Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?

[simira]

Degus og Chinchilla er på ingen måte i nærheten av hamser. De vanvittig aktive, og trenger derfor STOR plass (og da mener jeg stor! Med masse klatre- og aktiviseringsmuligheter) og er også veldig sosiale. Absolutt et dyr for spesielt interesserte, og ikke noe for barn vil jeg si. Chinchillaen kan bli opp mot 20 år gammel, degusen noe mindre (12-15 om den har det godt). Men du verden så morsomme dyr

Og så er de allergivennlige. Og nattaktive. Og utroolig søte og herlige dyr!

[Zitka]

Chilchilla er mitt forslag! De er bra herlige de!

Sent from my iPhone using Tapatalk

[SD]

Jeg ville vært forsiktig med å si at minigris er omtrent som en hund. Det er mange som har gått på den smellen og dessverre fått et annet dyrehold enn det de så for seg.

[Rocket]

Chincillaer er kuuule, men de krever en del plass. Samboer hadde chincillaer når han var yngre. De brukte badstuen som chinchillabur. De hadde vel 6 stykker på det meste. Ente opp med at de gnagde seg et hull i veggen og 1 forsvant inni der. Da fikk mor i huset nok, så da ble de gitt bort hele gjengen.

Anbefaler å kjøpe av oppdretter uansett hvilken art du ender opp med.

[Zitka]

Jeg er også vokst opp med chinchilla, og fikk egne da jeg var 13-14 år kanskje. Jeg hadde et stort bur de var i da jeg var på skolen, ellers var de løs på rommet mitt evt hang under genseren min når jeg var andre steder i huset..

Min første var supertam og elsket å "henge" med meg.. Det ble dessverre ikke så heldig med slike dyr da jeg fikk meg jakthund

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Kawa]

Jeg har også hatt chinchilla en stund tilbake. De er kule dyr, men ville ikke anbefalt dem til så unge barn, men om dere vil gå til anskaffelse av en chinchilla er det best å kjøpe fra privatpersoner. Du vet aldri hva du får fra dyrebutikken og de kan være ganske vanskelige å temme for. eks.

[Mud]

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn.

Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og slett fordi de må fungere på et helt annet nivå i samspill med familien.

Dyrebeskyttelsen renner over at typiske "kjæledyr til barnet - tilfeller" .

Borti gata her bor det ei som er fosterhjem og sist jeg gikk forbi telte jeg 6 kaniner av de som tilfeldigvis var ute i hagen.

Det finnes utallige smådyr som trenger nye hjem, bruk og kast mentaliteten der er så absurd høy at hunder omtrent er mangelvare i forhold.

[Helianthus]

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn.

Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og slett fordi de må fungere på et helt annet nivå i samspill med familien.

Dyrebeskyttelsen renner over at typiske "kjæledyr til barnet - tilfeller" .

Borti gata her bor det ei som er fosterhjem og sist jeg gikk forbi telte jeg 6 kaniner av de som tilfeldigvis var ute i hagen.

Det finnes utallige smådyr som trenger nye hjem, bruk og kast mentaliteten der er så absurd høy at hunder omtrent er mangelvare i forhold.

Ja! Dette er jeg så enig så enig i Hvis vi bestemmer oss for en (hoppe)kanin eller to, eller marsvin, som også er sannsynlig, så skal jeg prøve å finne noen som skal omplasseres. Både fordi det er altfor mange som havner i bruk&kast-kategorien som trenger et nytt hjem, og fordi det gjør det mulig for oss å prøve et dyr som i utgangspunktet lever ganske lenge som allerede har levd en stund. Tross alt vet vi ikke hvor godt vi kommer til å trives med en kanin eller marsvin eller hvor opptatt ungene er av den når nyhetens interesse har gått over.

Men festbremsen av en mann har satt foten ned i første omgang. Han sier at det er nok med en gal kelpie .. så jeg har sagt meg villig til å vente til sommeren

[Mud]

Ja! Dette er jeg så enig så enig i Hvis vi bestemmer oss for en (hoppe)kanin eller to, eller marsvin, som også er sannsynlig, så skal jeg prøve å finne noen som skal omplasseres. Både fordi det er altfor mange som havner i bruk&kast-kategorien som trenger et nytt hjem, og fordi det gjør det mulig for oss å prøve et dyr som i utgangspunktet lever ganske lenge som allerede har levd en stund. Tross alt vet vi ikke hvor godt vi kommer til å trives med en kanin eller marsvin eller hvor opptatt ungene er av den når nyhetens interesse har gått over.

Men festbremsen av en mann har satt foten ned i første omgang. Han sier at det er nok med en gal kelpie .. så jeg har sagt meg villig til å vente til sommeren

Så bra at det blir omplasseringsdyr eventuelt!

Jeg tror det er viktig at hele familien er engasjert og knyttet til dyret for interessen fra barna vil dabbe av.

Ask gir stort sett Mono mat og hjelper til med å rengjøre doen , men det er bare fordi han er såpass liten enda

Mono er i første omgang min kanin og han har tilholdsplass ( dvs doen og høyhekken ) på kjøkkenet slik at han er en del av familien og har tilgang på stort sett hele huset så lenge ikke han og Nico er alene.Da skiller vi de med kompostgrinder.

Da blir han ikke "glemt bort " og en gnagende dårlig samvittighet, men et morsomt tilskudd i familien og en enorm læremester for ungen i temaet respekt for dyr.

A har lært å ikke løfte, holde fast eller klappe dyr på områder de ikke liker ved å bo med kaniner.

Han er også nøye på at de ikke skal få tak i mat de ikke tåler.

Barn lærer mye ved å ha dyr, men jeg tror ingen barn holder interessen for ansvar for et kjæledyr særlig lenge.

[Maria]

Signerer deg angående ilder, Sanne! skrev mer, men det ble borte.

[Sanne]

Signerer deg angående ilder, Sanne! skrev mer, men det ble borte.

Godt å høre at flere har samme oppfatning!

Blir litt matt av å bli mistrodd av folk som ikke har eid ilder en gang. Og en ilder skal ikke under noen omstendigheter bite til blods, det for meg er like ille som at en hund gjør det Det tegner om dårlige leveforhold, ekstremt dårlig oppdragelse, mentale problemer eller dårlig håndtering. Gamla vi har nå er blitt litt grinete, men ikke mot folk. Ser det er flere som absolutt skulle hatt litt omgang med bandittgjengen jeg hadde. De var de fineste små trolla som fantes <3 Noen bilder, så skal jeg slutte rante om ildere. Jeg blir bare så frustrert av at de framstilles så sykt negativt. Med nok kunnskap, oppdragelse og kjærlighet så er det fantastiske dyr! Jeg har hatt mine tantunger sammen med ilderne. Minste tantebarnet mitt var da 7 år. Jeg hadde jo ikke turt det om jeg trodde det var fare for bitt liksom.

Vi har også ei venninne som var livredd ildere, fordi hun opplevde en som bet (den hadde veldig dårlige leveforhold), men hun er nå trygg på vår Vitani, fordi Vitani biter ikke. Hun er bare en liten koseklump <3

Det er snille, nysgjerrige, artige skapninger <3

[Lunatic]

Jeg har alltid vært veldig fascinert av ildere! Men jeg har møtt en (via jobb) som har tre ildere, og hun hadde en gang med seg en av dem (hann) og han STINKET. Sånn intenst. Er det normalt? Det er det eneste som skremmer meg med ilder. Jeg har heller ikke inntrykket av at de biter mye, de skal ha ca lik bitehemming som en hund vel?

[Sanne]

Jeg har alltid vært veldig fascinert av ildere! Men jeg har møtt en (via jobb) som har tre ildere, og hun hadde en gang med seg en av dem (hann) og han STINKET. Sånn intenst. Er det normalt? Det er det eneste som skremmer meg med ilder. Jeg har heller ikke inntrykket av at de biter mye, de skal ha ca lik bitehemming som en hund vel?

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder

[Elisabeth00]

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder

I usa fjerner de vel luktkjertlene på dyrene, hvorfor gjøres ikke dette i Norge? Regner det er av dyrevernsmessige årsaker. Men hva slags problemer fører det med seg for dyrene? Er det smerter kun i forbindelse med operasjon og rekonvalisens, eller blir de påvirket av dette hele livet? Lukter de selv om kjertlene fjernes?

Jeg hadde veldig lyst på ilder da jeg var barn, men fikk ikke lov av mine foreldre - da pga lukten.

[Sanne]

I usa fjerner de vel luktkjertlene på dyrene, hvorfor gjøres ikke dette i Norge? Regner det er av dyrevernsmessige årsaker. Men hva slags problemer fører det med seg for dyrene? Er det smerter kun i forbindelse med operasjon og rekonvalisens, eller blir de påvirket av dette hele livet? Lukter de selv om kjertlene fjernes?

Jeg hadde veldig lyst på ilder da jeg var barn, men fikk ikke lov av mine foreldre - da pga lukten.

Det er vel kjertlene nær analåpningen som fjernes fordi ildere, som stinkdyr, utsondrer en særdeles illeluktende duft/væske om de blir oppjaget/redd/angrepet etc. Ellers har de kjertler over hele kroppen som ellers setter ilderlukten. Nå synes jo ikke jeg ilder lukter fælt, de lukter bare ilder for meg. Jeg synes våt hund lukter mye verre feks Men ja, de vil lukte ilder selv om disse fjernes

Jeg forstår godt at folk ikke vil ha ilder pga lukten altså, men det er ikke sånn at de lukter mer enn andre dyr, de har bare en annen type lukt

[Trixi]

Mine to ildere var importert fra usa. Begge var jenter og ble steriliserte og fjernet kjertlene som valper. De hadde ingen problemer med dette i alle fall etter at jeg kjøpte de. De luktet nesten ingenting. Hun ene hadde en litt søtlig lukt i pelsen, mamma (som aldri lot meg ha ilder da jeg var lita) synes hun luktet som honning første gang hun traff ho. Den andre hadde litt annen lukt, men ikke ilderlukt, hun luktet som høy

[Enirtak]

Jeg blander meg litt inn i Ildersnakket jeg.

Jeg har aldri hatt ilder, men i ungdommen hadde jeg en kamerat som hadde flere. De var ekstremt underholdende, hadde høy søthetsfaktor, og var kosete som bare det. Lå i armkroken og ble klødd på magen av gjestene når vi hadde vorspiel og slikt. Jeg ble aldri bitt av hans ildere, og har ikke hørt om andre som ble bitt heller.

En periode jobbet jeg dessuten i en dyrebutikk. Vi solgte ildere. De kunne bite før de var skikkelig tamme, men vi hadde dem fremme og koste med dem og lot dem løpe fritt i butikken, hver gang det var rolige perioder. De ble alltid tamme til slutt, og da sluttet bitingen.

Unntatt ved vilter lek, da kan ildere lekebite litt, akkurat som kattunger eller valper.

Men med min begrensete erfaring: jeg kunne ikke hatt ilder, og hadde ikke anbefalt det til en barnefamilie. Ildere er fantastiske dyr, men de er som kattunger hele livet. Ekstremt oppfinnsomme kattunger! Og selv om kattunger er skjønne, er det litt deilig at de ikke er like aktive og oppmerksomhetssøkende hele livet. Det er litt styr med slike barnestadier!

Og det er ikke bare det at de løper rundt, høyt og lavt, som kattunger på speed i åresvis. De er som jeg nevnte veldig oppfinnsomme. Med mindre man skal ha dem i bur hele tiden (noe jeg ikke synes noe om, og kameraten min hadde dem heller ikke i bur) må boligen ilder-sikres til det ekstreme. Man aner ikke hva de kan finne på, før de har gjort det.

F.eks hadde kameraten min også akvarium. Et digert et (640liter synes jeg å huske) med ganske store fisker. Mens han var å jobb, hadde de klart å åpne foringsluken til akvariet, klatre nedi, fange fisken, OG legge luka på igjen! Så da han kom hjem var det vannsøl over alt, og flere halvspiste fisker på gulvet.

Flere ganger hadde de dessuten klatret opp gardinene for å legge seg å sove på bokhylla. Men den er hard, så da må man jo dra gardinet opp også naturligvis, slik at man får noe mykt å ligge på. Artig til tusen. Problemet var bare at de ikke skjønte at de måtte dytte gardinene ned igjen, hvis de skulle klare å klatre ned. Dermed måtte han fjerne gardinene, for ellers satt ilderne fanget på toppen av bokhylla hele dagen. (Ikke så stort problem nå, som "alle" skal ha lameller og slikt, men likevel...Lameller kan sikkert også brukes til noe som en ilder eier-aldri hadde klart å forutse..)

Som sagt, herlige dyr. Men de krever mye. De er slik hele livet, i motsetning til en katt eller valp. Man skal vite hva man gjør, og være veldig dedikert, før man anskaffer ilder. (Det skal man med alle dyr. Men man skal være litt mer engasjert for å skaffe ilder, enn marsvin, er min mening.Skal man ha marsvin, holder det å marsvin-sikre de nederste 30-35 cm av rommet (de må jo få strekke på bena i blant de også, og de kan reise seg opp litt etter vegg/møbler og gnage litt på ting, så de rekker høyere enn man tror) men man trenger ikke å sikre alt fra gulv til tak.

Og så har ildere som flere nevner en spesiel lukt. Og i motsetning til de fleste andre dyr, så er det selve ideren som lukter. Hunder lukter ikke vondt. De lukter hund, men ikke ubehagelig. Det samme med katter. Kattepiss, ekstrementer osv er det de fleste egentlig reagerer på som sier at "katt lukter vondt". Stapper man nesa ned i pelsen på katten, lukter den bare katt. Men ildere lukter vondt. Selv om de kastreres lukter de, for pelsen produserer en olje (eller noe sånt, dette kan andre mye mer enn meg om). Så selv om man kan få lukten mildere, blir den aldri borte.

Men altså, lukten er ikke det som hadde avskrekket meg fra å anskaffe ilder, hvis jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. Det er alt det andre. Jeg hadde heller skaffet katt.

[Sanne]

Helt enig i at det ikke er for hvem som helst å ha ilder. Og jeg skrev også at jeg ikke anbefaler det til hvem som helst, nettopp fordi de er veldig kreative og krevende dyr

[Martine]

Jeg hadde en som ble 4 år..

Resten døde rett før 3 års alder.

Savner å ha rotter..

Edit: og ildere biter. Punktum.

Jeg har møtt mange ildereiere som påstår at ilderene deres ikke biter ( inkl sambo ), men stort sett er omgivelsene sterkt uenig.

Jeg har også bodd en kort stund med en ilder som liksom ikke bet. Vel, jeg vet ikke hva eier mente man skulle kalle det, men både jeg og alle gjester ble bitt til blods helt umotivert.

Føtter på gulvet var nok.

Stinker gjør de også.

Hvordan kan du si såpass bastant at ildere biter?

[Martine]

Mud klarer sikkert å svare for seg selv , men hun skriver da ganske tydelig:

men både jeg og alle gjester ble bitt til blods helt umotivert.

Føtter på gulvet var nok

Det betyr da ikke at alle ildere biter Det blir det samme som å si at alle hunder biter, fordi både jeg og samboeren min har blitt bitt før. Noen biter ja, og de kan bite slik som alle andre dyr. Det betyr derimot ikke at alle sammen gjør det... Jeg har null erfaring med ildere selv, men jeg har ikke troen på at alle biter slik det blir påstått her

[Martine]

Da har ihvertfall de som har svart i denne tråden garantert mer erfaring med ildere enn deg.... (....og meg. Jeg har aldri klappet en ilder en gang jeg. )

Ja, det er sant Jeg synes fortsatt det blir litt feil å si at alle ildere biter, altså.

[Rosin]

Jeg skulle til å slå et slag for lama (fantastiske dyr, faktisk!), men de krever litt mer plass enn en vanlig hage. Så da stiller jeg meg i marsvin-leiren. Utrolig koselige, sosiale og letthåndterlige dyr. Jeg synes de jeg har eid selv hadde mer personlighet enn kaniner og andre smådyr jeg har hatt.

[Mud]

Hvordan kan du si såpass bastant at ildere biter?

Jeg forklarte det i første posten ?

Alle ildere jeg har møtt har bitt - uansett hva eierne kaller det - , og nei , de har ikke vært syke, mishandlet , understimulert etc.

Jeg har møtt min del ildere og det er stort sett bare eierne som mener de ikke biter.

Derfor var ilder uaktuelt hos oss, det kunne ikke falt meg inn å ha en sammen med barn.

[Martine]

Jeg forklarte det i første posten ?

Alle ildere jeg har møtt har bitt - uansett hva eierne kaller det - , og nei , de har ikke vært syke, mishandlet , understimulert etc.

Jeg har møtt min del ildere og det er stort sett bare eierne som mener de ikke biter.

Derfor var ilder uaktuelt hos oss, det kunne ikke falt meg inn å ha en sammen med barn.

At ilderne du har møtt har bltt betyr jo ikke at alle gjør det. Du skrev "ildere biter, punktum". Det blir det samme som om jeg skal si at alle fugler biter, fordi alle de jeg har møtt har gjort det...

[Martine]

Men er det da slik at du anbefaler ilder til trådstarter utfra hennes startinnlegg, @Martine?

Jeg har ingen erfaring med ildere selv, jeg er bare ikke så glad i fordommer. Liker heller ikke at "alle" har fordommer mot feks rottweilere og dermed forteller alle hvilken forferdelig rase det er. Blir litt det samme som å advare folk mot å skaffe seg hund fordi de "jeg" har møtt har bitt..(har kun blitt bitt en gang da jeg skilte 2kranglende hunder, men det er sikkert andre som har blitt bitt/"bitt" av hund og dermed fått fordommer). Greit å fortelle om egne erfaringer, men egne erfaringer med et slags dyr betyr ikke at alle individene av det dyret er slikt.