Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å flytte til Oslo, og lurer på om det er noen her som kan si noe om erfaringer med å bo i Oslo med hund? Er det noen bydeler som har fine grøntområder og ikke er så langt unna skog/marka? jeg har bil, så kjører gjerne et stykke, men avhengig av kollektiv transport til/fra jobb. Vurderer å jobbe på Tøyen.

Skrevet

Jeg bodde på Oppsal med hund. Det var kjempefint - den fantastiske Østmarka rett ved, samt Østensjøvannet og Nordre Skøyen hovedgård i nærheten hvis man ville ha alternativer til skogsturer. 15 minutter med t-banen til sentrum.

Skrevet

Jeg har bodd både på Grønland og Tonsen med hund.

Grønland var utrolig sentralt, fint at det var hundepark i nærheten. Men, det var ett kjempeproblem at det om vinteren saltes så mye som det gjør i sentrum (stakkars potene til hunden). det var matresten og grilla kyllingrester overalt(!) og hunden reagerte negativt på alt bråket fra omverdenen hele tiden. Å ha egen bil på Grønland er ett mareritt, men det er en annen sak.

Bodde også på Tonsen, og det var egentlig veldig fint. En god del hunder i området (er tillatt med hund i borettslagene der), bodde omtrent oppå lillomarka, med rådyr som tuslet rundt mellom blokkene. Dette er litt utenfor tbane området, men bussen gikk ofte (hvert 5 minutt i perioder) til sentrum.

Det er forøvrig uproblematisk å ha med hund på kollektivtransport i oslo, reiser til og med gratis i helgene/helligdager.

Skrevet

Om du ikke skal bo i sentrumsnære områder er det jo mange gode alternativer, men jeg snakker gjerne opp Rosenhoffomrdet og deromkring hvor vi bodde om sentrumsnært er tingen. Mange store grøntområder/ parker/ friområder for hund i nabolaget (Akerselva, Torshovdalen, Ola Narr). Og bussen går hvert 5 min til Tonsenhagen/ skogen (tar 10min) med kjempefine turområder:-) Fra Rosenhoff går og buss/ trikk til sentrum hele tiden, og det tar ca 10-15 min å gå til Tøyen :-) Salt er et problem overalt i sentrum vil jeg tro. De verste dagene måtte vi bruke sokker.

Skrevet

Oslo er helt flott med hund. Jeg bor i skogkanten med t-banen til byen rett nede i bakken. Romsås er det beste stedet jeg har bodd noen gang sånn hundemessig, tror jeg :D

Skrevet

Tusen takk for tips :) Er ikke kjent, så holder på å sette meg inn i de ulike områdene. Er det best å kjøpe leilighet med en gang, eller er det mulig å leie med hund?

Jeg leier med hund i Oslo, og var på leting etter leilighet nå i sommer/høst. Jeg hadde ingen problemer med å finne noe, men har inntrykk av at leiemarkedet er litt delt. Enten blir du helt uaktuell pga hunden, eller så vil folk leie ut til deg nettopp fordi du har hund. Jeg anbefaler å lage en skikkelig annonse med bilde av deg og hunden, og legge ut på finn.no. Jeg fikk mange gode tilbud på den måten, og de fleste hadde ikke annonse liggende ute selv.

Lykke til, forresten! :)

Skrevet

Oslo er faktisk det stedet jeg har bodd hvor det var lettest å finne leilighet med hund. Sikkert delvis fordi markedet er såpass stort. Om du ser litt utover oslo og til akershus er det også mye fint, kanskje til en mer overkommelig pris, men fortsatt med god forbindelse til byen.

  • Like 1
Skrevet

Så godt å høre :) jeg har tenkt å kjøpe på sikt, men kan være greit å leie først for å bli kjent med de ulike bydelene. Jeg vet ikke om jeg tar steget å flytter enda, men veldig betryggende å vite at Oslo og hund kan kombineres :)

  • Like 2
Skrevet

Du er "nær" oslomarka nesten uansett, fordi det er god offkom.

Vi har bodd på Bislett nær sentrum, og bor nå på Disen/Årvoll, rett ved marka. På Bislett kunne vi ta buss, trikk eller bane og komme til flere deler av oslomarka på en halvtimes tid. Nå har vi 10 minutter å gå, samt et stort parkbelte 2 minutter unna.

I tillegg har du god tilgang på hundeskoler. Merkelig nok ikke så mange klubber, men en liten håndfull om du teller de aktive raseklubbene.

Det eneste jeg kunne tenke meg kunne vært bedre å bo med hund var så landlig til at vi kunne hatt større hage og en egen treningsbane. Utover det så er det absolutt best her i Oslo synes jeg!

  • Like 1
Skrevet

Jeg som er fra finnmark synes det er forferdelig å bo i Oslo med hund :( Litt fordi vi ikke har bil, tror jeg. Jeg er så vant til å ha naturen rett ved, tungvint å ta kollektiven.

Skrevet

Jeg som er fra finnmark synes det er forferdelig å bo i Oslo med hund :( Litt fordi vi ikke har bil, tror jeg. Jeg er så vant til å ha naturen rett ved, tungvint å ta kollektiven.

Flytte nærmere marka da?

Skrevet

Som de fleste andre her skriver, går det veldig fint an å bo i Oslo med hund :) Jeg bor på Røa vest i Oslo, og har noen få minutter å gå ned til Lysakerelven der jeg kan gå i flere timer uten å ha hunden i bånd og nesten uten å møte en sjel. Bærumsmarka og Nordmarka er fem minutter unna med bil.

Hunden min ville ikke ha trivdes så godt nede i bygryta der jeg bodde før (Pilestredet Park, nedenfor St.Hanshaugen) - vi er avhengige av å ha skogen rett i nærheten. Men er ikke det så viktig, er det mange parker i sentrum. Og Tøyen er jo veldig greit å komme seg til, nesten uansett hvor i Oslo du bor :)

Skrevet

Jeg som er fra finnmark synes det er forferdelig å bo i Oslo med hund :( Litt fordi vi ikke har bil, tror jeg. Jeg er så vant til å ha naturen rett ved, tungvint å ta kollektiven.

Jeg bor og i nord, og er redd jeg kommer til å savne det å gå i fjæra før jobb med en glad hund som løper løs. Satser på at det hjelper på at jeg har bil, og bruke helgene på å oppsøke mindre folksomme steder.

Skrevet

Som de fleste andre her skriver, går det veldig fint an å bo i Oslo med hund :) Jeg bor på Røa vest i Oslo, og har noen få minutter å gå ned til Lysakerelven der jeg kan gå i flere timer uten å ha hunden i bånd og nesten uten å møte en sjel. Bærumsmarka og Nordmarka er fem minutter unna med bil.

Hunden min ville ikke ha trivdes så godt nede i bygryta der jeg bodde før (Pilestredet Park, nedenfor St.Hanshaugen) - vi er avhengige av å ha skogen rett i nærheten. Men er ikke det så viktig, er det mange parker i sentrum. Og Tøyen er jo veldig greit å komme seg til, nesten uansett hvor i Oslo du bor :)

Godt å høre :) Jeg er ikke veldig kjent i Oslo, tror hunden min kan trives helt fint med å bå i by, men det er viktig at vi kommer oss ut i skogen en del. Høres derfor veldig aktuelt ut med alle tipsene om områdene nær mark og tbane/buss.

Skrevet

Flytte nærmere marka da?

Flytte opp til øverst på Romsås for eksempel? :D

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Jeg bor og i nord, og er redd jeg kommer til å savne det å gå i fjæra før jobb med en glad hund som løper løs. Satser på at det hjelper på at jeg har bil, og bruke helgene på å oppsøke mindre folksomme steder.

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

  • Like 1
Skrevet

Altså, dere som bor på Romsås teller ikke, det er jo i svarte skauen og tar jo lengre tid å komme seg til fra sentrum enn ut til meg som bor i et annet fylke. :D (Men PERFEKT for hundehold!)

Begge mine er oppvokst i Oslo sentrum med slottsparken som hage. Den eldste kunne ha levd hele livet i byen og trivdes godt. Den yngste har et stort aktiviseringsbehov, så mens de andre selskapshundeierne i slottsparken sto og røyka og skravla mens hundene lekte i klynge, så måtte jeg sykle fem ganger rundt parken for å tilfredsstille knertisen. Så jeg flytta, og kommer ikke til å bo på et sted uten supre turmuligheter og hage igjen før de begge er gamle, sjøl om jeg savner Oslo hver dag. Det tok oss ca 30 min å komme opp i marka rundt Sognsvann, og titt og ofte dro vi opp i Frognerparken sånn at jeg kunne slippe løs knertisen med alle de løse setterne som fløy rundt der, og kontrasten til der vi bor nå med vannet og fjære til venstre ut døra og skogen og fjellet til høyre, er slående.

Fordelen er at hundene mine er vant med å møte MANGE hunder, at de tåler alt av miljø og ikke leer på et øre ved bråk og lyder, og at de er perfekte å ha med på kollektivt. :D

Skrevet

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

Båndtvangen gjelder da i hele landet...

Og når det gjelder å støte på folk så må man bare lære seg hvor og når man bør gå. Rundt Sognsvann søndag formiddag er liksom ikke greia om man vil ha litt plass rundt seg.

Jeg gikk turorientering i fjor og kom dermed litt av stiene. Det var sjelden vi møtte folk (østmarka/lillomarka). Man trenger ikke en gang flytte til Romsås for å bo i markagrensa, jeg bruker 20 min til sentrum fra Disen/Årvoll.

  • Like 1
Skrevet

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

Takk :) høres lurt ut med tbane. En jeg kjenner bodde på romsås en periode, gikk visst fint siden det var tbane ikke langt unna. Tror det gjelder å bare innstille seg på at det blir noe helt nytt og at det og kan være fint.

Skrevet

Båndtvangen gjelder da i hele landet...

Og når det gjelder å støte på folk så må man bare lære seg hvor og når man bør gå. Rundt Sognsvann søndag formiddag er liksom ikke greia om man vil ha litt plass rundt seg.

Jeg gikk turorientering i fjor og kom dermed litt av stiene. Det var sjelden vi møtte folk (østmarka/lillomarka). Man trenger ikke en gang flytte til Romsås for å bo i markagrensa, jeg bruker 20 min til sentrum fra Disen/Årvoll.

Godt å høre at det er flere muligheter til å bo nært marka. østmarka høres veldig bra ut, tenkte å ta en tur til Oslo for å undersøke de ulike bydelene. Fint å være litt kjent før man skal begynne å flytte osv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...