Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor sover hundene deres?

Vi har ikke pleid å ha hunden på soverommet, men denne valpen er jo så himla søt og krevende, så hun har gått fra å ligge i bur på soverommet, til hundeseng, til senga vår :icon_redface: Jeg har aldri vært borte i at det skal være vanskelig å få hunder til å sove om natta ....

Det startet med at hun mistrivdes i buret og funket bra i hundesengen et par uker, helt til hun begynte å finne på jævelskap når vi viste henne til hundesenga. Når man bare vil sove så er det enklere å bare lette på dyna og la henne få kos og varme :icon_redface::icon_redface: Nå er vi egentlig lei av at hun breier seg over hele senga OG at hun egentlig er litt vel "mye" tilstede, og hun er ikke alltid enig i at det er natta, så nå vurderer vi å lage til med bur i stua så både hun og vi får ro.

Jeg får dårlig samvittighet, for hun er jo glad i nærhet :P .

  • Like 1
  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså

@Helianthus, du skulle hatt en litt småbarsk soveglad hund fra før til å lære små duraceller at i senga SKAL det være ro. Her sover begge biskene i seng ja.. og de ligger dønn rolig, no discussio

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. o

Skrevet

Damir sover nede i første etasje, soverommet er i 2.etasje og han har ikke lov til å gå opp.

Han sover stort sett i gangen foran trappen eller under et bord.

Senga er uaktuelt, han sikler, sparker og veier mer enn meg. :lol:

Skrevet

Han får vekge, stort sett veksler han mellom senga eller gulvet på soverommet, hender også han sover i stua på gulvet eller senga. Vi har alt på et plan og soveromsdøra er åpen, så her er det fritt frem :D

Skrevet

Vi lukker døra til stuen, og har soveromsdøren åpen Så Ozu (og kattene) har tilgang til badet, gangen eller soverommet. Ozu pleier å sove under senga eller på teppet sitt nedenfor der jeg ligger. Noen ganger legger han seg på gangen.

  • Like 1
Skrevet

Ponni sover i senga sammen med meg, gjerne under dyna hele natta. Da ligger vi og spooner :P Luna sover på dyna til samboeren hvis jeg legger meg før han. Når han legger seg går Luna for å sove i sofaen. Noen ganger kommer hun inn på natta for å ligge i bunnen av senga, det er litt trangt.

Skrevet

Frøkena her kan velge selv men,da jeg legger meg kommer hun tuslende etter :) På vinteren ligger hun i senga mi under dyna hele natta. Når det ikke er så kaldt ligger hun i starten på den gode hunde senga på soverommet å kommer opp i mi seng i løpet av natta.

Skrevet

Der de vil :) Dvs. det er to som sover i senga (pluss en til to i senga til jentungen) andre som ønsker seg opp i senga blir hivd ned. De har sofa, stoler og 6-7 egne senger, så er ikke synd på dem...

At ts ikke orker å ha stor hund i senga skjønner jeg godt. Hygenen havnet plutselig der når vi var på jakttur forrige uke (og satt limt fast når jeg prøvde å dytte henne ut) så prøvde en natt med to dachser og støver i tillegg til gubben, var ikke mye plass til meg, nei :D

Skrevet

Min seng, hun er ikke så stor (8kg), så det er bare koselig. Det siste året har hun begynt å gå å legge seg på soverommet før folket. Bråker for mye i stua for god nattesøvn nemlig... Men på dagtid velger hun helt andre sovesteder selv om soverommet er tilgjengelig.

Skrevet

Enten ute på terrassen (i hagemøblene), eller i stua/gangen på gulvet en plass. Sommerhalvåret er han ute, sålangt har han vært inne på vinterhalvårene, men han får bestemme selv før vi legger oss. Går han ut, blir han ute til neste morgen. Er han inne, velger han gulvet fremfor alt annet, sikkert pga temperaturen.

Skrevet

På golvet på soverommet. Enten ved senga eller bak gardinene. Hun har to hundesenger - en gammel dyne og en biabed, men bruker dem aldri. Vi har ingen dører i hele huset bortsett fra ytterdør, soverom og bad. Så om hun ikke skulle vært på soverommet hadde hun hatt tilgang til tre etasjer. Liker igrunn å ha henne på soverommet for da har jeg litt mer kontroll om det skulle skje noe. For eksempel vekker hun meg hvis det er noen utenfor eller hvis hun blir dårlig i magen.

Skrevet

I senga, i bur eller i hundesenga.

Yoshi har vi vært litt strenge med, for han mener jo det er morgen klokka 03:30 og begynner da å velerundt og surre. Da har vi stått opp og lagt han i buret og lukke døra. Funket kjempe bra, og nå sover han hele natta. Han bruker dritsvær plass når han sover, så han sover ikke like mye i senga som Jatzy gjør.

Skrevet

En periode hadde jeg også dille på runde polarbrød med smøreost med peppersmak og kalkunpålegg med krydder/pepper. Nam!

feil tråd?:P
  • Like 1
Skrevet

Eldstemann sover i fotenden min og yngste midt i mellom meg og samboeren min oppe ved hodeputen. Startet med bur for yngstemann men etter litt diskusjoner der min kjære ikke fulgte opp buret ville ikke jeg være den kjipe lengre heller.

  • Like 1
Skrevet

På gulvet på soverommet. Han liker ikke å ligge i sofaen inntil oss engang fordi han blir så varm. Så han legger seg under vinudet og nyter kaldtrekken. (Han hadde forresten ikke fått sove i senga uansett altså og han har aldri prøvd. Dvs en gang har han hoppet opp i senga. Da det lynte og tordnet på hytta sånn at det ristet i hele bygget hoppet han opp. Men han lå bare et minutt eller to før han hoppet ned igjen)

Skrevet

På gulvet på soverommet. Han syns det blir for varmt om han ligger i senga. Men han kommer alltid opp for å få kos før vi sovner, så hopper han ned for å sove, så kommer han opp i sengen om morningen for kos etter vi har våknet (:

Skrevet

Koda sover på rommet mitt. Han ligger stort sett på gulvet, men hopper opp i sengen noen ganger i løpet av natten.

Han sover inne hos meg fordi at blir veldig stresset av å passe på hele huset når vi sover. Når jeg nå får flyttet kommer han nok til å ha tilgang på hele leiligheten, etter at han har vendt seg til å bo der.

Skrevet

:P @Helianthus, du skulle hatt en litt småbarsk soveglad hund fra før til å lære små duraceller at i senga SKAL det være ro.

Her sover begge biskene i seng ja.. og de ligger dønn rolig, no discussion. Ikke min fortjeneste i det hele tatt. Da vi fikk Strider hadde vi lille basenji - og hun visste å forklare små kelpiegutter hvordan sove i seng en gang for alle. Og så har Strider forklart Shy det da hun var liten, på basenjivis faktisk, med strenge blikk og små rykninger i nesebroen... Så her er det nattero!

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...