Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivering hund når det kommer besøk


Guest Sunspring
 Share

Recommended Posts

Guest Sunspring

Hei!

Jeg har et lite problem som jeg lurer på om dere flinke soniser kan hjelpe meg med! Jeg har en engelsk cocker spaniel tispe som er født i begynnelsen av desember 2013 :)

Hun er veldig grei med alt, bortsett fra at hun blir litt vel hyper når vi får besøk. Løper rundt, små"piper" litt og hopper opp på gjestene. Hun er iverig når vi kommer hjem også, men har lært seg at hun ikke skal hoppe opp på oss. Jeg prøver alltid å bruke positiv forsterkning, så når hun er overiverig mot oss i familien overser vi henne til hun roer seg ned før vi gir henne oppmerksomhet og kos. Men det er veldig vannskelig å få andre til å gjøre det samme...!

Så, til spørsmålet! Hva ville dere gjort for få henne til å oppføre seg rolig når vi får besøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt kjipe svar er jeg fortsatt ikke har fått det til. Besøk er så stor forsterker i seg selv, at jeg ikke får trent det vekk. Vet jeg at folk kommer, kan jeg sette henne og noen godbiter inn på et anna rom til besøket er kommet inn og fått satt seg.

I prinsippet kan en trene inn en god "gå og legg deg og bli liggende"-kommando. Vet jeg har en kollega som har yndlingsleika til bikkja liggende ved utgangsdøra og så kaster han den i motsatt retning av inngangsdøra når det kommer folk. Da er cockeren der i huset godt opptatt lenge nok til at hun er distrahert fra besøket.

Du får sikkert lurere svar fra andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener på det og hun hopper sjeldent når vi kommer hjem/står opp om morran mer. Hun vet hun ikke får oppmerksomhet og kos før både hun og jeg har satt oss ned.

Når det kommer nye folk og barn inn døra derimot blir hun veldig ivrig og hopper. En hund som hopper og er kjempeglad kan være søtt det, men det finnes grenser. Er nokså frustrerende når hun f.eks. tipper barn overende. Og vi har flere barn i familien som er usikre på hund, så vi vil ikke at hun skal forverre det liksom.

Jeg ville ha sagt i fra til alle som kom på besøk at de overse henne. Ingen unntak. Sett opp lapp på ytterdøra med "Hund i trening, vennligst overse henne" eller noe i den duren. Og begrens hundens tilgang til besøket, i alle fall til de har fått satt seg ned og ting er litt roligere. Det har hjulpet her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær henne å legge seg på plassen sin og slappe av, ikke la henne få hilse i det hele tatt (før hun er rolig). Om du søker på forumet så er jeg sikker på at du finner en del tråder om tilsvarende tema, det har nylig vært et par "dørklokke-tråder" blant annet, der prinsippet er mye det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt opp.

Ikke fordi jeg ikke kan trene hunden, men fordi alt av besøk instinktivt (det må være instinkt, ALLE utøver jo den samme adferden) hauser opp hunden og lager masse drama ut av hilsesituasjonen.

Ivrig og entusiastisk hilsing er en del av både folk og hunders måte å handle på, så det krever veldig lite/få repetisjoner før dette mønstret er etablert.

Er det ett voldsomt behov for at hun skal være rolig en gang, får hun beskjed om å sitte og blir værende til jeg gir klarsignal, evt holder henne borte/fysisk stenger henne ute.

Det er meningsløst å trene på at hunden skal være superrolig i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger også videoer på YouTube som viser ulike fremgangsmåter - en er å snu seg bort og ignorere når hunden hopper, og så belønne når alle fire beina er i bakken (og så vente lenger og lenger før man belønner slik at man ikke ender opp med å forsterke hoppingen). En annen metode er å trene inn en veldig god sitt (eller dekk), og så jobbe med hunden for å få kontakt og sitt når det kommer folk (her kan det være lurt å alliere seg noen man kjenner og trene i kontrollerte former i begynnelsen).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har det fungert veldig bra å ha en såpass sterk lydighet på de at når jeg sier de skal ligge på plassen sin så SKAL de ligge på plassen sin. Går de vekk derfra følger jeg de rett tilbake igjen. Men dette fungerer bare om de besøkende overser de. Her i huset er meldingen: "klapper du hunden så får du være ok med å ha hunden omtrent oppå deg til de går lei ... og det gjør de aldri". :P Men altså, jeg har trent masse på at de skal ligge på plassen sin, fulgt de rett tilbake om de har rørt seg gang på gang, og belønnet når de har ligget fint - og i lengden har det fungert (på de jeg har nå). På min forrige hund fikk jeg det aldri til å fungere, så der brukte jeg grind faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gitt opp. Skal du hilse på hunden min, får du takle å få poter i fanget. Ditt valg...

Blir han plagsom ber jeg han legge seg, da blir han liggende ved siden av meg siden jeg garantert må be han legge seg tjue ganger til før han er ferdig å prøve seg. Er det bare korte besøk blir han værende på et annet rom evt jeg holder han i halsbåndet.

Og alle som kommer på besøk får beskjed om å overse hunden dersom du ikke vil at den skal bygge reir i fanget ditt. Men det er vanskelig gitt. De menneskene som er vanskeligst å "oppdra" er gjerne også de som blir surest dersom hunden tar et sprang opp i sofaen og prøver å snike seg i fanget deres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunde-overfallene når vi kommer hjem, gjør oss så glade at vi nok aldri får en stopp på det :D Her er det hopping og hilsing, og kosing. Hundene løper seiersrunder fordi eierne likevel ikke var flyttet, og hundene løftes opp og får musser og klemmer. Når det kommer besøk, så blir det også hopping og lykkes-glede (etter at vakt-bjeffingen er unnagjort selvsagt, og hundene er blitt enige om at det er en kjent person som kommer), men de klarer og holde seg unna om de får beskjed om det, når den største gleden har lagt seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Å har ikke fått til noen ordning med denne jeg har. Men da jeg hadde to ganger tredve kg som skulle rundvaske alle og enhver somkom på innsiden av døra ja da ble jeg flink. Vi kunne jo ikke skremme besøkendet vårt

Så det ble litt jobbing. Med at når det ringte på døra sulle krapylene legge seg på hver sin plass i stua. Imens dem lå der så gikk jeg i døra og tok i mot besøkende. Dem fikk av seg sko og jakke og gikk inn i stua og satte seg. Da fikk hundene lov til å slippe fri og hilse på besøket. Det endte stortsett med at hundene bare snuste så vidt på besøket og gikk og gjorde andre ting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Tusen takk for all hjelpen dere! Det setter jeg veldig pris på :flowers: Skal øve masse på at hun skal legge seg på plassen sin og bli der, så hvis jeg er heldig får jeg henne til å gjøre det samme når vi får besøk :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær hunden å ligge på plassen sin. Ha hunden i bånd hvis den ikke klarer det så du unngår at de løper bort til de som kommer på besøk. Belønn at hunden ligger i ro. Hvis du syntes det er greit nok så kan du si fri og la hunden løpe bort og hilse.

Hvis du vil hunden skal hilse rolig så kan du lære hunden at han kun får hilse hvis han sitter. Ta hunden med fra plassen sin(i bånd på starten hvis den løper bort til besøket). Be hunden sitte og la personen som er på besøk hilse når hunden sitter. Hvis hunden bryter sitten fjerner personen seg og slutter å hilse. Be hunden sitte igjen og la personen hilse på nytt. Det tar tid, man må trene på det og ikke minst man må fortelle de som er på besøk hvordan man skal gjøre det. De må ha respekt for at du trener hunden din. Besøket vårt får aldri kose med eller gi oppmerksomhet til hunden her i huset når vi sitter i sofaen osv. Da gir han seg aldri, og det orker vi rett og slett ikke. De får hilse når de har kommet inn og hunden har ligget på plassen sin. De kan hilse og kose med hunden hvis han ligger og er rolig, men ikke hvis han kommer å maser om det. Enkelt og greit fordi hvis han får litt oppmerksomhet når vi sitter i sofaen eller et annet sted så slutter han ikke å mase.... Dette er noe som ofte blir enklere desto eldre de blir, men vår hund er 1,5-2år så for oss var det viktig å lære han det når han var ung. Kan alltid gire han opp hvis vi vil det, men er ikke like enkelt å holde han rolig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder hundene fast i halsbåndet. Så får gjesten kommet seg inn og satt seg. Så får de luktet og hilst (så rolig som mulig, må gjerne holde igjen) før de må legge seg på plass. Er det fremmede som skal inn en liten tur (håndtverkere etc) så slenger jeg de bare inn på hunderommet og lukker døra. Har også grinder til gangen så det går an å separere folk fra hundene.

Men i mitt tilfelle må jeg fysisk ha måttet holde igjen og unngått hopping og sagt NEI ROLIG hvis de var veldig gira, og så har hundene etterhvert skjønt poenget og landet litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er også en av de som har gitt opp dette. Min hund er sååååå ivrig når det kommer folk at han klarer ikke styre seg. Han skal hoppe opp, egle seg innpå og aller helst sitte på fanget. Sistnevnte er jo ikke akkurat aktuelt med en hund på 25 kg. Så når han blir sånn, så stenger jeg han rett og slett inne på soverommet. Sikkert ikke det mest optimale, men jeg har ikke klart å bli kvitt dette problemet. Å be han gå å legge seg på plassen sin funker ikke her. Han ligger i max 2 min og så er bortpå gjestene igjen.

Det skal sies at han stort sett er sånn med folk han ikke kjenner noe særlig. Har han truffet de samme folkene et par ganger, så er han jo selvfølgelig ikke sånn. Men med andre ukjente, så er det et problem jeg tydeligvis ikke klarer å gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt med et prosjekt på dette. Hvorvidt det vil fungere vet jeg jo ikke helt, men jeg gjør følgende:

Når folk kommer inn døren får de beskjed om å ignorere Ozu helt. Jeg tar ham med meg til plassen sin i stua og setter meg ved siden av ham. Jeg kommanderer ham ikke til noe, men blokkerer alle muligheter for ham å komme seg ut fra plassen sin, også venter jeg ham ut. Når han legger seg av seg selv (ikke bare en forventningsfull dekk, men ser ut til å roe seg og gi opp litt), da frir jeg ham ut og han får hilse.

Første gangen tok det minst et kvarter (men da var det også en hel familie som kom). Gangen etter tok det mye kortere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser litt mørkt på julen og spesielt nyttårsaften med hundeuvant barnefamilie på besøk, for vår lykkelige blir aldri lei av besøkende. Hun er som et skudd opp på sofaryggen og kaster seg over hodene til folk bakfra. Vi burde bare hatt hundefolk på besøk, egentlig :ahappy:

Hilsingen ved inngangen er ikke noe bedre, men jeg forventer jo at hun skal miste interessen etterhvert som gjestene har vært på besøk en stund, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser litt mørkt på julen og spesielt nyttårsaften med hundeuvant barnefamilie på besøk, for vår lykkelige blir aldri lei av besøkende. Hun er som et skudd opp på sofaryggen og kaster seg over hodene til folk bakfra. Vi burde bare hatt hundefolk på besøk, egentlig :ahappy:

Hilsingen ved inngangen er ikke noe bedre, men jeg forventer jo at hun skal miste interessen etterhvert som gjestene har vært på besøk en stund, da...

Da har du jo en ypperlig anledning til å faktisk jobbe med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg heter Tuva og jeg har to store hunder, hvorav en på 35 og en på 29 kg, som hilser på en slik måte at man helst bør være garvet hundeperson for å komme på besøk. :icon_redface: :icon_redface: :icon_redface:

Dårlig med råd her altså. Kan de absolutt ikke hilse så setter jeg dem i bur, og ellers kaster jeg ut et godbitsøk inne sånn at de roer seg litt. Har god lydighet på dem, men når det gjelder hilsing er det enten eller. Man går fra å sitte pent til å sleike besøket i ansiktet på 3 millisekunder. :P Å sitte pent MENS man blir hilset på er foreløpig umulig med dagens impulskontrollnivå. :icon_redface:

Forøvrig, jo mer usikre og redde besøket er, jo villere blir bikkjene... :huh:

Det jeg trøster meg meg er at jeg i det minste har to meget sosiale schäfere, og det er jeg fornøyd med. :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...