Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen som har whippet her inne?


Struts
 Share

Recommended Posts

Har blitt totalt forelsket i denne fantastisk nydelige rasen! Hver gang jeg møter dem når vi er ute på tur, blir jeg utrolig facinert over hvor rolige og behersket de virker. Og det til tross for min superhissige dvergspinschergutt som glefser og spretter rundt som en hissig liten lemen.. :hmm::P

Er det noen som kan fortelle litt om ulike sider ved rasen, hannhund vs tispe osv? Jeg vurderer egentlig tispe siden vi har kastrert hann og tispe fra før.

Jeg har ikke erfaring med utstillinger, men kunne kanskje tenke meg å prøve det. Hva bruker dere hundene deres til? Fungerer de greit til lydighet, agility osv? Er whippet-miljøet stort slik at man fks møtes på treff osv? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bare syns det er merkelig at du har 5 (?) whippeter uten jaktinnstikt. Det er absolutt ikke slik rasen skal være. At de ikke stikker etter en kanin eller hare i flukt syns jeg er trist, med tanke

@Tekopp det du snakker om der fikk jeg mange fine svar på i myndetråden. Så anbefaler å ta en titt der Om hunden ikke har jaktinstinkt ville jeg ikke avlet. Punktum. Ønsker man en hund

Jeg vet, det var ikke til deg Men til de i tråden her som ikke så noe verdi i at whippeten beholder sine bruksegenskaper. Det er ingen her som mener at du ikke skal kjøpe whippet dersom du ik

Jeg har min andre whippet nå. Han er er en utrolig enkel sjel, sær, men enkel. Tispe har jeg ikke hatt, men har inntrykk av at det er litt hipp som happ. De virker kanskje litt roligere, særlig i voksen alder.

Hos hannhundene kan det være greit å være obs på høy kjønnsdrift, har hørt om flere tilfeller der.

Whippsen min brukes kun til turkompis nå, men han har både løpt LC, vært i utstillingsringen og gått et agilitykurs. Sistnevnte var ikke helt det store, de er ikke så veldig lette å motivere for slik trening. Det går jo til en viss grad med mye tålmodighet, men om lp og agility er noe man vil drive aktivt med er ikke whippet riktig rase.

Jeg vet ikke hvordan miljøet i Oslo er, men du er i hvertfall nære de områdene hvor det arrangeres mest lc :) Og siden whippet er blitt en populær rase så tviler jeg ikke på at det er et og annet som skjer i miljøet der nede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt begge deler, men har 2 tisper nå. Som Tonje sier så skal man være obs på høy kjønnsdrift blandt hannhundene. Men jeg er veldig fornøyd med tispene :)

Jeg bruker mine til lp, ag, lc, trekk og ja.. alt så og si :P Jeg syns det ikke er no stress å motivere dem hvertfall, litt særere enn aussien jeg hadde en tid, men om jeg hadde lagt mere interesse sjæl i lp, så hadde sikkert mine gått mere enn klasse 1. Og ag elsker dem over alt på jord, trekk syns de også er kjempe morsomt :) Har også prøvd rundering og spor med stort hell :) De er som poteten og kan brukes til alt spør du meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også et par whippeter, og synes de er veldig herlige hunder. Litt ko-ko som valp og unghund, men de roer seg betraktelig som voksen. Da er de veldig rolige og fine hunder, og når de slippes løs er det som en bryter som slåes over og det er full fart..

Det er mange whippeter i oslo-området, så mitt tips er å ta kontakt med myndeklubben :) De fleste er veldig hyggelige og vil gjerne snakke om sin egen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har whippet, en hannhund på snart 1,5 år.

Signerer de over ang. høy kjønnsdrift :P Min er enormt gira på damer (det henger nok også sammen med alder), og det har nådd et såpass ubehagelig punkt at han har til neste vår å roe seg, ellers setter jeg inn en kastreringschip. Min erfaring tilsier at enkelte whippeter er noe reserverte (her er det forskjeller på linjer – min er av typen som er så langt fra reservert som man får det :P ), men jevnt over er de varme, vennlige og kjærlige mot alle mennesker. Rasen har to innstillinger, det er "full fart" og "flat ut" :P Relativt greie å lære hverdagslydighet, men skal man gjøre noe mer er ikke whippet rasen å velge, mener jeg. Det skjer MYE når de blir voksne, da endrer de seg fra å virke som å være fôret på flybensin til å bli verdige, nesten royale vesen.

@Tavi har whippet som hun trener agility og noe lydighet med, og @Alzenas er oppdretter av whippet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både DP og whippet, og det er to veldig ulike raser. Samtidig passer de godt sammen.
Nå skal ikke dvergpinchere være hissige og glefsete, bare sånn at det er sakt. Jeg ville nok vært betenkelig med å få en ny valp dersom hunden man har fra før er aggressiv.

Jeg trives veldig godt med whippet. Lavt stressnivå, omgjengelige, sosiale, generelt godt gemytt. I konfliktsituasjon backer de unna, fremfor å henge seg på. Lite lyd.

Det er i det hele tatt en veldig enkel rase. Jeg syns heller ikke de er koko eller gærne som valp og unghund, selv om ikke hun ene jeg har som har høyt energinivå (for rasen). Enkleste valpene jeg har vært borti i alle fall.

De egner seg godt til LP og AG på hobbybasis, og man kan fint nå langt med dem - men det krever mer jobb enn med en mer førerorientert rase. Jeg opplever whippeten som lettlærte og lette å belønne. Men så plutselig gidder de ikke mer. Av den grunn syns jeg det har vært gøyere å trene f.eks AG med dvergpinscherne. Der er det stå-på vilje og de gir seg ikke før jeg gir meg.

Ellers er LC og viltspor/blodspor noe som passer dem godt. :)

Jeg foretrekker tisper uavhengig av rase. Syns generelt det er mindre tull med dem. Men det er nok mest smak og behag. Pleier forresten høy kjønnsdrift å være et problem på whippet? Ikke hørt om før, annet enn enkelttilfeller. At unge hannhunder er interessert i tisper er jo ikke akkurat noe som er veldig spesielt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker tisper uavhengig av rase. Syns generelt det er mindre tull med dem. Men det er nok mest smak og behag. Pleier forresten høy kjønnsdrift å være et problem på whippet? Ikke hørt om før, annet enn enkelttilfeller. At unge hannhunder er interessert i tisper er jo ikke akkurat noe som er veldig spesielt. :P

Jeg har ikke hørt det om whippet før denne tråden, men den beskrivelsen er spot on på min hund, i alle fall. Han er såpass "gira" at det kan skape stygge og potensielt farlige situasjoner dersom jeg ikke tar forholdsregler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både DP og whippet, og det er to veldig ulike raser. Samtidig passer de godt sammen.

Nå skal ikke dvergpinchere være hissige og glefsete, bare sånn at det er sakt. Jeg ville nok vært betenkelig med å få en ny valp dersom hunden man har fra før er aggressiv.

Dèt vet jeg, han er 10 år gammel og har fått bank av større hunder tidligere, så han han en tendens til å glefse etter alle som kommer for brått på. Trekker seg heldigvis fort bort så fort han har "satt seg i respekt". Vi møter stadig på hunder som er langt hissigere. Det jeg mente var at jeg ikke har opplevd at whippetene reagerer med å ta igjen, de har heller løst konflikten med å bare snu seg bort. Sånn sett synes jeg de virker avbalanserte i temperamentet. Gjelder kanskje ikke alle men.

De egner seg godt til LP og AG på hobbybasis, og man kan fint nå langt med dem - men det krever mer jobb enn med en mer førerorientert rase. Jeg opplever whippeten som lettlærte og lette å belønne. Men så plutselig gidder de ikke mer. Av den grunn syns jeg det har vært gøyere å trene f.eks AG med dvergpinscherne. Der er det stå-på vilje og de gir seg ikke før jeg gir meg.

DP`er jo veldig greie sånn sett, min gjør hvertfall alt for mat. Og da mener jeg ALT! Så veldig lett å trene :) Selv om matlysten nådde nye høyder etter at jeg kastrerte han, nå dreier hele livet seg kun om mat. :blink:

Har ikke som mål å nå toppnivå, mere bare for aktivitet og moro. Men er jo så klart greit at de kan lære litt grunnleggende lydighet, samt å gå fint i bånd osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine og utfyllende svar! :ahappy: Mye kjønnsdrift vil jeg gjerne unngå, så tenker derfor å prøve tispe denne gangen. Er i utgangspunktet veldig glad i hannhunder, da jeg har opplevd disse som mer "stabile" humørmessig. Men kanskje det er litt raseavhengig..? I tillegg har jeg brent meg litt på denne dvergspinscheren som jeg fikk som omplasseringshund. Riktig nok et særtilfelle, men er klar for noe som er litt enklere for å si det sånn.. :P

Jeg har lest at man burde tenke litt på hvilke linjer man velger valp etter, er det slik at man burde høre rundt med oppdrettere for å fks finne noen som passer bedre til lydighet enn LC? Vil gjerne ha en hund med minst mulig jaktinstinkt dersom dette er varierende.. Med tanke på at vi også har en dachs med mer enn nok driv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dèt vet jeg, han er 10 år gammel og har fått bank av større hunder tidligere, så han han en tendens til å glefse etter alle som kommer for brått på. Trekker seg heldigvis fort bort så fort han har "satt seg i respekt". Vi møter stadig på hunder som er langt hissigere. Det jeg mente var at jeg ikke har opplevd at whippetene reagerer med å ta igjen, de har heller løst konflikten med å bare snu seg bort. Sånn sett synes jeg de virker avbalanserte i temperamentet. Gjelder kanskje ikke alle men.

Ja, jeg har samme inntrykk som deg når det gjelder whippet. Og det er jo en av grunnene til at jeg liker dem så godt. Det er liksom aldri noe tull med dem (aldri si aldri, men du som har DP skjønner hva jeg mener :P )

Det kan jo være en fin ting for din gamle også, og få inn en hund som er sånn :)

DP`er jo veldig greie sånn sett, min gjør hvertfall alt for mat. Og da mener jeg ALT! Så veldig lett å trene :) Selv om matlysten nådde nye høyder etter at jeg kastrerte han, nå dreier hele livet seg kun om mat. :blink:

Hehe, ja, de sier jo også at de blir mer og mer matvrak jo eldre de blir... hehe... Så blir spennende å se hvor det ender opp. :|:lol:

Whippetene er som regel like ille da, fryktelig matvark. Notoriske tyver... Vi har lås på kjøkkenskapene.

Jeg har lest at man burde tenke litt på hvilke linjer man velger valp etter, er det slik at man burde høre rundt med oppdrettere for å fks finne noen som passer bedre til lydighet enn LC? Vil gjerne ha en hund med minst mulig jaktinstinkt dersom dette er varierende.. Med tanke på at vi også har en dachs med mer enn nok driv..

Jaktinstinktet til whippet og dachs kan ikke sammenlignes. Whippeten jakter med synet, men legger ikke ut på jakt selv uten en trigger. Altså vil den holde seg relativt nært, så sant den ikke finner noe å jage. De kan selvsagt spore opp vilt også, men det er ikke det som er normalen. De fleste har whippetene sine løs i skog og mark uten problemer :)

Jaktinstinktet er mer sammenlignbart med dvergpinscherens jaktinnstinkt sånn sett.

Å finne en whippet uten jaktinnstikt, eller med minst mulig jaktinstinkt tror jeg blir vanskelig. Det er så variabelt, og de fleste whippeter har moderat til stort jaktinstinkt. Begge mine har høyt jaktinstinkt, og er fra utstillingslinjer. Jeg driver med LC med mine, og begge to er lettlærte og treningsvillige når det gjelder annen trening.

I Norge er de fleste LC-hundene fra utstillingslinjer. Noen få er fra løpslinjer, de er gjerne høyere og har en litt annen bygning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både hannhunder og tisper og det syns iallefall jeg går veldig greit. Merker ikke særlig kjønnsforskjeller på dem, men opplever iallefall mine to hannhunder som ekstra kosesyke, og de dilter meg mye mer i føttene enn tispene gjør. Hadde jeg valgt en til hadde jeg ikke hatt noen preferanser på kjønn i det hele tatt. Nå er det 5 Whippeter i oppdrettet. :)

Nå holder ikke jeg på med noe LC, og mine har lite eller ingen jaktinnstinkt - Men det er ikke dermed sagt at valpene ikke kan få jaktinnstinkt, for det er mye inviduelle forskjeller ute å går der. Mine er løse og det har jeg aldri erfart noen problemer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både hannhunder og tisper og det syns iallefall jeg går veldig greit. Merker ikke særlig kjønnsforskjeller på dem, men opplever iallefall mine to hannhunder som ekstra kosesyke, og de dilter meg mye mer i føttene enn tispene gjør. Hadde jeg valgt en til hadde jeg ikke hatt noen preferanser på kjønn i det hele tatt. Nå er det 5 Whippeter i oppdrettet. :)

Nå holder ikke jeg på med noe LC, og mine har lite eller ingen jaktinnstinkt - Men det er ikke dermed sagt at valpene ikke kan få jaktinnstinkt, for det er mye inviduelle forskjeller ute å går der. Mine er løse og det har jeg aldri erfart noen problemer med.

Jeg har inntrykket av at jaktinstikt er litt bingo på whippet, man vet aldri helt hva man får der. Min har mye jakt, han går i "modus" på alt smått som beveger seg, springer det opp en fugl 100 meter unna er han klar med en gang, og han følger gjerne spor i skogen til han er ute av syne. Han kommer tilbake når han skjønner jeg ikke følger etter, så han stikker ikke av i jakt, da. Men han oppnår aldri noe, annet enn å få knertet et løvblad en gang iblant :lol: Og senest lørdag var vi på tur med en annen whippet, den ga beng i "alt", den bare snuste i gresset og tygget på en pinne liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå holder ikke jeg på med noe LC, og mine har lite eller ingen jaktinnstinkt - Men det er ikke dermed sagt at valpene ikke kan få jaktinnstinkt, for det er mye inviduelle forskjeller ute å går der. Mine er løse og det har jeg aldri erfart noen problemer med.

Så dine vil ikke løpe etter hare, ekorn eller dyr som den ser ute? Jeg finner egentlig det vanskelig å tro.

Mine har høyt jaktinstikt, men det utgjør ingen problem i hverdagen. Jeg har de løse hver dag, de har liten radius (alltid inenfor synsvidden) og de stikker aldri av. Eneste dyrene vi har truffet si skogen er ekorn og fugler - og ja, de søker til trær om de blir jaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dine vil ikke løpe etter hare, ekorn eller dyr som den ser ute? Jeg finner egentlig det vanskelig å tro.

Mine har høyt jaktinstikt, men det utgjør ingen problem i hverdagen. Jeg har de løse hver dag, de har liten radius (alltid inenfor synsvidden) og de stikker aldri av. Eneste dyrene vi har truffet si skogen er ekorn og fugler - og ja, de søker til trær om de blir jaget.

Nei, ikke sålangt. De kan finne på å følge katta i noen meter om de har leket sammen, og stopper når jeg roper eller av seg selv etter kort tid. Har også hatt dem løse i skoen og ellers ute uten at det har vært et problem.

Og ja, det er veldig bingo Ingvild :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke sålangt. De kan finne på å følge katta i noen meter om de har leket sammen, og stopper når jeg roper eller av seg selv etter kort tid. Har også hatt dem løse i skoen og ellers ute uten at det har vært et problem.

Hvordan kan du vite at de har lite/svakt jaktinstinkt dersom du ikke har testet dem?

Har de hatt mulighet til å jage f.eks hare eller kanin?

Mine går som sakt løse hver dag, uten problemer. Og de har moderat/høyt til høyt jaktinstinkt.

De aller fleste whippeter er greie å ha løse. De jakter på syn, og vil ikke jakte uten en synstrigger. Avhengig av hvor man går så kan det ta åresvis mellom hver gang man treffer en trigger - og da jakter jo heller ikke hunden. Men instinktet er der selvgølgelig likevel...

Mine har aldri jaget noe, men den gangen vi plutselig treffer f.eks en hare - ja, da vet jeg at de kommer til å jakte på den.

Må legge til at jeg syns whippetens jaktinstinkt problematiseres fryktelig på sonen. De er ikke som settere eller beagler og andre typiske jakthunder, som gjerne stikker av i timesvis for å finne vilt. De er stort sett greie å ha løse, holder seg i nærheten, og om de får en trigger er jakten "rask og brutal", og så tilbake igjen til eier.

Jeg har hatt whippet i 2 år, og annen hund som også jakter på synet i 8, og kan telle på en hånd de triggerne vi har møtt på tur. Jeg går stort sett med dem løse i skogen hver dag. Så synsjakt kan være rimelig umerkbart.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du vite at de har lite/svakt jaktinstinkt dersom du ikke har testet dem?

Har de hatt mulighet til å jage f.eks hare eller kanin?

Har jeg ikke det?

De har møtt på både kaniner og hare, de var interesserte men ikke noe mer enn det. De fikk også æra av å møte på en løs Chinchilla av alle mulige ting en gang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg ikke det?

De har møtt på både kaniner og hare, de var interesserte men ikke noe mer enn det. De fikk også æra av å møte på en løs Chinchilla av alle mulige ting en gang :lol:

Jeg bare syns det er merkelig at du har 5 (?) whippeter uten jaktinnstikt. Det er absolutt ikke slik rasen skal være. At de ikke stikker etter en kanin eller hare i flukt syns jeg er trist, med tanke på rasens opprinnelige bruksområde. Slike individer ville jeg ikke brukt i avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både tispe og hann. Og "den der" som er en gordon setter blanding.
Kjønnsdrift; Tja. Barnebarnet er ekstremt interessert i bestemoren sin og synes hun lukter godt, og ekstra godt i perioder. Er det noe problem? Absolutt ikke. Han kjenner grensene. Dessverre er det jeg som må si ifra når han er dust, for W er for snill og finner seg i altfor mye. Når det er sagt er W fra et kull hvor hun var eneste tispe. Noen ganger blir tispevalpene som ligger nært eller mellom to hanner "smittet" med testosteron i livmora. Dette fører til mannlige tisper. Jeg tror dette kan ha skjedd med W da hun markerer mer enn hannen min, og hun kan bli veldig busete og "sjef" under lek. Og terskelen for å jokke er lav. Veldig lav. Hun bruker det derimot som demping når hun blir for giret. Det gjør også hannen min. Men sjeldent de prøver seg på noe annet enn andre hunder. Blandingen min finner han ikke interessant. Han kjenner nok en viss tispelukt, men hun er kastrert. Han er 2 år og er nok snart over det verste nå. :)

Valpetid; W fikk jeg når hun var 3 år, men F (han) og N (bl.) var valper. N var et mareritt og krevde til tider altfor mye av meg. F merket jeg ikke kom i hus engang. Det herligste jeg har opplevd - til og med kattungene var mer slitsomme :wub:

Jakt: JA. Jeg har 3 katter. Whipsene er ekstremt snille og gode med dem inne i huset. Men er de løse ute og ser pus, så drar de på jakt. Om dette er jaktjakt eller bare lek har vi heldigvis enda ikke fått sett noe til. De er derimot mye mer behersket enn GS-blandingen. Dvs, de stikker om noe blir for interessant, men kommer tilbake når løpinga er over. GS-blandingen stikker til skogs og blir der, ute av syne.... og hun har harehundlos så det holder, så hun høres mye mer ekstrem ut. Hun VET jeg derimot dreper, for hun har rekt å hive seg over et par troster. Disse andre har simpelthen ikke fått sjansen enda... men det ville neppe blitt pent ;)
W er nok den som jakter sterkest i realiteten, men hun løper ikke etter luren på LC (har derimot bare prøvd èn gang da... nå nærmer hun seg 9 år, så er ingen vits å prøve mer heller).


Trener blodspor og bruksspor, blodspor er det som funker best av disse på whipsene, men de liker også bruksspor. Håper på å få trent en del mer blodspor til våren og sommeren, så vi kanskje kan gå prøve til høsten.
Agility er sporten som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg har en meget aktiv whippetgutt, og vi har trent mye. Lydigheten ble han litt lei etterhvert. Startet å trene agility i januar, og prøvde oss på konkurranse denne måneden. Eneste problemet er at han tar seg noen løperunder på banen når det blir for kult XD
LC skal jeg prøve igjen på gutten til våren, da jeg ble anbefalt å vente med hanner til de er 2 1/2. Mange vil nemlig ikke løpe før denne tid fordi de ikke er modne til det. Dette stemte i min sitt tilfelle da jeg prøvde han denne våren som var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Alzenas har noen av valpene dine blitt testet i LC?

Jeg blir nysgjerrig på hvordan det er når mor ikke tenner på levende bytte, om valp fungerer i LC-løp.

Det er nok ikke SÅ sterkt arvelig å ikke ha det instinktet (snarere motsatt vil jeg tro), da ville nok ikke @Elisabeth00 og min sine toåringer løpt :-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Alzenas har noen av valpene dine blitt testet i LC?

Jeg blir nysgjerrig på hvordan det er når mor ikke tenner på levende bytte, om valp fungerer i LC-løp.

Ja, det er blandt annet ei i Oslo området som har vist stor glede av LC, de holder nå på å prøve seg på lisens. Det er også flere av dem som kunne tenke seg å prøve da de tror det kunne gått for deres "valp", kanskje snarere unghund og voksen nå. Det er derfor jeg sier det varierer, det er også individer med jaktinnstinkt som får valper som ikke er spesielt interessert. Til foreldre som ikke er interessert, men med valper som er det. :-)

Nei, det er ikke alltid de har hatt noen interesse av det. De kan jage katta, og bryter når jeg roper, og chinchillaen var spennende i 5 sekunder. Fortell meg mer, Elisabeth, går grensa på tjue sekunder for at du ville ha avlet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er blandt annet ei i Oslo området som har vist stor glede av LC, de holder nå på å prøve seg på lisens. Det er også flere av dem som kunne tenke seg å prøve da de tror det kunne gått for deres "valp", kanskje snarere unghund og voksen nå:-)

Nei, det er ikke alltid de har hatt noen interesse av det. De kan jage katta, og chinchillaen var spennende i 5 sekunder. Fortell meg mer, Elisabeth, går grensa på tjue sekunder for at du ville ha avlet?

ja, det blir vel kanskje feil å kalle de valp etterhvert som de vokser til :)

Syns også jeg hører fler og fler si at LC i mindre grad handler om jaktlyst/byttelyst, og større grad om leke/løpelyst.

Forskjellen blir vel at ved løpelysten vil de løpe etter noe som rører på seg/trigger løping, men stoppe opp om det ikke lengre er i bevegelse. Mens ved jaktlysten er motivasjonen bak det å faktisk ta bytte og avslutte jakten.

En dag skal jeg også ha en whippet (eller tre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...