Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har som sagt aldri hatt ilder, men har totalt vært borte i kanskje 10stk (totalt, inkl de vi solgte i dyrebutikken jeg jobbet i) og som jeg har håndtert mer eller mindre jevnlig. Og med unntak av lekebiting, har jeg bare blitt bitt en gang. Da var det en enda halv-vill ilder som sto i bur. Og teite meg stappet fingrene inn til den.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har. :lol: Og de spiser alt, og hopper på og inn i biler, spiser ridehjelmer, pynteblomster, pengesedler, lunsjer og i det heletatt :lol:

(Jeg ønsker meg geiter selv, men ser utfordringen som litt for stor når jeg har blomsterbutikkeier med hage som ser dertil ut og urtehage innen rimelig avstand fra huset... Liker naboene mine jeg... )

Skrevet

@raksha, dette har vi snakka om! Makan til sabotering! :D

*fnis* Jeg må jo snakke meg selv bort fra det også vettu. Alle negative argumenter jeg kommer med til andre, gjelder også her. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Har ikke blitt bitt, men de stanger :D Og som det sies her; de er et h**** å gjerde inne, og de gnasker på ALT :P

Skrevet

Hvordan kan du være så kald....? :cry:

Adorable-baby-goat.jpg

Meg vil haaaa!!!

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har blitt bitt, stanget og jaget av geiter. Men aldri av en dverggeit!

Jeg elsker denne tråden, så mange morsomme forslag! Hva med alpakka? :ahappy:

Ellers absolutt elsket jeg å ha rotte, og hadde jeg ikke hatt en samboer som aldri, aldri vil ha sånt i hus skulle jeg hatt rotte igjen. Pelle bodde for det meste i lomma foran på hettegenseren (som var det jeg gikk i på den tiden), i ermet eller i hetta. Han var med på skolen hele skoledager, kom på kommando, kunne være løs ute (det var stas å klatre i trær), og var bare verdens kuleste rotte. Nå har jeg jo litt dårlig samvittighet fordi jeg hadde han alene, men jeg visste ikke bedre på den tiden ... Og tror han hadde et godt rotteliv, så godt som han kunne ha. Marsvin er også dritkule, jeg hadde et utrolig skravlete eksemplar av arten - særlig hver gang vi åpnet kjøleskapsdøren :lol: Åh, jeg savner å ha gnagere.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss :lol:

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder :) 

 

Jepp.. Min ilder var en fertil hann med alt det måtte medfølge :P En skikkelig håndfull med enorme mengder energi, men vanvittig snill og god. Ilder er MYE jobb synes jeg, men har man plass nok til å la dem få utfolde seg i sikre omgivelser er det sikkert mye enklere. Min Casper var en liten terrorist og var litt i overkant glad i å grave i blomsterpotter og i sofaen :P

Fikk meg ilder i 2003, og da var de veldig sjeldne. Men de er flotte kjæledyr, tross lukta :)

  • Like 1
Skrevet

geiter er et ******* å gjerde inne, så har du naboer så fraråder jeg geiter. :lol:

Griser derimot :wub:

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Er det virkelig noen som kan si nei til å ha et par sånne i hagen? :wub:

Enig med @SandyEyeCandy, man er hele tiden i fare for å tisse på seg av latter! :wub::wub:

  • Like 2
Skrevet

Jeg får lyst på marsvin av denne tråden jeg. Helt klart mine favorittgnagere. I alle fall av de som holdes som kjæledyr. Capybara er nok hakket over på "kul gnager" lista mi, men på mange måter er de jo kjempemarsvin :P

Skrevet

jeg savner å ha chichilla, kanin og marsiv! Kjempetrivelige kjæledyr alle tre, men jeg ble spesielt betatt av chinchillaen. Fascinerende skapninger!

DSCF0641.jpg

Junior :wub: Fremdeles kjempetrist for at jeg måtte selge han...

Skrevet

Jeg anbefaler en thailands minigris!

EDIT: Tok bort link til artikkel, det var bildet som var vittig, men det har Aftenbladet ikke på nettartikkelen lengre, men kom hjem fra jobb en dag for mange år siden, og i hagen var en liten gris.

Litt sitat om besøk av minigris Aftenbladet, tittel "Svinaktig fin overraskelse".

- Dette var en stor opplevelse for oss alle, ikke minst for barna, forteller (mamma). Da hun kom hjem fra jobb i går ettermiddag, hørte hun grynting i det hun gikk ut av bilen. På kvikke bein sprang en svart gris henne i møte.

- Jeg tenkte et øyeblikk at dette må være en spøk fra venner eller familie. Jeg har nemlig sagt noen ganger at jeg har lyst på en gris, sier Holm.

Grisen oppførte seg eksemplarisk og fulgte etter opp til terrassen. Der ble de sittende sammen en stund til eldstedatteren på fire kom hjem fra barnehagen.

- Sofagris

Den selskapssyke grisen heter Basse, og den satte stor pris på fireåringens begeistring over ham. Deretter våknet Holms to år gamle datter, som også ville hilse på galten. Familiens katt, derimot, forlot selskapet demonstrativt.

- Grisen kunne sitte og gi labb. Den fikk til slutt komme inn og styrte rett mot sofaen, forteller Janne Holm.

Grisen bar tydelig preg av å være et kjæledyr. Den var ren og pen og absolutt vant med å være i en stue. Det viste seg at Basse tilhører en av naboene, som siden kom og hentet kjæledyret sitt hjem igjen.

- Den er hjertelig velkommen, dersom den vil besøke oss igjen, inviterer Holm.

Sitat artikkel, slutt.

Jeg ble så facinert av dette intelligente, sosiale dyret, og her på øya, har jeg blitt kjent med flere. Mange som bor i fjellene har gris, type sort og mellomstor. De lever tett på familien. De har preferanser for hvem de liker, kjenner folk igjen, og hilser. De har kloke øyne. De pleier sette ned potet som grisene får grave opp selv. Slik blir det når en har noen få geiter, noen sau, og få griser.

Herlig å se lykkelig gris!

De har facebookside https://es-la.facebook.com/CerdosVietnamitasYMiniPig

Skrevet

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Jeg er innom en gang iblant. :)

Det kan ha vært meg. Jeg skal nok aldri ha geiter igjen, da måtte det i så fall vært et par stykker på et avgrenset område med godt gjerde (2 meter høyt plankegjerne med planker tettitett på høykant funker kanskje - på flesteparten av dem). Men så er det jo sååå koselig med killinger :drool: , så det må man jo ha (men ikke egen bukk, jeg får fortsatt høy puls hvis jeg hører noe som minner om lyden av stanging i inngangsdør/garasjedør), og så blir det plutselig mange av dem, som trenger større område og.... Nei. Ikke geit. :fear:

Definitivt ikke geit i boligområde. Jeg synes ikke geiter lukter, med unntak av bukkene (de skal jo lukte), men ser for meg at det vil bli annerledes på lite område. De er jo ikke videre bevisste på hvor de gjør av seg, så det vil nok fort bli ganske dynka i urin.

Og så kan de bråke ganske mye. Det er jo individuelt hvor mye de prater og hvor fin stemme de har, men likevel.

Men så er de så fiiiiine! :wub: Hadde det ikke vært for urensligheten og det at de ikke vokser fra "valpeherjingen" sin, så kunne jeg glatt hatt husgeit. Vurderte mer enn en gang å bare ta med meg favoritten opp i sofaen. :ustol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...