Gå til innhold
Hundesonen.no

Eneggede hundevalper ?


Recommended Posts

Skrevet

Mye man kan lure på ?

Men dette begynte jeg altså å tenke over i kveld... Jeg har selv tvillinger, toeggede, men hva med eneggede..det må vel logisk og høyst sannsynlig finnes i hundeverden også..?? Skjønner at dette ikke er noe som gentestes og registreres, men har noen tenkt over dette eller fått valper som er og forblir så lik at det er sannsynlig?

Hehe er i det undrende hjørnet ?

Skrevet

Når mennesker får eneggede tvillinger, ligger de ikke nødvendigvis i samme fosterpose, så vil tro det gjelder hos hunder også?

Ja om egget deler seg tidlig. Og det eeeeer faktisk mulig at eneggede tvillinger er forskjellig kjønn, men da er det gjerne feil på kromosomparrene, og de bærer xxy (syndrom som gjør at jenter får underutviklede forplantningsorganer blant annet)

Skrevet

Ja om egget deler seg tidlig. Og det eeeeer faktisk mulig at eneggede tvillinger er forskjellig kjønn, men da er det gjerne feil på kromosomparrene, og de bærer xxy (syndrom som gjør at jenter får underutviklede forplantningsorganer blant annet)

Det er vel så ekstremt sjeldent at det nesten ikke kan regnes med?

Vil tro at det muligens går noen eneggede valper rundt om, men at man kanskje ikke tenker over det når de ikke deler fosterpose? Litt interessant å høre om noen vet om noen :lol:

Skrevet

Jeg kjenner en oppdretter som fikk eneggede kattunger i et kull. De to søstrene var ekstremt like, men allikevel mulig å skille. Litt flaks at de var mønstret, for mønsteret var jo ikke helt likt. Selv om det var likere enn på de fleste andre kattesøsken.

Skrevet

Det er vel så ekstremt sjeldent at det nesten ikke kan regnes med?

Vil tro at det muligens går noen eneggede valper rundt om, men at man kanskje ikke tenker over det når de ikke deler fosterpose? Litt interessant å høre om noen vet om noen :lol:

Sjelden men mulig

Skrevet

Jeg kjenner en oppdretter som fikk eneggede kattunger i et kull. De to søstrene var ekstremt like, men allikevel mulig å skille. Litt flaks at de var mønstret, for mønsteret var jo ikke helt likt. Selv om det var likere enn på de fleste andre kattesøsken.

Hvordan vet de at disse var eneggede? Lå de i samme fosterpose?

Hverken utseende på mønster (ikke mønstertype, men selve utseendet på det) eller hvitflekk er genetisk mtp hvordan det blir seende ut utover at det skal være svart klassisk tabby og bicolor for eksempel, så de vil jo ikke nødvendigvis være kliss like. Se bare på kloner som er gjort på hest; de er jo ikke like avtegnsmessig. Antar at det er slik på hund også?

Skrevet

Hvordan vet de at disse var eneggede? Lå de i samme fosterpose?

Hverken utseende på mønster (ikke mønstertype, men selve utseendet på det) eller hvitflekk er genetisk mtp hvordan det blir seende ut utover at det skal være svart klassisk tabby og bicolor for eksempel, så de vil jo ikke nødvendigvis være kliss like. Se bare på kloner som er gjort på hest; de er jo ikke like avtegnsmessig. Antar at det er slik på hund også?

Ja, de kom i samme fosterpose :)

Er sånn på både katt og hund. Så ingen overraskelse at ikke spottene satt på akkurat samme stedene. Men de var som sagt veldig like i utspredning og størrelse på spottene. Så kattene var sånn sett mer like enn mange andre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk en gang eneggede tvllinger i et schäferkull. De lå i samme fosterpose og var så og si identiske. De to var de eneste langhårete i kullet.

Jeg beholdt den ene og når de var 7 år, flyttet vi like i nærheten der den andre bodde. De så helt like ut og reagerte likt når de møttes. Et voldsomt leven, virket som de så hverandre i speilet. Etter hvert ble de bestekompiser og var veldig like i væremåte og utseende. Den andre ble dessverre påkjørt når de var 9 år gamle.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk en gang eneggede tvllinger i et schäferkull. De lå i samme fosterpose og var så og si identiske. De to var de eneste langhårete i kullet.

Jeg beholdt den ene og når de var 7 år, flyttet vi like i nærheten der den andre bodde. De så helt like ut og reagerte likt når de møttes. Et voldsomt leven, virket som de så hverandre i speilet. Etter hvert ble de bestekompiser og var veldig like i væremåte og utseende. Den andre ble dessverre påkjørt når de var 9 år gamle.

bilder??? :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...