Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hvor jeg jeg skulle legge denne, flytt hvis det ble feil.

Noen på Facebook delte denne linken: http://www.hurriyetdailynews.com/turkey-mourns-for-otto-the-kitten-diagnosed-with-downs-syndrome.aspx?PageID=238&NID=69085&NewsCatID=378

Er på mobil så får ikke gjort noe med den lange urlen, men det snakkes altså om en kattunge som ble diagnostisert med downs syndrom. Aldri hørt om dyr med downs før, og ikke er jeg sikker på hvor legit denne kilden som ble linket til er heller.

Noen som har hørt om denne saken? Eventuelt andre tilfeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hva har Down syndrom med innavl å gjøre? :icon_confused:

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Skrevet

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Vanskelig for tiger å ha trisomi 21 da de kun har 19 kromosompar ;)

Ellers, nei ingen andre arter har nok downs, men de kan få syndromer som kanskje minner litt. Da har man jo en tendens til å sette "kjent navn" på tingene. Noe kan kanskje være pga trisomi på et analogt kromosompar. Multiple kjønnskromosomer er godt kjent hos mange arter, men det gir ikke "downs lignende" utfall. Noe det heller ikke gjør hos mennesker forøvrig.

Skrevet

Men, det er vel ikke down syndrom de har. Bare et syndrom som lager et karakteristisk utseende, som har lignende trekk som down syndrom?

Men det er jo derfor vi skriver "tror vi" og spørsmålstegn. Like mye som denne katten har et karakteristisk trekk som "minner om downs syndrom" så har tigeren karakteristiske trekk. Om det ER downs syndrom på hverken tiger eller katt er jo det åpne spørsmålet, ingen har påstått noe som helst. (Sett bort fra avisene som strør om seg med downs-begrepet).

Skrevet

Dyr kan nok på lik linje med mennesker bli/være utviklingshemmede, men jeg tviler på at man ser det særlig ofte både i naturen og i fangeskap da det gjerne er de som dør i "valpekassa" i løpet av de første ukene fordi de ikke får livsnødvendig støtte/hjelp/behandling som hos mennesker.

Skrevet

Jeg som hadde tenkt å plassere en fin post om hvorvidt min kjære hund har down syndrom eller ikke. Helt normal hadde han ihvertfall ikke vært om han var menneske :P

Skrevet

IMG_0377.jpg

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Skrevet

Trisomi 21 krever hvertfall minst 21 kromosompar. Men finnes nok mye vi ikke vet om genetiske feil hos dyra. Litt mer begrenset hva som lever opp der da.

@ stilig! Har du flere bilder av henne?

  • Like 1
Skrevet

Postet bilde

 

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Vi har også en katt som er merkelig. Kjempe kort hale, i tillegg med haleknekk, så den går alltid til siden ved slutten av ryggen. Oppførselen er som normal innpåsliten huskatt, men den vandrer mye. Vi var sikker på at vi hadde mista den i vår, men etter 6 mnd kom han plutselig tilbake, og oppførte seg som han hadde vært hjemme hele tiden. Og nå etter noen uker, er han på tur igjen. Bare plutselig borte.. Han er også rød..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Akkurat Downs syndrom er jo definert som en ekstra kopi av det humane kromosom 21, og dermed en ekstra kopi av genene på det kromosomet, og akkurat den kombinasjon av disse genene er spesifikk for mennesker. Men hvis man ser litt større på det, og tenker på kromosomfeil generelt går jeg jo ut i fra at man finner det på alle arter, og at man kan finne syndromer hos dyr som har noen likhetstrekk med Downs hos mennesker.

Faktisk er det jo sånn at akkurat kromosom 21 er det kromosomet hvor det gjør minst "skade" og ha en ekstra kopi, det aller fleste andre trisomier er ikke forenelig med liv.

Skrevet

IMG_7995.jpg

IMG_0380.jpg

blogg1.jpg

Dette nederste bilete kan ein sjå at labbane er ikkje heilt slik dei skal..

Synes katta så ut som en helt normal huskatt jeg :) ikke lenger panne eller kortere hale noe særlig utenfor normalen, så lenge det er så varierende type på huskattene :) potene kan være skade fra fosterstadiet; ligger ungene feil hender det seg for eksempel at man kan få kattunger med hasene "bak frem", og disse må forsiktig behandles mens de er små og i mange omganger for at de skal rette seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...