Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør små også

Fordeler, stor hund: Kan gå foran i nysnøen og bane vei for deg Veldig greit for ryggen å belønne/leke/kose med Noen nevnte at veterinæren tar kilospris for dop/kirurgi osv, men til gjengjeld tåler

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fl

Jeg liker store hunder og mindre hunder.. :P

De store er lettere å belønne, god å klemme på, kan brukes til mere osv. Mange av de samme grunnene som det allerede er skrevet :)

Samtidig synes jeg størrelsen vi har nå er veldig hendig. Bikkja er liten (har ikke målt han, men skal være max 38cm), men sterk! Og han veier 18 kg nå når han er 7 måneder. I tillegg er det veldig greit at han kan bæres om noe skjer på tur i skauen, eller under jakta :) tar lite plass, har fortsatt plass i bagasjerommet på bilen selv om det er bur der, og enkel å reise og ta meg seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en som har en på 2,5kg og en på 17kg er det veldig vanskelig. En veldig liten hund har mange fordeler akkurat som de har mange bakdeler med størrelsen sin.. Personlig vil jeg nok ikke ha en hund på under 10kg igjen før om flere år. 14-17kg er perfekt føler jeg. Da er de passe robuste samtidig som de fremdeles er små. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er den perfekte hundestørrelse en hund som er 45-65cm høy og veier 15-30kg. I tillegg må de være robuste så de tåler en trøkk, tåler vær og tåler mye bevegelse.

De som er små (for meg under 40cm og 10kg) har en fordel i forbindelse med transport og forutgifter, ellers synes jeg bare det er ulemper med de fleste raser. Noen tøffe raser på denne størrelsen finnes det jo, og et par av de kunne jeg vurdert som maskotthund.

Mange av de minste er redd/misliker hunder som er store og virker generelt mer tilpasse i en stor verden.

De som er ekstra store (70cm, 40kg +)

Har først og fremst den ulempen at de tar for mye plass. I tillegg til at det også i den størrelsekategorien er svært få raser jeg ville hatt selv på andre måter enn den fysiske størrelsen.

Fordelen er at de tåler mye, mange av rasene virker rolige og godmodige. De har ofte en bra oppdragelse. Og jeg ville følt meg trygg nærmest uansett hvor jeg gikk om jeg hadde en så stor hund med litt vokt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker mellomstore/store hunder. Jeg liker rett og slett at det er en viss mengde hund å interagere med. Tenker altså finskespets-størrelse og oppover, altså 10 kg ++. Det er det som er bikkje for meg, liksom. Har riktignok ikke prøvd å ha en gigant i hus, men en 25-35 kg bikkje er ganske bra.

Ulempene med stor hund er

- større utgifter til mat

- tar større plass

- noen mennesker synes store hunder er skumle

Fordeler

- jo mer det er å ta i, jo mer er det å være glad i

- tåler en del

- mindre gneldring

- som regel ikke redd for større hunder

- kjekk størrelse å belønne og ha med på hundesport

- rasene jeg liker best har denne størrelsen

- man blir, av praktiske årsaker, "tvunget" til å jobbe med oppdragelsen til bikkja, noe som er utelukkende positivt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg elsker sider ved både små og store hunder jeg. Men om man ikke trenger en hund med litt størrelse til å trekke, bære etc. så duger de minste for veldig mange! En så inderlig god og kjælen følgesvenn man får i de små altså.. Hehe. Neida. Men jeg liker små hunder veldig godt. Hadde det ikke vært for at det er litt krøkkete å trene dem fordi de er langt nede på bakken. Skulle jeg hatt bare en hund hadde jeg kanskje valgt maks 20 kg. Mange på 20 kg er for mye. Fler enn 2 - da ville jeg kun hatt småttiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå en på ca 40cm og 16kg og det er egentlig en veldig praktisk størrelse! Enkel å ha med i bil, på buss og tog. Trenger ikke store liggeplassen inne og ikke går det horrible mengder mat heller. Jeg hadde nok ikke fora en større hund på Orijen med den økonomien jeg har nå for å si det slik. :P

Minuset er at det er langt ned å belønne, og det blir ikke like presist. (Derfor veldig glad i klikkeren i inntreningen)

Ellers er han robust og tåler både koseklapping og røff lek.

Blir nok større hund med mer pels neste gang, så får jeg prøve det også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...