Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være :whistle: )

Hvilken rase er CAO?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sentralasiatisk Ovtcharka

Det sto om dem i det nyeste Hundesport. Var bare nevnt at de kanskje var hakket med krevende enn de andre ovtcharka-rasene, men ingenting mer. Men det er vel slik at alle raser er helt geniale og passer alle i de raseartiklene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase for spesielt interesserte, må jo være det motsatte av en hund "alle" kan ha? Alle kan jo ha en hund som er fornøyd med en runde rundt kvartalet, er sosial og trivlig rundt alt som kan krype og gå og krever lite pelsstell? Spesielt interessert blir man når man ønsker en hund som krever litt mer enn som så?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..

Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok :)

Dette vet du veldig mye mer om enn meg :) Så jeg er veldig åpen for at mitt inntrykk av rasen kan være feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Er et begrep som dukker opp både hist og her, gjerne som en kvalitetsbenevnelse. Men er det egentlig det?

Hvis en rase har et snevert nedslagsfelt, vil det ikke da resultere i snever avl? Motstykket med veldig populær rase fører jo gjerne til at man avler på kreti og pleti, men kanskje har det noen positive sider det også?

Jeg tenker ikke på begrepet som en kvalitetsbeskrivelse, for meg er det heller et varsel om at man bør tenke seg om før man skaffer rasen.

Min rase, Cane Corso, regner jeg som en rase for spesielt interesserte. Det er fordi den har mye vakt/vokt i seg, samt jakt. Særlig vakt/vokt kan bety begrensninger og et hundehold med forholdsregler for eier. Dette er hunder med mye alvor bak voktingen sin, og det må eier ta hensyn til hele tiden. Derfor anser jeg den som en rase for "spesielt interesserte". Den egner seg kun for få, og da for de som kan se de positive egenskapene rasen faktisk har, og er villige til å om så endre livet sitt for å kunne ha en slik hund. Ofte er det nødvendig. Det er altså egenskapene som gjør at rasen ikke er egnet for alle.

Rasen er ikke like lettlært og førerorientert som andre raser med mye vakt/vokt, som f,eks malle. De må hele tiden ha oversikt over omgivelsene, for å oppfatte trusler i tide. I sitt hjemland blir den først og fremst brukt til vakthold. Slike ting gjør at den ikke kjøpes av brukshundfolk, og sjelden blir brukt som tjenestehund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Det synes ikke jeg. En fuglehund er veldig enkel å ha i forhold til mange raser. Det at den ikke er så i nærheten av eier når den slippes løs på tur, er ikke i mine øyne nok til at den er en rase for spesielt interesserte.

Heller ikke det at den krever endel mosjon.

For meg betyr det at en rase er for spesielt interesserte at den har egenskaper som krever ekstra tiltak av eier, som i mange tilfeller betyr at eier må tilpasse seg rasen og dens behov i stor grad, og da mer enn det å ha stor avstand på tur. Det er da egenskaper som virker mye inn på eiers liv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min definisjon på dette er vel at rasen har egenskaper og/eller en spesiell type atferd som ikke kreti og pleti ønsker, eller burde ha for den del :)

Hvis jeg skal ta for meg min rase, som er drever, vil jeg si den er for spesielt interesserte. Dette fordi det er en rase som er "blodavla" på jakt. Dreveren holdes mest i jaktmiljøer (meg kjent iallefall), og dette synes jeg er flott! Den brukes til det den er avla for gjennom mange generasjoner. Må ærlig si at jeg rynker litt på nesa når hvermannsen kjøper seg en blodavla jakthund, når de skal ha seg en familiehund. Dreveren er avla mye på lynne etterhvert, og er fantastiske familiehunder, men jeg synes fortsatt det blir feil å ikke bruke de til jakt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Basenjien ER en rase for spesielt interesserte - uten tvil. Noen har et større ønske for å stikke av enn andre, det varierer veldig mye, men de er uansett ikke en rase som ville ha passet for alle. De er selvstendige og katteaktige-hunder, men om man syns det er greit og er villig til å legge til rette for det, så har man en super hund på mange måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Indeed!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Min er houdini om han må på do eller står bundet ute, stikker sjelden ellers og aldri langt, spesielt ikke alene. Jeg er ikke manisk nok på å holde han inne, spesielt ikke her hvor sau ikke er en greie. Men han er det heller ingen som får fatt i løs om han ikke vil, siden han hverken går bort til folk eller hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart. :lol:

Smak er nå en gang subjektivt, og størrelsen har også helt sikkert endel å si. Jeg ville personlig aldri hatt en så egenrådig og lite førerorientert hund i hus, da skaffer jeg meg heller noen katter. Så ja, basenji føler jeg også er for spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

De levde vel mer eller mindre fritt og kom innom for å være med på jakt og få mat/kos/beskyttelse. Kasko hadde elsket det, han går aldri langt - ok - hvertfall svært sjelden - han har en radius på rundt 200meter - og alene har han gått utover det én gang. Da fulgte han sauespor. Men han hater å være stengt inne, gjerder brytes strengt tatt ut av "bare fordi" men han stikker ikke av likevel. Så her har vi bare laget åpning i gjerdet til han så han kan gå ut og inn som han vil når de er ute.

Men de avlet vel på de hundene som holdt seg der de skulle da de gikk fritt, mens nå avler vi på helt andre kvaliteter.

Misforstå meg riktig, i mitt hundehold er det ikke houdinitaktene som gjør at jeg syns basenjien er for spesielt interesserte - det er helheten. Jeg digger Kasko, virkelig, men jo eldre han blir jo særere og mer "basenjitrekk" kommer frem, og jo mer sikker blir jeg på at det ikke blir basenji igjen på en stund når han er borte.

Jeg syns jo salukiene er veldig mye mindre "komplisert" rase å ha i hus, de har mer alvor og tyngde i seg, hvertfall Lupin, enn den gjengse basenji som generelt er en klovn av dimmensjoner og fjaser og fjoller bort det aller meste. Men salukiene er tilsnakkendes på en helt annen måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...