Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Det er noe med det som jeg ikke liker helt.. Vanskelig å sette ord på det. Men tror det er det hardkjøret hundene blir utsatt for. De blir jo helt utmattet. Det er på grensen. De gjør det jo "bare for moro skyld og for sin egen del" også.

Vet at mange mener det er helt feil å tenke slik, siden hundene er avlet for dette, er atleter og de følges tett opp av dyrleger, er proffe folk som holder på osv, og ja vet jo det. Det er bare ikke helt min smak for å si det sånn.. Er kanskje litt for hønemor til å kunne drevet med noe slikt :P

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Så du siste episode? Jeg har egentlig også alltid tenkt at de er atleter, og avlet frem for å løpe, men en del av hundene i den episoden ble presset så langt at jeg ikke helt vet om jeg synes det er forsvarlig. Han startet med 14 og er vel nå nede i 8 hunder som fungerer sånn nogenlunde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Tja, i gårsdagens episode måtte han sette ut den mest rutinerte lederen sin relativt tidlig i løpet, og makkeren hennes havnet til slutt i sleden han også, sammen med to (eller var det tre? Pacino, alex og gandi var vel alle innom sleden?) av de andre hundene. Jeg kan godt forstå at folk setter spørsmålstegn ved det, for det kan jo unektelig virke litt "brutalt", i alle fall som utenomforstående. Jeg personlig tror ikke hundene har vondt av løpene, selv om de må innom sleden en gang eller to, og blir de tydelig dårlige blir de jo tatt ut. Jeg syns det er tydelig at de har hundenes beste i tankene hele tiden, men å påstå at de ikke blir slitne eller i noen tilfeller også utmattet er å stikke hodet i sanda syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også forbauset over hvor hardt han kjører hundene, har han bare dårlig spann, dårlig fører eller kombo?

Jeg skjønner at det er vanskelig å ta avgjørelser når man er sliten og trøtt, men jeg synes han gjør mye merkelige ting hele tiden jeg. Som at han lot de to tispene trekke opp farta så veldig, når han visste at resten av spannet var veldig slitent. Og så tenker jeg at han kanskje har et spann som er for ungt og uerfarent til at han kan presse de så hardt som han gjør.

Jeg tror vel egentlig at hundene ikke direkte mishandles eller lignende, men jeg synes allikevel en del av det i går var drøyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig blir bikkjene slitne. Noen ganger utmattet.

Men er det så ille gæli da?

De blir ikke akkurat presset videre mot sin vilje, orker/vil de ikke mer blir de satt i sleden og tatt ut ved neste sjekkpunkt. .

Med en gang de har kommet seg litt vil de veldig gjerne løpe mer liksom.

Jeg ser ikke helt problemet må jeg innrømme, det er tydelig at bikkjene virkelig elsker det og at de blir godt ivaretatt.

Det finnes nok av mennesker som utsetter seg selv for det samme jevnlig og elsker det, selv om det er uforståelig for sånne lathanser som meg :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok av mennesker som utsetter seg selv for det samme jevnlig og elsker det, selv om det er uforståelig for sånne lathanser som meg :P

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

Selvfølgelig er det en forskjell, men igjen : bikkjene ELSKER det!

De VIL virkelig løpe. Ja, de blir slitne, men de blir godt ivaretatt.

Jeg kjenner jeg er langt mer bekymret for hvordan godt over halvparten av hundene jeg så på D4A virkelig har det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje føreren som har litt dårlig dømme kraft. At han lar hundene løpe mer enn de bør, spesielt når han selv har sett at hunden ikke vil ha snack, mat eller vann. Det er jo ikke et godt tegn i seg selv, men likevel har han kjørt hundene videre. Hittil så har de hundene som har blitt utslitt, som jeg har sett, vært gamle, eller har hatt et problem i fra før. De har blitt tatt ut av løpet. Det er vel som med alt annet, ikke alle hundene har det som tregns. Men nå har jeg ikke sett alle episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spiller fint av her. 4 er ikke "ute" enda.

Guri, det betyr muligens at jeg må hente fram min absurd digre laptop (det navnet er et hån) for å se den, iogm at padda ikke får den opp enda. :D

Edit: :icon_redface: Det går jo an å være litt initiativrik og faktisk TRYKKE på episoden for å sjekke om det skjer noe, da... For det gjør det. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke alt jeg så i siste episode var helt heldig for sporten. Jeg som er litt godt inne i Finnmarksløpet skjøner "mer" av opplegget, men for "den vanlige hundeeier", kan jeg skjønne litt "hat" mot hundekjøring etter den episoden. Heldigvis synes jeg mange er veldig flinke til å plablegge bedre enn hvordan Monsen gjorde det på de etappene. Han gjorde flere "feil" som koster han dyrt, og her er en grunn til at jeg mener han aldri har sjanse til å bli verdens beste. Men han kan komme seg enormt, og overraske. Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

Det synes jeg også høres ut som en langt bedre måte å "kåre en vinner" på, enn at det bare er førstemann til mål. Jeg har vel tidligere en gang nevnt at kanskje burde man kjørt på idealtid også - men det er vel ikke helt samme spenningen med det :). Jeg kunne faktisk godt tenkt meg å drevet med hundekjøring, men det hadde kun vært for opplevelsen og samspillet med hundene sin del - ikke for å få heder og ære og komme først til mål :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Uten å kommentere Monsen direkte, så vil jeg si at jeg syns noen hundekjørere presser hundene sine alt for hardt i disse lange løpene. Noen få av de i toppen og faktisk en del av de som ikke er gode nok til å være i toppen, men gjerne vil være det. Hundene deres er ikke gode nok og godt nok trent til å henge på teten, allikevel presser de på. Så jeg syns man bør være kritisk til enkelte kjørere. Men de aller, aller fleste er veldig flinke med hundene sine, kjører etter hundenes form, tar passe med hvile (og kjenner dem godt nok til å klare å tilpasse både fart og hvile) og tar ut de hundene som ikke bør være med videre.

Litt på sida, så tror jeg en del nye hundekjørere har det litt vel travelt med å bli best.

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

Men samtidig kan en hund bli skada ved ett uhell som å tråkke skjeivt i ett hull eller stikke seg på en pinne. En sånn ordning får nok folk til å kjøre mer forsiktig, men det kan nok også gjøre at hunder som burde blit tatt ut og fått god hvile heller enten må gå videre eller blir liggende i sleden. Det er ikke så avslappende for en gira trekkhund å ligge i sleden. Spesielt hvis den er skadet og ikke sliten. Jeg syns det er en god ordning at de hundene som ikke bør løpe lenger blir tatt ut og får skikkelig hvile og behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med selen til Alit? En søt liten H-sele? Er det normalt å bruke... noen hundekjørere som kan svare? ;)

Det var vel en halvnome? Har sett enkelte av de andre deltakerne i løpene i serien bruker det på hele spannet, så det er nok ikke unormalt.

Jeg er ikke hundekjører da, så egentlig aner jeg ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å kommentere Monsen direkte, så vil jeg si at jeg syns noen hundekjørere presser hundene sine alt for hardt i disse lange løpene. Noen få av de i toppen og faktisk en del av de som ikke er gode nok til å være i toppen, men gjerne vil være det. Hundene deres er ikke gode nok og godt nok trent til å henge på teten, allikevel presser de på. Så jeg syns man bør være kritisk til enkelte kjørere. Men de aller, aller fleste er veldig flinke med hundene sine, kjører etter hundenes form, tar passe med hvile (og kjenner dem godt nok til å klare å tilpasse både fart og hvile) og tar ut de hundene som ikke bør være med videre.

Litt på sida, så tror jeg en del nye hundekjørere har det litt vel travelt med å bli best.

Men samtidig kan en hund bli skada ved ett uhell som å tråkke skjeivt i ett hull eller stikke seg på en pinne. En sånn ordning får nok folk til å kjøre mer forsiktig, men det kan nok også gjøre at hunder som burde blit tatt ut og fått god hvile heller enten må gå videre eller blir liggende i sleden. Det er ikke så avslappende for en gira trekkhund å ligge i sleden. Spesielt hvis den er skadet og ikke sliten. Jeg syns det er en god ordning at de hundene som ikke bør løpe lenger blir tatt ut og får skikkelig hvile og behandling.

Ikke sant! Og i tillegg en kan tenke seg at om en ikke får lov å ta ut hunder, vil en trenge VELDIG nøye kontroll av hundene slik at ikke hunder som burde vært tatt ut fortsetter i løp.

Dette med hundekjøring og dyrevelfed og etikk, det er noe hundekjørere selv diskuterer. Om noen leser bladet "hundekjøring" så er det debattartikler om dette temaet der. De aller fleste som driver med hundekjøring er glade i hundene sine og vil dem det beste. heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke alt jeg så i siste episode var helt heldig for sporten. Jeg som er litt godt inne i Finnmarksløpet skjøner "mer" av opplegget, men for "den vanlige hundeeier", kan jeg skjønne litt "hat" mot hundekjøring etter den episoden. Heldigvis synes jeg mange er veldig flinke til å plablegge bedre enn hvordan Monsen gjorde det på de etappene. Han gjorde flere "feil" som koster han dyrt, og her er en grunn til at jeg mener han aldri har sjanse til å bli verdens beste. Men han kan komme seg enormt, og overraske. Vi får se.

Kan du utdype litt mer om hva du tenker han gjør feil? (og gjerne litt hva han gjør riktig).

Jeg kjenner at jeg har lyst til å se på finnmarksløpet/andre hundeløp med ekspertkomentatorer av samme typen som man får rundt ski og fotball. Masse gøy analysering av hva, hvorfor, strategi og historie... Jeg vet at dette programmet ikke er en slik dekning, men en dokumentar.. alikevell, jeg digger når de snakker om tekniske greier og strategi. Eksempelvis handlerene som snakket om hvor viktig det er å holde tidsskjema.

En ting jeg stusser på er sammensettningen av spannet, med to nesten pansjonister og en bøling uerfarne. Hvor er de i midten? Er deler av problemet til Monsen at han ikke har en god nok bredde i alder og erfaring?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig med tunge hanner bak, og lettere hunder forrover :) Jeg la ikke merke til at han hadde spesielt svør hunder i allefall :)

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m,

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for.

Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom.

Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de!

Edit: redigert skrivefeil

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype litt mer om hva du tenker han gjør feil? (og gjerne litt hva han gjør riktig).

 

Jeg kjenner at jeg har lyst til å se på finnmarksløpet/andre hundeløp med ekspertkomentatorer av samme typen som man får rundt ski og fotball. Masse gøy analysering av hva, hvorfor, strategi og historie... Jeg vet at dette programmet ikke er en slik dekning, men en dokumentar.. alikevell, jeg digger når de snakker om tekniske greier og strategi. Eksempelvis handlerene som snakket om hvor viktig det er å holde tidsskjema.

 

En ting jeg stusser på er sammensettningen av spannet, med to nesten pansjonister og en bøling uerfarne. Hvor er de i midten? Er deler av problemet til Monsen at han ikke har en god nok bredde i alder og erfaring?

Jeg så episoden litt til og fra, men som nevnt her er det en stor feil av han å sette de to søstrene i led som satte opp farten betydelig i et allerede "halvveis" spann, hvor mange er slitne. Han kutter også hvilen på sporet med en time når bikkjene er slitne. Lett å sitte her å kommentere, men hundene burde nok hvilt mye mer. Han burde ikke kuttet på hvilen. Det er ok om hundene er fine, men hundene hans er slitne, iallefall mange av dem. Han gjør heldigvis et godt valg når han snur og kjører tilbake for å sette ut den ene hunden. Men han burde vel strengt tatt satt den ut før han dro :P Hvilket år er dette fra? I fjor? Var det ikke da det var veldig dårlige forhold, og kjempe mange brøt og mistet mye hunder? Mulig jeg husker feil.

  

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m,

Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for.

Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom.

Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de!

Edit: redigert skrivefeil

Vet ikke helt hvorfor du kommenterer meg på dette? Jeg vet noen kjører annerledes, men ser du på gjennomsnittet, så er det ofte store bak, og ikke så store i front. Jeg sier ikke at alle spann er slik.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...