Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det gjelder vell like mye andre veien? Som nevnt, avlsbasen blir jo ikke større bare av å ha flere individer så dyktige og dedikerte oppdrettere er egentlig et must uansett, for å unngå at alle avler på noen få linjer.

Forøvrig så ser jeg ikke helt hvorfor en ipo hund ikke skal kunne være en hund for en aktiv familie? Hvor er kræsjen der? Det funker jo helt fint i mange andre raser.. Hva er det egentlig som er så "skummelt" med ipo hunder?

Og helt ærlig, en riesen er en brukshund, vi har mer enn nok potethunder, både selskapsraser og tidligere bruksraser som nå er "ødelagt" i bruksmessig forstand og i mange tilfeller også ellers, jeg ser ingen grunn til å gjøre noen brukshund en hund for "alle". Brukshunder er ikke skumle, de kan faktisk leve som aktive familiehunder og noen som ikke vil leve et aktivt liv bør velge noe annet enn en bruksrase.. Og jeg tror ikke dette er noe rasene vil lide for, heller tvert i mot. Akkurat i tilfellet riesen så tror jeg rasen hadde hatt en større populasjon om den faktisk hadde vært en utpreget brukshund, den er dessverre på nedtur der, noe som fører til at bruksfolk gjerne velger andre raser som egner seg bedre, og iom at riesen i utgangspunktet ikke er en hund for alle, både mtp størrelse, utseende og pels så mister den jo en del potensielle rieseneiere når den taper andeler i bruks og annen hundesport.

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Skrevet

Jeg tror ikke dachs er for spesielt interesserte. Men den krever nok mye mer mosjon enn mange er klar over når de skaffer seg dachs. Selv om de i større grad enn en del andre raser avfinner seg med sin "skjebne" uten mye uro. Men når man leser at en del studier finner at dachs er den rasen som biter mest, kan jeg tenke meg at mye av det skyldes frustrasjon som nok ofte dels skyldes inaktivitet.

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Skrevet

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Skrevet

Jeg tenker mer den veien at de rasene som færrest har, er de som er for de spesielt interesserte :)

Jeg skjønner jo for eksempel ikke hvorfor så få liker de rasene jeg liker. Ibiza hund er en rase jeg har veldig lyst på, den er det jo nesten ingen av. Greyhound er det også få av. Skjønner det bare ikke :P Størrelsesmessig er det jo mange andre raser som er mye mer populære som er på den størrelsen, så det er ikke det det står på.

Konkluderer med at det er jeg som må være litt spesiell da :P

Skrevet

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Det er klart :) Men de fleste dachser som bruker tenner er redde. Å avle vekk motet på i utgangspunktet skarpe hunder er sjelden en god ide :P

Skrevet

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Det kan de jo raskt gjøre uansett. Som sagt, avl krever alltid oppegående oppdrettere, om rasen er liten eller stor sier ingenting om genmangfold og avlsgrunnlag. Ting må være gjennomtenkte.

I avl sammenheng er det såklart forskjell på en ipo/brukshund og en som bare skal være aktiv familiehund, men selv om en aktiv familiehund ikke nødvendigvis er en god brukshund (som jo krever litt mer spesialiserte evner) så er det ingenting i veien for at en ipo/bruks avlet hund skal være en fin aktiv familiehund så det trenger ikke å snevre inn noe som helst.

Skrevet

Mine raser kan nok fungere overalt, det jeg mente med spesielt interesserte gikk da basert på utseende på kortisen, mange kan synes de er litt rare til de har vendt seg til utseende :lol:

De er søte på en litt rar måte! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Så lenge rasen har en viss genpool på verdensbasis, så kan den godt ha liten populasjon i hvert land.

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Skrevet

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Såvidt jeg husker fra tiden da hundeloven ble debattert (årene 2000 - 2004) ble uttrykket "en rase for spesielt interesserte" brukt i negativ betydning om raser eller blandinger med antatt spesiell krevende atferd som ikke var "håndterbare for folk flest". Dette gjalt f eks de rasene som ble forbudt i medhold av Kamphundloven av 1991 (PitBull m fl) og senere om AmStaff ("de kriminelles hund"). De to ulvehundrasene ble også ansett som raser for spesielt interesserte p g a "innblanding av ulv i senere tid" og ble av Justisdepartementet ansett som "farlige for naturen".

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Skrevet

Skal man se på salgbarhet så er jo saluki for spesielt interesserte. Er ikke uvanlig at oppdrettere sitter igjen med valper ganske lenge om det er flere kull samtidig. Har intrykk av at basenjien er mer lettselt, selv om jeg vil påstå den er mer "spesiell" enn salukien. Tror salukien lider under litt av det samme som grey, størrelse, spesielt utseende og mye fordommer om disse "dumme myndene som løper til de dør".

Skrevet

For meg betyr "for spesielt interesserte" at dette er en rase som har instinkter, behov, atferdsmønstre - og noen ganger utseende - som krever noe annet enn hva man gi en vanlig familiehund. Da tenker jeg azawakh, pointer, puli, malle og tilsvarende. Man må rett og slett ha en spesiell interesse for de egenskapene som er fremtredene i den rasen for å ha den. (Eller bør i hvert fall).

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

:D:D :D

DRESSUR!!!!! :D:D :D

Og så må man VITE hva slags hund man faktisk har å forholde seg til. En setter skal søke etter et visst mønster, ikke gå i bena på eier. :)

Trenger forøvrig ikke gå i inngjerdet omfårde fordi man har fuglehund. jeg har per d.d. aldri hatt problemer med innkalling på mine. :)

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Pøh, de skal helst ikke lenger ut enn 200 meter :P "regeln" min er 100 meter i skog og 200 på fjell. Så lenge dressuren sitter er de da like enkle som alle andre :lol:

Min går forøvrig bare løs, han vet veldig godt forskjellen på jakt og tur, på tur er radiusen sjelden over 30 meter. Lært inn dog, men når jeg klarer det kan alle klare det :lol:

Basenji sies å være for spesielt interesserte, sære hunder!

Skrevet

Ang fugliser, spørs litt på hunden. En av våre er helt håpløs ..... Han skal bare og tar enkelte slag på 500-800 meter. Stort sett ligger han på 100-300 meter. De tre andre kommer ofte innom, men en går klart tur "alene" kontra en hund som tusler på veien foran deg. Men sånn skal fuglehunder være. Selvsagt kan man få noen til å gå sammen med deg, men i utgangspunktet er de ganske løpskåte.

Må vite hva man skaffer seg ;)

Skrevet

Skal man bruke betegnelsen "for spesielt interesserte" så burde det vel gjelde raser som ikke har så mange registreringer per år.

Av ulike grunner.

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot..... Skopussere er et mareritt :P

Skrevet

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot.... Skopussere er et mareritt :P

Fugliser og "andre raser" :lol:

Men det var for å sette på spissen liksom. Hva JEG syns er for spesielt intresserte :P

Skrevet

" For spesielt interesserte" kan jo tolkes på veldig mange måter. Men det virker som de fleste er enige om at det er raser som har spesielle behov, adferd, væremåte og ikke nødvendigvis passer "alle" (?).

I den forstand er vel kooiker en rase for "spesielt interesserte". Det er en liten billedpen hund som trenger en ekstremt konsekvenshet, tålmodighet og aktivisering, i tillegg til at de har en spesiell adferd og er rett og slett bare for de som er interesserte i å legge ned masse jobb (merkes ikke for de som er interesserte nok) hele livet dens.

Men det er jo veldig forskjellig på hva folk mener er krevende og annerledes. Og leter man lenge nok så er det veldig mange raser som kan være for "spesielt interesserte" (gjeter, vokt, jakt osv.)

Skrevet

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

  • Like 1
Skrevet

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

Det går litt i bølger hvilke raser som anbefales til enhver som spør etter en "vanlig hund".

Nå for tiden syns jeg at finsk lapphund anbefales til de fleste som spør etter rase.

Skrevet

Jeg synes at uttrykket blir brukt litt mye egentlig. Jeg vil ikke kalle bruksschäferen eller schäferen generelt en rase for spesielt interesserte. Det er en rase som krever en del ift. de egenskapene den har. Og de kan være utfordrende å styre om man enten ikke er klar over de eller bare ikke vet hvordan man skal håndtere de. Det er ikke sånn kjempemange raser jeg anser som å være for spesielt interesserte egentlig. For jeg tenker at det går på preferanser. Jeg vil ha en hund som liten radius på tur, som dør for en tørr godbit og som jobber på lydighetsbanen til jeg sier det er nok. Da kjøper jeg meg ikke en dachs eller en setter. Det betyr ikke at jeg ikke hadde taklet å ha de rasene, jeg har bare ikke lyst på de :P Mallen synes jeg forøvrig er litt krisemaksimert. De mallene jeg har truffet er ikke så gærne som mange skal ha de til. Samme greia som BC gikk igjennom for noen år siden.

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...