Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan katten være alene hjemme en helg?


Recommended Posts

Skrevet

Ane og Thomas fikk en kattunge 23 oktober. Han er verdens søteste (selvfølgelig), utrolig kjælen og litt rampete. Akkurat sånn han skal være. Han er født 30 juli. Han har vært alene noen timer på dagtid og innimellom hele arbeidsdager, men stort sett er jo Ane og Jesper hjemme med ham. Nå kommer spørsmålet. Når (om i det hele tatt) er det forsvarlig å reise bort en helg (fredag ettermiddag til søndag kveld), med/eller uten tilsyn? Han har enda ikke vært ute, men tanken er at han skal gå ut og inn som en vanlig huskatt når, når han blir litt større. Jeg tenker jo som en hundeeier og ville jo aldri ha reist fra i det hele tatt, men skjønner at det ikke blir det samme med en katt.

967835_10154726402870371_643072942_n.jpg

Skrevet

Min katt blir passet hos andre. Synes ikke den skal være alene så lenge. Selv om katter er sosiale på en annen måte enn hund trenger de fortsatt kontakt. Dersom de hadde hatt to katter kunne det ha holdt med tilsyn en gang eller to for dagen, da har kattene selskap i hverandre.

  • Like 1
Skrevet

Tror katten vår var rundt et år første gang vi reiste fra han så lenge. Da hadde han gått inne til han var litt over 6 mnd, kastrert og sluppet ut. Han hadde mulighet til å gå inn og ut som han ville, og farmor var innom hver dag for å sjekke at han hadde mat og vann + for å kose litt :)

Skrevet

Jeg ville heller ikke etterlatt den alene ei hel helg.

Før i tiden hadde vi 2 katter. Da kunne de være alene i et par døgn (max) hvis naboen kom innom et par ganger for dagen og fylte opp mat/vann, koset litt og sjekket kattedoen. Jeg skal innrømme at jeg ikke likte den løsningen så godt, men det gikk finfint.

Nå er det bare en katt igjen, og han viser tydelig at han ikke trives med å være mye alene. Så for en "alenekatt" ville jeg heller funnet pass.

Red: dette er da snakk om innekatter uten mulighet til å gå ut

Skrevet

Ville ikke latt en kattunge være alene så lenge. Men vår voksne katt (1,5 år) har vært hjemme alene en og annen helg, når vi ikke har funnet pass. Greit med ekstra mat og en vannskål ekstra eller to spredd litt omkring i huset, så har katten det bra. Ikke optimalt selvsagt, men heller en alenehelg hjemme hos seg selv enn en tur til kattehotell.

Guest Klematis
Skrevet

Synes det er for tidlig å la en så liten pus være alene en helg.

Når han blir større, og kan være ute også, så går nok det helt fint.

Min pus er alene en helg iblandt, han har egen dør, og kommer og går som det passer han.

Han har vannfontene, i tillegg til at jeg setter frem en ekstra vannskål i tilfelle strømmen går,og jeg setter fram masse mat.

Han er som regel da ikke hjemme når jeg kommer tilbake, men han følger tydeligvis med, for det er sjelden lenge før han kommer når han hører bilen.

Skrevet

Jeg lot min katt være hjemme alene en helg når hun var rundt 5 måneder, da fikk jeg naboen til å komme å mate henne og naboen satt også en stund å koste med henne slik at hun skulle ha litt selskap. Gikk helt fint selv om jeg hadde veldig dårlig samvittighet :) Hadde nok ikke gått nå som hun er vant til å være ute :P

Skrevet

Jeg ville normalt ikke hatt problemer med å reise fra en katt, med tilsyn, en helg eller uke. Katter er sosiale, men ikke på samme måte som hunder. Og de er teriotiale, så å bytte plass kan være vel så traumatisk som å være alene en stund. Det er ikke uten grunn at man hører om katter som stikker av, og drar LANGT, for å komme tilbake til sitt gamle hjem, når eierne flytter (og katten er med på flyttelasset).

Men dette er en relativt ung kattunge, som dere nokså nylig har fått... Hvis det er umulig å ha den med, ville jeg nok prøvd å finne noen som kunne ha den hjemme hos seg...

Skrevet

I helger har vi latt vår katt være alene hjemme, med nok mat og vann såklart. Lenger enn det har vi hatt noen til å komme innom å se til han hjemme hos oss, for katter er ikke like tilpassningsdyktige når det kommer til å flytte hit og dit som hunder er, er min erfaring.

Men det blir jo litt annerledes med en såpass ung katt, da. Nå er det kjempelenge siden vi har hatt en ung katt (vår er 14), så er usikker på hva jeg ville gjort i den situasjonen, for å være ærlig.

  • Like 1
Skrevet

Vi lot vår utekatt på ca 2 år være ute alene i halvannet døgn før min bror kom for å passe på. Gikk helt fint det. Satte ut masse vann utenfor (under tak så det ikke skulle falle så mye rart oppi) og mat fiksa han selv.

Ville dog ikke latt en så ung pus være hjemme alene.. Når han blir rundt ett/to derimot går det nok fint :)

Skrevet

Mine katter har vært alene i mange helger, kanskje opptil fire døgn også, men de er utekatter og går inn og ut av et vindu som står på gløtt hele sommerhalvåret. Da har de tørrfor stående langt inne i huset der en radio står på, for å hindre at andre katter tør å komme inn, og så har de mange vannskåler stående omkring i tilfelle de velter en. Ikke optimalt sikkert, men jeg mener at det er forsvarlig.

Men en liten kattunge hadde jeg ikke reist fra en hel helg nei.

  • Like 1
Skrevet

Våre katter har ofte vært alene i helger/ferier. Sommerstid har de kun vært ute, og nabo har matet dem og kost med dem. Sommerstid vil de somregel kun være ute likevel.

Samme opplegg vinter, bare at naboen slipper dem inn og ut som de vil (sjekker til de et par ganger daglig), og de har kattedo inne.

Fluffy vi har nå var alene ute når vi var i Paris en helg. Han er mye inne, og ganske sosial, så gruet meg litt til å reise fra han. Han fikk mat av de vi leier hos, og hadde mulighet til å gå inn i garasjen som sto med gløtt på porten. Gikk helt fint det også. Han leker mye med nabokattene da, og får nok noe selskap der.

Tenker det er ok når katten er voksen og den er vandt til å være ute. Evt ha den inne, men at noen er å tømmer kattedoen og koser med den osv. Må nok se an hver pus også!

Skrevet

Max er alene ei og annen helg innimellom. Fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Da setter jeg fram to doer til ham (han liker helst ikke å gjøre i fra seg flere ganger i samme kasse uten at den blir tømt), godt med mat og to skåler med vann. Det fungerer fint. Vi fikk ham som voksen, så vet ikke hvor tidlig jeg evt. ville latt ei ung katt være alene.

Skrevet

Tusen takk for mange fine svar :) Vi er nok enige med dere. Det blir ingen alenehelg på katten før den er voksen og da med tilsyn eller pass på hjemmebane. De bor i andre etasje i en tomannsbolig, så katten må slippes ut og inn, når den tid kommer. Nå er den jo bare inne :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...