Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv ungkar, førstegangseier, ønsker hjelp/ideer til rasevalg


Ådne PB Byberg
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har tenkt og fundert lenge på hund. da det er enormt mange raser og egenskaper håper jeg dere kan hjelpe meg litt.

Meg og min livssituasjon:

Jeg er 23 år. Jeg er aktiv og i god fysisk form, ikke noen eliteutøver men bedre form både kondisjon- og styrkemessig enn de aller fleste. Jeg liker godt turer på fjellet og i skog og mark, da gjerne enten som løping/sykling, eller med fiske som mål. Overnattingsturer er også gøy. Jeg ville gjerne hatt en hund som liker å gå og løpe i ulendt terreng, og samtidig kan ha det greit litt for seg selv mens jeg f.eks fisker. Når jeg ikke er på tur/trening er jeg egentlig ganske lat.

Jeg bor for meg selv i leilighet og jobber normale arbeidsdager.

Grunnen til at jeg vil ha hund er at jeg alltid ville ha dette, og nå som jeg selv er voksen har min eldre bror fått hund, og dette dempet ikke lysten min da jeg er mye med denne. Jeg ønsker en kamerat som alltid er der og elsker meg for den jeg er, som jeg kan ta med meg overalt.

Egenskaper jeg kunne tenkt meg hos en hund:

En av de viktigste for meg er at det ikke er en liten hund. Jeg er en bred muskuløs kar og ønsker at hunden også er litt slik

Den må kunne løpe i ulendt terreng, altså være noe spretten, og ikke ha store hofteproblemer

Den må kunne være for seg selv på dagtid mens jeg er på jobb

Det er ikke viktig for meg at hunden kan alle slags triks, men den kan gjerne være lærevillig

Jeg avsluttet nettopp en 5-årig karriere som lagfører i hæren, så jeg tror ikke mine lederegenskaper skal være et problem

Pels: ikke viktig

Temperatur: jeg har vært MYE kald og er lei av å fryse ute hele vinteren, så de lengste turene mine vil være fra vår til høst

Aller viktigst en god kamerat som kan å ha det gøy!

Selv har jeg sett for meg rottweiler, men jeg er ikke fastlåst i dette. Det jeg ønsker er en hund som oppfyller mest mulig av ønskene/kravene mine.

Jeg takker på forhånd for svar, spør gjerne dersom jeg har glemt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg omtrent i overskriften at du trenger en polarhund eventuelt vorsteh, og det blir bare forsterket videre nedover når jeg leser :)


Schæfer kan også være ett alternativ her, men da vær obs på linjer mtp helse og gemytt både hos bruks og hos show.

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita eller amerikansk akita (og sikkert de fleste andre med tykk pels) trur jeg kan passe deg godt. De er store, badass -også inni hodet, så det må man være obs på, elsker turer og kan hjelpe til med å bære litt utstyr i kløv, masse pels har de også så skal litt til før de fryser.

Woop, trur det er første gang jeg har følt jeg har kunne anbefalt egen rase til noen :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikk på en av polarhunderasene. Alaskan malamute og grønlandshund er de kraftigste og sterkeste om det er viktig. Også syns jeg du skal finne tilbake det fantastiske med vinterturer, slik at du og hunden kan få glede av den kalde årstiden sammen :) vinterturer er superkjekt med en kamerat som trekker deg på ski eller tar pulken!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har noe stort behov for å ha hunden løs på tur ville jeg absolutt sett på en av polarhundene. Siberian Husky f.eks, evt. Alaskan Husky. En rottweiler kan også helt sikkert være veldig fornøyd med det livet, men du må være _nøye_ på linjer og oppdrettere. Altfor mange rottweilere er tunge dyr med utfordringer i forhold til hofter. Du må også være klar for det andre du kan få med når du kjøper en sånn type hund - vaktinnstinkt, aggressivitet overfor andre hunder av samme kjønn osv. Min erfaring er også at veldig mange rottiser ønsker og trenger endel mentale utfordringer - ikke bare fysiske. Det er jo tross alt opprinnelig en brukshund og en hardbarket arbeidshund! Det er innmari fine hunder hvis du møter riktig individ, men du bør like hele pakken. Hvis du egentlig ønsker deg en trivelig, ukomplisert bestevenn og turkompis så ville jeg kanskje sett på raser hvor du slipper unna endel sånne kjente utfordringer. Vorsteh kan også være en mulighet, samme med schäfer (men som Margrete sier - pass på linjene/oppdretteren), Flatcoated Retriever, Akita, Finsk Lapphund, Samojed - du har mye å velge i, men du må kjenne litt etter hva du vil ha i forhold til "tilleggsutfordringer". Må/bør hunden kunne gå løs? Må den av natur være en rase som går lett overens med andre hunder? Lydnivå? Hvor selvstendig kan hunden være uten at det blir et irritasjonsmoment? Vil du ha en hund som Lars Monsen - som kan binde den i teltleiren og stikke avgårde på fisketur noen timer får du gjerne en hund som heller ikke kan gå løs over alt, for det handler gjerne om selvstendighet (selv om mange ting selvsagt kan spille inn her). Men - jeg synes det høres ut som en hund kan få det innmari fint hos deg, så bare vær litt nøye og litt ærlig med deg selv i rasevalgtiden, så blir dette veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville foreslått en atletisk rottweiler eller en labrador. De kan være med deg overalt på tur og gjør lite av seg når du er opptatt. Jeg ser mange andre har foreslått raser som innavles i helt sinnsyk grad og som sliter med div andre issues, av hva jeg leser ønsker du deg en stødig og stabil turkamerat og da er det ikke noe poeng i å søke etter det som er mest spesielt eller særskilt krevende - det siste er ikke alltid så gøyalt som man skal ha det til. De bærer kløv, kan trekke pulk og sleder og gjør det meste bare du er med på leken.

Edit; Jeg ville utelukket polarhundene siden du bor i leilighet, og i tillegg har mange av dem stor radius og nokså velutviklet jaktinstinkt, hvis man går til skogs uten bånd er det greit om hunden forholder seg noenlunde nærme eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville foreslått en atletisk rottweiler eller en labrador. De kan være med deg overalt på tur og gjør lite av seg når du er opptatt. Jeg ser mange andre har foreslått raser som innavles i helt sinnsyk grad og som sliter med div andre issues, av hva jeg leser ønsker du deg en stødig og stabil turkamerat og da er det ikke noe poeng i å søke etter det som er mest spesielt eller særskilt krevende - det siste er ikke alltid så gøyalt som man skal ha det til. De bærer kløv, kan trekke pulk og sleder og gjør det meste bare du er med på leken.

Edit; Jeg ville utelukket polarhundene siden du bor i leilighet, og i tillegg har mange av dem stor radius og nokså velutviklet jaktinstinkt, hvis man går til skogs uten bånd er det greit om hunden forholder seg noenlunde nærme eier.

Det er nok av polarhunder som bor i leilighet. Det i seg selv er ikke noe problem så lenge hunden får aktivitet (sånn som alle andre hunder). TS skrev ikke at hunden måtte gå løs, derfor mitt forslag om polarhund. Etter det jeg kan se vil en polarhund passe godt med TS, men det er jo like viktig at TS er interessert i en sånn type hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Ikke enig. En polarhund er tilpasningsdyktig stort sett den og. Min ene hadde gjerne bodd i leilighet, og liggi på sofaen på dagtid hun. Ingen av de jeg kjenner som har polarhund inne har noen som helst problemer med det. Det er sosiale hunder som liker å være rundt sin eier, og de har stort sett ikke problemer med å være alene. Om det er i en leilighet eller et hus spiller vel ingen trille? Man må ikke ha hundegård for å ha polarhund.

Om man ønsker seg en slik hund er det heller ikke noe problem som førstegangshund.

Det er så mange meninger om dette med polarhund og hundehold, men de fleste ser i dag at polarhund faktisk fungerer godt som "vanlig" hund i vanlig hundehold. En hund som aktiviseres og trenes har ikke noe dårlig liv selv om den stort sett må være i bånd :)

Men dette får TS avgjøre selv. Det er bare mitt forslag basert på TS første innlegg og mine tanker og erfaringer med rasen alaskan malamute.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Jeg er litt uenig med deg. I mine øyne er ikke nødvendigvis en husky mer krevende å ha i en leilighet enn en - for eksempel - BC. Får de nok stimuli tilpasset sitt behov vil de fleste hunder være rolige og avslappede inne, og ikke ha noe behov for å f.eks. stå ute i kjetting eller hundegård. En hund er en hund. Og - for å si det sånn - det er nok av førstegangseiere som sliter endel med issues hos Rottweiler altså. Det er ikke gitt at det er en enklere hund enn en form for polarhund?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Eneste minuset jeg tenker på i forhold til plar raser og leilighet må være varmen. Altså de polare eller lignende raser jeg har hatt i dette huset har alle søkt til den kaldeste plassen. Ikke altid like lett å få til i en leilighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bred og muskuløs ungkar på 23 år med hans krav og ønsker bør jo ha f.eks borzoi eller saluki. :)

Ikke sant, @Tøfflus - damen? Eller @Mumle Mu eller @yurij :)

Tenkte hjortehund jeg. Hakket mere atletisk enn en ulvehund,men stor og turglad. Venlig og rolig. . Borzoi hos en ungkar = han får seg aldri dame (aner du hvor mye en zoi røyter :D ) Ser ikke for meg at en gutt/mann på 23 er glad NOK i å støvsuge :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj @Aya

Jeg velger å ha respekt for hundenes opprinnelige potensial og bruksområder, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skaffer en hund med vanlige krav dersom planen er at den skal ligge på sofaen 17 timer i døgnet. Jeg vet at mange er uenige med meg, men det får bare være. Personlig hadde jeg gått for en polarhund om jeg bodde i Finnmark o.l og brukte mye tid på vidda om vinteren, både med slede og scooter hvor de kunne løpt vilt og hemningsløst året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita eller amerikansk akita (og sikkert de fleste andre med tykk pels) trur jeg kan passe deg godt. De er store, badass -også inni hodet, så det må man være obs på, elsker turer og kan hjelpe til med å bære litt utstyr i kløv, masse pels har de også så skal litt til før de fryser.

Woop, trur det er første gang jeg har følt jeg har kunne anbefalt egen rase til noen :D

Jeg skulle foreslå shibaen, selv om den er "liten". Du har selvfølgelig rett, en akita er tingen! Japansk, selvfølgelig. :D

10153922_854812277869026_1385385563_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Jeg er veldig uenig. De har ikke noe større problem med å ligge i ro inne enn andre hunder - hva er greia med å gjøre polarhunder så veldig spesielle?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schäfer fra middels aktive utstillingslinjer hadde i alle fall elsket dette livet, spesielt om du legger inn litt mental trening. :) Schäferen er en fantastisk turkamerat som er med på alt, tåler både varme og kulde godt, holder seg normalt sett i nærheten av eieren og er som regel greie å få en god innkalling på.

Vår første schäfer hadde "dødd" for et sånt liv, hennes lykkeligste øyeblikk var når hun fikk være med på jakt, skiturer, fisketurer, soppturer, bærturer, arbeid i skogen osv.

Men som Margrete sier, sjekk helse og gemytt nøye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj @Aya

Jeg velger å ha respekt for hundenes opprinnelige potensial og bruksområder, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skaffer en hund med vanlige krav dersom planen er at den skal ligge på sofaen 17 timer i døgnet. Jeg vet at mange er uenige med meg, men det får bare være. Personlig hadde jeg gått for en polarhund om jeg bodde i Finnmark o.l og brukte mye tid på vidda om vinteren, både med slede og scooter hvor de kunne løpt vilt og hemningsløst året rundt.

Jeg har respekt for det altså. Men i mitt hode bør man da heller ikke ha gjeterhund uten å gjete eller jakthund uten å jakte. Min erfaring er i alle fall at ikke de polare rasene ER så spesielle, men at det er mye lettere å tilfredsstille de selv om man bor midt i en by, enn endel andre raser. De er fornøyde hvis de får løpe og trekke, det kan man like gjerne gjøre i Oslomarka som på vidda, og strengt tatt er det ikke noe bedre å ha de løse på fjellet enn bynært. Men - forskjellige meninger, og helt greit det.

EDIT: Himmel og hav, beklager skrivefeil og absolutt ingen punktum! Sånn går det når jeg skriver fra mobil. *Retter*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du trenger en fleksibel hund, som er med på turer og henger med når du først er veldig aktiv, men samtidig slappe av inne når du er på jobb og takle at det er rolige dager mellom slaga. Synes du har fått mange bra forslag, støtter det Bølla har skrevet her inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...