Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Det er noe med det som jeg ikke liker helt.. Vanskelig å sette ord på det. Men tror det er det hardkjøret hundene blir utsatt for. De blir jo helt utmattet. Det er på grensen. De gjør det jo "bare for moro skyld og for sin egen del" også.

Vet at mange mener det er helt feil å tenke slik, siden hundene er avlet for dette, er atleter og de følges tett opp av dyrleger, er proffe folk som holder på osv, og ja vet jo det. Det er bare ikke helt min smak for å si det sånn.. Er kanskje litt for hønemor til å kunne drevet med noe slikt :P

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Så du siste episode? Jeg har egentlig også alltid tenkt at de er atleter, og avlet frem for å løpe, men en del av hundene i den episoden ble presset så langt at jeg ikke helt vet om jeg synes det er forsvarlig. Han startet med 14 og er vel nå nede i 8 hunder som fungerer sånn nogenlunde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Tja, i gårsdagens episode måtte han sette ut den mest rutinerte lederen sin relativt tidlig i løpet, og makkeren hennes havnet til slutt i sleden han også, sammen med to (eller var det tre? Pacino, alex og gandi var vel alle innom sleden?) av de andre hundene. Jeg kan godt forstå at folk setter spørsmålstegn ved det, for det kan jo unektelig virke litt "brutalt", i alle fall som utenomforstående. Jeg personlig tror ikke hundene har vondt av løpene, selv om de må innom sleden en gang eller to, og blir de tydelig dårlige blir de jo tatt ut. Jeg syns det er tydelig at de har hundenes beste i tankene hele tiden, men å påstå at de ikke blir slitne eller i noen tilfeller også utmattet er å stikke hodet i sanda syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også forbauset over hvor hardt han kjører hundene, har han bare dårlig spann, dårlig fører eller kombo?

Jeg skjønner at det er vanskelig å ta avgjørelser når man er sliten og trøtt, men jeg synes han gjør mye merkelige ting hele tiden jeg. Som at han lot de to tispene trekke opp farta så veldig, når han visste at resten av spannet var veldig slitent. Og så tenker jeg at han kanskje har et spann som er for ungt og uerfarent til at han kan presse de så hardt som han gjør.

Jeg tror vel egentlig at hundene ikke direkte mishandles eller lignende, men jeg synes allikevel en del av det i går var drøyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig blir bikkjene slitne. Noen ganger utmattet.

Men er det så ille gæli da?

De blir ikke akkurat presset videre mot sin vilje, orker/vil de ikke mer blir de satt i sleden og tatt ut ved neste sjekkpunkt. .

Med en gang de har kommet seg litt vil de veldig gjerne løpe mer liksom.

Jeg ser ikke helt problemet må jeg innrømme, det er tydelig at bikkjene virkelig elsker det og at de blir godt ivaretatt.

Det finnes nok av mennesker som utsetter seg selv for det samme jevnlig og elsker det, selv om det er uforståelig for sånne lathanser som meg :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok av mennesker som utsetter seg selv for det samme jevnlig og elsker det, selv om det er uforståelig for sånne lathanser som meg :P

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

Selvfølgelig er det en forskjell, men igjen : bikkjene ELSKER det!

De VIL virkelig løpe. Ja, de blir slitne, men de blir godt ivaretatt.

Jeg kjenner jeg er langt mer bekymret for hvordan godt over halvparten av hundene jeg så på D4A virkelig har det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje føreren som har litt dårlig dømme kraft. At han lar hundene løpe mer enn de bør, spesielt når han selv har sett at hunden ikke vil ha snack, mat eller vann. Det er jo ikke et godt tegn i seg selv, men likevel har han kjørt hundene videre. Hittil så har de hundene som har blitt utslitt, som jeg har sett, vært gamle, eller har hatt et problem i fra før. De har blitt tatt ut av løpet. Det er vel som med alt annet, ikke alle hundene har det som tregns. Men nå har jeg ikke sett alle episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spiller fint av her. 4 er ikke "ute" enda.

Guri, det betyr muligens at jeg må hente fram min absurd digre laptop (det navnet er et hån) for å se den, iogm at padda ikke får den opp enda. :D

Edit: :icon_redface: Det går jo an å være litt initiativrik og faktisk TRYKKE på episoden for å sjekke om det skjer noe, da... For det gjør det. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke alt jeg så i siste episode var helt heldig for sporten. Jeg som er litt godt inne i Finnmarksløpet skjøner "mer" av opplegget, men for "den vanlige hundeeier", kan jeg skjønne litt "hat" mot hundekjøring etter den episoden. Heldigvis synes jeg mange er veldig flinke til å plablegge bedre enn hvordan Monsen gjorde det på de etappene. Han gjorde flere "feil" som koster han dyrt, og her er en grunn til at jeg mener han aldri har sjanse til å bli verdens beste. Men han kan komme seg enormt, og overraske. Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

Det synes jeg også høres ut som en langt bedre måte å "kåre en vinner" på, enn at det bare er førstemann til mål. Jeg har vel tidligere en gang nevnt at kanskje burde man kjørt på idealtid også - men det er vel ikke helt samme spenningen med det :). Jeg kunne faktisk godt tenkt meg å drevet med hundekjøring, men det hadde kun vært for opplevelsen og samspillet med hundene sin del - ikke for å få heder og ære og komme først til mål :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Uten å kommentere Monsen direkte, så vil jeg si at jeg syns noen hundekjørere presser hundene sine alt for hardt i disse lange løpene. Noen få av de i toppen og faktisk en del av de som ikke er gode nok til å være i toppen, men gjerne vil være det. Hundene deres er ikke gode nok og godt nok trent til å henge på teten, allikevel presser de på. Så jeg syns man bør være kritisk til enkelte kjørere. Men de aller, aller fleste er veldig flinke med hundene sine, kjører etter hundenes form, tar passe med hvile (og kjenner dem godt nok til å klare å tilpasse både fart og hvile) og tar ut de hundene som ikke bør være med videre.

Litt på sida, så tror jeg en del nye hundekjørere har det litt vel travelt med å bli best.

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

Men samtidig kan en hund bli skada ved ett uhell som å tråkke skjeivt i ett hull eller stikke seg på en pinne. En sånn ordning får nok folk til å kjøre mer forsiktig, men det kan nok også gjøre at hunder som burde blit tatt ut og fått god hvile heller enten må gå videre eller blir liggende i sleden. Det er ikke så avslappende for en gira trekkhund å ligge i sleden. Spesielt hvis den er skadet og ikke sliten. Jeg syns det er en god ordning at de hundene som ikke bør løpe lenger blir tatt ut og får skikkelig hvile og behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med selen til Alit? En søt liten H-sele? Er det normalt å bruke... noen hundekjørere som kan svare? ;)

Det var vel en halvnome? Har sett enkelte av de andre deltakerne i løpene i serien bruker det på hele spannet, så det er nok ikke unormalt.

Jeg er ikke hundekjører da, så egentlig aner jeg ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å kommentere Monsen direkte, så vil jeg si at jeg syns noen hundekjørere presser hundene sine alt for hardt i disse lange løpene. Noen få av de i toppen og faktisk en del av de som ikke er gode nok til å være i toppen, men gjerne vil være det. Hundene deres er ikke gode nok og godt nok trent til å henge på teten, allikevel presser de på. Så jeg syns man bør være kritisk til enkelte kjørere. Men de aller, aller fleste er veldig flinke med hundene sine, kjører etter hundenes form, tar passe med hvile (og kjenner dem godt nok til å klare å tilpasse både fart og hvile) og tar ut de hundene som ikke bør være med videre.

Litt på sida, så tror jeg en del nye hundekjørere har det litt vel travelt med å bli best.

Men samtidig kan en hund bli skada ved ett uhell som å tråkke skjeivt i ett hull eller stikke seg på en pinne. En sånn ordning får nok folk til å kjøre mer forsiktig, men det kan nok også gjøre at hunder som burde blit tatt ut og fått god hvile heller enten må gå videre eller blir liggende i sleden. Det er ikke så avslappende for en gira trekkhund å ligge i sleden. Spesielt hvis den er skadet og ikke sliten. Jeg syns det er en god ordning at de hundene som ikke bør løpe lenger blir tatt ut og får skikkelig hvile og behandling.

Ikke sant! Og i tillegg en kan tenke seg at om en ikke får lov å ta ut hunder, vil en trenge VELDIG nøye kontroll av hundene slik at ikke hunder som burde vært tatt ut fortsetter i løp.

Dette med hundekjøring og dyrevelfed og etikk, det er noe hundekjørere selv diskuterer. Om noen leser bladet "hundekjøring" så er det debattartikler om dette temaet der. De aller fleste som driver med hundekjøring er glade i hundene sine og vil dem det beste. heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke alt jeg så i siste episode var helt heldig for sporten. Jeg som er litt godt inne i Finnmarksløpet skjøner "mer" av opplegget, men for "den vanlige hundeeier", kan jeg skjønne litt "hat" mot hundekjøring etter den episoden. Heldigvis synes jeg mange er veldig flinke til å plablegge bedre enn hvordan Monsen gjorde det på de etappene. Han gjorde flere "feil" som koster han dyrt, og her er en grunn til at jeg mener han aldri har sjanse til å bli verdens beste. Men han kan komme seg enormt, og overraske. Vi får se.

Kan du utdype litt mer om hva du tenker han gjør feil? (og gjerne litt hva han gjør riktig).

Jeg kjenner at jeg har lyst til å se på finnmarksløpet/andre hundeløp med ekspertkomentatorer av samme typen som man får rundt ski og fotball. Masse gøy analysering av hva, hvorfor, strategi og historie... Jeg vet at dette programmet ikke er en slik dekning, men en dokumentar.. alikevell, jeg digger når de snakker om tekniske greier og strategi. Eksempelvis handlerene som snakket om hvor viktig det er å holde tidsskjema.

En ting jeg stusser på er sammensettningen av spannet, med to nesten pansjonister og en bøling uerfarne. Hvor er de i midten? Er deler av problemet til Monsen at han ikke har en god nok bredde i alder og erfaring?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig med tunge hanner bak, og lettere hunder forrover :) Jeg la ikke merke til at han hadde spesielt svør hunder i allefall :)

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m,

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for.

Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom.

Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de!

Edit: redigert skrivefeil

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype litt mer om hva du tenker han gjør feil? (og gjerne litt hva han gjør riktig).

 

Jeg kjenner at jeg har lyst til å se på finnmarksløpet/andre hundeløp med ekspertkomentatorer av samme typen som man får rundt ski og fotball. Masse gøy analysering av hva, hvorfor, strategi og historie... Jeg vet at dette programmet ikke er en slik dekning, men en dokumentar.. alikevell, jeg digger når de snakker om tekniske greier og strategi. Eksempelvis handlerene som snakket om hvor viktig det er å holde tidsskjema.

 

En ting jeg stusser på er sammensettningen av spannet, med to nesten pansjonister og en bøling uerfarne. Hvor er de i midten? Er deler av problemet til Monsen at han ikke har en god nok bredde i alder og erfaring?

Jeg så episoden litt til og fra, men som nevnt her er det en stor feil av han å sette de to søstrene i led som satte opp farten betydelig i et allerede "halvveis" spann, hvor mange er slitne. Han kutter også hvilen på sporet med en time når bikkjene er slitne. Lett å sitte her å kommentere, men hundene burde nok hvilt mye mer. Han burde ikke kuttet på hvilen. Det er ok om hundene er fine, men hundene hans er slitne, iallefall mange av dem. Han gjør heldigvis et godt valg når han snur og kjører tilbake for å sette ut den ene hunden. Men han burde vel strengt tatt satt den ut før han dro :P Hvilket år er dette fra? I fjor? Var det ikke da det var veldig dårlige forhold, og kjempe mange brøt og mistet mye hunder? Mulig jeg husker feil.

  

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m,

Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for.

Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom.

Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de!

Edit: redigert skrivefeil

Vet ikke helt hvorfor du kommenterer meg på dette? Jeg vet noen kjører annerledes, men ser du på gjennomsnittet, så er det ofte store bak, og ikke så store i front. Jeg sier ikke at alle spann er slik.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...