Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stor" liten førstegangshund til barnefamilie


Enirtak
 Share

Recommended Posts

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere "linjer" forutsetter at man har interesse for og kunnskap nok om det til å få noe fornuftig ut av det. Det er mye viktigere at man som førstegangseier finner en oppdretter man trives med, slik at man føler seg komfortabel nok til å ta kontakt om alt de lurer på heller enn å bruke timer på å studere HD-indeksen på en rase - noe som sannsynligvis ikke gir dem så mye fornuftig input.

Du hadde et spesifikt ønske, du har bakgrunnskunnskap - du kan ikke sammenligne deg med TS da dere har helt forskjellige kriterier og mål. Det er ikke automatisk et kvalitetsstempel hvor langt man har reist eller hvor lenge man har ventet på valpen.

Leste du i det hele tatt innlegget mitt? Tror det kan være lurt å lese om igjen, og ta gjerne av de lese-i-verste-mening-brillene :)

Edit: Men sånn for å prøve å skrive det i klartekst... Jeg forutsetter ikke at TS ikke sjekker noenting og bare er uansvarlig. Tvert i mot skrev jeg at hun virker reflektert. Jeg skrev heller ikke at det automatisk er et kvalitetsstempel hvor langt man reiser eller hvor lenge man venter. Jeg sa bare at det er dumt å først selektere ut fra hvor langt unna oppdretter bor, og deretter ut fra andre ting. Det bør heller være omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi. Her var det skjedd ting. Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen". Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "f

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere

Nå har vi vært hundeeiere i tre uker. Det har vært tre travle uker, så jeg har ikke oppdatert før nå, men valget ble...... *trommesolo* DVERGPUDDEL! Valgte å stole på puddel, siden så mange nevnt

Jeg synes TS fremstår som om hun har tenkt nøye gjennom det hele, men jeg ville personlig aldri kjøpt en hund uten å ha møtt mor, helst far, sett dem i flere sammenhenger og observert kullet flere ganger i sin helhet. Jeg er en uberkresen valpekjøper og kanskje ikke den mest populære hos uerfarne oppdrettere, men det viktige for meg er nå å få hunder som passer mitt liv.

Det krever at man kanskje møter opp på hundesportaktiviteter, jaktprøver, oppdrettertreff osv. Man kan fint få en grei hund av å kjøpe en hund på sparket, men sjansen for å trå feil er vesentlig større. Er det noe NKK faktisk oppfordrer folk til, så er det å bruke god tid på valg og kjøp av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste du i det hele tatt innlegget mitt? Tror det kan være lurt å lese om igjen, og ta gjerne av de lese-i-verste-mening-brillene :)

Ja, jeg gjorde det - og du ser det kanskje ikke selv men du virker litt formanende og ovenfra og ned i forhold til TS som ikke nødvendigvis vil vente og ikke nødvendigvis vil reise. Ikke sikkert du mener det sånn, men det fremstår sånn. For faktum er at man er ikke garantert en friskere / bedre / mer perfekt hund om man gjør det, og det som er riktig for deg ikke nødvendigvis er riktig for TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjorde det - og du ser det kanskje ikke selv men du virker litt formanende og ovenfra og ned i forhold til TS som ikke nødvendigvis vil vente og ikke nødvendigvis vil reise. Ikke sikkert du mener det sånn, men det fremstår sånn. For faktum er at man er ikke garantert en friskere / bedre / mer perfekt hund om man gjør det, og det som er riktig for deg ikke nødvendigvis er riktig for TS.

Redigerte akkurat litt for sent, men presisterte altså hva jeg mente i innlegget mitt ovenfor. Synd du mener jeg er formanende, jeg ser ikke hvordan å påpeke at det kan være lurt å tenke på avstand til oppdretter til sist kan oppfattes sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redigerte akkurat litt for sent, men presisterte altså hva jeg mente i innlegget mitt ovenfor. Synd du mener jeg er formanende, jeg ser ikke hvordan å påpeke at det kan være lurt å tenke på avstand til oppdretter til sist kan oppfattes sånn.

Men du har et annet fokus enn TS. TS er ikke låst på en rase, så de kan helt sikkert finne en god familiehund som fyller deres kriterier uten at de må reise langt. Forutsetningene deres er forskjellige, så premissene du legger er ikke like relevante for TS som for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har et annet fokus enn TS. TS er ikke låst på en rase, så de kan helt sikkert finne en god familiehund som fyller deres kriterier uten at de må reise langt. Forutsetningene deres er forskjellige, så premissene du legger er ikke like relevante for TS som for deg.

Så fordi flere raser er aktuelle så blir prioriteringene helt annerledes? Hun presiserte jo at helse er viktig og at de har en liten sønn, derfor tok jeg det som en selvfølge at helse og gemytt kommer høyere enn at oppdretteren bor nærme dem. Jeg sa ikke at de ikke skal kjøpe fra en oppdretter som bor nærme dem, dersom den kan tilby det de er ute etter. Og det er faktisk en sunn familiehund, hvor veldig mange av de samme kriteriene som jeg selv hadde inngår, så at mine premisser ikke er relevante for TS skal man kanskje være litt forsiktig med å si. Jeg sa ikke at det ville bli umulig å finne en god oppdretter i nærheten av dem, eller at det gjør dem til dårligere hundeeiere enn jeg som har oppdretteren min fem timer unna. Det jeg sa, er at avstand til oppdretter ikke bør være det første som selekteres ut - for det var sånn det kunne tolkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, kan reise for å finne drømmehunden. Men skal man reise et stykke krever det bittelitt mere planlegging enn at man kan "kjøpe en i morgen".

Ellers foretrekker jeg egentlig om hunden ikke er så veldig mange timers kjøring herfra. Jo lengre avstandene er, jo vanskeligere er det p få treft oppdretter, foreldrehundene og besøkt hele kullet, før man bestemmer seg. I hodet mitt skal man være temmelig sikker på at DETTE er rette valp, før man kjøper en flybillett til andre kanten av landet. (Faktisk tror jeg ikke jeg hadde turd det. Er veldig leit å ikke få med seg en valp, hvis manhar brukt flere tusen, og en hel dag på reise. Vanker man på utstillinger og slik, og kjenner oppdretterne og foreldrehundene blir det noe annet.)

Jeg synes i første omgang at det virker tryggere å være fleksibel i forhold til rase, enn å være så veldig fleksibel i forhold til reisevei.

Og så er det det med å få veiledning med stell og slikt også. Det er også lettere om oppdretter ikke er for langt unna. Men mye hjelp kan man jo finne på nettet også. Youtube er en fantastisk kilde til det meste av instruksjoner i alt fra hvordan man lager en innebygd bokhylle, til hvordan man skal strikke en lusekofte, eller klippe en puddel.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og kan absolutt se fordelene med å ha oppdretter i nærheten. Selv bor jeg i Nord-Norge og har foruten 1 år bestandig hatt mine oppdrettere i et annet land og helt på andre siden av landet, så jeg er vant til å måtte reise langt og å se dem sjeldent. Avstander her har litt annen målestokk enn sørpå, 3 timer i bil er jo ingenting for oss :)

Når man vil ha en familiehund er jeg absolutt åpen for at individ er viktigere enn rase. Når jeg tenker meg om så er det kanskje viktigst uansett hundehold.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi mer planlegging enn å få anbefalt rase for deretter å anskaffe seg den uten å ha sjekket så mye mer kan føre til et svært dårlig valg man vil angre på senere?

Altså, jeg ser jo ut fra det TS skriver at det virker mer gjennomtenkt enn som så. Men dersom man ikke vil reise noe lenger enn til nabobygda for å kjøpe valp fordi det fører til at man ikke kan kjøpe valp "i morgen", så syns jeg det blir feil. Om det så var naboen som skulle hatt valper bør man uansett bruke litt tid på å sjekke opp linjer, er hundene friske, har de gemyttet jeg er ute etter, har oppdretter rett prioriteringer for meg, osv. Man bør likevel bruke tid på å komme på besøk, snakke med oppdretter angående målsetting for avl, hvorfor denne kombinasjonen blir gjort, besøke valpene osv. Såklart hadde det jo vært helt optimalt dersom den kombinasjonen man ønsker valp etter ble planlagt nettopp hos naboen, men jeg tenker at man gjør det trøblete for seg selv å eliminere oppdrettere og kombinasjoner fordi det er for brysomt å ta kjøreturen.. Jeg skjønner såklart at det ikke er så aktuelt å dra til Finnmark om en selv bor i Kristiansand liksom, men et par timers kjøretur er definitivt verdt det, hvis det gjennom researchen en gjør på forhånd blir klart at det er det som passer best på alle andre måter.

"Min" oppdretter bor over 5 timer unna meg. Jeg dro på en utstilling over 3 timer unna for å møte henne, møte hund fra potensiell kombinasjon jeg kanskje ønsket valp etter og for å i det hele tatt finne ut om kjemien stemte mellom både meg og oppdretter, og ikke minst hundene hennes. Det kunne vært en bomtur, heldigvis ble det ikke det. Før dette hadde jeg snakket med noen som hadde hund derfra, jeg hadde sjekket opp i linjer osv. Jeg sier ikke at det gjør at jeg får en mye bedre bikkje eller et mye bedre hundehold enn en som tar det litt mer "på sparket", men man har jo litt mer forutsetninger for at ting blir sånn man har tenkt seg da. Men såklart, dersom man ikke har noe tanker om hvordan man ønsker at hundeholdet skal være så spiller det ingen rolle. Men TS skriver selv blant annet at helse er viktig, og sånne ting må man egentlig gjøre ganske grundige undersøkelser for å finne ut av. Ikke alle oppdrettere prioriterer dette like mye, se f.eks på sheltien. Det er langt fra alle som HD-røngter, og for meg var det veldig viktig. Av den grunn (vel, flere også) valgte ikke jeg oppdretteren som var nærmest. Med det sagt er jeg også en veldig utålmodig person når det kommer til å vente på hund. Jeg skulle helst også hatt min valp i hus i morgen ;)

Og jeg har kjørt i 22 timer (t/r) og fått skikkelig ganske dårlig magefølelse, men allikevel reist hjem med valpen fordi jeg hadde satt himmel og jord (og svigermor på fly for å sitte barnevakt) for å hente en hund jeg i utgangspunktet hadde stor tro på. Ikke den jeg har nå, bare så det er sagt :) Sånt kan slå begge veier, men det finnes gode grunner for å finne seg en hund i relativ kort avstand; å ha mulighet til å trekke seg som kjøper, få hjelp og pass av oppdretter er noen av dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har kjørt i 22 timer (t/r) og fått skikkelig dårlig magefølelse, men allikevel reist hjem med valpen fordi jeg hadde satt himmel og jord (og svigermor på fly for å sitte barnevakt) for å hente en hund jeg i utgangspunktet hadde stor tro på. Ikke den jeg har nå, bare så det er sagt :) Sånt kan slå begge veier, men det finnes gode grunner for å finne seg en hund i relativ kort avstand; å ha mulighet til å trekke seg som kjøper, få hjelp og pass av oppdretter er noen av dem :)

Nei nettopp, sånt kan skje uansett. Det er derfor jeg sier at man ikke bør velge på grunnlag av avstand først :) Det kan man ta etterpå, for det er klart det er mest fordelaktig om man ikke må kjøre i mange timer for å besøke valpene før de er leveringsklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi flere raser er aktuelle så blir prioriteringene helt annerledes? Hun presiserte jo at helse er viktig og at de har en liten sønn, derfor tok jeg det som en selvfølge at helse og gemytt kommer høyere enn at oppdretteren bor nærme dem. Jeg sa ikke at de ikke skal kjøpe fra en oppdretter som bor nærme dem, dersom den kan tilby det de er ute etter. Og det er faktisk en sunn familiehund, hvor veldig mange av de samme kriteriene som jeg selv hadde inngår, så at mine premisser ikke er relevante for TS skal man kanskje være litt forsiktig med å si. Jeg sa ikke at det ville bli umulig å finne en god oppdretter i nærheten av dem, eller at det gjør dem til dårligere hundeeiere enn jeg som har oppdretteren min fem timer unna. Det jeg sa, er at avstand til oppdretter ikke bør være det første som selekteres ut - for det var sånn det kunne tolkes.

Nei, jeg sa ingenting om prioriteringer, jeg sa at premissene blir annerledes. Om man er låst på en rase så har man mindre å velge i om man vil ha en oppdretter nær seg. Om man har 4-5 aktuelle raser å velge mellom så øker man også sannsynligheten for å finne en oppdretter nær seg som dekker aspektene med mentalitet og helse. At noen i en slik situasjon ønsker å prioritere nærhet til oppdretter er helt legitimt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg sa ingenting om prioriteringer, jeg sa at premissene blir annerledes. Om man er låst på en rase så har man mindre å velge i om man vil ha en oppdretter nær seg. Om man har 4-5 aktuelle raser å velge mellom så øker man også sannsynligheten for å finne en oppdretter nær seg som dekker aspektene med mentalitet og helse. At noen i en slik situasjon ønsker å prioritere nærhet til oppdretter er helt legitimt.

Det er ikke noe problem å se på flere raser, men når man har 7-8 nokså forskjellige raser på listen samtidig som man kunne "kjøpt en hund i morgen" finner jeg det betimelig å bemerke at å kjøpe hund alltid bør være et veloverveid og planlagt valg. 2-3 av de rasene er nokså forskjellige fra resten, og det er jo endel forskjeller innad i gruppen.

Og dette med nærhet til oppdretter kan slå begge veier, det er ikke alle som innser at en solgt hund faktisk er solgt og at man ikke kan tvinge kjøpere til å ha kontakt med oppdretter. Men stort sett er det en fordel, men jeg kjører da med glede 6 timer om det er det som trengs.

Dessuten, å velge rett individ krever like mye forarbeid som å velge en passende rase. Det er ikke lett å ville ha hund og dra og se på søte valper, absolutt ALLE valper er søte, og sannsynligheten for at man velger seg noe basert på helt andre ting enn logisk tankegang og fornuft er nokså stor.

TS, har du lest informasjonsbrosjyrene fra NKK til nye valpekjøpere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å se på flere raser, men når man har 7-8 nokså forskjellige raser på listen samtidig som man kunne "kjøpt en hund i morgen" finner jeg det betimelig å bemerke at å kjøpe hund alltid bør være et veloverveid og planlagt valg. 2-3 av de rasene er nokså forskjellige fra resten, og det er jo endel forskjeller innad i gruppen.

Og dette med nærhet til oppdretter kan slå begge veier, det er ikke alle som innser at en solgt hund faktisk er solgt og at man ikke kan tvinge kjøpere til å ha kontakt med oppdretter. Men stort sett er det en fordel, men jeg kjører da med glede 6 timer om det er det som trengs.

Dessuten, å velge rett individ krever like mye forarbeid som å velge en passende rase. Det er ikke lett å ville ha hund og dra og se på søte valper, absolutt ALLE valper er søte, og sannsynligheten for at man velger seg noe basert på helt andre ting enn logisk tankegang og fornuft er nokså stor.

TS, har du lest informasjonsbrosjyrene fra NKK til nye valpekjøpere?

Selvfølgelig må man både gjøre seg kjent med rasen og oppdrettere uansett, samt hilse på forskjellige, men jeg oppfatter overhodet ikke TS som at det ikke er planen selv om de ønsker oppdretter i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke TS har noe som helst plan om impulskjøp jeg, og jeg tror det var akkurat derfor "i morgen" sto innenfor " ".Tvert imot virker det som at dette er noe som kommer til å være særdeles gjennomtenkt og planlagt. Og at man skriver at man gjerne vil finne en oppdretter i nærheten betyr jo på ingen måte at man setter det kriteriet øverst på listen. At man har forskjellige hunder på listen betyr heller ikke nødvendigvis noen ting. Jeg hadde bc og malamute på min liste (og omtrent alt imellom de) og ti forskjellige raser som jeg virkelig vurderte, tilfeldighetene avgjorde hva jeg endte opp med og jeg er sikker på at jeg hadde blitt fornøyd uansett hvem av dem det hadde blitt. Slik er jeg den dag i dag også, har mange forskjellige raser som tiltaler meg og som jeg håper at jeg en dag får oppleve å eie på tross av helt forskjellige typer, utseende og bruksområder..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi. Her var det skjedd ting.

Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen".

Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "første og beste" bikkja, har jeg fått tilbud om en chihuahua fra naboen over gata. (Hun har skjønne chihuahuaer som er utadvendte og ikke gneldrete.)

Men så små hunder passer ikke hos oss. Derfor vil vi ikke ha dem. (Selv om naboen mente det ville gå helt greit. Jeg tar ikke sjansen. Ser for meg at hunden knekker ryggen hvis sønnen snubler over den...)

Men jeg er ikke egentlig bundet til rase. Faktisk kunne jeg til og med kjøpt rette blandingshunden, hvis det virket som en blanding som ville bli riktig for oss, og foreldrene var av god helse (dokumentert).

Jeg synes de fleste hunder er fine på sin måte. Og det aller viktigste er gemyttet og helsa og at hunden passer inn hos oss. Jeg kommer aldri til å gå på utstillinger. Om hunden har "skjønnhetsfeil" er revnende likegyldig, så lenge det kun er skjønnhetsfeil som ikke er et helseproblem for hunden.

Det er, så vidt jeg vet, ca 400 hunderaser i Norge. Jeg er naiv nok til å tro at flere av dem kan passe hos oss. Dermed er det også lettere å finne en hund/oppdretter i relativt nær avstand, enn om jeg "måtte" ha en bestemt rase. Jeg har faktisk allerede vært i kontakt med flere. Oppdretter i "nabolaget" (ca 1 mil herfra) finnes på welsh terrier. Han har tilfeldigvis nettopp fått paret en hund, og venter valper rundt nyttår. Så nå håper jeg å få treffe dem (vil ikke ta med gutten på noen hundebesøk før det er bestemt at "akkurat denne hunden skal vi ha", for han blir bare forferdelig skuffet hvis ikke. Dere skulle sett som han grein når jeg avslo tilbudet om chihuahua...)

Og kanskje finner jeg ut at welsh er verd å vente på, kanskje ikke... Jeg har hatt lyst på hund i flere år, men ventet fordi vi følte guttungen var for liten. Dermed er vi (spesielt jeg og guttungen) ganske så "valpesjuke" nå, så 4-5mnd føles fryktelig lenge å vente.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg kan presisere at "relativt nær avstand" er slik at det passer med en dagstur. Altså 3-4 timer unna. Radien er altså betraktelig videre enn "rett over gata".

Det var bra du oppklarte både dette med relativ nær avstand og "i morgen", for en av de tingene som kjennetegner hundefolk er at alt som kan tas bokstavelig tas bokstavelig ;-)

Det blir spennende å høre fortsettelsen, håper du holder oss oppdatert!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ting tas bokstavelig er vel et kjennetegn på nettforum i det hele tatt?

Jaja.

Plutselig dukket denne annonsen opp på finn. Noen som kjenner til dem?

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=52174080&ecType=AD&ecCategory=LOG_PROFILED_ADS_RESULT_CLICK&adSelectionClick=galleryBap+-+bap+-+resultPolePosition+-+click&searchclickthrough=true

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ting tas bokstavelig er vel et kjennetegn på nettforum i det hele tatt?

Jaja.

Plutselig dukket denne annonsen opp på finn. Noen som kjenner til dem?

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=52174080&ecType=AD&ecCategory=LOG_PROFILED_ADS_RESULT_CLICK&adSelectionClick=galleryBap+-+bap+-+resultPolePosition+-+click&searchclickthrough=true

Jeg ville heller snakket med Aashild og ventet på valp derfra, hvis du skjønner hva jeg mener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert en omplasseringshund? :) Tenkte bare på at du skriver at dere er låst i noen rase eller at det nødvendigvis måtte ha vært en rasehund, men da at individet skulle ha vært det rette.

Bruker du tid på å lete, spør grundig og har hunden på prøvetid før overtakelse er det jo stor sannsynlighet for at man får en hund som passer hos seg.

Selv kommer jeg nok aldri til å kjøpe en liten valp igjen, og kjenner til flere totalt problemfrie omplasseringshunder.

Ellers tror jeg Havanais eller en av de andre Bichonene fint kunne ha passet inn hos dere, minuset med disse er at de ikke bør bli etterlatt mye alene og krever mye pelsstell, men det virker det jo ikke som om er noe issue her. Derimot er ikke mitt inntrykk at de generelt takler mye styr og bråk rundt seg, men trenger mer rolige omgivelser da de er såkalt myke hunder, og flere av terrierene f.eks nok er mer stødige slik sett. Men en "vanlig" 6-åring, med foreldre som overvåker, bør jo ikke være noe problem for noen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenkes det som det knaker.

Akkurat nå er jeg i puddel-bichon-hjørnet.

Leste i en bok (amerikansk) at dverg-schnauzere var blandt hundene som oftest biter barn. MEN det var helst i lek, f.eks hvis barnet prøver å ta ifra dem ballen. Og av en eller annen grunn lot jeg meg skremme litt av det, og lar den "frykten" gå over på terriere også.

Har forøvrig ringt på en hund på finn, og snakket med noe som virket som en fryktelig useriøs selger. Svært kort tid etter at annonsen var lagt ut var, hunden solgt. Da prøver man ikke akkurat å sile ut potensielle kjøpere, tenker jeg, men selger til førstemann som ringer. "MEN", kunne selger fortelle meg, "vi har flere hunder som venter valper". Uten å røpe for mye: Jeg fikk skikkelig "valpefabrikk"-følelse. Jeg satte meg ikke akkurat opp på venteliste, for å si det slik...

:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tenkes det som det knaker.

Akkurat nå er jeg i puddel-bichon-hjørnet.

Leste i en bok (amerikansk) at dverg-schnauzere var blandt hundene som oftest biter barn. MEN det var helst i lek, f.eks hvis barnet prøver å ta ifra dem ballen. Og av en eller annen grunn lot jeg meg skremme litt av det, og lar den "frykten" gå over på terriere også.

Det skal du ta med en veldig stor klype salt. De fleste av mine oppdrettervenner har enten barn selv eller barnebarn. Biting er ikke et problem. Faktisk - det er for meg et ukjent problem. Jeg har selv blitt bitt en gang av gamlemor her, under lek. jeg holdt leke oppe i lufta og hun bommet på leken når hun hoppet etter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...