Gå til innhold
Hundesonen.no

Tosa Inu


VoS8592
 Share

Recommended Posts

Hallo. en nabo som har denne hunden. Gikk forbi huset hans. Hunden stod inne i et gigantisk bur ute i kulden. Den ble rasende og bykset mot veggen. Jeg skvatt som ****. Har aldri opplevd en så sint hund. Den virket rasende på meg. Jeg gikk forbi med min søsters tibetanske spaniel så det kan være hunden den reagerte på men jeg skvatt bra av den jeg også. er ikke dette en ulovlig hund. møtte eieren to dager etter dette og spurte han hvilken hund dette var. Han sa dette navnet. så fant jeg ut litt om denne hunden. så sa jeg til han at er ikke dette ulovlig hund. han sa dette bare er tøys så lenge ikke hunden gjør noen noe. hvis ikke hunden biter så gjelder ingenting sier han. Forstår ikke hvordan han har fått tak i hunden hvis den ikke kan være i Norge men han sa navnet på den og så lignet den på bildene jeg har sett. Er det plikt å melde fra om dette? Kan polititet bare komme og ta hunden med seg hvis den er ulovlig. Kan vel ikke avlive den hvis den ikke har bitt noen.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund som står inne i et bur reagerer når en annen hund går forbi er ikke en veldig unik hendelse, spesielt ikke når det gjelder en rase som tosaen. Hvorvidt du skal melde i fra eller ikke avhenger jo av hvorvidt du føler deg utrygg med bikkja i nabolaget eller ikke. Og det at en rase står på ei liste bør ikke aleine avgjøre saken for deg, mener nå jeg (ikke veldig fan av den delen av hundeloven). Begynner den derimot å reke gatelangs og ete småhunder og skremme folk, så blir saken selvsagt ganske klar, men at den bjeffer inne på tomta si vil jeg vel ikke akkurat si er avlivingsgrunnlag. Dersom du får bekrefta mistanker/engstelser om at hunden ikke blir behandla bra, så bør du selvsagt gi beskjed.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså. jeg ble skremt av hunden. men den var jo inne i buret og kunne ikke gjøre noe. men den var rasende. jeg har møtt rottweilere før men dette tar kaka i sinne. men jeg vet jo ikke om at den har gjort noe ulovlilg. har ikke hørt noe. Eieren har jo kontroll på sett og vis. Hadde ikke hatt noe imot og varslet hvis bare politiet fraktet hunden til et land den er lovlig i men synes det er forferdelig hvis den bare er sint og ikke bitt noen og så avliver de den fordi denr er ulovlig i norge. litt dilemma dette Synes jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nå ta bare et valg på det her, om du vil varsle politiet om det du vet eller ikke.
Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Forresten imponerende av denne fyren å velge å få tak i en rase som er forbudt i 13 land. Den anses vel som noe sjelden også?

edit: ikke så sjelden lell, ser det er oppdretter av den i Sverige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Skulle bikkja komme seg løs og skade noen, det være seg folk eller fe, så er det jo ikke din skyld.

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet.

Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en?

Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

Det hadde jeg og gjort. Å gå rundt og vite at man faktisk kunne avverget det. Ingen kul følelse vil jeg tro.

Men, nå vet man jo ikke at noe skjer da. Det kan jo gå helt supert det her, med en hissig hund. Den er jo tross alt i et gigantisk bur i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at jeg hadde meldt ifra. Ja, den stakkars bikkja kan ikke noe for at den er ulovlig, men herregud. Folk som med vitende vilje skaffer seg en ulovlig hund er som regel ikke de beste hundeeierne i utgangspunktet. Hundeholdet starter liksom ikke på en god, forsvarlig møte. Og hvis noe faktisk hadde skjedd og jeg hadde hatt muligheten til å gjøre noe med det på forhånd (dvs si ifra) hadde jeg hatt møkkdårlig samvittighet og følt at hendelsen var delvis min feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, men vil dette da være Norges første (kjente) tosa inu? Så vidt jeg vet var det ingen før raseforbudet kom.

Eieren er ganske korttenkt om han eier en ulovlig rase og i tillegg går rundt og sier at han har en slik - da lever bikkja på lånt tid. Føler ikke det er noe å melde ifra om though, alle hunder kan bli sinte og så lenge han har kontroll på den så ser jeg ingen grunn til å få den drept.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville meldt fra om farlige hunder helt uavhengig av rase, bare for å presisere det, men at en hund står i et bur inni en hage (noe som forøvrig ikke virker som en spesielt trivelig oppstallingsmetode, men kanskje et ledd i å sikre bikkja ordentlig?) og utagerer idet noen går forbi med en hund, det hadde virkelig ikke tippa vektskåla i retning "meld fra" for min del, da hadde feks mitt elskede knertmonster daua for lenge siden, sånn hun patruljerer hagen sin (men hun bjeffer ikke, så kanskje det er mindre truende?). Men det hele koker jo ned til hvordan eieren framstår. Er vedkommende en uansvarlig idiot, eller går det an å snakke med vedkommende? (Sånn sett bort i fra hvor uansvarlig det er å ta inn forbudte raser i utgangspunktet).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund utagerer når den står i hundegård eller i bur trenger ikke bety at den er ustabil eller farlig...

Helt enig! De fleste hunder bjeffer vel i hager/hundegård når fremmede går forbi. Det gjør i allefall aøle våre og det er så langt ifra aggressive farlige hunder som man kan komme.

Jeg ville ikke meldt ifra med mindre den ER farlig. Nei, hunden var ikke aggressiv eller farlig bare fordi den utaggerte når dere gikk forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at eier kanskje ikke har tenkt så langt ift norsk lov, det får vedkommende selv stå til ansvar for. Noe ganske annet er å bare "melde inn" fordi man ser en hund som man mener per def er ulovlig (dette gjelder alle slike saker). Selv om eier innrømmer at hunden er ulovlig, hvor setter dere hunden i alt dette? Er dere klar over at den blir avlivet okke som? Raseforbudsdelen av hundeloven er i beste fall et makkverk, men at forsegpåere som har vist seg i denne tråden skal fungere som tante politi er nesten enda verre.

I gamle dager fungerte det nokså greit å snakke sammen, det samme gjelder nok i dag. Er du bekymret for en nabohund, helt likegyldig av rase og likegyldig av årsak (redsel, uvitenhet, bekymring for helse/velferd) så snakk med eieren. Snakk flere ganger. Observer hva som blir gjort. Er man fortsatt bekymret? Ja, meld inn til politi eller mattilsynet.

Det er endel mennesker i Norge som mener at også hunder som rottweiler og engelsk staffordshire bullterrier også skal bli forbudt, bare så det er sagt. Forbud er ikke ensbetydende med at den aktuelle hunden er en drapsmaskin. Labradorer og JRT terriere har også tatt livet av barn.

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

"Tosa er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og store mengder mosjon og psykiske utfordringer for å trives."
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod den i et stort bur, eller mener TS at den stod i en hundegård? Det spiller forsåvidt ingen rolle, men. :P Jeg hadde ikke meldt fra kun basert på at den ser sint ut når den står fast på egen eiendom. Samtidig har man jo spørsmålet "hva hvis vi møter den senere og noe skjer".

Basert på det jeg finner om gemyttet på nettet (litt begrenset informasjon og litt usikker på hva som er gode kilder her), så vet jeg ikke om det er en type ulovlig rase jeg hadde ønsket i nabolaget. Ville f. eks heller hatt tsjekkoslovakisk ulvehund som har et annet gemytt.

Jeg synes det spiller en stor rolle, er hunden satt i et bur ute i kulda og står der lenge i strekk er det jo virkelig ikke god dyrevelferd, mens en større hundegård, spesielt med tilgang på ly, kan være en fin plass for mange hunder å være noen/flere timer i hver dag.

Ville ikke ha anmeldt dette forholdet etter bare en gang, men heller prøvd å observere både hvordan hunden, og ikke minst eieren, er.

Selv kjenner jeg til noen ustabile hunder som har så dyktige eiere, som tar så enormt mye ansvar og forhåndsregler, at det har vært de hundene jeg har vært minst redd for at skulle ha fått sjansen til å angripe noen (snakker hovedsakelig om andre hunder her), mens er jo absolutt ikke alle mennesker som burde eller kan ha slike hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel...

Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med...

En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig.

Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok også observert dette over tid før jeg har tatt noen som helst avgjørelse.

Det er visse krav som skal oppfylles om hunden står ute. Dette er jo heller ikke en rase med polare egenskaper, så det kan fort bli kaldt til den om den står mye / lenge ute nå. Den skal ha både mulighet til ly / varme og et visst antall kvadratmeter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loven er gjeldende ja, men loven håndheves altså ikke av oss, det er en grunn til at man har noe som kalles den dømmende og uttøvende makt her i landet.

Nå vet ikke jeg hva denne eieren har sagt og ikke, for alt jeg vet kan vedkommende ha spilt TS et puss og forsøkt å fremkalle en reaksjon ved å si at man har denne svært sjeldne rasen. For alt jeg vet kan også hunden være smuglet over mange landegrenser og bli brukt til ymse aktiviteter. Men er det min jobb å finne ut av dette?

En død hund lider ikke? Jeg synes slike utsagn er forkastelige. Hvor er verdien til hunden i dette før den døde? Er ikke dette et levende individ på lik linje med alle oss andre, og våre egne kjæledyr? Så lenge man ikke har noe data eller referansepunkter ift farlige hendelser eller nesten-hendelser så ser jeg på dette som en ikke-sak. Til din opplysning så er det veldig stor forskjell på avl på såkalte kamphunder, og dette er en krysning av veldig mange raser, blant annet engelsk mastiff (som jeg selv har en blanding av), pointer, grand danois og engelsk bulldog. Å ha en så stor og kraftig hund krever endel av eieren ift oppdragelse og sosialisering, men hunder er i 98 % tilfellene hunder med de samme fellestrekkene. Skulle man gått rundt og tatt livet av alle potensielle sinte og syke mennesker så hadde det vært en verden jeg ikke ville levd i iallefall.

For øvrig så møter jeg daglig schæfere som står og bjeffer mens de har døden i øynene (la oss si det var min subjektive vurdering som er meget plausibel). Skal jeg melde disse inn som farlige for nabolaget? Schæferen har ett av hundeverdenens kraftigste bitt, var det ikke så?

colaj%201%20mare%20tosa%20inu.jpg

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til.

Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet.

Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene".

Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Man kan godt tispe om potensielle lovbrudd ja, men hva mener du at denne hunden skal ha gjort - annet enn å kanskje være en ulovlig rase? Synes du - som menneske - at det er helt greit å tipse politiet om dette selv om en hund altså ikke har gjort noe galt? Hundeloven er, som alle andre lover, under revisjon, og det vil sannsynligvis komme endringer om ikke så mange år. I de landene hvor man har praktisert forbud og strenge straffer (død for dyr, bøter og fengsel for eiere) så har ikke bitestatistikken gått nevneverdig ned. I tillegg så fremstår disse hundene som gode familiehunder for de rette menneskene, men det er åpenbart at det ikke er en førstegangshund og absolutt ikke for den enkelte mann i gaten - å ha en mastiff kommer med et særskilt stort ansvar, men det gjør det også om man eier en schæfer (kanskje mer en bruksschæfer da det ikke er så mye sprut igjen i utstillingssøskenet).

Penisforlengere kan være så mangt, jeg ser ikke helt hva problemet her er og hvorfor man skal dømme mennesker på denne måten når man knapt vet noe hund eller eier. Det er nok av mennesker som skaffer seg hunder som statussymboler, enten det er for å henge på utstilling, ha en "krevende" rase når man jobber eller utdanner seg innenfor dyr eller kjøper seg en Porsche for å dra silikondamer. Hva tror du forresten er mest tiltrekkende ved en mann? At man har 20 pomeranians, bruker solpudder og kjører en Mini eller en som er nesten 2 meter, liker bikkjer med litt tæl i og kjører som en mann?

Forskjellen i en evt melding til etater her ligger i at hunden med sikkerhet blir drept. For å være ærlig så har jeg ekstremt lite til overs for mennesker som gjør noe sånt uten å ha satt seg inn i saken, hunden eller snakket fortrolig med eier og tatt opp eventuelle problemer. Her ser jeg så langt ingen, men det kan jo selvfølgelig endre seg.

PS; Det kan være veldig mye lyd og vokt i mange hunder, også en mastiff. Det betyr ikke at de er ustabile eller er broren til Dracula, og det antar jeg at du som hundekyndig person også er klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...