Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå pent i bånd


Mirai
 Share

Recommended Posts

Mine går helt greit i bånd. Jatzy trekker mest.

Bruker klikker og godbiter i innlæringen, men når jeg vet, at de vet, så kan jeg godt gi dem et nøkk med båndet og en streng beskjed om at her går vi ordentlig. Får ikke dårlig samvittighet eller noe slik at det. De får ros/snop når de går greit igjen.

Mine er nok litt miljøprega, i sakuen går dem som fylliker, i byen går de pent, på turer langs veien går de greit.

Jeg er ikke så veldig opptatt av det sånn egentlig, men det er ikke noe hyggelig når bikkja trekker til den bli blå i trynet.

Dem blir iddioter når dem ser katter, rådyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, jeg heter Siri og jeg er et slips.... .

Hei, jeg heter Margrete og har aldri knukket den koden

*Melder meg inn i slipsklubben til "@.. * 2 av 5 hunder her har gått pent i bånd. De to var omplasseringshunder som kom hit i voksen alder... Helt ærlig, jeg synes gå pent i bånd er drittkjede

Jeg brukte hovedsakelig sele når min var valp og var veldig konsekvent på at sele=ikke lov å dra. Det har egentlig funket helt av seg selv, men merker nå som han er blitt året og er 16 kilo muskler så prøver han seg litt mer hvis det er forstyrrelser rundt (hovedsakelig hunder).

Å vente ut en bullterrier funker ikke så godt :P, så kjørte mest korte økter i halsbånd og snu andre veien hvis han dro meg fremover. Det endte som regel i at jeg måtte dra han med meg noen meter før han fulgte etter, men masse ros og hurra hvis han kom.

Er han tullete og stresser i halsbånd nå så holder det med at jeg stopper opp og sier "nei, gå pent". Er han helt på styr går jeg unna det han stresser for og eventuelt gir et lite napp i båndet. Ikke noe jeg får dårlig samvittighet for, han er bygd så han tåler det ;) Det er mer et signal på "Hey, hør på meg!", ikke en straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fuglehunden som dreit i hvilken vei vi gikk gav jeg etterhvert opp å være politisk korrekt. Jeg var direkte ufin og fikk resultater på dagen, kontra mnder med stopp å snu. Han må fortsatt minnes på det om vi går med andre hunder, men alene trekker han aldri i halsbånd, ikke i passering eller noe.

Går sjelden tur med andre så jeg tar det ikke så tungt om han trekker litt da. Han går aller best helt løst, da er fot superenkelt..

Granden lærte med "stoppe metoden". Basenjiene gav jeg opp og dvergen vet knapt hva halsbånd er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å huff, jeg har et sånt vanskelig forhold til gå fint i bånd-trening jeg også.. :P

Emma, liten blandings på 2,5kg og 8år: går i bånd som en husky mesteparten av tiden. Eller kanskje halve delen av tiden. Om hun IKKE drar, så er det fordi hun fryser, syns det regner for mye, er sliten etc. Er hun sitt vanlige ivrige seg så drar hun stort sett, og det er ganske sykt hvor mye den lille pluggen klarer å dra..

My, australian shepherd på 7år: Går stort sett som en prest :) Som valp stoppet jeg opp og snudde/gikk bakover om hun dro i båndet og brukte mye sele/halsbånd samtidig for å skille når hun skulle gå pent. Nå bruker vi nesten aldri sele lengre, men hun går alikevel veldig fint i båndet. Hun drar veldig sjeldent, bare om hun ser en katt, pinnsvin etc. Det er utrooooolig deilig å kunne slappe av i armen/hånda når man går tur med en hund! Det er veldig undervurdert, føler jeg. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at det er små-flaut å henge etter en hund som drar veldig i båndet... >_>

Sambo sin hund, går IKKE fint i bånd. Og det er et passe stort problem for meg.. Han veier jo faktisk 25kg, mye mer enn My'en min, og når han rykker hit og dit for å snuse eller sleike(!) på en tisseflekk så gjør det regelrett VONDT. Noen ganger føles det nesten ut som om det er hakket før skuldra mi går ut av ledd.. Blir jo redd for å få hundearm av mindre. Når jeg lufter han så går han i KORT bånd og jeg er SUPER streng med han. Om han nykker så blir han nykket rett tilbake til meg og ifra det han ville mot. Går han pent noen meter går jeg til grøfta/gjerdet/busken/whatever han vil snuse/tisse på også får han snuse som belønning. Han får heller ikke ræle rundt og markere på alt. Håper det funker til slutt... Det er blitt mye bedre iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skiller på halsbånd og sele. Halsbånd betyr ikke trekke, sele betyr trekk (egentlig skiller jeg på seler også. Nomesele betyr at de skal trekke, halvnome betyr at de får lov å trekke hvis de vil). For å lære dem å gå pent er jeg sinnsykt sta og 100% konsekvent. Siden jeg vet at jeg ikke kan være det hele tida, så bruker jeg sele når jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å trene på å gå pent.

Jeg (sier nei og) rygger hver gang hunden strammer båndet. Når hunden kommer opp på siden min (bryr meg ikke om hvilken side), så venter jeg til hunden tar øyenkontakt og sier heeeelt rolig ok og begynner å gå igjen. Den delen hvor hunden står rolig ved siden av meg og tar øyenkontakt før vi begynner å gå igjen tror jeg er veldig viktig for å ikke bli en rundingsbøye som ts beskriver. Hunden får aldri godbit i denne treninga, men jeg roser rolig når hunden går pent, og spesielt når jeg ser hunden tar seg i det og holder bevisst igjen på tempoet før enden på båndet. Det funker, men det tar tid på hunder med mye jakt og driv fremover :)

Er det noen sammenheng mellom stressnivå på hunden og trekking i bånd? Ikke som en regel, men at det er en av måtene det kan komme til uttrykk på. Jeg har hatt ett par som holdt på å drive meg til vanvidd. Den ene dro vanvittig langs veien, og ble mye verre hver gang det kom en bil. Hun gjette biler, og var vel egentlig redd dem. Det samme med den andre hunden, dvs han var stresset av alt og trakk nesten bestandig. Jeg prøvde en del forskjellig med de uten at det hjalp veldig .. den ene ble rykket ganske hardt noen ganger :-( uten at det hjalp.

Stress kan helt klart føre til mer trekking i bånd, og stress kan hindre læring. Men det er ikke alle hunder som trekker mye som er stressa :)

Yngste hunden min klarer ikke å gå pent i bånd de 200 første meterne ut utgangsdøra mi når vi går ut klokka halv 7 på morgenen. Grunnen til at han ikke får det til da er definitivt stress. Det er da jeg lufter før jobb, og det er da noen har løsslipp av en haug med settere på den svære plena rett utenfor her. Med en gang vi er forbi plena roer han ned og husker å gå pent i bånd og når vi går samme strekninga andre tider på døgnet er han rolig og dermed husker han å gå pent i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milla går pent i bånd. Min forrige hund gjorde ikke det, og det var et sant mas å gå tur. Alt ble prøvd (unntatt metoder av typen skissert i startinnlegget...), kurs, Haltisele etcetc. Da jeg fikk nåværende hund i hus var jeg fast bestemt på at jeg ikke ville ha samme opplegget med henne, men det løste seg selv da Milla aldri har trukket i båndet :P . Har hun prøvd seg holder det med et kremt eller "vent", så stopper hun og venter. Har en "gå pent"-kommando til passeringer, som fungerer 100% rundt mennesker, men hun vil veeeeldig gjerne hilse på alle hunder hun møter, så det er det vi jobber med nå. Er utrolig glad for at hun går så pent, slitsomt å henge etter, særlig i bystrøk som vi bor i. Var alltid helt svett etter tur med turboen vi hadde før, synes det er deilig å rusle på tur og kunne falle hen i andre tanker innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var så heldig at hunden min kunne gå pent i bånd når jeg fikk ham (15uker) har forsøkt å bare bygge på det videre, jobber mye med kontakt og passering. Om avstanden ikke er for liten går det stort sett bra, selvom fugler kan være utrolig spennende :)

Om jeg synes han begynner å dra endrer jeg raskt retning og får ham med meg, går noen meter og endrer retning igjen. Da får jeg kontakten hans og vi kan gå vanlig igjen. Jeg er nøye på at hunden skal være rolig og at han skal være obs på meg. Det vil si at han er med når jeg går ned en gate, og stopper sammen med meg når vi skal krysse gaten uten kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går med 2 hunder i en finger. De er bare sånn! :D Passer meg utmerket. Den lille trekker noe, men hun er så liten at hun får lov. Styrketrening vett! Takk Gud for det - den dagen jeg får en hund som ikke er slik skal jeg inn og kikke i denne tråden igjen. Ingen gåing når det trekkes fremover er en taktikk jeg liker i teorien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khal har aldri dratt så veldig mye, men når han gjør det, så stopper jeg opp og venter til han slakker båndet eller setter seg. Går vanligvis bare med båndet i en finger eller to når vi går tur. Han får hele linen når vi går tur og svinser litt og lukter litt mens han går.

Med sele så får han lov å trekke, han har bare ikke skjønt det enda ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha eid et stort trekkmonster i bånd bestemte jeg meg for å aldri eie en hund sterkere enn hva jeg vil klare om hunden trekker alt. Ikke morsomt å bli dratt liggende på isen av en dum hund som man har brukt år og dag på å få til å ikke trekke båndet :|:huh:

Så ja - blir nok hunder under 10 kg en stund fremover :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig trådstart, da vi har hatt et utall med treningstråder her og vi er vel stort sett enige om at innlæring av nye ferdigheter foregår ved positive metoder. Vi har også diverse skrekkhistorier der mishandling blir kalt trening, men å gå ut fra at andre juger om hvordan de har lært hundene sine å gå pent er da ganske underlig.

Vel, jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg har gjort sånn ca som BP. Fra det øyeblikket valpen får på seg lenke, skal vi gå sammen. Det er ikke noe tema å trekke hverken hit eller dit. Da stopper jeg og vi kommer ingen vei før båndet er slakt. Forsterkeren er å komme seg videre. Ros og godis sitter også løst i all innlæring. Det er mye enklere å lære valpen det man ønsker med det samme, enn å avlære en uvane, når trekkingen begynner å bli slitsom.

Voksne hunder kan få et lite nøkk , uten at jeg skammer meg det minste over det. Jeg bruker for øvrig alltid sele. Nå hadde jeg siste valpen i 1991, så det er en stund siden, men så vidt jeg forstår funker metoden på valper i dag, også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er litt så som så. Han kan gå fint om jeg gir beskjed om det, men stort sett er jeg giddalaus og hiver på selen og lar ham gjøre som han vil.

Jeg er også litt politisk ukorrekt og napper i situasjoner hvor jeg blir irritert nok. f.eks når han styrter ut til siden for å lukte på et eller annet når han går i halsbånd og har fått beskjed om å gå fint. Da må han også inn til siden og gå fot et stykke, kan så snu og returnere, gå forbi flekken et par ganger mens han går fot. (belønner om jeg har godbit med) Og når jeg da ser at han har skjønt 100% hva jeg vil så gir jeg "vær så god" kommando ved flekken og han får sniffe og gjøre som han vil. Da er han stort sett flink resten av turen. Han er stort sett rimelig lett og lese når han lukter slike flekker, bytter på å gå forbi og gi "fri" kommando og la ham sniffe.

Styrting liker jeg ikke nemlig. :P

I perioder hvor jeg er veldig konsekvent på å få fint i halsbånd så er han veldig flink, blir jeg litt slapp på det så blir lydigheten deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga jakta så er mine 3 hjernevasket fra de er små til å holde seg ved fot, koblet eller ukoblet. Tur eller jakt. Har fri kommando slik at jeg kan løse de ut og de får være hund også.

Edit: bruker godbit i innlæring når de er valper, i voksen alder trekker jeg de tilbake i kobbelet og sier "heel" eller peker der de skal gå og sier "heel" hvis de er løse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Chicka da hun var 13mnd og da var hun veldig stresset i båndet.

På hun begynte jeg rett og slett å trene halvparader som på en hest, gi og ta i båndet, med myk hånd, dette responderte hun veldig bra på.

Chicka er med meg veldig mye rundt, så jeg orker ikke hund som drar avgårde og oppfører seg som en idiot (hun er også VELDIG miljøsterk, skal MYE til for å vippe den damen av pinnen), hun må gjerne være sprek i båndet, men begynner hun å dra så kommer "nei" med en gang.

Hun trenger heller ikke å gå ved siden av meg når vi er på plasser hvor hun kan gå å vimse litt i båndet, men igjen, ikke lov til å dra, bråsnu og løpt tilbake til en spennende lukt er fy fy!! det er bare ikke lov, orker ikke å bli dratt sånn i armene pga leddene mine.

Mormor gikk på tur med Chicka frem til hun var 80år (hun døde ca 6mnd etter, var veldig syk før hun sluttet å gå med Chicka, hun elsket turene dems), de var så søte sammen der de gikk.

Da var det veldig kjekt å ha en hund som kunne det å gå pent i båndet, mormor gikk også løs med Chicka og hadde veldig bra innkalling på hun, de var så flinke sammen :wub:

Mesteparten av tiden så går Chicka løs, men på tettsteder med mennesker og andre dyr så er det en fordel at hun oppfører seg i båndet.

Hun skiller også på sele og halsbånd, feks når vi er i stallen så har hun ofte på seg selen, for da er hun ofte veldig opptatt med ting og tang, og da syntes jeg det er greit at hun kan få være litt ivrig i båndet og får lov til å dra.

Som sagt jeg orker ikke hunder som drar avgårde i båndet og kommer alltid til å trene på å oppføre seg i båndet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig trådstart, da vi har hatt et utall med treningstråder her og vi er vel stort sett enige om at innlæring av nye ferdigheter foregår ved positive metoder. Vi har også diverse skrekkhistorier der mishandling blir kalt trening, men å gå ut fra at andre juger om hvordan de har lært hundene sine å gå pent er da ganske underlig.

Det finnes jo flere folk med hund enn oss som er på forumet, så jeg tar ikke bare utgangspunkt i ting som er sagt her. Tenker også at siden det er debattkjelleren så kunne det lages litt debatt ut av det :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningen med Rexie og bånd var nok ikke så vakker alltid, 13åring med litt feil forbilder. Rikke ble trent positivt, kun belønning for å gå pent, trengte ikke stoppe med henne engang. Aro fikk nok noen kontante beskjeder etterhvert men stort sett belønningsbasert, abby bare belønning, hadde helt andre utfordringer med henne. Alle disse gikk normalt pent i bånd om det ikke var for mye forstyrrelser. Kahlo jobbet jeg mye med, også bare positivt. Da gutta kom skar det seg, og jeg har vel aldri helt mestret å få tre til å gå pent. Begge salukiene går pent alene eller med barnevogn, basenjien tror jeg ikke det er håp for :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippetene går pent av seg selv, skjedde med den første sånn helt plutselig på noen dager etter at hun var blitt voksen. Hun går ved foten min. Valpen går også som regel ved foten. Aldri trent på noe som helst.

De kan plutselig fyke og og omtrent rive av meg armen, om de får øye på noe spennende :P Så burde vel gjerne trent litt også.

Veldig deilig med hund som går pent av seg selv 90% av tiden da, men det gjør jo at jeg slapper enda mer av, så nøkkene som kommer blir veldig voldsomme.. hehehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, whippet, gikk ikke pent i bånd. Han dro ikke forferdelig mye heller, men gikk nesten alltid i enden av båndet med bittelitt press. Var ganske ung da jeg fikk han og var ikke like streng på det som jeg er nå, selv om jeg fra tid til annen forsøkte å plukke det vekk, så da ble det bare sånn.

Min nåværende hund er flink synes jeg. Det hjalp mye at han kan gå løs overalt her, så de gangene vi trente med bånd hadde jeg god tid og kunne stoppe hver eneste gang han dro; belønte også når han gikk pent. Det er ikke så lett å være tålmodig om man virkelig burde rekke den bussen som går om fem minutter eller noe lignende. :ahappy: Akkurat nå går han alltid pent rundt her vi bor (veldig stille og rolig), relativt pent på steder med mer forstyrrelser (kan glemme seg om han ser noe spennende i blant) og kan fint gå forbi mennesker/hunder/annet han vil undersøke og hilse på dersom jeg ber han gå fot et stykke i forveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vise hvor hunden skal gå og være konsekvent/kreve det. :) Rygge - fram - rygge så hunden faktisk må følge med. Jeg sleit i 3 år med å få Grumpy til å gå pent, han trakk som bare rakkern uansett metode (og gjør jo det fortsatt hvis han får lov :D). Husker faktisk at jeg så JeanetteH sin hund gå så ved siden av henne på en utstilling og tenkte "SÅNN skulle min gått også..." Såå, en vakker sommerdag rundt Farrisvannet fikk jeg nok og ba han om å GÅ BAK. Jobba masse med det og krevde at han faktisk gjorde det uten å verken rose eller kjefte, bare kreve det. And guess what, det funka - i motsettnig til hva godbiter, ros, trusler og nykking i bånd gjorde. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, og brukte napp og tilsnakk i streng tone om de trakk i båndet. Kommandoen er "gå pent" og det jeg forlanger er da slakt bånd, ikke at de skal gå limt inntil beina mine. De får bevege seg, men ikke dra.

Under opplæringen var det ikke rare nappet som skulle til, og de er av natur veldig vare for tonen man snakker til dem i. Så joda, de skjønte ganske raskt at trekking gjør man ikke. Noen godbiter når de gikk i riktig posisjon med slakt bånd, og så skjønte de tegningen. Sheltier er gløgge hunder :- )

Jeg har aldri lært de det at de skal gå klint inntil foten min à la "gå fot", det trenger jeg ikke. Men det jeg forlanger er at de går nær meg uten å trekke og ikke lenger enn båndene rekker (vanlig kobbel, aldri brukt flexi). Slakt bånd helst, og det går fint.

Tispen min skjønte dette i ung alder og hun trekker ALDRI (samme hva vi ser eller støter på). Hun går konsekvent med slakt bånd, så hennes bånd kan jeg holde i ved å henge det over en lillefinger.

Hannhunden derimot, ivrer en del mer i det vi er på vei ut på tur. Da kan han trekke en del, men aldri sånn at jeg snubler etter han. Snakker til han noen ganger og minner han på "gå pent", og så går han da pent.... noen meter. Så glemmer han seg igjen og drar litt fordi han er så ivrig etter å komme til skogen og få gjort fra seg og snust rundt.

På vei hjem, etter at turen er over, går hannhunden pent, han også.

Jeg er alt i alt fornøyd med hvordan hundene mine går i bånd, og føler de har lært det jeg ønsker de skulle lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, napp, skifte retning. Det funket, men krevde også trening. Jeg ble lat, droppet trening og har en hund som går helt greit i sele og (smekk på fingrene) flexibånd. Hun går egentlig helt fint i vanlig halsbånd og flexi også, men liker å bruke sele fordi jeg vil skåne henne mest mulig. Gutten går fint i halsbånd av seg selv for det meste. Han drar i sele. Det får han lov til siden han ikke graver seg fremover, det er bare stramt liksom. Så nei, jeg har ikke hunder som går pent i bånd, fordi jeg ikke gidder å trene på det. Skulle det være nødvendig bruker jeg fot/bak/sitt-kommando. Så blir det ikke tull når vi passerer folk og fe.

Jeg har ikke hørt om det å skremme valper til å gå fint i bånd på den måten du beskriver, @IW. Det høres bare brutalt og slemt ut, og jeg vet heldigvis ikke om noen som praktiserer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vise hvor hunden skal gå og være konsekvent/kreve det. :) Rygge - fram - rygge så hunden faktisk må følge med. Jeg sleit i 3 år med å få Grumpy til å gå pent, han trakk som bare rakkern uansett metode (og gjør jo det fortsatt hvis han får lov :D). Husker faktisk at jeg så JeanetteH sin hund gå så ved siden av henne på en utstilling og tenkte "SÅNN skulle min gått også..." Såå, en vakker sommerdag rundt Farrisvannet fikk jeg nok og ba han om å GÅ BAK. Jobba masse med det og krevde at han faktisk gjorde det uten å verken rose eller kjefte, bare kreve det. And guess what, det funka - i motsettnig til hva godbiter, ros, trusler og nykking i bånd gjorde. :P

Den er født slik og ikke innlært. Jeg kan ikke skryte på meg det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Melder meg inn i slipsklubben til "@.. :P *

2 av 5 hunder her har gått pent i bånd. De to var omplasseringshunder som kom hit i voksen alder... :P

Helt ærlig, jeg synes gå pent i bånd er drittkjedelig å trene på. Jeg hiver på de sele å lar de trekke om de vil.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...