Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Jeg må legge med, til det jeg selv skrev;

"Look at yourself, you should always be proud of your team! You should always think "is this team something I can show to the pope on the finish line?" -Jeff King 2014.

Etter å ha vært aktiv i mange hundesporter så er nok dette noe vi kan adoptere og tenke på i alt vi driver med. I tillegg synes jeg Jan-Vidar Dahles artikkel i siste Bladet Hundekjøring var god; "Det er ikke bare i løp vi må tenke på etikk, men til hundeholdet hele året" (sitert etter hukommelsen..)

" Jeg er ikke så veldig opptatt å vinne løp, sier Sigrid. Men jeg trodde vel at jeg skulle være litt mer happy etter seieren i Finnmark. Det viktigste er å få gofølelsen, insisterer Sigrid. Å få det spannet. Det er mye viktigere enn å vinne løp!" -Sigrid Ekran, vinner av FL 1000 2014 (Hentet fra sjekkpunktet.no : http://www.sjekkpunktet.no/hundekjorerseminaret/ )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fra i år, men det var visst tøffe forhold.

Det var veldig tøffe forhold. Rundt 30-40 som trakk seg under løpet fra klassen broren min kjørte (500km). Mye dårlig vær, masse is og kjipe spor. Broren min kom inn meg 6 av 8 om jeg husker rett nå, og hadde fine bikkjer inn til mål. Hadde han siktet høyere enn å bare fullføre med så mange hunder som mulig, kunne det gått utover hundene om han presset dem mer. Spesielt siden det var hans første FL-løp og dermed ukjent terreng.

Hundekjøring er en vanskelig erfaringssport. Masse faktorer å ta hensyn til. Nå har jeg ikke sett denne serien siden jeg er litt lei Monsen for tiden, men han skal ha for at han setter seg store mål (om enn ganske urealistiske) og plasserer hundekjøring på kartet.

Men jeg syns det hadde vært mer spennende å se en serie fra hundekjørere som ikke har de gigantiske bussene med egen kokk og masse luksus. Det gir litt mer feelingen av hundekjøring om det blir vist fra den hardt-jobbende (sier ikke at Monsen ikke jobber hardt, men han er heldig og får det faktisk litt lettere) siden. F.eks. Robert Sørlie, en av tidenes beste norske, lå i en pitteliten uisolert campinghytte vedsiden av vår på Femundløpet for et par år siden. Han klarte seg superbra uten schvær buss og masse handlere (meen jeg mener jo at alle bør med fordel ha et godt handlerteam, både for å bevare kjører og hunders helse, spare litt tid og krefter slik at kjøreren kan fokusere mest mulig på å lese og stelle godt med hundene).

Samme med Sigrid Ekran.

Hundekjøring bør ha fokus på kjærlighet til hunder og natur, og plasseringer en god bonus som viser hvor bra man har jobbet med hundene. Men det er en tøff sport altså. Og Monsen er ikke en *dårlig* hundekjører, bare kanskje ikke så god som man skal ha det til. Men han har jobbet hardt for å komme dit han er nå, og vært flink til å stikke frem trynet sitt. Japp, jeg er delt i mine meninger om fyren :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etikkdebatten i hundekjøring er ekstremt viktig! Dette er heldigvis i vinden bland norske kjørere. For de som er interessert har Inger-Marie Haaland skrevet noen tanker her: http://www.hundekjoring.no/etikk/utfordrer-til-etikkstafett/

At media er på hugget etter hundekjøring slår begge veier, men det er veldig positivt at det blir fokus på etikk og dyrevelferd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Robert Sørli vant Iditarod med ei 9 år gammel tispe, jeg synes det vitner om at hundene blir godt ivaretatt jeg.

Jepp, Monsen tok noen feilvurderinger , men han tok lærdom av det og innså at det var feil.

Jeg kjenner jeg er lite bekymret om det er normalen.

Det LØNNER seg jo strengt tatt ikke å drive rovdrift på hundene siden bikkjene trenger rutine for å gå gode løp.

Da er det himla mye verre i travsporten hvor jeg har bakgrunn fra.

Mulig det er derfor jeg ikke reagerer like sterkt, jeg er vant til mye verre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...