Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er ikke i form


Recommended Posts

Begynner med kalde fakta, stryk det som ikke er interessant:

Hannhund, kastrert, 9 år, rase Lhasa Apso, aldri vært syk, en glad, stødig og omgjengelig hund på alle måter. Han har greit temperament, übersosial med folk, veldig glad i andre hunder, kan ikke gå i bånd og er "formann i trekkhundklubben." Han har blitt foret med Vom og hundemat i "alle år," er godt muskelsatt, har god kondis og er i generelt god form og glad i å gå turer. Han er ikke lynkjapp og veldig glad i de små repotasjene i avisa, men tøffer i vei når jeg bestemmer at nå går vi. NÅ! Aldri blitt båret, mestrer verden på sine egne ben, aldri vært i klammeri med andre hunder, det eneste han er redd for er lyn&torden og raketter. Bor sammen med meg og en hund av samme rase og kjønn. 100% fred og fordragelighet i heimen og alt funker som bare det. Alltid vært glad i å tygge tyggebein og matlysten har vært upåklagelig, men har aldri vært matvrak.

Så skjedde det noe:

Vanskelig å si akkurat når "det" begynte, men la oss si for sånn ca fire uker siden. Matt i pelsen, blitt et matvrak (men får ikke mer mat enn vanlig), veldig "tam," og temperamentet er borte, har lagt på seg en del, men ikke sånn feit og valkete, mer sprengt/tønnefasong. Virker som noe av muskelmassen er borte. Begynt å sikle som en st. bernhardshund (skikkelige tråder) når vi er ute. Når vi går tur i bånd og har gått sånn omtrent 10 minutter eller noe sånt så henger han bak i båndet både i byen og på gangveier. Når han går løs i skogen så går det bedre, han tusler etter. Som regel et stykke etter. Jeg må lokke og lure og han kommer jo, men det er liksom som om han har mistet energi. Det virker som om han ikke vil være med ut å gå tur. Han er jo litt sprekere også, men det holder ikke lenge. Gjør det han skal med det samme vi kommer ut og har lyst til å gå inn igjen. Ofte må jeg bære ham også når vi er ute på båndtur og sånn har det aldri vært før. Men han peser ikke og han blir ikke andpusten verken når vi er på turer i skogen eller på båndtur.

Halen som før alltid har ligget kjekt oppå ryggen hans henger nå slapt ned. Han drikker normalt, har normal avføring og normal urin. Aldri oppkast, aldri diare.

Bikkja er jo ikke "sjuksjuk" og det er ikke sånn at han har dårlig livskvalitet og at jeg maler fanden på veggen, men noe gæernt er det så vi var hos veterinær for en uke siden og tok blodprøve og i dag tok vi røntgen.

Han har ikke vondt noen steder. Han halter ikke. Det er ingenting galt med stoffskiftet, ikke cushing, ingen fremmedlegemer og ingen svulster. Har startet opp med en kur med Rimadyl nå i kveld sånn i tilfelle han har smerter og/eller betennelse. Han har aldri tidligere fått smertestillende tabletter. For å uttrykke meg litt rævva så har han litt trege reflekser og han virker litt stein

Såehhh.... Janeidaså. Hva kan dette være, mon tro?

Muskler/nerver i klem? Noe med nakken? Bør jeg oppsøke kiropraktor? Fysiterapeut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har ikke noe annet å komme med jeg heller enn god bedring, håper dere finner ut av det og at han blir mindre stein etterhvert! (hvis ikke så får du kjøpe noe sånt:

Livets store mysterier eller noe sånt og det er skikkelig fint at dere deler tanker og ideer! Nå har monsteret fått tre rimadyl. I går ettermiddag, i dag morges og i ettermiddag, og så gikk vi en

Det er veldig ålreit med veterinærer som faktisk følger opp! Høres ut som du er i gode hender.

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

Ah, det var jomen en tanke. Nå ble jeg glad! :) Selv om 9 år på en Lhasa bare er litt over middelaldreren (de blir kjapt 14-15-16 år de små krapylene). Tusen takk, det skal jeg nevne for veteriæren.

Men du, er det noe som han "kommer seg" etter bare det får gått en tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt et lite hjerneslag/drypp ev en cardial hendelse (infarkt - lite) el. Ville jeg ha tenkt. Han er 9 år. Gammel. Det er alderen da "ting skjer", også de ting som har med alder å gjøre og som man ikke kan påvise med blodprøver. (hos tobente vil CT av hodet, stress-ekko av hjertet osv gi diagnose, men de færreste vetrinærer tilbyr denslags utredning/undersøkelser).

De færreste veterinærer har CT/MR på klinikken ja, men de fleste veterinærer henviser deg og hunden din til noen som har, hvis det er indikasjoner på at det er nødvendig med et slikt røntgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite slag som nesevis sier. Eller noe magetrøbbel? Sikkel kan jo værr tegn på kvalme. Er han kvalm så er det naturlig at han også blir litt puslette i oppførsel. Mage/fordøyelsestrøbbel kan jo også ha innvirkning på både pels og om de blir oppblåste e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, det var jomen en tanke. Nå ble jeg glad! :) Selv om 9 år på en Lhasa bare er litt over middelaldreren (de blir kjapt 14-15-16 år de små krapylene). Tusen takk, det skal jeg nevne for veteriæren.

Men du, er det noe som han "kommer seg" etter bare det får gått en tid?

Er det TIA/slag, så vil ofte dette med trettbarhet vedvare. Lite infarkt - da vil han kunne komme seg en del så sant han ikke utvikler hjertesvikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker ører/svelg jeg - i og med at han sikler og tydelig synes det er ubehagelig å gå tur. Det der med å være stappa i kroppen tror jeg har mer med alderen å gjøre. Alderstillegg - min groenendael ble sånn "stappa" når hun rundet 7, og hun fikk ikke mer mat da *ler* - ikke fleskete men tettpakka.

Det kan for øvrig kanskje være at han har fått mer mavesyre, sånn at han har halsbrann når han beveger seg og dermed synes ting er ubehagelig (i så fall er rimadyhl ikke så bra kanskje). Prøv et par dager med kokt kylling og ris i flere små porsjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sikkelet starter når vi har vært ute og gått sånn ca 20 minutter og kun når vi er ute og går. Aldri inne.

Han har ikke kvalme og oppkast og har ikke spist gress siden *ja hvor lenge siden? I vår?* Men det med rimadyl skal jeg ta opp med vetten.

Jeg er veldig glad for svar og innspill! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg hatt en lengre samtale med den veldig hyggelige veterinæren (Monica på Romsås) og la fram teorien til @. Og den ble ikke utelukket. :)

Hun har også lagt fram problemstillingen på "veterinærforum" og vil sjekke med andre veterinærer når hun skal på seminar om et par dager. :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke ha hatt noe epileptisk anfall eller noe slik? Rottisen vi hadde oppførte seg også rart både før anfall og i en periode etter. Noe av det samme som du beskriver.

Det virker uansett som både du og veterinæren gjør det dere kan! :)


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livets store mysterier eller noe sånt og det er skikkelig fint at dere deler tanker og ideer! :)

Nå har monsteret fått tre rimadyl. I går ettermiddag, i dag morges og i ettermiddag, og så gikk vi en tur og var ute i 1.5 time. Han gikk/løp stort sett foran meg hele tiden på stier og i kratt i skogen. Etter skogsturen ville han ikke rett hjem, men vi måtte ta en liten runde til i siviliserte asfaltstrøk for at de skulle få med seg siste nytt i sladderpressen i nabolaget. Jeg så kun bittelittegranne sikkel da jeg skulle tørke kropp og bein før de fikk gå inn i kåken.

Det er fart og energi i dag og om det skyldes rimadyl eller ei har jeg ikke snøring på, men det er veldig fint åkkesom. :cheerleader:

Edit:

Kan ikke ha hatt noe epileptisk anfall eller noe slik? Rottisen vi hadde oppførte seg også rart både før anfall og i en periode etter. Noe av det samme som du beskriver.

Det er mulig og jeg skal si det til veterinæren. :) Men jeg kan ikke huske konkret om eller når "noe ett eller annet" har skjedd.

Og Lola - det der var jo skikkelig passende da. :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg hopper i det og skriver mens flokken enda teller like mange. Sånn er det ikke i morgen formiddag.

Han har blitt slappere og slappere, men det har jo gått på et vis da. Man venner seg til det mest utrolige for livslysten har han jo hatt. Og matlyst. Og han har tygd tyggebein til den store gullmedalje. Jeg har båret han når han har blitt ordentlig sliten, tatt turen i hans tempo, lokket han med meg når det har vært nødvendig. Heldigvis er yngstemann en utrolig fysisk og selvmosjonerende hund, tålmodig til tusen og og løper som **** på egen hånd når vi er på skogstur så dette har gått. På et vis. Men jeg ser det på den måten at nå har vi tatt trappa steg for steg ned i kjelleren og der er vi nå for på fredag kveld oppdaget jeg at synet hans var, om ikke borte så ihvertfall veldig redusert. Han fulgte ikke finger frem og tilbake foran øynene og måtte lete seg fram til godbit som jeg holdt 15 cm foran snuta hans. Og iløpet av helga ble det verre og nå ser han virkelig så og si ingenting og dulter inni alt mulig og jeg tør ikke å ha han løs. Og han tygger ikke tyggebein. Da er det tid for å si hade etter 9 års samliv.

Så jeg brukte helga til å forberede meg, dro til veterinæren i går med den gamle, skrantne hunden uten syn og som jeg måtte bære, men opplevde faktisk at veterinæren ikke ville :huh: . Hun tok blodprøve (som hun fikk svar på i dag og som ikke viser noen verdens ting) og jeg bar bikkja ut igjen... tja, jeg tenker at det får være kortversjonen av gårsdagens og dagens samtaler mellom Madam Mim og veterinæren.... :mad:

Det eneste som ikke er sjekket ut er hodet. Tenker da på evt svulst som trykker på vitale deler og som nå trykker på synsnerven (som leseren kan observere så er jeg ikke veterinær og dette er virkelig ikke mitt bord).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...