Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det gjelder vell like mye andre veien? Som nevnt, avlsbasen blir jo ikke større bare av å ha flere individer så dyktige og dedikerte oppdrettere er egentlig et must uansett, for å unngå at alle avler på noen få linjer.

Forøvrig så ser jeg ikke helt hvorfor en ipo hund ikke skal kunne være en hund for en aktiv familie? Hvor er kræsjen der? Det funker jo helt fint i mange andre raser.. Hva er det egentlig som er så "skummelt" med ipo hunder?

Og helt ærlig, en riesen er en brukshund, vi har mer enn nok potethunder, både selskapsraser og tidligere bruksraser som nå er "ødelagt" i bruksmessig forstand og i mange tilfeller også ellers, jeg ser ingen grunn til å gjøre noen brukshund en hund for "alle". Brukshunder er ikke skumle, de kan faktisk leve som aktive familiehunder og noen som ikke vil leve et aktivt liv bør velge noe annet enn en bruksrase.. Og jeg tror ikke dette er noe rasene vil lide for, heller tvert i mot. Akkurat i tilfellet riesen så tror jeg rasen hadde hatt en større populasjon om den faktisk hadde vært en utpreget brukshund, den er dessverre på nedtur der, noe som fører til at bruksfolk gjerne velger andre raser som egner seg bedre, og iom at riesen i utgangspunktet ikke er en hund for alle, både mtp størrelse, utseende og pels så mister den jo en del potensielle rieseneiere når den taper andeler i bruks og annen hundesport.

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

Skrevet

Jeg tror ikke dachs er for spesielt interesserte. Men den krever nok mye mer mosjon enn mange er klar over når de skaffer seg dachs. Selv om de i større grad enn en del andre raser avfinner seg med sin "skjebne" uten mye uro. Men når man leser at en del studier finner at dachs er den rasen som biter mest, kan jeg tenke meg at mye av det skyldes frustrasjon som nok ofte dels skyldes inaktivitet.

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Skrevet

Dachser som biter (og dem er det nok av innen de selskapsavlede variantene) Er et avlsproblem, og ikke et aktivitetsproblem ;)

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Skrevet

Jeg tenker mer den veien at de rasene som færrest har, er de som er for de spesielt interesserte :)

Jeg skjønner jo for eksempel ikke hvorfor så få liker de rasene jeg liker. Ibiza hund er en rase jeg har veldig lyst på, den er det jo nesten ingen av. Greyhound er det også få av. Skjønner det bare ikke :P Størrelsesmessig er det jo mange andre raser som er mye mer populære som er på den størrelsen, så det er ikke det det står på.

Konkluderer med at det er jeg som må være litt spesiell da :P

Skrevet

Jeg er ikke uenig i DET. Men jeg tror også at frustrasjon senker terskelen generelt for uønsket adferd, uansett rase.

Og jeg tror mange går i fella og tror at korte ben= lite behov for mosjon.

Min bedre halvdel, feks, har måttet bite i seg en del utsagn han kom med første uka vi hadde frk Dachs :D

Det er klart :) Men de fleste dachser som bruker tenner er redde. Å avle vekk motet på i utgangspunktet skarpe hunder er sjelden en god ide :P

Skrevet

Den andre siden mener det er rom for alle, så de snevrer ikke avlsbasen. Jeg brukte IPO-hund-begrepet bare som et eksempel, da de selv skiller på IPO/bruks vs aktiv familiehund.

Det kan de jo raskt gjøre uansett. Som sagt, avl krever alltid oppegående oppdrettere, om rasen er liten eller stor sier ingenting om genmangfold og avlsgrunnlag. Ting må være gjennomtenkte.

I avl sammenheng er det såklart forskjell på en ipo/brukshund og en som bare skal være aktiv familiehund, men selv om en aktiv familiehund ikke nødvendigvis er en god brukshund (som jo krever litt mer spesialiserte evner) så er det ingenting i veien for at en ipo/bruks avlet hund skal være en fin aktiv familiehund så det trenger ikke å snevre inn noe som helst.

Skrevet

Mine raser kan nok fungere overalt, det jeg mente med spesielt interesserte gikk da basert på utseende på kortisen, mange kan synes de er litt rare til de har vendt seg til utseende :lol:

De er søte på en litt rar måte! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Så lenge rasen har en viss genpool på verdensbasis, så kan den godt ha liten populasjon i hvert land.

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Skrevet

En annen måte å tenke at rasen er for spesielt interesserte, er om rasen er utrydningstruet, eksempelvis hos lundehunden.

Såvidt jeg husker fra tiden da hundeloven ble debattert (årene 2000 - 2004) ble uttrykket "en rase for spesielt interesserte" brukt i negativ betydning om raser eller blandinger med antatt spesiell krevende atferd som ikke var "håndterbare for folk flest". Dette gjalt f eks de rasene som ble forbudt i medhold av Kamphundloven av 1991 (PitBull m fl) og senere om AmStaff ("de kriminelles hund"). De to ulvehundrasene ble også ansett som raser for spesielt interesserte p g a "innblanding av ulv i senere tid" og ble av Justisdepartementet ansett som "farlige for naturen".

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Skrevet

Skal man se på salgbarhet så er jo saluki for spesielt interesserte. Er ikke uvanlig at oppdrettere sitter igjen med valper ganske lenge om det er flere kull samtidig. Har intrykk av at basenjien er mer lettselt, selv om jeg vil påstå den er mer "spesiell" enn salukien. Tror salukien lider under litt av det samme som grey, størrelse, spesielt utseende og mye fordommer om disse "dumme myndene som løper til de dør".

Skrevet

For meg betyr "for spesielt interesserte" at dette er en rase som har instinkter, behov, atferdsmønstre - og noen ganger utseende - som krever noe annet enn hva man gi en vanlig familiehund. Da tenker jeg azawakh, pointer, puli, malle og tilsvarende. Man må rett og slett ha en spesiell interesse for de egenskapene som er fremtredene i den rasen for å ha den. (Eller bør i hvert fall).

  • Like 2
Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

:D:D :D

DRESSUR!!!!! :D:D :D

Og så må man VITE hva slags hund man faktisk har å forholde seg til. En setter skal søke etter et visst mønster, ikke gå i bena på eier. :)

Trenger forøvrig ikke gå i inngjerdet omfårde fordi man har fuglehund. jeg har per d.d. aldri hatt problemer med innkalling på mine. :)

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Pøh, de skal helst ikke lenger ut enn 200 meter :P "regeln" min er 100 meter i skog og 200 på fjell. Så lenge dressuren sitter er de da like enkle som alle andre :lol:

Min går forøvrig bare løs, han vet veldig godt forskjellen på jakt og tur, på tur er radiusen sjelden over 30 meter. Lært inn dog, men når jeg klarer det kan alle klare det :lol:

Basenji sies å være for spesielt interesserte, sære hunder!

Skrevet

Ang fugliser, spørs litt på hunden. En av våre er helt håpløs ..... Han skal bare og tar enkelte slag på 500-800 meter. Stort sett ligger han på 100-300 meter. De tre andre kommer ofte innom, men en går klart tur "alene" kontra en hund som tusler på veien foran deg. Men sånn skal fuglehunder være. Selvsagt kan man få noen til å gå sammen med deg, men i utgangspunktet er de ganske løpskåte.

Må vite hva man skaffer seg ;)

Skrevet

Skal man bruke betegnelsen "for spesielt interesserte" så burde det vel gjelde raser som ikke har så mange registreringer per år.

Av ulike grunner.

Skrevet

Jeg anser fugliser og andre raser hvor det er i deres natur å stikke fra eier for å jakte på egenhånd og gjerne ikke komme på innkalling (vanskelig å lære) for spesielt interesserte.

Pga jeg kjenner en mild irritasjon og frustrasjon bare av tanken på at hunden heller vil være 300-1000 meter borte fra meg på tur, enn å gå med meg. Eller komme 5-10 minutter etter innkalling for den "skal bare" :P

For meg er dette hunder for "spesielt interesserte" enten det er pga de syns det er ok å gå tur "alene" eller pga de da har en hund de ikke man gå med løs andre steder enn inngjerdet område.

(Og der lyste det gruppe 1 eier av meg :lol: )

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot..... Skopussere er et mareritt :P

Skrevet

Døh :P Fugliser er jo lettdresserte og jobber sammen med fører ;) Drivende og Elghunder, derimot.... Skopussere er et mareritt :P

Fugliser og "andre raser" :lol:

Men det var for å sette på spissen liksom. Hva JEG syns er for spesielt intresserte :P

Skrevet

" For spesielt interesserte" kan jo tolkes på veldig mange måter. Men det virker som de fleste er enige om at det er raser som har spesielle behov, adferd, væremåte og ikke nødvendigvis passer "alle" (?).

I den forstand er vel kooiker en rase for "spesielt interesserte". Det er en liten billedpen hund som trenger en ekstremt konsekvenshet, tålmodighet og aktivisering, i tillegg til at de har en spesiell adferd og er rett og slett bare for de som er interesserte i å legge ned masse jobb (merkes ikke for de som er interesserte nok) hele livet dens.

Men det er jo veldig forskjellig på hva folk mener er krevende og annerledes. Og leter man lenge nok så er det veldig mange raser som kan være for "spesielt interesserte" (gjeter, vokt, jakt osv.)

Skrevet

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

  • Like 1
Skrevet

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle.

Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen)

Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

Det går litt i bølger hvilke raser som anbefales til enhver som spør etter en "vanlig hund".

Nå for tiden syns jeg at finsk lapphund anbefales til de fleste som spør etter rase.

Skrevet

Jeg synes at uttrykket blir brukt litt mye egentlig. Jeg vil ikke kalle bruksschäferen eller schäferen generelt en rase for spesielt interesserte. Det er en rase som krever en del ift. de egenskapene den har. Og de kan være utfordrende å styre om man enten ikke er klar over de eller bare ikke vet hvordan man skal håndtere de. Det er ikke sånn kjempemange raser jeg anser som å være for spesielt interesserte egentlig. For jeg tenker at det går på preferanser. Jeg vil ha en hund som liten radius på tur, som dør for en tørr godbit og som jobber på lydighetsbanen til jeg sier det er nok. Da kjøper jeg meg ikke en dachs eller en setter. Det betyr ikke at jeg ikke hadde taklet å ha de rasene, jeg har bare ikke lyst på de :P Mallen synes jeg forøvrig er litt krisemaksimert. De mallene jeg har truffet er ikke så gærne som mange skal ha de til. Samme greia som BC gikk igjennom for noen år siden.

Hunder som er for spesielt interesserte kan blant annet være Saarloos, tenker jeg. Skyhet, urinstinkter, den typen egenskaper som kanskje gjør det utfordrende å få den tilpasset vårt dagligdagse liv i byen. Men igjen, det er jo bare mine tanker om hva "rase for spesielt interesserte" betyr.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...