Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså

@Helianthus, du skulle hatt en litt småbarsk soveglad hund fra før til å lære små duraceller at i senga SKAL det være ro. Her sover begge biskene i seng ja.. og de ligger dønn rolig, no discussio

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. o

Skrevet

Hvor de vil - soveromsdøra står alltid åpen, men Willy ligger alltid enten i hundesenga si, eller bretter seg ut under vinduet som står åpent. Yasmine starter kvelden i senga mi, gjerne oppe ved hodeputa, så åler hun seg ned i fotenden etter hvert, og glir sakte ned på gulvet nedenfor fotenden av senga. DER kommer hun seg jo ikke vekk fra dersom Willy ligger under vinduet, så da må hun opp i senga mi dersom hun skal flytte seg til andre steder - og det skal hun jo gjerne i løpet av ei natt. Hun ender som regel opp i sin egen hundeseng på soverommet - etter diverste runder rundt omkring... Jepp - det foregår liksom litt om natta her i heimen :lol:.

Skrevet

Han ville nok helst ligget i skje med meg, men vi må ha plass til et barn eller to som kan komme tuslende om natta.. Han ligger der han vil ellers i stua, som regel buret eller sofaen. - Men han får ligge i senga de morgenene jeg kan sove litt lenger ;)

Skrevet

Balder sover på rommet mitt. Enten i senga mi, hundesenga, puta hans, buret eller gulvet. Det varierer veldig og gjerne også på årstid og hvor varmt/kaldt det er, han sover oftere i senga på vintern enn sommeren osv. Favoritten er helt klart hundesenga som står ved fotenden av senga mi, flytter jeg den blir han rett og slett skikkelig furt og skal løpe rundt, leke og holde meg våken til den blir flytta tilbake.

Skrevet

Som valp sov han under dyna i senga vår, som unghund hadde han tilgang til gangen hvor hundesenga hans stod og nå som voksen har han tilgang til hele leiligheten unntatt soverommet. Han veksler mellom å ligge på gulvet på badet, i senga si eller i sofaen.

Skrevet

Lykke sover stort sett under dynen :P

Harly sover litt rundt omkring, varierer stort sett mellom fotenden av sengen, på puten min og en madrass på gulvet.

Skrevet

I senga begge to. Mikke oppe ved hodet mitt, Gneis ved føttene og i løpet av natten/morgenen så bytter de plass.

Skrevet

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. og dyne).

  • Like 5
Skrevet

70 kg hund i sengen her :wub: Promper, snorker, presser meg ut av den 160 cm brede sengen og er alene skyld i at jeg skifter sengetøy hver tredje dag. Men, jeg klarer ikke å sove uten bulledyret som snorker meg i øret :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Vår ligger i gangen :) vi startet med å sove på madrass ved grinden de første dagene for deretter å bare forvente at hun skulle sove der.

Vært en del klaging med piping og uling i starten men det gikk seg til når vi bare var konsekvent på det

Skrevet

70 kg hund i sengen her :wub: Promper, snorker, presser meg ut av den 160 cm brede sengen og er alene skyld i at jeg skifter sengetøy hver tredje dag. Men, jeg klarer ikke å sove uten bulledyret som snorker meg i øret :icon_redface:

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså :D

  • Like 7
Skrevet

De sover stort sett der vi sover. Shensi ligger bak knærne mine, Banzai ved hodet/bak ryggen, en katt inntil magen og en katt på hofta. med andre ord får jeg ikke rørt meg om natta :lol:

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

De må velge når jeg går inn på soverommet om de vil være med eller ikke. Døra blir stengt så ikke resten av leiligheta skal være like kald som soverommet neste morgen. Eldstemann varierer litt om han vil inn på soverommet eller ha resten av leiligheta, yngstemann blir alltid med. Om de er på soverommet får de ligge i egen hundeseng eller på gulvet. To store terver i senga mi er ikke veldig aktuelt :P Men de får komme opp på morgenen iblandt da :) Og yngstemann har funnet ett hjørne nederst i senga jeg ikke merker om han kommer opp i på natta. Så lenge jeg ikke merker det spiller det ingen rolle, men han er en sleip liten sak :lol:

Skrevet

De sover i senga sammen med meg eller i stua..Arla sover bak knærne mine for der kan hun lage seg en grop,Tindra sover ved fotenden,Ace sover med hodet på puta mi og Cirka sover i sin egen store binge med seng forløpig da hun er midt i tannfelling og kan finne på mye rart i løpet av ei natt...

Skrevet

Han sov i bur om natta før, men nå er han stort sett ferdig med å pøble om natta så han får velge selv, han starter alltid i fotenden av senga, ihvertfall til jeg sovner, men han sover også i sofaen eller på gulvet. Er kjempekoselig å ha han fri i leiligheten for han vekker meg om morgenen og skal kose skikkelig. :wub:

Skrevet

Begge har fri tilgang til hele huset om natten, men uten unntak ender Jaily opp med å sove i sengen med oss første halvdel av natten og på gulvet på soverommet den andre halvdelen. Kean sover alltid i sofaen i stua. :)

Skrevet

Hos min mor sover Chess akkurat der hun vil, bortsett fra på soverommet. Ofte i stua, enten i en av lenestolene eller i sofaen. Hos meg sover hun i hundeseng på gulvet ved siden av senga mi. Hun har egentlig aldri vært vant med noe annet, så det er veldig greit synes jeg.

Verre er det med den lille - hun MÅ ligge i senga vår :P For det meste oppå dyna på kvelden, men i skje under dyna på morgenen. Hun er helt besatt av nærkontakt, så vi klarer ikke være streng med henne :P

  • Like 1
Skrevet

Eddie (4mnd) sover i buret inne på soverommet vårt. Det har han gjort siden han kom i hus. I begynnelsen var det jo på grunn av trygghet, og etter dette når vi skulle flytte han ut i stua på natta hadde han en periode med dårlig mage så da måtte vi flytta han inn igjen på soverommet slik at vi hørte han om han måtte bæsje på natta. Så etter dette så har det nå bare endt med at han sover ved siden av senga vår i buret sitt. Han trives med det og vi trives med det. :)

Skrevet

Stort sett i sengen, noen ganger i egen seng ved sengen min, men det er bare når jeg ikke gidder å ha han i sengen, så ca aldri :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...