Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ha kull når ikke beholde?


Stine
 Share

Recommended Posts

Hvorfor skal ikke det fungere på samme måte på utstilling/familliehund avl? De har også egenskaper, gener og mentaltiet som er viktige og kan bli ivaretatt uten at oppdretteren direkte avler på det.

Det er selvsagt like viktig at en familliehund fungerer sosialt og til den bruken den er satt til. Så hvorfor kan ikke det fungere på samme måte der uten at oppdretteren har kullet i avl videre i eget hus?

Fordi det finnes så ufattelig mange familieraser som fungerer utmerket? :lol: Hovedparten av raser nå til dags er jo rene utstilling/familieraser, så jeg ser liksom ikke poenget med å avle frem kreti og pleti kun for at fru Hansen skal få seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For det er grenser for hvor mye bikkjer man kan ha i hus Og har man over snittet bra avlsmateriale, og kan sørge for at andre kan få glede av gode bikkjer. Så skal man la vær å lage kull, bare ford

Jeg er veldig glad for at det gjøres, og jeg er glad for at det finnes folk som jobber for å forbedre sine respektive raser på generelt grunnlag også, ikke bare for sitt eget oppdrett eller eget hunde

Det er forskjell på å ikke beholde valp fra en kull hvor du har gjort en kombinasjon du har stor tro på, og å ikke beholde valp fra ditt eget kull fordi du synes kombinasjonen er for dårlig/uinteressa

For å være ærlig så tenker jeg at de tenker penger ja :)

Man blir trist av å tråle Finn og se alle hundene som gis bort, så jeg skjønner liksom ikke hvorfor man skal dytte enda flere valper til verden når man ikke har noen "plan" bak avlen. Så unik kan vel ikke den kombinasjonen være så man MÅ gjøre den.

Jeg føler ihvertfall at hvis ikke oppdretter vil beholde selv fra et kull så er ikke det kullet "bra" nok for oppdretter. For hvis det hadde vært så sabla bra så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skal avle videre på det, og nei jeg skjønner ikke hvorfor en tispe skal presse ut 3-4-5 kull heller jeg. Da skal det være en utrolig bra avlshund, og så bra er det vel heller sjeldent at dem er?

Da er vi grunnleggende uenig på en del punkt, rett og slett.

For meg er det ingen automatikk mellom "ikke beholde valp" og "ikke bra kombinasjon".

Jeg ser heller ingen forskjell - om en ser bort fra det fysiske arbeidet - på å la en tispe ha mange kull, og å la en hannhund ha mange kull. Er de bra avlshunder, hvorfor ikke? Ei bernertispe fikk fem kull - hun ga betydelig bedre røntgenprosent enn rasesnittet, hun ga championer og/eller vinnertitler i alle kullene (og på berner kommer ikke championat rekende på ei fjøl), og det ble opptil flere avlshunder i samtlige kull. Hun ble parret med fem forskjellige hannhunder. Oppdretter beholdt fra tre av kullene, og solgte flere av valpene til andre oppdrettere/hannhundeiere, slik at denne tispa ble bestemor (og oldemor, tippoldemor, osv) i fire verdensdeler, og blodet hennes ble virkelig spredt rundt og til stor glede og nytte for flere. I tillegg var hun lettparret, fikk god kullstørrelse, hadde enkle fødsler, og var en god mor. Hun rakk også å bli internasjonal champion og høyt plassert på mestvinnendelistene. Hvorfor skulle den tispa bare ha ett kull?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er på samme side som Stine her jeg, altså. Hvorfor gjøre en kombinasjon om du veit du ikke vil gå videre i avl med den?

Jeg er muligens egoistisk, jeg driver ikke oppdrett for å forsyne valpekjøpere/markedet med hunder, jeg gjør en kombinasjon jeg vil ha hund fra selv. Jeg håper jeg aldri planlegger en kombinasjon jeg ikke vil ha med meg videre i min egen avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det finnes så ufattelig mange familieraser som fungerer utmerket? :lol: Hovedparten av raser nå til dags er jo rene utstilling/familieraser, så jeg ser liksom ikke poenget med å avle frem kreti og pleti kun for at fru Hansen skal få seg hund.

Jeg må egentlig si meg uenig i det.. Det er ikke mange familliehund oppdrettere som nødvendigvis tenker over de egenskapene. Og man ser jo at det er ganske mange som "bare" er familliehunder som faktisk ikke fungerer til den bruken overhode...

Påstår at det er like vanskelig å avle gode-velfungerende hunder til alle de situasjonene vi forventer, som det er å avle gode brukshunder. Forsjellen ligger vel heller i hvor gjennomtenkt det er i de to miljøene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å ha en kombinasjon hvor jeg ikke gjerne skulle beholdt noe. Men det sagt så har jeg så langt hatt 1 kull hvor jeg ikke beholdt noe, og det kommer sikkert flere i fremtiden. Jeg har bare kombinsjoner jeg har stor tro på, og jeg ønsker ikke å sette noen tisper ut på fôr pr idag. En hannhund kan vurderes på deleie hvor han ikke bor hos meg. (liker å ha hundene mine hjemme hos megselv).

Kullet jeg ikke beholdt noe av er av en kombinasjon jeg virkelig likte, og jeg likte valpene godt. Skulle gjerne ha beholdt to av dem. Men jeg hadde samtidig et annet kull hvor jeg valgte å beholde to. Denne tispen skal ikke ha flere kull, mens moren til "ikke beholdt" kullet fint kan få et par kull til i sitt liv.

Som andre her nevner så regner jeg med at jeg kan låne en av hannene fra dette kullet om det skulle bli aktuelt i fremtiden. Men nå har jeg to halvsøsken av dem + at jeg har mor, bestemor og snart halvsøsken av mor (håper jeg) Sånn sett trenger jeg jo ikke blodet annet enn hvis det skulle skje noe med moren.

På et tidspunkt blir det nok midlertidig fullt her i huset, og da kan det vel være at jeg tar et kull i en kombinasjon jeg har god tro på og enten setter på fôr/deleie eller helt selger slik at andre kan få fortsette mitt arbeid. Det trenger jo absolutt ikke være noe dårligere at andre bruker en valp fra meg for å forbedre rasen og/eller sin kennel enn at jeg gjør det selv. Vil ikke selge til oppdrettere jeg anser som "storprodusenter", men det er faktisk ikke så mange av dem her i Skandinavia at det er noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er på samme side som Stine her jeg, altså. Hvorfor gjøre en kombinasjon om du veit du ikke vil gå videre i avl med den?

Jeg er muligens egoistisk, jeg driver ikke oppdrett for å forsyne valpekjøpere/markedet med hunder, jeg gjør en kombinasjon jeg vil ha hund fra selv. Jeg håper jeg aldri planlegger en kombinasjon jeg ikke vil ha med meg videre i min egen avl.

Mulig jeg missforstår: Men må man beholde selv som ett "bevis" for at man vil beholde det videre i egen avl?

At man ikke beholder selv betyr jo ikke at man syns kombinasjonen er for dårlig :icon_confused:

Iallefall for meg meg en så liten rase/genbase så kan det være "verdt" for fremtiden å ha ett kull som selges til andre oppdrettere med andre tanker og ideer som jeg kan fange opp igjen om noen år.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i hvert fall glad for at det finnes oppdrettere som har kull uten å beholde selv hver gang - på den måten er det mulig å importere noe bra fra utlandet, uten å måtte ned på tredjevalg eller lavere.

X'en, min "stamtispe" i Latrudas Akt 2, var mitt førstevalg i hennes kull, og også den oppdretteren kunne tenkt seg. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i hvert fall glad for at det finnes oppdrettere som har kull uten å beholde selv hver gang - på den måten er det mulig å importere noe bra fra utlandet, uten å måtte ned på tredjevalg eller lavere.

X'en, min "stamtispe" i Latrudas Akt 2, var mitt førstevalg i hennes kull, og også den oppdretteren kunne tenkt seg. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk henne.

Men mitt førstevalg og kjøpers førstevalg trenger jo ikke sammenfalle!

Kanskje mer et "problem" i mer homologe raser?

Jeg beholdt den jeg ville fra Værkullet, de mest aktive med hundene derfra fikk sine førstevalg, som også selvsagt var langt oppe på min liste, men ikke på topp. Jeg beholdt selv en jeg ikke trodde ville bli showstjerne (men allikevel ser bra ut) og ikke den som var "tøffest i hodet". Showstjerna gikk til noen andre. Vi er begge strålende fornøyd med våre valper.

Freke er den beste valpen fra sitt kull, der fikk jeg den beste fordi oppdretter skulle beholde to tisper.

Så det er da mulig og få toppvalget fordi om også oppdretter beholder noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det jo ikke til å stikke under en stol at drektighet og fødsel kan være hardt for en tispe, og ting kan skje. Jeg vil ikke utsette tispen min for det "bare" for at naboen skal få en ny hund.

Men om naboen er en erfaren oppdretter som har mulighet og kompetanse til å videreføre gener i avl som du selv ikke har kapasitet til?

Jeg tenker at det kan være like egoistisk å tro at ikke andre kan videreføre linjenes gener og egenskaper like godt som deg selv...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om naboen er en erfaren oppdretter som har mulighet og kompetanse til å videreføre gener i avl som du selv ikke har kapasitet til?

Jeg tenker at det kan være like egoistisk å tro at ikke andre kan videreføre linjenes gener og egenskaper like godt som deg selv...

Hvor ofte er det tilfellet egentlig? Og naboen kan jo videreføre linjene selv om oppdretter beholder.

Hvis man bare skal avle til seg selv så må man rett og slett få flere oppdrettere for å dekke etterspørselen av hunder innen de ulike rasene. Da må vi ha flere som ønsker å ha kull på hunden sin.

Hvorfor det? Tispa pleier jo å få litt flere valper enn kun den ene som oppdretter beholder ;) Det er vel kun et fåtall raser (f.eks Lundehunden) som trenger at flest mulig hunder går i avl for at rasen skal overleve, de aller fleste raser har nok av valper til salgs selv om oppdretter beholder (bare å gå inn og sjekke Finn det, der finnes det valper til salgs av mer eller mindre "alle" raser)

Jeg har nok bare bestemt meg for at jeg ikke skjønner det her, og skal mye til før jeg får en annen tankegang :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det tilfellet egentlig? Og naboen kan jo videreføre linjene selv om oppdretter beholder.

Det kan være flere grunner til at det ikke er praktisk, om man tenker at "naboen" ikke nødvendigvis er den som bor i nabohuset, men noen man kjenner godt. Geografisk avstand, ønske om kontroll over egen avl/egne kull, økonomi hos den ene eller andre parten?

Slik jeg ser det koker det hele ned til: Om du selv ikke har økonomi/kapasitet/mulighet til å videreføre avlen/linjene av eget kull, skal du da la være å ha kull, og dermed frata andre verdifulle bidrag til raseavlen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det koker det hele ned til: Om du selv ikke har økonomi/kapasitet/mulighet til å videreføre avlen/linjene av eget kull, skal du da la være å ha kull, og dermed frata andre verdifulle bidrag til raseavlen?

Ja, mer eller mindre :lol: Hvor mange av tispene som går i avl der oppdretter ikke vil beholde noen selv er verdifulle bidrag til rasen? Er det et reelt problem?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt greit at noen avler bare når de vil ha selv, men jeg skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå forskjell på å avle en kombinasjon man ikke _vil_ ha valp fra/avle videre på og det å avle en god kombinasjon, men ikke beholde selv fordi man enten har hel/halvsøster, planlegger å bruke hannhund fra den stammen eller rett og slett ikke har kapasitet. Om man skal begynne å regne på det så må man enten avle sinnsykt mye eller utrolig lite og sjeldent om man ikke til slutt skal sitte igjen med en haug med hunder, om man skal beholde noen fra så å si alle kull. Og dette regnestykket baller jo på seg for hver generasjon.

Det er sikkert forskjell på hvilken type rase og selvsagt forskjell på oppdretter, men i det store og det hele så er det jo mange sider ved avl, og det er også grunner til å ha kull som man ikke beholder fra, for sin egen del, rett og slett for at hunden ikke skal bli for gammel ved første kull om det ikke passer med valp før hunden er litt eldre, og det kan jo også være fordelaktig for egen del å se hva hundene avler. Både mtp nye tilskudd til flokken og mtp å kjenne linjer osv så man hele tiden vet hva man har og kan gjøre en best mulig jobb når man avler. Gode hunder er jo også god reklame til oppdrettet og jeg håper jo at oppdrettere flest i en eller annen forstand faktisk er glad i rasen sin og har et ønske om å forbedre den rasen de har/bidra til rasens beste.

Forøvrig forstår jeg ikke helt hvorfor det ikke er egoistisk og avle når man ikke beholder valp selv? Og hvorfor det er egoistisk og avle til seg selv, når man selv trenger det.. Hadde jeg vært egoistisk og bare skulle hatt en ny valp så hadde jeg heller kjøpt meg en valp fra et godt kull å latt andre tatt jobben.. Enkelt og greit. Ellers så tenker jeg at oppdrett på mange måter også kan være "egoistisk" i den forstand at man tenker på seg selv og rasens beste. Jo flere gode hunder det finnes der ute, jo bedre for rasen, mer å velge i når man skal avle og også mer å velge i når man evt bare vil kjøpe seg en valp... Om det for meg er en god grunn til å starte med oppdrett så er det nettopp å forbedre rasen, slik at det blir lettere for alle, inkl meg selv, og finne det man vil ha . Det hjelper mange, men det er selvsagt like mye for min egen del. Dette krever dessverre mer enn et kull i ny og ne, og til syvende og sist så er man avhengig av andre, samme hvor bra hunder man lager selv, man må ha blod utenifra før eller siden og da er det vell kjekt at man har noe bra å velge i..

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg missforstår: Men må man beholde selv som ett "bevis" for at man vil beholde det videre i egen avl?

At man ikke beholder selv betyr jo ikke at man syns kombinasjonen er for dårlig :icon_confused:

Iallefall for meg meg en så liten rase/genbase så kan det være "verdt" for fremtiden å ha ett kull som selges til andre oppdrettere med andre tanker og ideer som jeg kan fange opp igjen om noen år.

Jeg har ikke sagt noe om hva det beviser at man beholder jeg, jeg sa noe om at jeg ikke skjønner hvorfor oppdrettere avler om tanken ikke er å føre den kombinasjonen videre i avl. Hva er poenget med å lage en blindvei-kombinasjon, liksom? At kull innimellom er en blindvei, er en ting, men å planlegge å lage en sånn en, det ser ikke jeg poenget med.

Du sier selv at du egentlig ikke planlegger å beholde en valp fra ett av de planlagte kullene dine. Hva er egentlig motivasjonen din for å gjøre den kombinasjonen da? Du sier også at du vurderer å bruke en hanne fra det kullet på dine tisper senere, da har du vel strengt tatt planlagt å gå videre med den kombinasjonen i egen avl allikevel? Og det samme gjelder når du selger til andre oppdrettere, da går det jo videre i avl, og du har mulighet til å ta de linjene inn i din avl igjen senere. Du gjør vel heller ingen kombinasjon så sant du ikke har interesserte kjøpere, da veit du vel om noen havner hos oppdrettere? Men ville du gjort den kombinasjonen om alle hadde endt opp som "vanlige hunder"?

For meg, som har en rase som strengt tatt har stor nok genpool (særlig om ikke alle bruker den samme hannen), der flesteparten av valpene ender opp som "vanlige familiehunder", så ser jeg ingen grunn til å gjøre en kombinasjon ene og alene for å være med å mette et marked med "vanlige familiehunder". Det er flust av oppdrettere i min rase, forståelig nok, man rekker jo knapt å annonsere de før man har solgt de, så hvorfor skal de ikke avle, liksom? Men det betyr ikke at jeg må gjøre det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten avsporing kanskje, men er det så lett å "bli kvitt" kvalpar då? Eg såg eigentleg for meg at mange oppdrettarar var nøydd til å behalde kvalpar frå kull, i mangel på (gode?) kjøparar, og innbilte meg at det kanskje var litt sjangsespel å drive oppdrett, avdi ein kunne bli sittande att med ein haug med hundar, og når ein då avlar utan å planlegge å behalde noko så.. tja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det tilfellet egentlig? Og naboen kan jo videreføre linjene selv om oppdretter beholder.

Hvorfor det? Tispa pleier jo å få litt flere valper enn kun den ene som oppdretter beholder ;) Det er vel kun et fåtall raser (f.eks Lundehunden) som trenger at flest mulig hunder går i avl for at rasen skal overleve, de aller fleste raser har nok av valper til salgs selv om oppdretter beholder (bare å gå inn og sjekke Finn det, der finnes det valper til salgs av mer eller mindre "alle" raser)

Jeg har nok bare bestemt meg for at jeg ikke skjønner det her, og skal mye til før jeg får en annen tankegang :lol:

At det ligger valper ute betyr jo ikke at de er bra... Dessuten så vil dette variere fra rase til rase, og oppdretter til oppdretter, man må jo følge med markedet og selvsagt la vær å avle om markedet er mettet og man ikke har masse aktuelle valpekjøpere.. Det gjelder jo også om man skal lage til seg selv, det er jo bare feil å lage masse valper for å få en selv i et mettet marked hvor man ikke har tilgjengelige gode hjem til de øvrige.. Dessuten viss kun de som vil ha igjen en valp selv er oppdrettere en sjelden gang i blant og da flere valper fra alle de kullene skal gå i avl så blir det antagelig etterhvert en negativ utvikling på genmangfoldet.. Eller det kan ha motsatt effekt og åpne for masse useriøse fordi markedet har stor etterspørsel og de flinke og seriøse har kull en gang hvert 5 år eller noe.. Og vi har jo mange eksempler på hva det fører til for en del raser..

Jeg synes det er en uting jeg, når en oppdretter feks har en tispe fra et kull, 3 andre tisper er solgt til andre oppdrettere, samt et par hannhunder fra samme kull går i avl... Hva skjer da? Jo, det er lite bra for genmangfoldet.. Alt med måte...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Vi har tre kull under planlegging. Skulle gjerne hatt valper fra alle tre, men huset er fullt :P Alikevel vil jeg si det er idioti å ikke ha kull på disse hundene, da det ikke akkurat florerer av gode jakthunder som også har en totalpakke med eksteriør, pels og mentalitet av tilsvarende kvalitet. På to av kullene blir fedrene høyt premierte hanhunder fra eget oppdrett. I hvertfall den ene skal ha paringsvalp.

De fleste jakthundoppdrettere har et begrenset antal hunder selv, da man skal ha tid nok til å bruke alle nok. Å sette ut jakthunder på fôr er somregel ikke et tema. De fleste jegere ønsker å eie hunden selv. Det er mye viktigere at valpene får hjem der de blir brukt riktig og nok, og gjerne kommer på prøve. Enn at oppdretter selv eier. Skulle alle jakthundoppdrettere kun produsert for eget bruk, ville det rett og slett bli lite gode hunder å oppdrive. Hvordan skulle genpolen i rasene se ut etter en stund da? For mange raser ville nok det være kroken på døra, i hvertfall bruksmessig..

På de to nye rasene våre, Hygen og Halden, oppfordres det til å avle på langt fler hunder, pga genpolen. Jeg vet ikke om jeg er 100% enig, hundene som skal i avl må jo uansett være av en viss kvalitet, ellers kan man like godt pakke sammen rasene. MEN skulle tisper her kun settes i avl når oppdretter skal beholde, ville de vært utdødd for lengst... (2-3 er vel en maksgrense for hvor mange støvere man normalt kan få tid til å bruke nok)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Tispa pleier jo å få litt flere valper enn kun den ene som oppdretter beholder ;) Det er vel kun et fåtall raser (f.eks lundehunden) som trenger at flest mulig hunder går i avl for at rasen skal overleve, de aller fleste raser har nok av valper til salgs selv om oppdretter beholder (bare å gå inn og sjekke Finn det, der finnes det valper til salgs av mer eller mindre "alle" raser)

Jeg har nok bare bestemt meg for at jeg ikke skjønner det her, og skal mye til før jeg får en annen tankegang :lol:

Vel, som i ditt tilfelle da, hvor tispen fikk to(?) valper. Da er det jo bare én annen som fikk seg valp. Nå sier ikke jeg at staffen har stort behov for flere oppdrettere da.

For å bruke et veldig forenklet eksempel. La oss si at vi har 10 oppdrettere som vanligvis ville beholdt en valp for hvert annet kull. Da må man jo ha 20 oppdrettere hvis oppdretterne skal ha halvparten så mange kull hver(og like mange kjøpere ønsker valp). Det er ikke alle raser hvor man får valper kastet etter seg, selv om det stemmer at det innen flere raser nok er en del som burde tenkt seg om en ekstra gang før de satte kull på tispen sin.

Jeg ser ikke problemet med å avle, selv om man ikke skal beholde valp selv, når man har:

a. friske, trivelige (og dyktige) foreldredyr

b. stor nok etterspørsel med gode hjem i vente

c. tid og anledning til å ha valpekull

Jeg har nok bare bestemt meg for at jeg ikke skjønner det her, og skal mye til før jeg får en annen tankegang :lol:

Ja, det virker slik. Du har jo ikke svart på hvorfor man ikke kan avle når man har en god kombinasjon og gode potensielle valpekjøpere, men ikke har planer om å beholde selv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mitt førstevalg og kjøpers førstevalg trenger jo ikke sammenfalle!

Kanskje mer et "problem" i mer homologe raser?

Så det er da mulig og få toppvalget fordi om også oppdretter beholder noe.

Selvfølgelig - i dette kullet var det tre tisper, og alle fikk den valpen de helst ville ha, fordi vi så etter forskjellige ting, også videre. Men dette var tre meget gode valper. I andre kull er det kanskje én stjerne, to rimelig lovende, og tre som ikke vil bli noe å samle på for en oppdretter. Og skal jeg først bruke mye penger på å importere, så vil jeg jo ikke ha en som kanskje kan få CK, og virker litt for sjenert for sitt eget beste. Jeg vil ha den med attitude, stamme og vinkler.

Jeg kan jo godt forstå at man innimellom ikke beholder, om man har den perekte kjøperen, kullet ikke stod til forventninger osv.

Men når man har 4-5 kull etterhverandre, og enda ikke beholder noe(Verken selv eller ute på fòr) da begynner jeg å heve øyebrynet :P

Selvfølgelig - men en ser jo litt hvordan en oppdretter avler. Når jeg vurderer å importere frossen sæd fra øst-Europa neste gang, så gjør jeg jo ikke det for å lage familiehunder. Hvis en aldri får fram noe bra, aldri drar mer enn tre mil for å finne hanhund, aldri får helseundersøkt valpene, også videre - da avler en kanskje med en annen motivasjon enn "rasens beste" og "forbedring av neste generasjon".

Det er jo også de som beholder valp fra hvert eneste kull, uten at det er verken bra eller målrettet oppdrett. Valpefabrikker kan også beholde fra hvert kull, det gjør dem ikke mer seriøse.

Så må en også se litt på rasens størrelse - om det registreres 350 valper i året, så skader det ikke nødvendigvis genpoolen om ei tispe har tre kull over en fem års periode. På samme måte som at med 350 valper registrert i året, så kan en hannhund ha 87.5 valper etter seg uten å komme over NKKs anbefalinger.

Det som er problemet, er jo om 80 av disse 87.5 hannhundene bor på Østlandet og alle brukes i avl i Norge. En må se på bredden og dybden i stamtavlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den annen side:
Jeg har full respekt for de som ikke ønsker å beholde valp fra sitt første kull på deres tispe eller hannhund, det er ikke alltid man får det man har eller ønsker. Hvordan kan man vite om at hunden er en god avlshund uten å evaluere avkommene? Om enn så god hunden er, så er det ikke sikkert den viderefører alle sine gode egenskaper til avkommene sine. Ja, selvsagt avler man på gode hunder for å forbedre til neste generasjon, men det er ikke alltid det faktisk blir tilfellet. Dog når man nærmer seg tre-fire kull på samme hund uten å vise interesse for å videreføre neste generasjon igjen, begynner det å skurre litt for min del om man faktisk syntes det er en avlsverdig raserepresentant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt noe om hva det beviser at man beholder jeg, jeg sa noe om at jeg ikke skjønner hvorfor oppdrettere avler om tanken ikke er å føre den kombinasjonen videre i avl. Hva er poenget med å lage en blindvei-kombinasjon, liksom? At kull innimellom er en blindvei, er en ting, men å planlegge å lage en sånn en, det ser ikke jeg poenget med.

Du sier selv at du egentlig ikke planlegger å beholde en valp fra ett av de planlagte kullene dine. Hva er egentlig motivasjonen din for å gjøre den kombinasjonen da? Du sier også at du vurderer å bruke en hanne fra det kullet på dine tisper senere, da har du vel strengt tatt planlagt å gå videre med den kombinasjonen i egen avl allikevel? Og det samme gjelder når du selger til andre oppdrettere, da går det jo videre i avl, og du har mulighet til å ta de linjene inn i din avl igjen senere. Du gjør vel heller ingen kombinasjon så sant du ikke har interesserte kjøpere, da veit du vel om noen havner hos oppdrettere? Men ville du gjort den kombinasjonen om alle hadde endt opp som "vanlige hunder"?

Men i de innleggene som er her, ikke nødvendigvis bare ditt: så virker det som om noen går inn på hjemmesiden og ser at "åh de beholdt ingen fra det kullet heller, nei da er det vel bare ett kull for å ha kull da". Det er litt det inntrykket jeg har av innleggene som er her. Om ikke noen "ser" planene man har, så er man useriøs.

Og ja, motivasjonen for det kullet jeg ikke tenker beholde noen i mitt navn, er å bruke en av hannhundene senere. Men det er vel de strengt tatt ingen som ser? Eneste folk ser er at jeg ikke satt noe på för eller hjemme. Så for å oppleves som en seriøst oppdretter, bør jeg i følge mange her beholde noen i mitt navn for å være seriøs "nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...