Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Skrevet

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være :whistle: )

Skrevet

Jeg har en venninne som hadde den første CAO en som kom til Norge,det er absolutt en rase for spesielt interesserte. Så stor hund som bevisst er/var avlet på samkjønnsagressjon. Der avlshannene ,ihvertfall på den tiden hun kjøpte sin,ble vist opp for andre hanner og skulle vise vilje til å slåss. Pelsstellet på en afghaner gjør den også til en rase for spesielt interesserte sammen med sitt spesielle vesen er de ikke for alle. ( Hadde egentlig tenkt å svare sånne raser som ikke kan brukes til noenting i det hele tatt som bulldog og pekineser men det hadde vel blitt diskusjon rundt det utsagnet i steden da så det lar jeg være :whistle: )

Hvilken rase er CAO?

Skrevet

Sentralasiatisk Ovtcharka

Det sto om dem i det nyeste Hundesport. Var bare nevnt at de kanskje var hakket med krevende enn de andre ovtcharka-rasene, men ingenting mer. Men det er vel slik at alle raser er helt geniale og passer alle i de raseartiklene.

Skrevet

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok :)

Skrevet

En rase for spesielt interesserte, må jo være det motsatte av en hund "alle" kan ha? Alle kan jo ha en hund som er fornøyd med en runde rundt kvartalet, er sosial og trivlig rundt alt som kan krype og gå og krever lite pelsstell? Spesielt interessert blir man når man ønsker en hund som krever litt mer enn som så?

  • Like 3
Skrevet

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..

Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Tja, utgangspunktet for Saarloos-oppdrettet var vel europas tettest befolkede områder og de fleste finner man vel i byer eller bynære områder. Men at det kan være en litt "annerledes" rase tror jeg nok :)

Dette vet du veldig mye mer om enn meg :) Så jeg er veldig åpen for at mitt inntrykk av rasen kan være feil :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Er et begrep som dukker opp både hist og her, gjerne som en kvalitetsbenevnelse. Men er det egentlig det?

Hvis en rase har et snevert nedslagsfelt, vil det ikke da resultere i snever avl? Motstykket med veldig populær rase fører jo gjerne til at man avler på kreti og pleti, men kanskje har det noen positive sider det også?

Jeg tenker ikke på begrepet som en kvalitetsbeskrivelse, for meg er det heller et varsel om at man bør tenke seg om før man skaffer rasen.

Min rase, Cane Corso, regner jeg som en rase for spesielt interesserte. Det er fordi den har mye vakt/vokt i seg, samt jakt. Særlig vakt/vokt kan bety begrensninger og et hundehold med forholdsregler for eier. Dette er hunder med mye alvor bak voktingen sin, og det må eier ta hensyn til hele tiden. Derfor anser jeg den som en rase for "spesielt interesserte". Den egner seg kun for få, og da for de som kan se de positive egenskapene rasen faktisk har, og er villige til å om så endre livet sitt for å kunne ha en slik hund. Ofte er det nødvendig. Det er altså egenskapene som gjør at rasen ikke er egnet for alle.

Rasen er ikke like lettlært og førerorientert som andre raser med mye vakt/vokt, som f,eks malle. De må hele tiden ha oversikt over omgivelsene, for å oppfatte trusler i tide. I sitt hjemland blir den først og fremst brukt til vakthold. Slike ting gjør at den ikke kjøpes av brukshundfolk, og sjelden blir brukt som tjenestehund.

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Det synes ikke jeg. En fuglehund er veldig enkel å ha i forhold til mange raser. Det at den ikke er så i nærheten av eier når den slippes løs på tur, er ikke i mine øyne nok til at den er en rase for spesielt interesserte.

Heller ikke det at den krever endel mosjon.

For meg betyr det at en rase er for spesielt interesserte at den har egenskaper som krever ekstra tiltak av eier, som i mange tilfeller betyr at eier må tilpasse seg rasen og dens behov i stor grad, og da mer enn det å ha stor avstand på tur. Det er da egenskaper som virker mye inn på eiers liv.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Min definisjon på dette er vel at rasen har egenskaper og/eller en spesiell type atferd som ikke kreti og pleti ønsker, eller burde ha for den del :)

Hvis jeg skal ta for meg min rase, som er drever, vil jeg si den er for spesielt interesserte. Dette fordi det er en rase som er "blodavla" på jakt. Dreveren holdes mest i jaktmiljøer (meg kjent iallefall), og dette synes jeg er flott! Den brukes til det den er avla for gjennom mange generasjoner. Må ærlig si at jeg rynker litt på nesa når hvermannsen kjøper seg en blodavla jakthund, når de skal ha seg en familiehund. Dreveren er avla mye på lynne etterhvert, og er fantastiske familiehunder, men jeg synes fortsatt det blir feil å ikke bruke de til jakt :)

Guest Gråtass
Skrevet

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Skrevet

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Basenjien ER en rase for spesielt interesserte - uten tvil. Noen har et større ønske for å stikke av enn andre, det varierer veldig mye, men de er uansett ikke en rase som ville ha passet for alle. De er selvstendige og katteaktige-hunder, men om man syns det er greit og er villig til å legge til rette for det, så har man en super hund på mange måter.

Skrevet

Utifra den tråden som går nå om hund som rømte og ble omplassert, så har jeg konkludert med at Basenji er en rase for spesielt interesserte. Hvis det er normal adferd at hunden VIL stikke av i så stor grad at den ryker kjettinger (12 kg hund?!) tygger over stålwire, klatrer over 3 meter høye gjerder og åpner porter, så mener jeg at det absolutt klassifiserer til å være for et fåtall...

Indeed!

Skrevet

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Min er houdini om han må på do eller står bundet ute, stikker sjelden ellers og aldri langt, spesielt ikke alene. Jeg er ikke manisk nok på å holde han inne, spesielt ikke her hvor sau ikke er en greie. Men han er det heller ingen som får fatt i løs om han ikke vil, siden han hverken går bort til folk eller hunder.

Skrevet

Basenjien er for spesielt interesserte, jeg kan ikke fatte og begripe at det er lettere å selge basenji enn saluki.

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

Skrevet

Det kommer av den enkle grunnen av at endel mennesker velger hund basert på utseendet og ikke mentalitet/adferd. Dessverre.

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart. :lol:
  • Like 3
Skrevet

Men salukiene er jo mye penere enn basenjien! Ok innser at jeg er litt rart. :lol:

Smak er nå en gang subjektivt, og størrelsen har også helt sikkert endel å si. Jeg ville personlig aldri hatt en så egenrådig og lite førerorientert hund i hus, da skaffer jeg meg heller noen katter. Så ja, basenji føler jeg også er for spesielt interesserte.

Skrevet

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

Skrevet

Nå bare antar jeg altså, men; Basenjien var vel hunder som tuslet løs rundt i sitt hjemland? Og jeg vil tro at hunder som vimser rundt på måfå og stikker fra landsbyen sin, neppe blir særlig gamle i Afrika... Sånn sett burde det ikke være hunder som ønsker å rømme for en hver pris? Slo det litt feil når de begynte å bli avlet på i vestlige land? For det høres jo ut som de har langt større trang til å stikke av gårde enn den mest selvstendige jakthund (som forøvrig ikke stikker av i den forstand, de kommer jo tilbake etter jobb)

De levde vel mer eller mindre fritt og kom innom for å være med på jakt og få mat/kos/beskyttelse. Kasko hadde elsket det, han går aldri langt - ok - hvertfall svært sjelden - han har en radius på rundt 200meter - og alene har han gått utover det én gang. Da fulgte han sauespor. Men han hater å være stengt inne, gjerder brytes strengt tatt ut av "bare fordi" men han stikker ikke av likevel. Så her har vi bare laget åpning i gjerdet til han så han kan gå ut og inn som han vil når de er ute.

Men de avlet vel på de hundene som holdt seg der de skulle da de gikk fritt, mens nå avler vi på helt andre kvaliteter.

Misforstå meg riktig, i mitt hundehold er det ikke houdinitaktene som gjør at jeg syns basenjien er for spesielt interesserte - det er helheten. Jeg digger Kasko, virkelig, men jo eldre han blir jo særere og mer "basenjitrekk" kommer frem, og jo mer sikker blir jeg på at det ikke blir basenji igjen på en stund når han er borte.

Jeg syns jo salukiene er veldig mye mindre "komplisert" rase å ha i hus, de har mer alvor og tyngde i seg, hvertfall Lupin, enn den gjengse basenji som generelt er en klovn av dimmensjoner og fjaser og fjoller bort det aller meste. Men salukiene er tilsnakkendes på en helt annen måte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser absolutt på min rase som en rase for spesielt interesserte. En malamute er en krevende hund som er relativt "hard i huet", og med en god porsjon alvor. De er selvstendige, men utrolig kjærlige mot folk. Deres instinkter og primitive atferd gjør at krever sitt, og at det absolutt er en fordel med en eier som vil ha det en malamute har å by på. De er heller ikke raske som mange med trekkhunder ønsker, men seige og sterke. De kan fint springe fort, men ikke fort nok for folk som f.eks. vil konkurrere med hundekjøring eller vil ha en rask hund å kjøre med på ski/sykkel. Dette gjør at de heller ikke er attraktive som løpshunder heller. Generelt en rase som er for idealister som digger de primitive dyra :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...