Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Det gjelder vell like mye andre veien? Som nevnt, avlsbasen blir jo ikke større bare av å ha flere individer så dyktige og dedikerte oppdrettere er egentlig et must uansett, for å unngå at alle avler på noen få linjer.

Forøvrig så ser jeg ikke helt hvorfor en ipo hund ikke skal kunne være en hund for en aktiv familie? Hvor er kræsjen der? Det funker jo helt fint i mange andre raser.. Hva er det egentlig som er så "skummelt" med ipo hunder?

Og helt ærlig, en riesen er en brukshund, vi har mer enn nok potethunder, både selskapsraser og tidligere bruksraser som nå er "ødelagt" i bruksmessig forstand og i mange tilfeller også ellers, jeg ser ingen grunn til å gjøre noen brukshund en hund for "alle". Brukshunder er ikke skumle, de kan faktisk leve som aktive familiehunder og noen som ikke vil leve et aktivt liv bør velge noe annet enn en bruksrase.. Og jeg tror ikke dette er noe rasene vil lide for, heller tvert i mot. Akkurat i tilfellet riesen så tror jeg rasen hadde hatt en større populasjon om den faktisk hadde vært en utpreget brukshund, den er dessverre på nedtur der, noe som fører til at bruksfolk gjerne velger andre raser som egner seg bedre, og iom at riesen i utgangspunktet ikke er en hund for alle, både mtp størrelse, utseende og pels så mister den jo en del potensielle rieseneiere når den taper andeler i bruks og annen hundesport.

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Jeg tror ikke dachs er for spesielt interesserte. Men den krever nok mye mer mosjon enn mange er klar over når de skaffer seg dachs. Selv om de i større grad enn en del andre raser avfinner seg med sin "skjebne" uten mye uro. Men når man leser at en del studier finner at dachs er den rasen som biter mest, kan jeg tenke meg at mye av det skyldes frustrasjon som nok ofte dels skyldes inaktivitet.

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mer den veien at de rasene som færrest har, er de som er for de spesielt interesserte :)

Jeg skjønner jo for eksempel ikke hvorfor så få liker de rasene jeg liker. Ibiza hund er en rase jeg har veldig lyst på, den er det jo nesten ingen av. Greyhound er det også få av. Skjønner det bare ikke :P Størrelsesmessig er det jo mange andre raser som er mye mer populære som er på den størrelsen, så det er ikke det det står på.

Konkluderer med at det er jeg som må være litt spesiell da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Det er klart :) Men de fleste dachser som bruker tenner er redde. Å avle vekk motet på i utgangspunktet skarpe hunder er sjelden en god ide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Det kan de jo raskt gjøre uansett. Som sagt, avl krever alltid oppegående oppdrettere, om rasen er liten eller stor sier ingenting om genmangfold og avlsgrunnlag. Ting må være gjennomtenkte.

I avl sammenheng er det såklart forskjell på en ipo/brukshund og en som bare skal være aktiv familiehund, men selv om en aktiv familiehund ikke nødvendigvis er en god brukshund (som jo krever litt mer spesialiserte evner) så er det ingenting i veien for at en ipo/bruks avlet hund skal være en fin aktiv familiehund så det trenger ikke å snevre inn noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Såvidt jeg husker fra tiden da hundeloven ble debattert (årene 2000 - 2004) ble uttrykket "en rase for spesielt interesserte" brukt i negativ betydning om raser eller blandinger med antatt spesiell krevende atferd som ikke var "håndterbare for folk flest". Dette gjalt f eks de rasene som ble forbudt i medhold av Kamphundloven av 1991 (PitBull m fl) og senere om AmStaff ("de kriminelles hund"). De to ulvehundrasene ble også ansett som raser for spesielt interesserte p g a "innblanding av ulv i senere tid" og ble av Justisdepartementet ansett som "farlige for naturen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man se på salgbarhet så er jo saluki for spesielt interesserte. Er ikke uvanlig at oppdrettere sitter igjen med valper ganske lenge om det er flere kull samtidig. Har intrykk av at basenjien er mer lettselt, selv om jeg vil påstå den er mer "spesiell" enn salukien. Tror salukien lider under litt av det samme som grey, størrelse, spesielt utseende og mye fordommer om disse "dumme myndene som løper til de dør".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr "for spesielt interesserte" at dette er en rase som har instinkter, behov, atferdsmønstre - og noen ganger utseende - som krever noe annet enn hva man gi en vanlig familiehund. Da tenker jeg azawakh, pointer, puli, malle og tilsvarende. Man må rett og slett ha en spesiell interesse for de egenskapene som er fremtredene i den rasen for å ha den. (Eller bør i hvert fall).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

:D:D :D

DRESSUR!!!!! :D:D :D

Og så må man VITE hva slags hund man faktisk har å forholde seg til. En setter skal søke etter et visst mønster, ikke gå i bena på eier. :)

Trenger forøvrig ikke gå i inngjerdet omfårde fordi man har fuglehund. jeg har per d.d. aldri hatt problemer med innkalling på mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Pøh, de skal helst ikke lenger ut enn 200 meter :P "regeln" min er 100 meter i skog og 200 på fjell. Så lenge dressuren sitter er de da like enkle som alle andre :lol:

Min går forøvrig bare løs, han vet veldig godt forskjellen på jakt og tur, på tur er radiusen sjelden over 30 meter. Lært inn dog, men når jeg klarer det kan alle klare det :lol:

Basenji sies å være for spesielt interesserte, sære hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang fugliser, spørs litt på hunden. En av våre er helt håpløs ..... Han skal bare og tar enkelte slag på 500-800 meter. Stort sett ligger han på 100-300 meter. De tre andre kommer ofte innom, men en går klart tur "alene" kontra en hund som tusler på veien foran deg. Men sånn skal fuglehunder være. Selvsagt kan man få noen til å gå sammen med deg, men i utgangspunktet er de ganske løpskåte.

Må vite hva man skaffer seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot..... Skopussere er et mareritt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot.... Skopussere er et mareritt :P

Fugliser og "andre raser" :lol:

Men det var for å sette på spissen liksom. Hva JEG syns er for spesielt intresserte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" For spesielt interesserte" kan jo tolkes på veldig mange måter. Men det virker som de fleste er enige om at det er raser som har spesielle behov, adferd, væremåte og ikke nødvendigvis passer "alle" (?).

I den forstand er vel kooiker en rase for "spesielt interesserte". Det er en liten billedpen hund som trenger en ekstremt konsekvenshet, tålmodighet og aktivisering, i tillegg til at de har en spesiell adferd og er rett og slett bare for de som er interesserte i å legge ned masse jobb (merkes ikke for de som er interesserte nok) hele livet dens.

Men det er jo veldig forskjellig på hva folk mener er krevende og annerledes. Og leter man lenge nok så er det veldig mange raser som kan være for "spesielt interesserte" (gjeter, vokt, jakt osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

Det går litt i bølger hvilke raser som anbefales til enhver som spør etter en "vanlig hund".

Nå for tiden syns jeg at finsk lapphund anbefales til de fleste som spør etter rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at uttrykket blir brukt litt mye egentlig. Jeg vil ikke kalle bruksschäferen eller schäferen generelt en rase for spesielt interesserte. Det er en rase som krever en del ift. de egenskapene den har. Og de kan være utfordrende å styre om man enten ikke er klar over de eller bare ikke vet hvordan man skal håndtere de. Det er ikke sånn kjempemange raser jeg anser som å være for spesielt interesserte egentlig. For jeg tenker at det går på preferanser. Jeg vil ha en hund som liten radius på tur, som dør for en tørr godbit og som jobber på lydighetsbanen til jeg sier det er nok. Da kjøper jeg meg ikke en dachs eller en setter. Det betyr ikke at jeg ikke hadde taklet å ha de rasene, jeg har bare ikke lyst på de :P Mallen synes jeg forøvrig er litt krisemaksimert. De mallene jeg har truffet er ikke så gærne som mange skal ha de til. Samme greia som BC gikk igjennom for noen år siden.

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...