Gå til innhold
Hundesonen.no

En sonis-julefortelling KOMMENTARTRÅD


Recommended Posts

  • Svar 563
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har begynt å skrive, jeg, samme om dere vil eller ikke

Oi, det høres jo ut som... Nei, det blir for teit.

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag! Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon ov

Skrevet

Det ble ikke mitt mest imponerende verk. Skylder på at jeg er skikkelig, skikkelig dårlig på teamwork. Noe som selvsagt er mammas feil.

Kommer nok ganske nøyaktig klokken 12!

  • Like 3
Skrevet

Enig, håper @Yodel får skrive for spin-offen hennes er genial :D

Det går jo ikke, for barna er ikke invitert, dette er sonen-samling uten barn. Barna ville dødd litt av alt det skumle som skjer å!

  • Like 2
Skrevet

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag!
Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon over Kjuttavika.
Altså- med en jaktbikkje der mor til og med har egen jaktbok, og med en tittelrekke som bevis på hans prestasjoner. Dette kunne ikke gå galt! :queen:

Alt startet på skinner. Eller rettere sagt med årer. Vel over dammen hoppet både Jaktlykke sjøl og Amigo galant ut av båten.
Det varte ikke lenge før Jaktlykke lukten av... gull? Nei... Bjørn! Og mye annen vilt. Hun sitret av spenning og ville gjerne ut og studere dyra, det kunne jo hende hun traff noen ville eksemplarer på tur med bikkje og børse i skauen, og da er det jo greit å vite hvordan de ser ut.

Her ble jeg litt engstelig. Jeg har da ingen erfaring med hverken spor-bikkjer eller sporing. Heldigvis hadde Jaktlykke fått følge av @ , og HHC hadde jo løpt venstre-svinger med Amigo ved flere anledninger. Dette kunne da ikke være stort vanskeligere insisterte Jaktlykke og overleverte en forvirret bikkje til HHC i det hun travet ivrig avgårde med stjerner i øya mens hun sniffet som en sporhund i været. Kanskje vi hadde fått feil hund... øh... menneske?

Vel vel, vi fikk gjøre det beste ut av det. Amigo stirret lengselsfullt etter mamman sin, men ble lydig med det lille følget vårt, dog med øynene konstant rettet mot det stedet mamman hans hadde humpet avgårde.
Inne på smokkariet støtte vi på et nytt problem. Hvordan skulle vi få store Amigo ned den lille sjakten? Det virket som en umulig oppgave. @synikken - som fortsatt var med (man kan jo ikke gå glipp av et spennende eventyr!) foreslo at vi skulle bruke en vinkelsliper hun naturlig nok hadde i den råååsa vesken sin til å slipe opp gitteret.
I mangel på bedre ideer satte vi igang arbeidet.
Ikke før var den første gitter-stangen skåret over før HHC plutselig forsvant vertikalt ut av rommet- på slep etter Amigo, som fortsatt hadde hatt øynene i den retningen mamman hans forsvant.
Omtrent i den retningen kom nå en haug flamingoer på villspor løpende.
De hadde visst blitt skremt opp av Jaktlykkes ivrige ferd igjennom parken. Jaktlykke hadde dessverre en liten defekt i lukteorganet, også kallt en forkjølelse, og trodde hun løp inn til "nordisk villmark" mens hun i realiteten hadde spradet rett inn til Flamingo-parken og i farten ødelagt gjerdet.
Amigo var en smule i stuss på om han skulle jage flamingoer eller finne mamman sin, men endte til slutt opp med å jage de flamingoene han fant i retning mamman sin, med hele vår lille flokk å slep.

10858347_635788069863656_140713965038138

Det var et svare kaos med flamingoer overalt, og etter en hektisk løpetur med mye banning og lavmælt hyling iblandet noen frydefulle gjensynsbjeff klarte vi å komme oss ombord i Yodelbåten tilbake til Noas Ark, mens flamingoene fortsatt regjerte fritt i parken.

1301080942_flamingos_02.jpg

Tips til en plan 3 er hjertlig velkommen. Håper ingen oppdager at det har vært uønskede gjester i parken i natt!

  • Like 13
Skrevet

Det ble ikke mitt mest imponerende verk. Skylder på at jeg er skikkelig, skikkelig dårlig på teamwork. Noe som selvsagt er mammas feil.

Kommer nok ganske nøyaktig klokken 12!

JA??!!!!!! :whistle:

Skrevet

Oh lord, snakk om random krampetrekning for å ha meg med! :lol: Takk, trur jeg. Også "jovial", da. :teehe: Kom jeg ned pipa? Eller er det kanskje min fortjeneste at Rune Rudberg er på besøk? :shifty: Og hvor er spektralsteinene? Og hvem skøyt sheriffen?!?

Får dessverre ikke skrevet morgendagens kapittel, er på jobb og skal rett på julebord! :banana: (Men jeg skriver gjerne et annet kapittel, da).

  • Like 1
Skrevet

:lol: :lol: :lol: Fantastisk! Men jeg blir engstelig for fortsettelsen ... Jeg er faktisk ganske livredd for Rune Rudberg. Han har skumle øyne! :fear:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...