Gå til innhold
Hundesonen.no

Mat på tur


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er på jakt etter noe mat/godteri/energi av noe slag å gi den mediumstore blandingshunden min når vi er på langtur. Type 5-8timer. Det virker ikke som han har behov for det, men jeg ønsker å gi han noe likevell, også for kosen sin skyld.

Hva pleier dere å gi? Han får ikke matpakka mi;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 3:12 PM, Heidihj skrev:

Mine får ingenting utover en bit av matpakka mi de. Skal de jobbe hardt over flere dager (telttur med pulk f.eks.) får de vann underveis med litt kjøttblanding i. Mine har absolutt ikke behov for mer.

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi ute på tur i litt over tre timer, 12 km. Ingen lang tur, men veldig krevende fysisk (vi klatrer opp og ned fjellsider bl.a.). Begge gikk løse, og jeg brukte ganske mye godis (tørka, rødt kjøtt) for å belønne når Imouto kommer inn. Aiko får fordi hun er flink og aldri viker fra min side. Uansett hvor langt vi hadde gått i dag, så ville de ikke fått noen ekstra når de får så mye underveis. Er målsetninga derimot avstanden, at vi feks skal gå til den eller den toppen og de sitter fast i meg, så ville jeg typisk ikke gitt dem noe underveis, men gjerne gitt dem noe under en rast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 4:23 PM, Malamuten skrev:

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

Jeg er enig. Skader ikke å gi de litt energi iløpet av dagen. Jeg pleier alltid ha med en energiboks som deles i vann. Hundene elsker det og jeg synes de fortjener det etter x antall timer i aktivite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 4:23 PM, Malamuten skrev:

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

Det med matpakka var litt spøk da. Jeg syns alltid det er hyggelig å dele en skive i to og gi de, men det er for kosens skyld ;)

Mine hunder behøver ikke ekstra måltider på vanlige skogturer på 5-6 timer. De har mer enn nok energi etter en god frokost med mye vann. Dere må også huske at jeg har en hunderase som er energisparer mer enn de fleste andre. De skal kunne gå lenge uten påfyll de, og har en litt annen forbrenning enn andre raser (og 5-6 timer i marka er ikke drøyt for en "vanlig" hund uten mat etter min mening). Som jeg skrev så får de ekstra under hardt arbeid som f.eks. lengre og tyngre turer med pulk, kløv osv. Da syns jeg de trenger litt ekstra påfyll, og det merker jeg på de også. Jeg forer også alltid etter aktivitetsmengden på ettermiddagen, i tillegg til massevis av vann i maten for å være sikker på at de får i seg nok væske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 9:58 AM, Heidihj skrev:

Det med matpakka var litt spøk da. Jeg syns alltid det er hyggelig å dele en skive i to og gi de, men det er for kosens skyld ;)

Mine hunder behøver ikke ekstra måltider på vanlige skogturer på 5-6 timer. De har mer enn nok energi etter en god frokost med mye vann. Dere må også huske at jeg har en hunderase som er energisparer mer enn de fleste andre. De skal kunne gå lenge uten påfyll de, og har en litt annen forbrenning enn andre raser (og 5-6 timer i marka er ikke drøyt for en "vanlig" hund uten mat etter min mening). Som jeg skrev så får de ekstra under hardt arbeid som f.eks. lengre og tyngre turer med pulk, kløv osv. Da syns jeg de trenger litt ekstra påfyll, og det merker jeg på de også. Jeg forer også alltid etter aktivitetsmengden på ettermiddagen, i tillegg til massevis av vann i maten for å være sikker på at de får i seg nok væske.

Neida, jeg bare lurte på hva du mente for det var jo mye som ikke var pressisert. :) Langtur kan jo være så mangt, og en bit av matpakka kan jo være alt fra en liten skorpe til ei brødskive, bare kjekt å vite hva som menes, jeg har heller ikke med mat på en 5 timers tur, har knapt pause på en slik tur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/20/2014 at 6:28 PM, Stine skrev:

Har aldri tenkt på å ta med egen niste til hundene, her deler vi på det vi har :P

Dette gjør jeg også på kortere turer med ikke så stor belastning, har alltid litt for mange brødskiver med meg :)

På lengre turer med mer belastninger så har jeg med en "recovery" boks, enten fra HILLS eller Royal Canin og litt tørrfôr i lommen.

På tur liker jeg best den til Royal Canin siden den kommer i pose og ikke i tinn boks som han ha skarpe kanter, lettere å servere Royal Canin ute i skogen.

Etter kiorpraktor timene og fysioterapitreningene så får hun den fra HILLS, mest fordi det er den jeg er vant med å gi hundene på jobben etter trening.

PD_BT_C_d_ad_o_O_n_orig_200_en.jpg

convalescence-support-dogs-cats_large.pn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke gi noe annet enn hunden er vant til fra før, tenker jeg.

Våre får kjøtt på lengre turer, og evt blander jeg litt RC recovery eller Hills AD i vanninga rett etter innkomst fra løp/lengre treningstur. Det hender de får en dæsj tørrfôr også, men da er det greit at de har tilgang til vann også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...