Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen som har whippet her inne?


Recommended Posts

Skrevet

Har blitt totalt forelsket i denne fantastisk nydelige rasen! Hver gang jeg møter dem når vi er ute på tur, blir jeg utrolig facinert over hvor rolige og behersket de virker. Og det til tross for min superhissige dvergspinschergutt som glefser og spretter rundt som en hissig liten lemen.. :hmm::P

Er det noen som kan fortelle litt om ulike sider ved rasen, hannhund vs tispe osv? Jeg vurderer egentlig tispe siden vi har kastrert hann og tispe fra før.

Jeg har ikke erfaring med utstillinger, men kunne kanskje tenke meg å prøve det. Hva bruker dere hundene deres til? Fungerer de greit til lydighet, agility osv? Er whippet-miljøet stort slik at man fks møtes på treff osv? :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bare syns det er merkelig at du har 5 (?) whippeter uten jaktinnstikt. Det er absolutt ikke slik rasen skal være. At de ikke stikker etter en kanin eller hare i flukt syns jeg er trist, med tanke

@Tekopp det du snakker om der fikk jeg mange fine svar på i myndetråden. Så anbefaler å ta en titt der Om hunden ikke har jaktinstinkt ville jeg ikke avlet. Punktum. Ønsker man en hund

Jeg vet, det var ikke til deg Men til de i tråden her som ikke så noe verdi i at whippeten beholder sine bruksegenskaper. Det er ingen her som mener at du ikke skal kjøpe whippet dersom du ik

Skrevet

Jeg har min andre whippet nå. Han er er en utrolig enkel sjel, sær, men enkel. Tispe har jeg ikke hatt, men har inntrykk av at det er litt hipp som happ. De virker kanskje litt roligere, særlig i voksen alder.

Hos hannhundene kan det være greit å være obs på høy kjønnsdrift, har hørt om flere tilfeller der.

Whippsen min brukes kun til turkompis nå, men han har både løpt LC, vært i utstillingsringen og gått et agilitykurs. Sistnevnte var ikke helt det store, de er ikke så veldig lette å motivere for slik trening. Det går jo til en viss grad med mye tålmodighet, men om lp og agility er noe man vil drive aktivt med er ikke whippet riktig rase.

Jeg vet ikke hvordan miljøet i Oslo er, men du er i hvertfall nære de områdene hvor det arrangeres mest lc :) Og siden whippet er blitt en populær rase så tviler jeg ikke på at det er et og annet som skjer i miljøet der nede.

Skrevet

Jeg har hatt begge deler, men har 2 tisper nå. Som Tonje sier så skal man være obs på høy kjønnsdrift blandt hannhundene. Men jeg er veldig fornøyd med tispene :)

Jeg bruker mine til lp, ag, lc, trekk og ja.. alt så og si :P Jeg syns det ikke er no stress å motivere dem hvertfall, litt særere enn aussien jeg hadde en tid, men om jeg hadde lagt mere interesse sjæl i lp, så hadde sikkert mine gått mere enn klasse 1. Og ag elsker dem over alt på jord, trekk syns de også er kjempe morsomt :) Har også prøvd rundering og spor med stort hell :) De er som poteten og kan brukes til alt spør du meg :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også et par whippeter, og synes de er veldig herlige hunder. Litt ko-ko som valp og unghund, men de roer seg betraktelig som voksen. Da er de veldig rolige og fine hunder, og når de slippes løs er det som en bryter som slåes over og det er full fart..

Det er mange whippeter i oslo-området, så mitt tips er å ta kontakt med myndeklubben :) De fleste er veldig hyggelige og vil gjerne snakke om sin egen rase :)

Skrevet

Jeg har whippet, en hannhund på snart 1,5 år.

Signerer de over ang. høy kjønnsdrift :P Min er enormt gira på damer (det henger nok også sammen med alder), og det har nådd et såpass ubehagelig punkt at han har til neste vår å roe seg, ellers setter jeg inn en kastreringschip. Min erfaring tilsier at enkelte whippeter er noe reserverte (her er det forskjeller på linjer – min er av typen som er så langt fra reservert som man får det :P ), men jevnt over er de varme, vennlige og kjærlige mot alle mennesker. Rasen har to innstillinger, det er "full fart" og "flat ut" :P Relativt greie å lære hverdagslydighet, men skal man gjøre noe mer er ikke whippet rasen å velge, mener jeg. Det skjer MYE når de blir voksne, da endrer de seg fra å virke som å være fôret på flybensin til å bli verdige, nesten royale vesen.

@Tavi har whippet som hun trener agility og noe lydighet med, og @Alzenas er oppdretter av whippet :)

Skrevet

Jeg har både DP og whippet, og det er to veldig ulike raser. Samtidig passer de godt sammen.
Nå skal ikke dvergpinchere være hissige og glefsete, bare sånn at det er sakt. Jeg ville nok vært betenkelig med å få en ny valp dersom hunden man har fra før er aggressiv.

Jeg trives veldig godt med whippet. Lavt stressnivå, omgjengelige, sosiale, generelt godt gemytt. I konfliktsituasjon backer de unna, fremfor å henge seg på. Lite lyd.

Det er i det hele tatt en veldig enkel rase. Jeg syns heller ikke de er koko eller gærne som valp og unghund, selv om ikke hun ene jeg har som har høyt energinivå (for rasen). Enkleste valpene jeg har vært borti i alle fall.

De egner seg godt til LP og AG på hobbybasis, og man kan fint nå langt med dem - men det krever mer jobb enn med en mer førerorientert rase. Jeg opplever whippeten som lettlærte og lette å belønne. Men så plutselig gidder de ikke mer. Av den grunn syns jeg det har vært gøyere å trene f.eks AG med dvergpinscherne. Der er det stå-på vilje og de gir seg ikke før jeg gir meg.

Ellers er LC og viltspor/blodspor noe som passer dem godt. :)

Jeg foretrekker tisper uavhengig av rase. Syns generelt det er mindre tull med dem. Men det er nok mest smak og behag. Pleier forresten høy kjønnsdrift å være et problem på whippet? Ikke hørt om før, annet enn enkelttilfeller. At unge hannhunder er interessert i tisper er jo ikke akkurat noe som er veldig spesielt. :P

Skrevet

Jeg foretrekker tisper uavhengig av rase. Syns generelt det er mindre tull med dem. Men det er nok mest smak og behag. Pleier forresten høy kjønnsdrift å være et problem på whippet? Ikke hørt om før, annet enn enkelttilfeller. At unge hannhunder er interessert i tisper er jo ikke akkurat noe som er veldig spesielt. :P

Jeg har ikke hørt det om whippet før denne tråden, men den beskrivelsen er spot on på min hund, i alle fall. Han er såpass "gira" at det kan skape stygge og potensielt farlige situasjoner dersom jeg ikke tar forholdsregler...

Skrevet

Jeg har både DP og whippet, og det er to veldig ulike raser. Samtidig passer de godt sammen.

Nå skal ikke dvergpinchere være hissige og glefsete, bare sånn at det er sakt. Jeg ville nok vært betenkelig med å få en ny valp dersom hunden man har fra før er aggressiv.

Dèt vet jeg, han er 10 år gammel og har fått bank av større hunder tidligere, så han han en tendens til å glefse etter alle som kommer for brått på. Trekker seg heldigvis fort bort så fort han har "satt seg i respekt". Vi møter stadig på hunder som er langt hissigere. Det jeg mente var at jeg ikke har opplevd at whippetene reagerer med å ta igjen, de har heller løst konflikten med å bare snu seg bort. Sånn sett synes jeg de virker avbalanserte i temperamentet. Gjelder kanskje ikke alle men.

De egner seg godt til LP og AG på hobbybasis, og man kan fint nå langt med dem - men det krever mer jobb enn med en mer førerorientert rase. Jeg opplever whippeten som lettlærte og lette å belønne. Men så plutselig gidder de ikke mer. Av den grunn syns jeg det har vært gøyere å trene f.eks AG med dvergpinscherne. Der er det stå-på vilje og de gir seg ikke før jeg gir meg.

DP`er jo veldig greie sånn sett, min gjør hvertfall alt for mat. Og da mener jeg ALT! Så veldig lett å trene :) Selv om matlysten nådde nye høyder etter at jeg kastrerte han, nå dreier hele livet seg kun om mat. :blink:

Har ikke som mål å nå toppnivå, mere bare for aktivitet og moro. Men er jo så klart greit at de kan lære litt grunnleggende lydighet, samt å gå fint i bånd osv.

Skrevet

Takk for mange fine og utfyllende svar! :ahappy: Mye kjønnsdrift vil jeg gjerne unngå, så tenker derfor å prøve tispe denne gangen. Er i utgangspunktet veldig glad i hannhunder, da jeg har opplevd disse som mer "stabile" humørmessig. Men kanskje det er litt raseavhengig..? I tillegg har jeg brent meg litt på denne dvergspinscheren som jeg fikk som omplasseringshund. Riktig nok et særtilfelle, men er klar for noe som er litt enklere for å si det sånn.. :P

Jeg har lest at man burde tenke litt på hvilke linjer man velger valp etter, er det slik at man burde høre rundt med oppdrettere for å fks finne noen som passer bedre til lydighet enn LC? Vil gjerne ha en hund med minst mulig jaktinstinkt dersom dette er varierende.. Med tanke på at vi også har en dachs med mer enn nok driv..

Skrevet

Dèt vet jeg, han er 10 år gammel og har fått bank av større hunder tidligere, så han han en tendens til å glefse etter alle som kommer for brått på. Trekker seg heldigvis fort bort så fort han har "satt seg i respekt". Vi møter stadig på hunder som er langt hissigere. Det jeg mente var at jeg ikke har opplevd at whippetene reagerer med å ta igjen, de har heller løst konflikten med å bare snu seg bort. Sånn sett synes jeg de virker avbalanserte i temperamentet. Gjelder kanskje ikke alle men.

Ja, jeg har samme inntrykk som deg når det gjelder whippet. Og det er jo en av grunnene til at jeg liker dem så godt. Det er liksom aldri noe tull med dem (aldri si aldri, men du som har DP skjønner hva jeg mener :P )

Det kan jo være en fin ting for din gamle også, og få inn en hund som er sånn :)

DP`er jo veldig greie sånn sett, min gjør hvertfall alt for mat. Og da mener jeg ALT! Så veldig lett å trene :) Selv om matlysten nådde nye høyder etter at jeg kastrerte han, nå dreier hele livet seg kun om mat. :blink:

Hehe, ja, de sier jo også at de blir mer og mer matvrak jo eldre de blir... hehe... Så blir spennende å se hvor det ender opp. :|:lol:

Whippetene er som regel like ille da, fryktelig matvark. Notoriske tyver... Vi har lås på kjøkkenskapene.

Jeg har lest at man burde tenke litt på hvilke linjer man velger valp etter, er det slik at man burde høre rundt med oppdrettere for å fks finne noen som passer bedre til lydighet enn LC? Vil gjerne ha en hund med minst mulig jaktinstinkt dersom dette er varierende.. Med tanke på at vi også har en dachs med mer enn nok driv..

Jaktinstinktet til whippet og dachs kan ikke sammenlignes. Whippeten jakter med synet, men legger ikke ut på jakt selv uten en trigger. Altså vil den holde seg relativt nært, så sant den ikke finner noe å jage. De kan selvsagt spore opp vilt også, men det er ikke det som er normalen. De fleste har whippetene sine løs i skog og mark uten problemer :)

Jaktinstinktet er mer sammenlignbart med dvergpinscherens jaktinnstinkt sånn sett.

Å finne en whippet uten jaktinnstikt, eller med minst mulig jaktinstinkt tror jeg blir vanskelig. Det er så variabelt, og de fleste whippeter har moderat til stort jaktinstinkt. Begge mine har høyt jaktinstinkt, og er fra utstillingslinjer. Jeg driver med LC med mine, og begge to er lettlærte og treningsvillige når det gjelder annen trening.

I Norge er de fleste LC-hundene fra utstillingslinjer. Noen få er fra løpslinjer, de er gjerne høyere og har en litt annen bygning.

Skrevet

Husk på at whippeten er en hetshund, som alle de andre mynderasene. Om du ikke ønsker en hund med jaktinnstinkt bør du velge en annen type hund, da det blir ganske urettferdig å bare ønske seg den ene delen av dem.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har både hannhunder og tisper og det syns iallefall jeg går veldig greit. Merker ikke særlig kjønnsforskjeller på dem, men opplever iallefall mine to hannhunder som ekstra kosesyke, og de dilter meg mye mer i føttene enn tispene gjør. Hadde jeg valgt en til hadde jeg ikke hatt noen preferanser på kjønn i det hele tatt. Nå er det 5 Whippeter i oppdrettet. :)

Nå holder ikke jeg på med noe LC, og mine har lite eller ingen jaktinnstinkt - Men det er ikke dermed sagt at valpene ikke kan få jaktinnstinkt, for det er mye inviduelle forskjeller ute å går der. Mine er løse og det har jeg aldri erfart noen problemer med.

Skrevet

Jeg har både hannhunder og tisper og det syns iallefall jeg går veldig greit. Merker ikke særlig kjønnsforskjeller på dem, men opplever iallefall mine to hannhunder som ekstra kosesyke, og de dilter meg mye mer i føttene enn tispene gjør. Hadde jeg valgt en til hadde jeg ikke hatt noen preferanser på kjønn i det hele tatt. Nå er det 5 Whippeter i oppdrettet. :)

Nå holder ikke jeg på med noe LC, og mine har lite eller ingen jaktinnstinkt - Men det er ikke dermed sagt at valpene ikke kan få jaktinnstinkt, for det er mye inviduelle forskjeller ute å går der. Mine er løse og det har jeg aldri erfart noen problemer med.

Jeg har inntrykket av at jaktinstikt er litt bingo på whippet, man vet aldri helt hva man får der. Min har mye jakt, han går i "modus" på alt smått som beveger seg, springer det opp en fugl 100 meter unna er han klar med en gang, og han følger gjerne spor i skogen til han er ute av syne. Han kommer tilbake når han skjønner jeg ikke følger etter, så han stikker ikke av i jakt, da. Men han oppnår aldri noe, annet enn å få knertet et løvblad en gang iblant :lol: Og senest lørdag var vi på tur med en annen whippet, den ga beng i "alt", den bare snuste i gresset og tygget på en pinne liksom :P

Skrevet

Nå holder ikke jeg på med noe LC, og mine har lite eller ingen jaktinnstinkt - Men det er ikke dermed sagt at valpene ikke kan få jaktinnstinkt, for det er mye inviduelle forskjeller ute å går der. Mine er løse og det har jeg aldri erfart noen problemer med.

Så dine vil ikke løpe etter hare, ekorn eller dyr som den ser ute? Jeg finner egentlig det vanskelig å tro.

Mine har høyt jaktinstikt, men det utgjør ingen problem i hverdagen. Jeg har de løse hver dag, de har liten radius (alltid inenfor synsvidden) og de stikker aldri av. Eneste dyrene vi har truffet si skogen er ekorn og fugler - og ja, de søker til trær om de blir jaget.

Skrevet

Så dine vil ikke løpe etter hare, ekorn eller dyr som den ser ute? Jeg finner egentlig det vanskelig å tro.

Mine har høyt jaktinstikt, men det utgjør ingen problem i hverdagen. Jeg har de løse hver dag, de har liten radius (alltid inenfor synsvidden) og de stikker aldri av. Eneste dyrene vi har truffet si skogen er ekorn og fugler - og ja, de søker til trær om de blir jaget.

Nei, ikke sålangt. De kan finne på å følge katta i noen meter om de har leket sammen, og stopper når jeg roper eller av seg selv etter kort tid. Har også hatt dem løse i skoen og ellers ute uten at det har vært et problem.

Og ja, det er veldig bingo Ingvild :)

Skrevet

Nei, ikke sålangt. De kan finne på å følge katta i noen meter om de har leket sammen, og stopper når jeg roper eller av seg selv etter kort tid. Har også hatt dem løse i skoen og ellers ute uten at det har vært et problem.

Hvordan kan du vite at de har lite/svakt jaktinstinkt dersom du ikke har testet dem?

Har de hatt mulighet til å jage f.eks hare eller kanin?

Mine går som sakt løse hver dag, uten problemer. Og de har moderat/høyt til høyt jaktinstinkt.

De aller fleste whippeter er greie å ha løse. De jakter på syn, og vil ikke jakte uten en synstrigger. Avhengig av hvor man går så kan det ta åresvis mellom hver gang man treffer en trigger - og da jakter jo heller ikke hunden. Men instinktet er der selvgølgelig likevel...

Mine har aldri jaget noe, men den gangen vi plutselig treffer f.eks en hare - ja, da vet jeg at de kommer til å jakte på den.

Må legge til at jeg syns whippetens jaktinstinkt problematiseres fryktelig på sonen. De er ikke som settere eller beagler og andre typiske jakthunder, som gjerne stikker av i timesvis for å finne vilt. De er stort sett greie å ha løse, holder seg i nærheten, og om de får en trigger er jakten "rask og brutal", og så tilbake igjen til eier.

Jeg har hatt whippet i 2 år, og annen hund som også jakter på synet i 8, og kan telle på en hånd de triggerne vi har møtt på tur. Jeg går stort sett med dem løse i skogen hver dag. Så synsjakt kan være rimelig umerkbart.

  • Like 2
Skrevet

Hvordan kan du vite at de har lite/svakt jaktinstinkt dersom du ikke har testet dem?

Har de hatt mulighet til å jage f.eks hare eller kanin?

Har jeg ikke det?

De har møtt på både kaniner og hare, de var interesserte men ikke noe mer enn det. De fikk også æra av å møte på en løs Chinchilla av alle mulige ting en gang :lol:

Skrevet

Har jeg ikke det?

De har møtt på både kaniner og hare, de var interesserte men ikke noe mer enn det. De fikk også æra av å møte på en løs Chinchilla av alle mulige ting en gang :lol:

Jeg bare syns det er merkelig at du har 5 (?) whippeter uten jaktinnstikt. Det er absolutt ikke slik rasen skal være. At de ikke stikker etter en kanin eller hare i flukt syns jeg er trist, med tanke på rasens opprinnelige bruksområde. Slike individer ville jeg ikke brukt i avl.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har både tispe og hann. Og "den der" som er en gordon setter blanding.
Kjønnsdrift; Tja. Barnebarnet er ekstremt interessert i bestemoren sin og synes hun lukter godt, og ekstra godt i perioder. Er det noe problem? Absolutt ikke. Han kjenner grensene. Dessverre er det jeg som må si ifra når han er dust, for W er for snill og finner seg i altfor mye. Når det er sagt er W fra et kull hvor hun var eneste tispe. Noen ganger blir tispevalpene som ligger nært eller mellom to hanner "smittet" med testosteron i livmora. Dette fører til mannlige tisper. Jeg tror dette kan ha skjedd med W da hun markerer mer enn hannen min, og hun kan bli veldig busete og "sjef" under lek. Og terskelen for å jokke er lav. Veldig lav. Hun bruker det derimot som demping når hun blir for giret. Det gjør også hannen min. Men sjeldent de prøver seg på noe annet enn andre hunder. Blandingen min finner han ikke interessant. Han kjenner nok en viss tispelukt, men hun er kastrert. Han er 2 år og er nok snart over det verste nå. :)

Valpetid; W fikk jeg når hun var 3 år, men F (han) og N (bl.) var valper. N var et mareritt og krevde til tider altfor mye av meg. F merket jeg ikke kom i hus engang. Det herligste jeg har opplevd - til og med kattungene var mer slitsomme :wub:

Jakt: JA. Jeg har 3 katter. Whipsene er ekstremt snille og gode med dem inne i huset. Men er de løse ute og ser pus, så drar de på jakt. Om dette er jaktjakt eller bare lek har vi heldigvis enda ikke fått sett noe til. De er derimot mye mer behersket enn GS-blandingen. Dvs, de stikker om noe blir for interessant, men kommer tilbake når løpinga er over. GS-blandingen stikker til skogs og blir der, ute av syne.... og hun har harehundlos så det holder, så hun høres mye mer ekstrem ut. Hun VET jeg derimot dreper, for hun har rekt å hive seg over et par troster. Disse andre har simpelthen ikke fått sjansen enda... men det ville neppe blitt pent ;)
W er nok den som jakter sterkest i realiteten, men hun løper ikke etter luren på LC (har derimot bare prøvd èn gang da... nå nærmer hun seg 9 år, så er ingen vits å prøve mer heller).


Trener blodspor og bruksspor, blodspor er det som funker best av disse på whipsene, men de liker også bruksspor. Håper på å få trent en del mer blodspor til våren og sommeren, så vi kanskje kan gå prøve til høsten.
Agility er sporten som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg har en meget aktiv whippetgutt, og vi har trent mye. Lydigheten ble han litt lei etterhvert. Startet å trene agility i januar, og prøvde oss på konkurranse denne måneden. Eneste problemet er at han tar seg noen løperunder på banen når det blir for kult XD
LC skal jeg prøve igjen på gutten til våren, da jeg ble anbefalt å vente med hanner til de er 2 1/2. Mange vil nemlig ikke løpe før denne tid fordi de ikke er modne til det. Dette stemte i min sitt tilfelle da jeg prøvde han denne våren som var. :)

Skrevet

@Alzenas har noen av valpene dine blitt testet i LC?

Jeg blir nysgjerrig på hvordan det er når mor ikke tenner på levende bytte, om valp fungerer i LC-løp.

Det er nok ikke SÅ sterkt arvelig å ikke ha det instinktet (snarere motsatt vil jeg tro), da ville nok ikke @Elisabeth00 og min sine toåringer løpt :-)
Skrevet

@Alzenas har noen av valpene dine blitt testet i LC?

Jeg blir nysgjerrig på hvordan det er når mor ikke tenner på levende bytte, om valp fungerer i LC-løp.

Ja, det er blandt annet ei i Oslo området som har vist stor glede av LC, de holder nå på å prøve seg på lisens. Det er også flere av dem som kunne tenke seg å prøve da de tror det kunne gått for deres "valp", kanskje snarere unghund og voksen nå. Det er derfor jeg sier det varierer, det er også individer med jaktinnstinkt som får valper som ikke er spesielt interessert. Til foreldre som ikke er interessert, men med valper som er det. :-)

Nei, det er ikke alltid de har hatt noen interesse av det. De kan jage katta, og bryter når jeg roper, og chinchillaen var spennende i 5 sekunder. Fortell meg mer, Elisabeth, går grensa på tjue sekunder for at du ville ha avlet?

Skrevet

Ja, det er blandt annet ei i Oslo området som har vist stor glede av LC, de holder nå på å prøve seg på lisens. Det er også flere av dem som kunne tenke seg å prøve da de tror det kunne gått for deres "valp", kanskje snarere unghund og voksen nå:-)

Nei, det er ikke alltid de har hatt noen interesse av det. De kan jage katta, og chinchillaen var spennende i 5 sekunder. Fortell meg mer, Elisabeth, går grensa på tjue sekunder for at du ville ha avlet?

ja, det blir vel kanskje feil å kalle de valp etterhvert som de vokser til :)

Syns også jeg hører fler og fler si at LC i mindre grad handler om jaktlyst/byttelyst, og større grad om leke/løpelyst.

Forskjellen blir vel at ved løpelysten vil de løpe etter noe som rører på seg/trigger løping, men stoppe opp om det ikke lengre er i bevegelse. Mens ved jaktlysten er motivasjonen bak det å faktisk ta bytte og avslutte jakten.

En dag skal jeg også ha en whippet (eller tre).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...