Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hvor jeg jeg skulle legge denne, flytt hvis det ble feil.

Noen på Facebook delte denne linken: http://www.hurriyetdailynews.com/turkey-mourns-for-otto-the-kitten-diagnosed-with-downs-syndrome.aspx?PageID=238&NID=69085&NewsCatID=378

Er på mobil så får ikke gjort noe med den lange urlen, men det snakkes altså om en kattunge som ble diagnostisert med downs syndrom. Aldri hørt om dyr med downs før, og ikke er jeg sikker på hvor legit denne kilden som ble linket til er heller.

Noen som har hørt om denne saken? Eventuelt andre tilfeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hva har Down syndrom med innavl å gjøre? :icon_confused:

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Skrevet

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Vanskelig for tiger å ha trisomi 21 da de kun har 19 kromosompar ;)

Ellers, nei ingen andre arter har nok downs, men de kan få syndromer som kanskje minner litt. Da har man jo en tendens til å sette "kjent navn" på tingene. Noe kan kanskje være pga trisomi på et analogt kromosompar. Multiple kjønnskromosomer er godt kjent hos mange arter, men det gir ikke "downs lignende" utfall. Noe det heller ikke gjør hos mennesker forøvrig.

Skrevet

Men, det er vel ikke down syndrom de har. Bare et syndrom som lager et karakteristisk utseende, som har lignende trekk som down syndrom?

Men det er jo derfor vi skriver "tror vi" og spørsmålstegn. Like mye som denne katten har et karakteristisk trekk som "minner om downs syndrom" så har tigeren karakteristiske trekk. Om det ER downs syndrom på hverken tiger eller katt er jo det åpne spørsmålet, ingen har påstått noe som helst. (Sett bort fra avisene som strør om seg med downs-begrepet).

Skrevet

Dyr kan nok på lik linje med mennesker bli/være utviklingshemmede, men jeg tviler på at man ser det særlig ofte både i naturen og i fangeskap da det gjerne er de som dør i "valpekassa" i løpet av de første ukene fordi de ikke får livsnødvendig støtte/hjelp/behandling som hos mennesker.

Skrevet

Jeg som hadde tenkt å plassere en fin post om hvorvidt min kjære hund har down syndrom eller ikke. Helt normal hadde han ihvertfall ikke vært om han var menneske :P

Skrevet

IMG_0377.jpg

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Skrevet

Trisomi 21 krever hvertfall minst 21 kromosompar. Men finnes nok mye vi ikke vet om genetiske feil hos dyra. Litt mer begrenset hva som lever opp der da.

@ stilig! Har du flere bilder av henne?

  • Like 1
Skrevet

Postet bilde

 

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Vi har også en katt som er merkelig. Kjempe kort hale, i tillegg med haleknekk, så den går alltid til siden ved slutten av ryggen. Oppførselen er som normal innpåsliten huskatt, men den vandrer mye. Vi var sikker på at vi hadde mista den i vår, men etter 6 mnd kom han plutselig tilbake, og oppførte seg som han hadde vært hjemme hele tiden. Og nå etter noen uker, er han på tur igjen. Bare plutselig borte.. Han er også rød..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Akkurat Downs syndrom er jo definert som en ekstra kopi av det humane kromosom 21, og dermed en ekstra kopi av genene på det kromosomet, og akkurat den kombinasjon av disse genene er spesifikk for mennesker. Men hvis man ser litt større på det, og tenker på kromosomfeil generelt går jeg jo ut i fra at man finner det på alle arter, og at man kan finne syndromer hos dyr som har noen likhetstrekk med Downs hos mennesker.

Faktisk er det jo sånn at akkurat kromosom 21 er det kromosomet hvor det gjør minst "skade" og ha en ekstra kopi, det aller fleste andre trisomier er ikke forenelig med liv.

Skrevet

IMG_7995.jpg

IMG_0380.jpg

blogg1.jpg

Dette nederste bilete kan ein sjå at labbane er ikkje heilt slik dei skal..

Synes katta så ut som en helt normal huskatt jeg :) ikke lenger panne eller kortere hale noe særlig utenfor normalen, så lenge det er så varierende type på huskattene :) potene kan være skade fra fosterstadiet; ligger ungene feil hender det seg for eksempel at man kan få kattunger med hasene "bak frem", og disse må forsiktig behandles mens de er små og i mange omganger for at de skal rette seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...