Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor hund


Recommended Posts

Skrevet

De eneste ulempene jeg egentlig ser med stor hund er at det er upraktisk i bil (tar mye plass til bur osv) og de spiser litt mer, ellers synes jeg ikke det er så mye annet som jeg har opplevd ihvertfall. Liker godt store hunder (typ 40 kg pluss), men ser absolutt fordelen av å ha en som er rett under 30. Mye mer praktisk str med en gang.

Fordeler, gøy og snørekjøre med, kan bære en del på tur(evt trekke pulk e.l.), lette å belønne osv på trening, henger på litt mer tempo enn mindre hunder (om man sykler eller går på litt på ski). Men aller mest er det nok smak og behag dette med str.

Jeg antar du mener lett å belønne som i - greit å ha munnen i høyde med hånda når du gir godbiter. Jeg tenkte først at du mente at det var lettere å finne gode belønninger til store hunder - og skjønte ikke det over hodet. Men jeg har jo selv slitt mye med at jeg må så langt ned for å belønne Odin i posisjon, spesielt mens han ikke kunne gå løs.

Kløv kan da liten hund bære også, og siden utstyret og matmengden er mindre så har den relative forskjellen ikke så mye å si. ;)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør små også

Fordeler, stor hund: Kan gå foran i nysnøen og bane vei for deg Veldig greit for ryggen å belønne/leke/kose med Noen nevnte at veterinæren tar kilospris for dop/kirurgi osv, men til gjengjeld tåler

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fl

Skrevet

Jeg antar du mener lett å belønne som i - greit å ha munnen i høyde med hånda når du gir godbiter. Jeg tenkte først at du mente at det var lettere å finne gode belønninger til store hunder - og skjønte ikke det over hodet. Men jeg har jo selv slitt mye med at jeg må så langt ned for å belønne Odin i posisjon, spesielt mens han ikke kunne gå løs.

Kløv kan da liten hund bære også, og siden utstyret og matmengden er mindre så har den relative forskjellen ikke så mye å si. ;)

Jeg mente i høyde, ja. og også lettere å lokke i lp feks fordi man selv slipper å ødelegge posisjonen med å bøye seg ned om man bruker forsterker i øvelser. Men det er jo mange som trener med mindre hunder også selvsagt så umulig er det jo ikke.

Kløv/trekk har litt å si, jo, om man bruker hunden til å hjelpe med vekt på tur. Samt dekken/tepper etc kan fort bli for romstore for små kløv vesker, selv om de også er mindre hos små hunder. Men om man er fornøyd med at hunden bærer sin egen mat etc eller bruker kløv for trim til hunden så er det selvsagt liten forskjell på stor og liten hund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg antar du mener lett å belønne som i - greit å ha munnen i høyde med hånda når du gir godbiter. Jeg tenkte først at du mente at det var lettere å finne gode belønninger til store hunder - og skjønte ikke det over hodet. Men jeg har jo selv slitt mye med at jeg må så langt ned for å belønne Odin i posisjon, spesielt mens han ikke kunne gå løs.

Kløv kan da liten hund bære også, og siden utstyret og matmengden er mindre så har den relative forskjellen ikke så mye å si. ;)

Alle hunder kan jo bære kløv for egen del, men litt av poenget med en hund som er stor nok til å bære litt vekt i kløven er jo at den kan ta mer enn den spiser da :P Mine hunder hjelper bra til på mitt/felles utstyr også. Det gjør ikke småhunder :) Det er litt det man mener når man snakker om en hund som kan bære kløv. Ikke bare at den kan ha kløven på ryggen, men at den er hjelp til avlasting av egen sekk.

Skrevet

Jeg har kun erfaring med store hunder. Men jeg må si at det frister mer og mer og prøve en mindre hund neste gang. Mye p.g.a grunner som andre har ramset opp her. Jeg tror nok jeg kunne trivdes godt med en liten hund også. Merker at det er mye enklere å gå med de små på hundepensjonatet. Så det er nok godt mulig at det blir en liten hund neste gang.... :) Time will show.... :)

Skrevet

Av stort sett alt som er skrevet opp her så langt i tråden merker jeg at jeg er veldig fornøyd med mellomstor-sjiktet. Thorvald er 20 kg tung og knehøyde høy, bittelitt tung å løfte på, men gjennomførbart om man må, og ellers verken stor eller liten. Er stor nok til at han fint kan hjelpe til på tur med å bære pikkpakk i kløv, han trekker bra, og han er ikke så stor at bilbur, pass, kollektivreiser etc er noe problem :) Mellomstor er best :P

  • Like 1
Skrevet

Fordeler, stor hund:

  • Kan gå foran i nysnøen og bane vei for deg
  • Veldig greit for ryggen å belønne/leke/kose med
  • Noen nevnte at veterinæren tar kilospris for dop/kirurgi osv, men til gjengjeld tåler de også mye gift (sjokolade-/løktyveri, ublidt møte med vepsebol osv).
  • Treffer du på en løs bikkje med drap i øynene blir kanskje ikke skadene like store som for tante turid og hennes papillon
  • Du kan tråkke på hunden (ikke med vilje da) uten at den knekker noe
  • Søppelkvern: noen poteter fra eller til har ikke noe å si på vekta, så vi sløser mindre mat

Ulemper, stor hund:

  • Kort levealder
  • Du må lage båre hvis den skader seg på tur
  • Nese i lommehøyde, i bordhøyde, i kjøkkenbenkhøyde
  • Skikkelige senger/leker/seler/bilbur i str. xl-xxl koster sinnsykt mye
  • Dyrt, av og til forbudt, å ta med på offentlig transport, evt. du kan hives av hvis barnevognmafiaen ankommer
  • Hvis du møter på en aggressiv liten hund og din hund tar igjen
  • Like 2
Skrevet

Jeg har hatt stor(okei, mellomstor, ca 30 kg) og liten hund og har gjort meg opp noen tanker om det.

De store gigantene eller hunder på 30+ er ikke noe jeg kunne tenke meg. Det blir for stort. Mye å holde igjen, tar mer plass, spiser ganske mye, generelt, litt mye av det meste.

Fordeler med mellomstor hund:
- Jeg trenger ikke være særlig redd for at de skal bli løpt ned og skadet av hunder vi møter på tur
- De kan bære kløv og trekke litt når man føler for det
- Større arial varme i sengen*ler*
- Enklere å trene, må ikke bøye seg så langt ned for å belønne.
- Føler de er mer robuste ift. vær, da større kropp holder bedre på varmen. Dette kommer jo LITT ann på pelsen til hunden selvfølgelig.
- De koster litt mer når man reiser kollektivt, men JEG synes ikke det er slitsomt å reise kollektivt med min mellomstore hund. Hun legger seg på gulvet og ligger der til vi er framme.
- Jeg føler meg veldig trygg både når jeg er alene hjemme og når jeg er alene på tur om kvelden.

Ulemper:
- Dyrere i kosten
- Lukter gjerne mer hund(men det bryr ikke JEG meg stort om, men andre kommenterer det)
- Ikke like hendig å ta med seg på besøk alltid, selv om jeg synes min er ganske grei å ha med på besøk fordi hun er lydig
- Generelt dyrere pga. alt må være større.
- Må passe på at hun ikke leker for røft med mindre hunder. Hun ser ikke an størrelse på hunder og leker like røfft med en liten hund som med en stor.

- Må ta ganske mye mer hensyn til folk på tur osv. fordi mange kan være redd for hunden(dette er noe rasebetinget dog)

Fordeler med små hunder er jo de typiske at de er lettere å ta med seg rundt, billigere i drift, passer bedre på fanget osv. En av ulempene jeg tenker en del på, som jeg har fått større fokus på nå som jeg har mellomstor hund, er at hunden kan risikere å bli skremt av større hunder fordi de leker for røft og da gjerne må beskyttes mer, noe som igjen kan resultere i problemer med andre hunder av en viss størrelse. Synes jeg ser MANGE små hunder som er usikre på større hunder. Og har man en hund som IKKE er usikker på større hunder og som leker og herjer med større hunder, så er jo også risikoen for at hunden skades med et uhell tilstede.

Jeg foretrekker mellomstore hunder i bunn og grunn. Mellom 45 og 60 cm ca. Jeg synes schäferen min er ganske perfekt i størrelsen 28 kg, 56 cm over manken. Ikke for stor og heller ikke liten.

Skrevet

Hvor går grensen mellom liten og stor?

For min del går den ved ca 20 kg, hunder under er små og over er store :P Berner og sånt blir liksom mer gigant.

Men hva som er stor og liten hund er sikkert forskjellig fra person til person ettersom hva man er vant med av størrelser.

Skrevet

Er det der noe som er vanlig, eller gjort for bildets skyld? :P

Ehm. Det er ikke vanlig hjemme hos meg, men det er vanlig hos foreldrene mine og hos mormor :P Det er heller ikke min feil :icon_redface:! Aro spankulerer oppå andre sine bord som den største selvfølge, alle begynner å le og dele rester... Men han må først opp i et fang, fra fanget tusser han bare oppå bordet, så jeg passer på at han ikke får oppi noen fang før etter alle er ferdige, og de fleste har gått i fra :P, og at det ikke skjer i finere selskap.. Jeg selekterer selvsagt hvor han får snike seg opp, men eh, han er med på kaffekosen etter middag da, for å si det sånn.

Skrevet

Ehm. Det er ikke vanlig hjemme hos meg, men det er vanlig hos foreldrene mine og hos mormor :P Det er heller ikke min feil :icon_redface:! Aro spankulerer oppå andre sine bord som den største selvfølge, alle begynner å le og dele rester... Men han må først opp i et fang, fra fanget tusser han bare oppå bordet, så jeg passer på at han ikke får oppi noen fang før etter alle er ferdige, og de fleste har gått i fra :P, og at det ikke skjer i finere selskap.. Jeg selekterer selvsagt hvor han får snike seg opp, men eh, han er med på kaffekosen etter middag da, for å si det sånn.

Absolutt, men jeg skal love deg at det er lettere å holde en pinscher under 10 kg fra å stjele mat enn et drog på 40. Snakker av erfaring... ;) (såklart individavhengig også, men gitt at individene er ca like matorienterte)

Skrevet

Jeg liker store hunder best, av de aller fleste grunner som allerede er nevnt :) Men for meg er den faktorer "mer å ta i mer å være glad i" viktig her :lol: Altså, jeg liker at det er litt å ta igjen, små hunder blir for smått! Raser som kunne ha gått hadde nok vært DV, Sheltie og Bul Terrier (kun ut i fra str.). Men nå er hjerterasene mine BC og Schäferhund, og de syns jeg er flotte i størrelsen, selv om det er litt variasjon mellom rasene der også. Men jeg merker jeg generelt sett liker store hunder (irks ulvehund spesielt er en rase som for meg virker super interessant!). En annen veldig viktig faktor er at jeg liker å kunne bruke hundene mine til en form for hjelp pga. ryggen min; altså at de kan hjelpe meg med å trekke, bære (kløv) og generelt slike ting da ;) Og dette med trening og slikt føler jeg også gjerne er mye lettere å forholde seg til på forskjellige måter. Selvsagt er det noen kjipe sider med stor hund, men ikke noe jeg føler blir noe store problemer i mitt hundehold :)

  • Like 1
Skrevet

Absolutt, men jeg skal love deg at det er lettere å holde en pinscher under 10 kg fra å stjele mat enn et drog på 40. Snakker av erfaring... ;) (såklart individavhengig også, men gitt at individene er ca like matorienterte)

tihi, det er klart. Rotta kan man i værste fall bare løfte bort ;)

Skrevet

Jeg har hatt en liten hund og nå har jeg en hund på ca 30 kg.

Jeg ser fordeler og ulemper med begge deler. Når jeg nå har en større hund f.eks merket jeg fort at vi har for lavt stuebord. Ikke bare at de rekker opp med hodet, men halen kommer også raskt i veien.

Større hunder spiser mer og tar mer plass, men som noen andre har nevnt her i tråden så føler jeg meg mye tryggere når jeg går sammen med en stor svart hund enn en liten en.

Samtidig savner jeg litt det å ha mindre hund også. Jeg vil gjerne ha en av begge deler.

Jeg synes det er lettere å ha med seg en liten hund på buss og tog.

Også kommer det litt an på hva som menes med liten hund. En hund under 5 kg hadde jeg sikkert klart å skade flere ganger selv om jeg ikke hadde ment det.

Skrevet

Mange fordeler og ulemper med stor hund allerede nevnt.... Og om stor hund klassifiseres som over 20 kilo, så har jeg to :)

Men staffen anser jeg som mellomstor. Han er i størrelse enklere å ta med rundt omkring, og lettere å "selge inn" ift besøk hos folk.

Giganten på 70 kilo (dogoen) er derimot mye enklere å ha med å gjøre ift det meste ;)

Familie og venner som kjenner hundene er mer glad for besøk av den gigantiske dogoen som ikke gjør noe ut av seg, enn staffen på 23 kilo som aldri vil roe seg. Å "ta plass" er veldig relativt - staffen tar MYE plass til tross for å være voksen, dogoen legger seg stort sett ned og gjør lite ut av seg, til tross for å være unghund..

Skrevet

Har opplevd det vi også på fjellet med dvergpinscherne. Hørt at det skal hjelpe med refleksdekken i knallfarger?

Sånn at ørnen ser hunden bedre.....? :teehe:

Neida, skjønte hva du mente, bare kunne ikke dy meg :P

-----------

Hoggorm! God grunn til ikke å ha veldig stor/tung hund.

En tidligere nabo endte opp med langtidssykemelding etter å bært sin riesenschnauzer ned fra fjellet.

Forøvrig kunne jeg tenkt meg en liten hund av den enkle grunn av at det er mer praktisk/tar mindre plass, men foreløpig ser det ikke ut til at jeg finner noe rase som passer så da får jeg holde meg til mellomstr. :)

  • Like 1
Skrevet

Har en som vel regnes som størrelse medium nå (ca. 50 cm. høy og kanskje 16 kg., whippet). Det er en kjekk størrelse, synes jeg – det blir ikke for trangt å ha han i sengen, han får plass i sofaen selv om det sitter folk der, vi fyller ikke hele baksetet med han når han er i bil, lettvint å få med seg på kollektivtransport, kan sitte på fanget og bæres osv. Noe større enn han og jeg hadde ikke hatt sjans til å ha han på fanget og samtidig se noe, og hvertfall ikke bære.

Jeg heller nok mest mot de minste rasene, det virker mest "handy". Praktisk med en hund man kan ta under armen, ha i kabinen på fly, den koster mindre "i drift", enda enklere å reise med i bil og på kollektiv osv. Minuset er at de visstnok bjeffer mye mer enn de som er større + at det er langt ned til dem. Samtidig ser jeg ingen spesielle fordeler med en stor hund (type schæfer, mastiff, golden etc) annet enn at man er mer på "samme høyde", når man skal belønne og kommunisere med hunden.

Så, jeg liker nok best de små. Ønsker meg jo saluki en gang, men det er noe litt annet enn andre store hunder, fordi de er så "spinkle". Så selv om den er høy så er det ikke så mye hund, bare mye bein :P Men det må bli når vi har en annen (større) bil og når jeg har slått meg ned et sted. Max str av hva jeg kunne tenkt meg nå vil være en nett collie-tispe. Men ja, liten hund passer meg bedre tror jeg. Kanskje det endrer seg etterhvert som livet endrer seg :)

Skrevet
Hoggorm! God grunn til ikke å ha veldig stor/tung hund. En tidligere nabo endte opp med langtidssykemelding etter å bært sin riesenschnauzer ned fra fjellet.
Veldig, veldig sant! Ikke bare orm, men skader generelt. Staffen min på 16kg kunne plutselig ikke gå på bakbeina en morgen etter telttur og måtte bæres ut. Heldigvis var ikke lengre enn 1,5 time fra bilen inn i Oslomarka, men det var TUNGT når jeg tillegg gikk med 20kg sekk på ryggen! Og da var vi to som bytta på å bære.
Skrevet

Skader er en av de mest tungtveiende grunnene til at jeg vil ha maks 15 kg hund! Samme med å kunne holde igjen en hund som setter av sted.

  • Like 1
Skrevet

Jeg drømmer og drømmer om større hund, men så kommer jeg på den episoden hvor vi måtte bære Melvin hjem fra skogen og tar helomvending igjen :lol: Ikke at jeg tror det er et vanlig problem liksom, men det har jo faktisk skjedd meg :P

Skrevet

Her i huset blir det aldri rom for mindre hunder, det må i så fall bli den dagen man blir pensjonist. Jeg elsket gemyttet til større hunder, og det minste som kommer inn her er en labrador. Jeg ønsker å ha en HUND som kan brukes aktivt. Skal hunden bære kløv så skal den kunne bære sin egen proviant og mer til. Skal den trekke må den kunne trekke såpass at det fordelaktig ved lengre fjellturer osv.

Jeg klarer rett og slett ikke hunder som er overdrevent mye lyd i, og da utgår veldig mange raser. I tillegg synes jeg det er fint å ha muligheten til å korrigere en hund, og det er mye lettere å holde kontroll på (dvs lese signaler) på en stor hund kontra en veldig liten. Og ang å holde igjen en stor hund; da bruker man kommando, ikke muskelstyrke.

Skrevet

Hoggorm! God grunn til ikke å ha veldig stor/tung hund.

En tidligere nabo endte opp med langtidssykemelding etter å bært sin riesenschnauzer ned fra fjellet.

På den andre siden så tåler jo som regel litt større hunder hoggormbitt bedre, siden de har flere kilo og fordele giften i...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...