Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå pent i bånd


Mirai
 Share

Recommended Posts

Mine går helt greit i bånd. Jatzy trekker mest.

Bruker klikker og godbiter i innlæringen, men når jeg vet, at de vet, så kan jeg godt gi dem et nøkk med båndet og en streng beskjed om at her går vi ordentlig. Får ikke dårlig samvittighet eller noe slik at det. De får ros/snop når de går greit igjen.

Mine er nok litt miljøprega, i sakuen går dem som fylliker, i byen går de pent, på turer langs veien går de greit.

Jeg er ikke så veldig opptatt av det sånn egentlig, men det er ikke noe hyggelig når bikkja trekker til den bli blå i trynet.

Dem blir iddioter når dem ser katter, rådyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, jeg heter Siri og jeg er et slips.... .

Hei, jeg heter Margrete og har aldri knukket den koden

*Melder meg inn i slipsklubben til "@.. * 2 av 5 hunder her har gått pent i bånd. De to var omplasseringshunder som kom hit i voksen alder... Helt ærlig, jeg synes gå pent i bånd er drittkjede

Jeg brukte hovedsakelig sele når min var valp og var veldig konsekvent på at sele=ikke lov å dra. Det har egentlig funket helt av seg selv, men merker nå som han er blitt året og er 16 kilo muskler så prøver han seg litt mer hvis det er forstyrrelser rundt (hovedsakelig hunder).

Å vente ut en bullterrier funker ikke så godt :P, så kjørte mest korte økter i halsbånd og snu andre veien hvis han dro meg fremover. Det endte som regel i at jeg måtte dra han med meg noen meter før han fulgte etter, men masse ros og hurra hvis han kom.

Er han tullete og stresser i halsbånd nå så holder det med at jeg stopper opp og sier "nei, gå pent". Er han helt på styr går jeg unna det han stresser for og eventuelt gir et lite napp i båndet. Ikke noe jeg får dårlig samvittighet for, han er bygd så han tåler det ;) Det er mer et signal på "Hey, hør på meg!", ikke en straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fuglehunden som dreit i hvilken vei vi gikk gav jeg etterhvert opp å være politisk korrekt. Jeg var direkte ufin og fikk resultater på dagen, kontra mnder med stopp å snu. Han må fortsatt minnes på det om vi går med andre hunder, men alene trekker han aldri i halsbånd, ikke i passering eller noe.

Går sjelden tur med andre så jeg tar det ikke så tungt om han trekker litt da. Han går aller best helt løst, da er fot superenkelt..

Granden lærte med "stoppe metoden". Basenjiene gav jeg opp og dvergen vet knapt hva halsbånd er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å huff, jeg har et sånt vanskelig forhold til gå fint i bånd-trening jeg også.. :P

Emma, liten blandings på 2,5kg og 8år: går i bånd som en husky mesteparten av tiden. Eller kanskje halve delen av tiden. Om hun IKKE drar, så er det fordi hun fryser, syns det regner for mye, er sliten etc. Er hun sitt vanlige ivrige seg så drar hun stort sett, og det er ganske sykt hvor mye den lille pluggen klarer å dra..

My, australian shepherd på 7år: Går stort sett som en prest :) Som valp stoppet jeg opp og snudde/gikk bakover om hun dro i båndet og brukte mye sele/halsbånd samtidig for å skille når hun skulle gå pent. Nå bruker vi nesten aldri sele lengre, men hun går alikevel veldig fint i båndet. Hun drar veldig sjeldent, bare om hun ser en katt, pinnsvin etc. Det er utrooooolig deilig å kunne slappe av i armen/hånda når man går tur med en hund! Det er veldig undervurdert, føler jeg. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at det er små-flaut å henge etter en hund som drar veldig i båndet... >_>

Sambo sin hund, går IKKE fint i bånd. Og det er et passe stort problem for meg.. Han veier jo faktisk 25kg, mye mer enn My'en min, og når han rykker hit og dit for å snuse eller sleike(!) på en tisseflekk så gjør det regelrett VONDT. Noen ganger føles det nesten ut som om det er hakket før skuldra mi går ut av ledd.. Blir jo redd for å få hundearm av mindre. Når jeg lufter han så går han i KORT bånd og jeg er SUPER streng med han. Om han nykker så blir han nykket rett tilbake til meg og ifra det han ville mot. Går han pent noen meter går jeg til grøfta/gjerdet/busken/whatever han vil snuse/tisse på også får han snuse som belønning. Han får heller ikke ræle rundt og markere på alt. Håper det funker til slutt... Det er blitt mye bedre iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skiller på halsbånd og sele. Halsbånd betyr ikke trekke, sele betyr trekk (egentlig skiller jeg på seler også. Nomesele betyr at de skal trekke, halvnome betyr at de får lov å trekke hvis de vil). For å lære dem å gå pent er jeg sinnsykt sta og 100% konsekvent. Siden jeg vet at jeg ikke kan være det hele tida, så bruker jeg sele når jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å trene på å gå pent.

Jeg (sier nei og) rygger hver gang hunden strammer båndet. Når hunden kommer opp på siden min (bryr meg ikke om hvilken side), så venter jeg til hunden tar øyenkontakt og sier heeeelt rolig ok og begynner å gå igjen. Den delen hvor hunden står rolig ved siden av meg og tar øyenkontakt før vi begynner å gå igjen tror jeg er veldig viktig for å ikke bli en rundingsbøye som ts beskriver. Hunden får aldri godbit i denne treninga, men jeg roser rolig når hunden går pent, og spesielt når jeg ser hunden tar seg i det og holder bevisst igjen på tempoet før enden på båndet. Det funker, men det tar tid på hunder med mye jakt og driv fremover :)

Er det noen sammenheng mellom stressnivå på hunden og trekking i bånd? Ikke som en regel, men at det er en av måtene det kan komme til uttrykk på. Jeg har hatt ett par som holdt på å drive meg til vanvidd. Den ene dro vanvittig langs veien, og ble mye verre hver gang det kom en bil. Hun gjette biler, og var vel egentlig redd dem. Det samme med den andre hunden, dvs han var stresset av alt og trakk nesten bestandig. Jeg prøvde en del forskjellig med de uten at det hjalp veldig .. den ene ble rykket ganske hardt noen ganger :-( uten at det hjalp.

Stress kan helt klart føre til mer trekking i bånd, og stress kan hindre læring. Men det er ikke alle hunder som trekker mye som er stressa :)

Yngste hunden min klarer ikke å gå pent i bånd de 200 første meterne ut utgangsdøra mi når vi går ut klokka halv 7 på morgenen. Grunnen til at han ikke får det til da er definitivt stress. Det er da jeg lufter før jobb, og det er da noen har løsslipp av en haug med settere på den svære plena rett utenfor her. Med en gang vi er forbi plena roer han ned og husker å gå pent i bånd og når vi går samme strekninga andre tider på døgnet er han rolig og dermed husker han å gå pent i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milla går pent i bånd. Min forrige hund gjorde ikke det, og det var et sant mas å gå tur. Alt ble prøvd (unntatt metoder av typen skissert i startinnlegget...), kurs, Haltisele etcetc. Da jeg fikk nåværende hund i hus var jeg fast bestemt på at jeg ikke ville ha samme opplegget med henne, men det løste seg selv da Milla aldri har trukket i båndet :P . Har hun prøvd seg holder det med et kremt eller "vent", så stopper hun og venter. Har en "gå pent"-kommando til passeringer, som fungerer 100% rundt mennesker, men hun vil veeeeldig gjerne hilse på alle hunder hun møter, så det er det vi jobber med nå. Er utrolig glad for at hun går så pent, slitsomt å henge etter, særlig i bystrøk som vi bor i. Var alltid helt svett etter tur med turboen vi hadde før, synes det er deilig å rusle på tur og kunne falle hen i andre tanker innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var så heldig at hunden min kunne gå pent i bånd når jeg fikk ham (15uker) har forsøkt å bare bygge på det videre, jobber mye med kontakt og passering. Om avstanden ikke er for liten går det stort sett bra, selvom fugler kan være utrolig spennende :)

Om jeg synes han begynner å dra endrer jeg raskt retning og får ham med meg, går noen meter og endrer retning igjen. Da får jeg kontakten hans og vi kan gå vanlig igjen. Jeg er nøye på at hunden skal være rolig og at han skal være obs på meg. Det vil si at han er med når jeg går ned en gate, og stopper sammen med meg når vi skal krysse gaten uten kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går med 2 hunder i en finger. De er bare sånn! :D Passer meg utmerket. Den lille trekker noe, men hun er så liten at hun får lov. Styrketrening vett! Takk Gud for det - den dagen jeg får en hund som ikke er slik skal jeg inn og kikke i denne tråden igjen. Ingen gåing når det trekkes fremover er en taktikk jeg liker i teorien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khal har aldri dratt så veldig mye, men når han gjør det, så stopper jeg opp og venter til han slakker båndet eller setter seg. Går vanligvis bare med båndet i en finger eller to når vi går tur. Han får hele linen når vi går tur og svinser litt og lukter litt mens han går.

Med sele så får han lov å trekke, han har bare ikke skjønt det enda ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha eid et stort trekkmonster i bånd bestemte jeg meg for å aldri eie en hund sterkere enn hva jeg vil klare om hunden trekker alt. Ikke morsomt å bli dratt liggende på isen av en dum hund som man har brukt år og dag på å få til å ikke trekke båndet :|:huh:

Så ja - blir nok hunder under 10 kg en stund fremover :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig trådstart, da vi har hatt et utall med treningstråder her og vi er vel stort sett enige om at innlæring av nye ferdigheter foregår ved positive metoder. Vi har også diverse skrekkhistorier der mishandling blir kalt trening, men å gå ut fra at andre juger om hvordan de har lært hundene sine å gå pent er da ganske underlig.

Vel, jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg har gjort sånn ca som BP. Fra det øyeblikket valpen får på seg lenke, skal vi gå sammen. Det er ikke noe tema å trekke hverken hit eller dit. Da stopper jeg og vi kommer ingen vei før båndet er slakt. Forsterkeren er å komme seg videre. Ros og godis sitter også løst i all innlæring. Det er mye enklere å lære valpen det man ønsker med det samme, enn å avlære en uvane, når trekkingen begynner å bli slitsom.

Voksne hunder kan få et lite nøkk , uten at jeg skammer meg det minste over det. Jeg bruker for øvrig alltid sele. Nå hadde jeg siste valpen i 1991, så det er en stund siden, men så vidt jeg forstår funker metoden på valper i dag, også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er litt så som så. Han kan gå fint om jeg gir beskjed om det, men stort sett er jeg giddalaus og hiver på selen og lar ham gjøre som han vil.

Jeg er også litt politisk ukorrekt og napper i situasjoner hvor jeg blir irritert nok. f.eks når han styrter ut til siden for å lukte på et eller annet når han går i halsbånd og har fått beskjed om å gå fint. Da må han også inn til siden og gå fot et stykke, kan så snu og returnere, gå forbi flekken et par ganger mens han går fot. (belønner om jeg har godbit med) Og når jeg da ser at han har skjønt 100% hva jeg vil så gir jeg "vær så god" kommando ved flekken og han får sniffe og gjøre som han vil. Da er han stort sett flink resten av turen. Han er stort sett rimelig lett og lese når han lukter slike flekker, bytter på å gå forbi og gi "fri" kommando og la ham sniffe.

Styrting liker jeg ikke nemlig. :P

I perioder hvor jeg er veldig konsekvent på å få fint i halsbånd så er han veldig flink, blir jeg litt slapp på det så blir lydigheten deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga jakta så er mine 3 hjernevasket fra de er små til å holde seg ved fot, koblet eller ukoblet. Tur eller jakt. Har fri kommando slik at jeg kan løse de ut og de får være hund også.

Edit: bruker godbit i innlæring når de er valper, i voksen alder trekker jeg de tilbake i kobbelet og sier "heel" eller peker der de skal gå og sier "heel" hvis de er løse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Chicka da hun var 13mnd og da var hun veldig stresset i båndet.

På hun begynte jeg rett og slett å trene halvparader som på en hest, gi og ta i båndet, med myk hånd, dette responderte hun veldig bra på.

Chicka er med meg veldig mye rundt, så jeg orker ikke hund som drar avgårde og oppfører seg som en idiot (hun er også VELDIG miljøsterk, skal MYE til for å vippe den damen av pinnen), hun må gjerne være sprek i båndet, men begynner hun å dra så kommer "nei" med en gang.

Hun trenger heller ikke å gå ved siden av meg når vi er på plasser hvor hun kan gå å vimse litt i båndet, men igjen, ikke lov til å dra, bråsnu og løpt tilbake til en spennende lukt er fy fy!! det er bare ikke lov, orker ikke å bli dratt sånn i armene pga leddene mine.

Mormor gikk på tur med Chicka frem til hun var 80år (hun døde ca 6mnd etter, var veldig syk før hun sluttet å gå med Chicka, hun elsket turene dems), de var så søte sammen der de gikk.

Da var det veldig kjekt å ha en hund som kunne det å gå pent i båndet, mormor gikk også løs med Chicka og hadde veldig bra innkalling på hun, de var så flinke sammen :wub:

Mesteparten av tiden så går Chicka løs, men på tettsteder med mennesker og andre dyr så er det en fordel at hun oppfører seg i båndet.

Hun skiller også på sele og halsbånd, feks når vi er i stallen så har hun ofte på seg selen, for da er hun ofte veldig opptatt med ting og tang, og da syntes jeg det er greit at hun kan få være litt ivrig i båndet og får lov til å dra.

Som sagt jeg orker ikke hunder som drar avgårde i båndet og kommer alltid til å trene på å oppføre seg i båndet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig trådstart, da vi har hatt et utall med treningstråder her og vi er vel stort sett enige om at innlæring av nye ferdigheter foregår ved positive metoder. Vi har også diverse skrekkhistorier der mishandling blir kalt trening, men å gå ut fra at andre juger om hvordan de har lært hundene sine å gå pent er da ganske underlig.

Det finnes jo flere folk med hund enn oss som er på forumet, så jeg tar ikke bare utgangspunkt i ting som er sagt her. Tenker også at siden det er debattkjelleren så kunne det lages litt debatt ut av det :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningen med Rexie og bånd var nok ikke så vakker alltid, 13åring med litt feil forbilder. Rikke ble trent positivt, kun belønning for å gå pent, trengte ikke stoppe med henne engang. Aro fikk nok noen kontante beskjeder etterhvert men stort sett belønningsbasert, abby bare belønning, hadde helt andre utfordringer med henne. Alle disse gikk normalt pent i bånd om det ikke var for mye forstyrrelser. Kahlo jobbet jeg mye med, også bare positivt. Da gutta kom skar det seg, og jeg har vel aldri helt mestret å få tre til å gå pent. Begge salukiene går pent alene eller med barnevogn, basenjien tror jeg ikke det er håp for :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippetene går pent av seg selv, skjedde med den første sånn helt plutselig på noen dager etter at hun var blitt voksen. Hun går ved foten min. Valpen går også som regel ved foten. Aldri trent på noe som helst.

De kan plutselig fyke og og omtrent rive av meg armen, om de får øye på noe spennende :P Så burde vel gjerne trent litt også.

Veldig deilig med hund som går pent av seg selv 90% av tiden da, men det gjør jo at jeg slapper enda mer av, så nøkkene som kommer blir veldig voldsomme.. hehehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, whippet, gikk ikke pent i bånd. Han dro ikke forferdelig mye heller, men gikk nesten alltid i enden av båndet med bittelitt press. Var ganske ung da jeg fikk han og var ikke like streng på det som jeg er nå, selv om jeg fra tid til annen forsøkte å plukke det vekk, så da ble det bare sånn.

Min nåværende hund er flink synes jeg. Det hjalp mye at han kan gå løs overalt her, så de gangene vi trente med bånd hadde jeg god tid og kunne stoppe hver eneste gang han dro; belønte også når han gikk pent. Det er ikke så lett å være tålmodig om man virkelig burde rekke den bussen som går om fem minutter eller noe lignende. :ahappy: Akkurat nå går han alltid pent rundt her vi bor (veldig stille og rolig), relativt pent på steder med mer forstyrrelser (kan glemme seg om han ser noe spennende i blant) og kan fint gå forbi mennesker/hunder/annet han vil undersøke og hilse på dersom jeg ber han gå fot et stykke i forveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vise hvor hunden skal gå og være konsekvent/kreve det. :) Rygge - fram - rygge så hunden faktisk må følge med. Jeg sleit i 3 år med å få Grumpy til å gå pent, han trakk som bare rakkern uansett metode (og gjør jo det fortsatt hvis han får lov :D). Husker faktisk at jeg så JeanetteH sin hund gå så ved siden av henne på en utstilling og tenkte "SÅNN skulle min gått også..." Såå, en vakker sommerdag rundt Farrisvannet fikk jeg nok og ba han om å GÅ BAK. Jobba masse med det og krevde at han faktisk gjorde det uten å verken rose eller kjefte, bare kreve det. And guess what, det funka - i motsettnig til hva godbiter, ros, trusler og nykking i bånd gjorde. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, og brukte napp og tilsnakk i streng tone om de trakk i båndet. Kommandoen er "gå pent" og det jeg forlanger er da slakt bånd, ikke at de skal gå limt inntil beina mine. De får bevege seg, men ikke dra.

Under opplæringen var det ikke rare nappet som skulle til, og de er av natur veldig vare for tonen man snakker til dem i. Så joda, de skjønte ganske raskt at trekking gjør man ikke. Noen godbiter når de gikk i riktig posisjon med slakt bånd, og så skjønte de tegningen. Sheltier er gløgge hunder :- )

Jeg har aldri lært de det at de skal gå klint inntil foten min à la "gå fot", det trenger jeg ikke. Men det jeg forlanger er at de går nær meg uten å trekke og ikke lenger enn båndene rekker (vanlig kobbel, aldri brukt flexi). Slakt bånd helst, og det går fint.

Tispen min skjønte dette i ung alder og hun trekker ALDRI (samme hva vi ser eller støter på). Hun går konsekvent med slakt bånd, så hennes bånd kan jeg holde i ved å henge det over en lillefinger.

Hannhunden derimot, ivrer en del mer i det vi er på vei ut på tur. Da kan han trekke en del, men aldri sånn at jeg snubler etter han. Snakker til han noen ganger og minner han på "gå pent", og så går han da pent.... noen meter. Så glemmer han seg igjen og drar litt fordi han er så ivrig etter å komme til skogen og få gjort fra seg og snust rundt.

På vei hjem, etter at turen er over, går hannhunden pent, han også.

Jeg er alt i alt fornøyd med hvordan hundene mine går i bånd, og føler de har lært det jeg ønsker de skulle lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, napp, skifte retning. Det funket, men krevde også trening. Jeg ble lat, droppet trening og har en hund som går helt greit i sele og (smekk på fingrene) flexibånd. Hun går egentlig helt fint i vanlig halsbånd og flexi også, men liker å bruke sele fordi jeg vil skåne henne mest mulig. Gutten går fint i halsbånd av seg selv for det meste. Han drar i sele. Det får han lov til siden han ikke graver seg fremover, det er bare stramt liksom. Så nei, jeg har ikke hunder som går pent i bånd, fordi jeg ikke gidder å trene på det. Skulle det være nødvendig bruker jeg fot/bak/sitt-kommando. Så blir det ikke tull når vi passerer folk og fe.

Jeg har ikke hørt om det å skremme valper til å gå fint i bånd på den måten du beskriver, @IW. Det høres bare brutalt og slemt ut, og jeg vet heldigvis ikke om noen som praktiserer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vise hvor hunden skal gå og være konsekvent/kreve det. :) Rygge - fram - rygge så hunden faktisk må følge med. Jeg sleit i 3 år med å få Grumpy til å gå pent, han trakk som bare rakkern uansett metode (og gjør jo det fortsatt hvis han får lov :D). Husker faktisk at jeg så JeanetteH sin hund gå så ved siden av henne på en utstilling og tenkte "SÅNN skulle min gått også..." Såå, en vakker sommerdag rundt Farrisvannet fikk jeg nok og ba han om å GÅ BAK. Jobba masse med det og krevde at han faktisk gjorde det uten å verken rose eller kjefte, bare kreve det. And guess what, det funka - i motsettnig til hva godbiter, ros, trusler og nykking i bånd gjorde. :P

Den er født slik og ikke innlært. Jeg kan ikke skryte på meg det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Melder meg inn i slipsklubben til "@.. :P *

2 av 5 hunder her har gått pent i bånd. De to var omplasseringshunder som kom hit i voksen alder... :P

Helt ærlig, jeg synes gå pent i bånd er drittkjedelig å trene på. Jeg hiver på de sele å lar de trekke om de vil.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...