Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Det er noe med det som jeg ikke liker helt.. Vanskelig å sette ord på det. Men tror det er det hardkjøret hundene blir utsatt for. De blir jo helt utmattet. Det er på grensen. De gjør det jo "bare for moro skyld og for sin egen del" også.

Vet at mange mener det er helt feil å tenke slik, siden hundene er avlet for dette, er atleter og de følges tett opp av dyrleger, er proffe folk som holder på osv, og ja vet jo det. Det er bare ikke helt min smak for å si det sånn.. Er kanskje litt for hønemor til å kunne drevet med noe slikt :P

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Så du siste episode? Jeg har egentlig også alltid tenkt at de er atleter, og avlet frem for å løpe, men en del av hundene i den episoden ble presset så langt at jeg ikke helt vet om jeg synes det er forsvarlig. Han startet med 14 og er vel nå nede i 8 hunder som fungerer sånn nogenlunde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du sett disse helt utmattede hundene?

Tja, i gårsdagens episode måtte han sette ut den mest rutinerte lederen sin relativt tidlig i løpet, og makkeren hennes havnet til slutt i sleden han også, sammen med to (eller var det tre? Pacino, alex og gandi var vel alle innom sleden?) av de andre hundene. Jeg kan godt forstå at folk setter spørsmålstegn ved det, for det kan jo unektelig virke litt "brutalt", i alle fall som utenomforstående. Jeg personlig tror ikke hundene har vondt av løpene, selv om de må innom sleden en gang eller to, og blir de tydelig dårlige blir de jo tatt ut. Jeg syns det er tydelig at de har hundenes beste i tankene hele tiden, men å påstå at de ikke blir slitne eller i noen tilfeller også utmattet er å stikke hodet i sanda syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også forbauset over hvor hardt han kjører hundene, har han bare dårlig spann, dårlig fører eller kombo?

Jeg skjønner at det er vanskelig å ta avgjørelser når man er sliten og trøtt, men jeg synes han gjør mye merkelige ting hele tiden jeg. Som at han lot de to tispene trekke opp farta så veldig, når han visste at resten av spannet var veldig slitent. Og så tenker jeg at han kanskje har et spann som er for ungt og uerfarent til at han kan presse de så hardt som han gjør.

Jeg tror vel egentlig at hundene ikke direkte mishandles eller lignende, men jeg synes allikevel en del av det i går var drøyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig blir bikkjene slitne. Noen ganger utmattet.

Men er det så ille gæli da?

De blir ikke akkurat presset videre mot sin vilje, orker/vil de ikke mer blir de satt i sleden og tatt ut ved neste sjekkpunkt. .

Med en gang de har kommet seg litt vil de veldig gjerne løpe mer liksom.

Jeg ser ikke helt problemet må jeg innrømme, det er tydelig at bikkjene virkelig elsker det og at de blir godt ivaretatt.

Det finnes nok av mennesker som utsetter seg selv for det samme jevnlig og elsker det, selv om det er uforståelig for sånne lathanser som meg :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok av mennesker som utsetter seg selv for det samme jevnlig og elsker det, selv om det er uforståelig for sånne lathanser som meg :P

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

Selvfølgelig er det en forskjell, men igjen : bikkjene ELSKER det!

De VIL virkelig løpe. Ja, de blir slitne, men de blir godt ivaretatt.

Jeg kjenner jeg er langt mer bekymret for hvordan godt over halvparten av hundene jeg så på D4A virkelig har det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje føreren som har litt dårlig dømme kraft. At han lar hundene løpe mer enn de bør, spesielt når han selv har sett at hunden ikke vil ha snack, mat eller vann. Det er jo ikke et godt tegn i seg selv, men likevel har han kjørt hundene videre. Hittil så har de hundene som har blitt utslitt, som jeg har sett, vært gamle, eller har hatt et problem i fra før. De har blitt tatt ut av løpet. Det er vel som med alt annet, ikke alle hundene har det som tregns. Men nå har jeg ikke sett alle episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 spiller fint av her. 4 er ikke "ute" enda.

Guri, det betyr muligens at jeg må hente fram min absurd digre laptop (det navnet er et hån) for å se den, iogm at padda ikke får den opp enda. :D

Edit: :icon_redface: Det går jo an å være litt initiativrik og faktisk TRYKKE på episoden for å sjekke om det skjer noe, da... For det gjør det. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke alt jeg så i siste episode var helt heldig for sporten. Jeg som er litt godt inne i Finnmarksløpet skjøner "mer" av opplegget, men for "den vanlige hundeeier", kan jeg skjønne litt "hat" mot hundekjøring etter den episoden. Heldigvis synes jeg mange er veldig flinke til å plablegge bedre enn hvordan Monsen gjorde det på de etappene. Han gjorde flere "feil" som koster han dyrt, og her er en grunn til at jeg mener han aldri har sjanse til å bli verdens beste. Men han kan komme seg enormt, og overraske. Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

Det synes jeg også høres ut som en langt bedre måte å "kåre en vinner" på, enn at det bare er førstemann til mål. Jeg har vel tidligere en gang nevnt at kanskje burde man kjørt på idealtid også - men det er vel ikke helt samme spenningen med det :). Jeg kunne faktisk godt tenkt meg å drevet med hundekjøring, men det hadde kun vært for opplevelsen og samspillet med hundene sin del - ikke for å få heder og ære og komme først til mål :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Uten å kommentere Monsen direkte, så vil jeg si at jeg syns noen hundekjørere presser hundene sine alt for hardt i disse lange løpene. Noen få av de i toppen og faktisk en del av de som ikke er gode nok til å være i toppen, men gjerne vil være det. Hundene deres er ikke gode nok og godt nok trent til å henge på teten, allikevel presser de på. Så jeg syns man bør være kritisk til enkelte kjørere. Men de aller, aller fleste er veldig flinke med hundene sine, kjører etter hundenes form, tar passe med hvile (og kjenner dem godt nok til å klare å tilpasse både fart og hvile) og tar ut de hundene som ikke bør være med videre.

Litt på sida, så tror jeg en del nye hundekjørere har det litt vel travelt med å bli best.

jeg er nok enig. De FLESTE hundekjørere klarer å kjøre etter hundene, men når en kommer i mål med 7 av 14 hunder, har man ikke kjørt for hardt da? I et av de store løpene i alaska er det slik at du MÅ ha med alle hunder til mål. Jeff King var på Harestuaseminaret i år, og han sa at en da måtte legge opp en helt annen løpsstrategi for å få med alle til mål. Jeg tror kanksje det er mer hundevennlig. Spannet blir da ikke sterkere enn det svakeste ledd, og det svakeste ledd MÅ med. Jeg vet ikke, jeg kjører ikke langdistanse foreløpig, og om jeg skal gjøre det, er det for å fullføre. med glade hunder. en gang. kanskje.

Men samtidig kan en hund bli skada ved ett uhell som å tråkke skjeivt i ett hull eller stikke seg på en pinne. En sånn ordning får nok folk til å kjøre mer forsiktig, men det kan nok også gjøre at hunder som burde blit tatt ut og fått god hvile heller enten må gå videre eller blir liggende i sleden. Det er ikke så avslappende for en gira trekkhund å ligge i sleden. Spesielt hvis den er skadet og ikke sliten. Jeg syns det er en god ordning at de hundene som ikke bør løpe lenger blir tatt ut og får skikkelig hvile og behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med selen til Alit? En søt liten H-sele? Er det normalt å bruke... noen hundekjørere som kan svare? ;)

Det var vel en halvnome? Har sett enkelte av de andre deltakerne i løpene i serien bruker det på hele spannet, så det er nok ikke unormalt.

Jeg er ikke hundekjører da, så egentlig aner jeg ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å kommentere Monsen direkte, så vil jeg si at jeg syns noen hundekjørere presser hundene sine alt for hardt i disse lange løpene. Noen få av de i toppen og faktisk en del av de som ikke er gode nok til å være i toppen, men gjerne vil være det. Hundene deres er ikke gode nok og godt nok trent til å henge på teten, allikevel presser de på. Så jeg syns man bør være kritisk til enkelte kjørere. Men de aller, aller fleste er veldig flinke med hundene sine, kjører etter hundenes form, tar passe med hvile (og kjenner dem godt nok til å klare å tilpasse både fart og hvile) og tar ut de hundene som ikke bør være med videre.

Litt på sida, så tror jeg en del nye hundekjørere har det litt vel travelt med å bli best.

Men samtidig kan en hund bli skada ved ett uhell som å tråkke skjeivt i ett hull eller stikke seg på en pinne. En sånn ordning får nok folk til å kjøre mer forsiktig, men det kan nok også gjøre at hunder som burde blit tatt ut og fått god hvile heller enten må gå videre eller blir liggende i sleden. Det er ikke så avslappende for en gira trekkhund å ligge i sleden. Spesielt hvis den er skadet og ikke sliten. Jeg syns det er en god ordning at de hundene som ikke bør løpe lenger blir tatt ut og får skikkelig hvile og behandling.

Ikke sant! Og i tillegg en kan tenke seg at om en ikke får lov å ta ut hunder, vil en trenge VELDIG nøye kontroll av hundene slik at ikke hunder som burde vært tatt ut fortsetter i løp.

Dette med hundekjøring og dyrevelfed og etikk, det er noe hundekjørere selv diskuterer. Om noen leser bladet "hundekjøring" så er det debattartikler om dette temaet der. De aller fleste som driver med hundekjøring er glade i hundene sine og vil dem det beste. heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke alt jeg så i siste episode var helt heldig for sporten. Jeg som er litt godt inne i Finnmarksløpet skjøner "mer" av opplegget, men for "den vanlige hundeeier", kan jeg skjønne litt "hat" mot hundekjøring etter den episoden. Heldigvis synes jeg mange er veldig flinke til å plablegge bedre enn hvordan Monsen gjorde det på de etappene. Han gjorde flere "feil" som koster han dyrt, og her er en grunn til at jeg mener han aldri har sjanse til å bli verdens beste. Men han kan komme seg enormt, og overraske. Vi får se.

Kan du utdype litt mer om hva du tenker han gjør feil? (og gjerne litt hva han gjør riktig).

Jeg kjenner at jeg har lyst til å se på finnmarksløpet/andre hundeløp med ekspertkomentatorer av samme typen som man får rundt ski og fotball. Masse gøy analysering av hva, hvorfor, strategi og historie... Jeg vet at dette programmet ikke er en slik dekning, men en dokumentar.. alikevell, jeg digger når de snakker om tekniske greier og strategi. Eksempelvis handlerene som snakket om hvor viktig det er å holde tidsskjema.

En ting jeg stusser på er sammensettningen av spannet, med to nesten pansjonister og en bøling uerfarne. Hvor er de i midten? Er deler av problemet til Monsen at han ikke har en god nok bredde i alder og erfaring?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanlig med tunge hanner bak, og lettere hunder forrover :) Jeg la ikke merke til at han hadde spesielt svør hunder i allefall :)

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m,

Jeg synes det er stor forskjell på hva mennesker utsetter seg selv for - og hva mennesker utsetter sine hunder for, jeg. Det er vel ikke ukjent at hunder med ekstremt sterke drifter kanskje ikke kjenner sine egne begrensninger.

Jeg innrømmer det glatt: jeg synes hundekjøring blir for ekstremt når det kommer til disse lange løpene egentlig, og det er utrolig hva folk får seg til å gjøre når de får et nummer på brystet og det blir konkurranse. Hundekjøring er superflott, i utgangspunktet, men dette higet etter fortest, lengst og mest ekstremt synes jeg lite om.

Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for.

Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom.

Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de!

Edit: redigert skrivefeil

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype litt mer om hva du tenker han gjør feil? (og gjerne litt hva han gjør riktig).

 

Jeg kjenner at jeg har lyst til å se på finnmarksløpet/andre hundeløp med ekspertkomentatorer av samme typen som man får rundt ski og fotball. Masse gøy analysering av hva, hvorfor, strategi og historie... Jeg vet at dette programmet ikke er en slik dekning, men en dokumentar.. alikevell, jeg digger når de snakker om tekniske greier og strategi. Eksempelvis handlerene som snakket om hvor viktig det er å holde tidsskjema.

 

En ting jeg stusser på er sammensettningen av spannet, med to nesten pansjonister og en bøling uerfarne. Hvor er de i midten? Er deler av problemet til Monsen at han ikke har en god nok bredde i alder og erfaring?

Jeg så episoden litt til og fra, men som nevnt her er det en stor feil av han å sette de to søstrene i led som satte opp farten betydelig i et allerede "halvveis" spann, hvor mange er slitne. Han kutter også hvilen på sporet med en time når bikkjene er slitne. Lett å sitte her å kommentere, men hundene burde nok hvilt mye mer. Han burde ikke kuttet på hvilen. Det er ok om hundene er fine, men hundene hans er slitne, iallefall mange av dem. Han gjør heldigvis et godt valg når han snur og kjører tilbake for å sette ut den ene hunden. Men han burde vel strengt tatt satt den ut før han dro :P Hvilket år er dette fra? I fjor? Var det ikke da det var veldig dårlige forhold, og kjempe mange brøt og mistet mye hunder? Mulig jeg husker feil.

  

Det der er veldig forskjellig. Ekran vant feks med en hovedvekt av store hunder. Det mest ønskelige er å kjøre homogene spann, ikke nødvendigvis homogen i størrelse, men i bevegelser. De spannene er lettere å kjøre jevnt, de passer til samme fart m.m,

Jeg skjønner at du reagerer, og at andre reagerer, og det gjør heldigvis mange innad i sporten også. Etikk og dyrevelferd er et tema som mange tar opp åpenlyst nå, men det er de flinke kjørerene som gjør det. Håpet er bare at de andre skal kunne føle seg truffet av noe i det i alle fall. Det ER ikke bra når en kjent, profilert kjører feks kommer inn rett bak pallen med kun et minimum av hunder hvorav kun to stk går rent, to "stikker" på hver sin fot og to halter svært tydelig. Vinnerspannene ser som oftes svært fine ut, de kjører etter sine planer og kjører etter hundene sine. Det er værre med de som ligger i kant mellom 3/4-6plass som kanskje prøver hardt å nå pallen. I tillegg til de uerfarne som kjører etter feile kjøreplaner og ikke etter hva de har trent for.

Gode hundekjørere ser hundene sine, og bryr seg mer om de enn plassering. Gode hundekjørere ser at de kanskje må falle ned på plan b, C eller kanskje tilogmed D hvor målet blir å gi hundene en god opplevelse i løpet slik at de alle kan komme seg igjennom.

Å kjøre hundene for hardt for fort er dessverre blitt typisk norsk hundekjøring. Jeff King sa det veldig godt på seminar "om farta går drastisk ned i løpet av løpet skal du være flau over hvordan du har kjørt" (sitert etter hukommelsen og oversatt til norsk). Poenget er at ved å kjøre sakte fra start så sparer en hundene mye. Sjansen for strekkskade, håndledd og skulderskade blir minimert og ikke minst så tåler alle hundene farta. En må tenke på the weakest link; ikke kjøre fortere enn det som passer den tregeste hunden i spannet. Unghunder tror de kan løpe fortere, hardere og lengre enn de kan. Det er vår oppgave å kontrollere de og å lære de hva som er best for de!

Edit: redigert skrivefeil

Vet ikke helt hvorfor du kommenterer meg på dette? Jeg vet noen kjører annerledes, men ser du på gjennomsnittet, så er det ofte store bak, og ikke så store i front. Jeg sier ikke at alle spann er slik.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...