Gå til innhold
Hundesonen.no

Døv valp


stinis
 Share

Recommended Posts

Hei!

Det har seg sånn at valpen jeg og samboeren min hentet hjem for noen dager siden mest sannsynligvis er døv. Hun reagerer ikke på lyder i det hele tatt. Vi har bestilt time hos dyrlegen for å få det sjekket ut, men jeg tror han/hun kommer til å komme fram til samme konklusjon som oss (jeg tørr ikke helt å få opp forventningene om noe annet.) Ørene til valpen både ser og lukter normalt.

Hun er veldig skjønn og har allerede fått en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg har ønsket meg min egen hund i mange år, og endelig passet det med valp i hus. Derfor er denne oppdagelsen litt sår. Det blir ikke det samme hundeholdet som jeg hadde sett for meg, og jeg innser at vi kommer til å trenge hjelp fra noen som har erfaring med trening av døve hunder. Jeg har funnet masse info på engelsk (deafdogsrocks!), men tenker det hadde vært fint å møte noen som har døv hund eller som har erfaring med det.

Er det noen av dere som bor i Oslo som har erfaring med døve hunder eller kanskje vet om hundeskoler som har det?

Setter veldig pris på all hjelp. Det er en litt fortvila situasjon, men vi har ikke lyst til å sende henne tilbake til oppdretter. Jeg er sikker på at hun kan få et flott liv med litt tilrettelegging fra vår side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Det er bare tull! Så lenge valpen ellers er frisk vil det ikke være noe problem å beholde den, selv om det selvfølgelig krever ekstra jobb og tilrettelegging.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Hva slags ting er det å si til en ny hundeeier? :blink: Selv om valpen viser seg å være døv, så kan den fortsatt leve et godt liv :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er? :)

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv :P

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund :)

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det en blogg skrevet av en døv hundeeier, er ganske bra skrevet :)http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=5540&blid=46205

Hvis det viser seg at valpen er døv så er den heldig som får bo hos noen som er villig til å gjøre det som trengs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette du vil høre, men valpen har et meget alvorlig handicap , og vil ha det best i hundehimmelen. Få dere n ny, frisk valpsom dere kan bruke tiden og energien på, og få mye glede av.

Nei, det er virkelig ikke hva jeg vil høre. Jeg ser ikke poenget i å avlive en hund som ellers er frisk og rask. Hun har jo mest sannsynligvis vært sånn hele tiden, og kjenner ikke til noen annen virkelighet.

Jeg kjente for mange år siden en døv portis.

De hadde halsbånd som vibrerte når de ville ha kontakt og lærte han kommandoer med tegnspråk.

Han var en trivelig og glad hund og hadde en fantastisk innkalling.

Nesten så jeg har vurdert å kjøpe sånt halsbånd selv :P

Vibrerende halsbånd har jeg lest om på nett! :) Det virker som en veldig smart løsning.

I det nyeste Retrievernytt var det en fantastisk sak om en dedikert eier og en døv valp. Det var en labrador som var født døv, de hadde fått oppfølging fra Oslo Hundeskole og Geir om jeg ikke husker helt feil, og hunden hadde tatt bronsemerke i lydighet eller hva det var.

Ikke alle mennesker mener at det å ha en hund med en funksjonsnedsettelse er en hindring, det kommer jo an på hvordan man angriper "problemet". Hadde man skulle tatt livet av alle mennesker med div leifer hadde verden blitt et fattig sted, og hundene er jo et av de dyrene som innehar et enormt stort kommunikasjonsrepertoar.

Bare et lite nysgjerrig spørsmål som ikke er så relevant her, hvordan er hunden din tegnet på hodet/ørene? Er den hvit på noen av deler av ørelappene?

Tusen takk for tips! Skal ta kontakt med Oslo Hundeskole og høre litt. Vi har lyst til å være med på valpekurs med andre "normale" valper, og det hadde vært supert med en instruktør som har litt erfaring med døve hunder. Vi er jo helt grønne og vet bare det vi har lest på nett...

Hun er tan på begge ørene, ikke noe hvitt.

Ja, det er et alvorlig handicap, men det har overhode ingen helsemessige nedsettelser og sykdommer som følger med det å være døv. Og jeg ser virkelig ikke at en døv hund har det best i hundehimmelen. Det er ikke vondt å være døv.

Ja, nettopp!

Det kommer an på mentaliteten til hunden... En hund som er sterk mentalt vil takle å være døv, mens en hund som har andre svakheter/brister mentalt vil kunne få trøbbel mtp døvhet... @ceccy har hatt en hund som var døv på ett øre. Om jeg var oppdretter så hadde jeg nok avlivet en døv valp siden man ikke kan forutsi om hunden takler det samt vanskeligheten med å finne egnet hjem. MEN denne valpen har jo ett hjem og om disse eierne er villig til å legge ned tid og arbeid i hunden og dens handicap så sier jeg kjør på ;-) Husk å opplyse oppdretter (kan jo være relevant for avlen)!

Kan man spørre om hvilken rase det er? :)

Dere bør komme dere på kurs med en dyktig instruktør ;)

Hun virker mentalt stabil. Vi har bare hatt henne i noen dager, men hun har fort blitt husvarm. Litt rampete, men mest bare søt og lykkelig uvitende om sin "skavank".

Vi sendte mail til oppdretter etter at vi fattet mistanke om at hun er døv. Hun ble nok forfjamsa. Skjønner at hun ikke oppdaget dette, valpen er jo "normal" bortsett fra at hun glatt sover gjennom høy musikk på stereoen og bråkete tv-programmer :wub: (og ikke bryr seg om nabohunder som bjeffer, at vi snakker til henne osv.)

Hun er en jack russell.

Jeg har også hørt om noen som har god effekt av et slikt halsbånd på døv hund :)

De snakket også til sin hund, selv om hunden ikke hørte, så tolket den ansiktsutrykkene virket det som.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med her, men lykke til. Valpen er heldig som har kommet til dere, som virkelig ønsker å tilrettelegge så godt som mulig for den :)

Takk for det! Vi får en helt annen utfordring enn vi hadde tenkt, men jeg VET vi skal få det til!

Her er det en blogg skrevet av en døv hundeeier, er ganske bra skrevet :)http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=5540&blid=46205

Hvis det viser seg at valpen er døv så er den heldig som får bo hos noen som er villig til å gjøre det som trengs :)

Jeg har lest den bloggen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig lever hun et svært skåna liv, men hvordan hun vil håndtere en verden hvor alt kommer som en visuell overraskelse etterhvert som hun vokser til, gjenstår jo å se. Det er jo en kjent sak at eldre hunder som begynner å høre dårlig ofte blir uberegnelige og synes verden er vanskelig å håndtere. Det kan også være smart å faktisk få testa hørselen hennes, det at hun sover seg gjennom bråk og ikke bryr seg om at dere snakker til henne er jo ikke utvetydig.

Uansett, lykke til! Dere høres både fornuftige og hengivne ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig lever hun et svært skåna liv, men hvordan hun vil håndtere en verden hvor alt kommer som en visuell overraskelse etterhvert som hun vokser til, gjenstår jo å se. Det er jo en kjent sak at eldre hunder som begynner å høre dårlig ofte blir uberegnelige og synes verden er vanskelig å håndtere. Det kan også være smart å faktisk få testa hørselen hennes, det at hun sover seg gjennom bråk og ikke bryr seg om at dere snakker til henne er jo ikke utvetydig.

Uansett, lykke til! Dere høres både fornuftige og hengivne ut.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@stinis

For en fantastisk innstilling! Hunden er heldig som har kommet til mennesker som dere. Man må jo huske på at direkte kommandoer fra oss faktisk er noe av det hunder lærer "tregest", kroppsspråk og direkte korrigeringer lærer de mye kjappere. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Oslo Hundeskole, og gitt at valpen må se på dere (om man ikke har vibrasjonsbånd) for å oppdage signaler ville jeg allerede nå begynt med å gjemme meg bak stolper og trær, på den måten vil du automatisk få hunden til å se etter deg på tur.

Jeg synes det er positivt at hun kommer til å bli trent opp på en måte som kanskje er mer naturlig for hunder enn det språk er. Det er bare så forbaska lett å glemme det at det er dyr det er snakk om, jeg tar meg selv i å sippe mens jeg tenker på at hun aldri får høre stemmen min. Hvor ulogisk er det, liksom?

Skal definitivt ta kontakt med Oslo Hundeskole! Vi har såvidt begynt med kontakttrening og klikkertrening (godbit og håndsignal når hun ser på oss). Vet ikke om jeg tørr å gjemme meg for henne siden vi bor midt i byen med masse distraksjoner.

Man kan vel ikke direkte sammenligne hunder som gradvis mister hørselen som gamle, mot hunder som er født døve? Sistnevnte vet jo ikke om en annen verden, de er ikke vant til å navigere/reagere etter hørsel slik som andre hunder er. En normal hund vil jo bruke hørselen til å forberede seg når folk/dyr/andre ting kommer nærmere (bakfra, når hunden sover e.l.), mens en hund som er født døv vil jo ikke nødvendigvis merke det før den er helt nær. Men hovedforskjellen er jo at den døve hunden ikke vet om noen annen måte.

Ja, det er det jeg tenker også.

Vi har allerede vært noen småturer rundt nabolaget for å se litt. Såklart synes hun det er litt skummelt, men hvilken valp ville ikke synes det?

Vi skal som sagt til dyrlegen for å få dette undersøkt. Har er bittelite håp om at det feiler henne noe som enkelt kan fikses, men tror det bare blir med håpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk at døvhet hos hunder er mindre "alvorlig" enn hos mennesker.

De bruker særdeles lite lyd i kommunikasjonen seg i mellom og de leser kroppsspråk bedre enn stemme på oss mennesker.

Vår gamle jrt er jo blitt stokk døv pga alder ( vi kan rope til han, men han enser oss ikke selv hvis vi er rett bak han ), men det ser faktisk ikke ut til å hemme han nevneverdig annet enn at han selvfølgelig kan skvette hvis man tar på han uten å sørge for å bli sett..

Han har vært hørende i 14-15 år, det var ikke før i sommer man innså at hørselen er totalt fraværende og at bikkja ikke bare har blitt uoppdragen :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Jeg hadde en som antakteligvis var døv, eller hvertfall sterkt nedsatt hørsel, på et øre, en som gradvis mistet hørselen, og har trent en som antakeligvis var mer eller mindre totalt døv fra fødselen av. Den ene ble en "problem"hund i mine øyne, pga fryktaggresjon, men der var det mye eierne som ikke fulgte opp treningsprogram og ikke "skjønte" greia. For han var fin de periodene han bodde hos meg. Tok noen dager å vende han til mine regler igjen, så gikk det ganske smertefritt. Det var han som var født mer eller mindre uten hørsel. De to andre så merket jeg den som var døv på et øre at han klarte ikke å lokalisere hvor jeg var når jeg ropte. Ellers var han skuddredd - men det var det. Hun som ble gradivs døv rakk ikke bli helt døv mens hun levde, men hun var fjellstødig og lot seg ikke merke noe med det.

Den som jeg trente, brukte vi kroppsignaler på - kom aldri så langt som til å begynne med vibrende halsbånd, men vi begynte såvidt å trene inn lyssignaler.

Ugh - det rotete - men jeg syns heller ikke døvhet er verdens undergang, man ser jo fort om hunden takler det eller har det bedre på andre siden av regnbuebroen.

Lykke til!

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @Shlush nevnet, har jeg hatt en hund som ble døv på det ene øret. Det var ikke noe godt for hunden, men hun hadde hatt hørsel på begge ørene. Det endte opp med at hunden ble nervøs og man måtte ikke finne på å slippe henne om man skulle gå tur ... Da fant hun oss ikke igjen og fikk panikk ... Hun kvapp veldig om folk kom for brått på henne fra høyre siden og det var vel bare et tidsspørsmål før ting kunne gått riktig ille, så vi valgte å avlive henne.

Jeg fikk også en døv valp i kullet mitt og dette så jeg tydelig da valpen var 4-5 uker gammel. Hun reagerte aldri først på noe og våknet ikke før de andre valpene løp over henne ... Så jeg må si jeg synes det er litt rart at oppdretter ikke har nevnt dette for dere, for det er tydelig når man har en døv valp i ett kull.

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående at oppdretter ikke oppdaget at valpen er døv synes jeg ikke er så veldig rart. Valpen er veldig oppmerksom og det virker som om hun har alle sansene sine i behold. Vi trodde først at hun bare ignorerte oss når vi prøvde å snakke til henne. På en måte var det litt godt å innse at hun kanskje er døv, ikke bare totalt ufokusert på oss.

Jeg synes det blir litt for godtroende å tro det... en god oppdretter har alenetid med valpene, og da ville man ganske raskt oppdaget at den ikke hører (selv om alle de andre sansene fungerer).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...