Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er plutselig veldig lett å liste opp kostnader ift kull, men få vil snakke om hvor mange kroner man har fått til overs.

Hvorfor skal vi bifalle en utvikling hvor det skal være så lett å tjene penger på disse elskverdige vesenene?

Kan ikke noen gå foran med gode eksempler?

I tillegg så ønsker veldig mange å merkelappe puppymills og store oppdrettere som selveste styggedommen, men sannheten er at man ikke er så himla langt unna selv når alt kommer til alt.

Helt 100% enig.

Forøvrig, som en bikommentar til @SandyEyeCandy - så er det jo frivillig for oppdretterene i denne tråden å kommentere. Allikevel går mange hardt ut med alle utgiftene de har og hvor mye de tar for valpene. Da må man jo faktisk tåle at noen setter opp et budsjett og regner på det.

Det er slett ikke alle som "trenger" å mentalteste, DNA-teste eller teste bikkjene i hue og rævva.

Avlskrav for å komme på Norsk Retrieverklubbs valpeliste for Labrador er:

SKAL være HD/AA-røntget.

SKAL være øyenlyst

2 x excellent på utstilling

Mentalt sterke bikkjer. Spiser det meste. God overlevelsesrate på valpene. Du trenger ikke lete land og strand for eiere som klarer med dem.

  • Svar 471
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Skrevet (endret)

Det er vel ingen her som har forsvart puppymills? Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Ingen har forsvart dem nei, gud forby. Det er folk som avler på et ønsket eksteriør, lar valpene har det noenlunde rent og greit og man selger hunder med et håp om fortjeneste. Det er jo noe helt annet enn det vil holder på med.

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
Skrevet (endret)

Ingen har forsvart dem nei, gud forby. Det er folk som avler på et ønsket eksteriør, lar valpene har det noenlunde rent og greit og man selger hunder med et håp om fortjeneste. Det er jo noe helt annet enn det vil holder på med.

Er det "håp om fortjeneste" du mener utgjør forskjellen på et seriøst oppdrett eller ikke?

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
  • Like 3
Skrevet (endret)

Er det "håp om fortjeneste" du mener utgjør forskjellen på et seriøst oppdrett eller ikke?

Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
Skrevet

Hmmm...."rar" diskusjon.

Mitt første kull solgte jeg for 8000,- i 2003, andre kull 10 000,- i 2005 og tredje kull 12 000,- i 2010.

I dag går de for 13 000,- her til lands, svjv, men prisen kan variere en del i fx Sverige.

I 2010 var vi flere som hadde kull samtidig og vi snakket sammen og ble "enige" om valpepris slik at ingen av oss hverken overpriset eller fall bød hverandre. Alle våre kull var like mye verdt syntes vi uavhengig av foreldres premieringer eller hvor hannhunden var fra.

Om det blir flere kull fra meg vil jeg legge meg på den prisen oppdrettere i Norge ligger på.

Ingen av mine kull har gått med overskudd, snarer tvert i mot. Grunnene er mange; få valper, komplikasjoner ved fødsel, ekstra vet tilsyn/meds etc etc, altså ingenting jeg kunne forutsett og tatt høyde for om jeg ville "tjene" penger.

Så jeg tror.......vi bør vel kunne være enige om at noen tjener penger, andre ikke, og sånn er det bare :)

  • Like 5
Skrevet (endret)

Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Men siden du bragte begrepet "håp om å gå i overskudd på banen: om man oppfyller alle de kravene og samtidig har et håp om å gå i overskudd, er man da seriøs eller useriøs?

Endret av Moderator
Fjernet OT diskusjon
Skrevet

Men siden du bragte begrepet "håp om å gå i overskudd på banen: om man oppfyller alle de kravene og samtidig har et håp om å gå i overskudd, er man da seriøs eller useriøs?

Hvis man avler med et mål om å gå med langt over 30 000 i pluss så avler man med seddeltegn i øynene ja.

Du får ikke både og, skal du følge utviklingen i showringene (og gjøre det bra der) kan du ikke gjøre som jeg nevnte over, din rase har også blitt avlet frem med ekstreme trekk. Det nytter ikke å ha et godt frontparti når man knapt eier en midje som umuliggjør å snu seg eller vri kroppen skikkelig.

Skrevet

Hvis man avler med et mål om å gå med langt over 30 000 i pluss så avler man med seddeltegn i øynene ja.

Du får ikke både og, skal du følge utviklingen i showringene (og gjøre det bra der) kan du ikke gjøre som jeg nevnte over, din rase har også blitt avlet frem med ekstreme trekk. Det nytter ikke å ha et godt frontparti når man knapt eier en midje som umuliggjør å snu seg eller vri kroppen skikkelig.

Så man er ikke seriøs om man følger alt det du lister opp og samtidig håper å gå i overskudd? Men om man gjør alt det nevnte uten å tenke på overskuddet så er man seriøs? Hvilken forskjell gjør det for hundene og avlsarbeidet?

DS er en rase med ekstreme trekk? Okei :)

Skrevet

Hvis man avler med et mål om å gå med langt over 30 000 i pluss så avler man med seddeltegn i øynene ja.

Du får ikke både og, skal du følge utviklingen i showringene (og gjøre det bra der) kan du ikke gjøre som jeg nevnte over, din rase har også blitt avlet frem med ekstreme trekk. Det nytter ikke å ha et godt frontparti når man knapt eier en midje som umuliggjør å snu seg eller vri kroppen skikkelig.

Hva er "akseptabelt overskudd" da?

Skrevet

Lurer på hvorfor det i slike diskusjoner alltid hevdes at oppdretter ikke sitter igjen ned noen penger. Må jo være lov å si at man på et kull tjente x antall kroner uten at folk skal mene man er useriøs eller kun ute etter penger.

Det er vel ingen her på sonen som avler i vei kun for penger, men at det finnes slike oppdrettere vet vi jo.

Som opdretter vil man få ulike kull etc som vil avgjøre lønnsomheten i penger. På den andre siden kan ikke alt måles i penger. Om avkommene gjør det bra er jo det en "verdi" også.

Skrevet

Jeg tenker litt sånn, jeg:

Hvis oppdretter virkelig er seriøs, har fulgt alle avlsråd og tatt hensyn til mentalitet, helse og linjer på både far og mor, gjør sitt beste for de små, har gode kontrakter og følger opp valpekjøpere - ja, da fortjener de å få noen tusenlapper i overskudd.

Men de som bare parrer egen hund med naboens fordi de er så "søte og snille" og selger doodlepoodleschnoodle-valper til ågerpriser, de har jeg null respekt for what so ever.

  • Like 6
Skrevet

Så man er ikke seriøs om man følger alt det du lister opp og samtidig håper å gå i overskudd? Men om man gjør alt det nevnte uten å tenke på overskuddet så er man seriøs? Hvilken forskjell gjør det for hundene og avlsarbeidet?

DS er en rase med ekstreme trekk? Okei :)

Årsaken til puppymills og oppdrettere som avler på hunder med skrapmentalitet og dårlig helse er at det ligger penger i avl, enten du er seriøs eller ei. Man kan godt være seriøs og tjene noen kroner, men når jaget om priser og penger blir så stort at man har baller til å kreve 15-20 000 for valper og mer til har det gått for langt. Hunder er dyr med egenverdi langt utover en salgspris.

Ja, utviklingen har ikke vært positiv for hundenes del, og det er vel spesielt ryggen og benlengden som har fått gjennomgå.

Hva er "akseptabelt overskudd" da?

Det er jo helt umulig å si. For meg er friske, brukbare og sunne hunder som kan leve lange og bekymringsfrie liv uten sykdommer fremkalt av gammel innavl og ekstreme eksteriørtrekk viktig, og et langt og godt hundeliv er 14-15 år, ikke 6. Og de skal fungere til de er avlet frem for. Bernerhundene skal være arbeidshunder med en utrettelig kapasitet, labradoren skal kunne svømme timesvis i kaldt vann og jakte med andre hunder uten å fly i tottene på andre ballestener og rottehunder skal kunne fjerne rottebestanden i blokken.

Det er uansett den gode hunden som er det målbare resultatet og ikke minst belønningen ved god avl. Er det ikke derfor vi avler?

Skrevet

Årsaken til puppymills og oppdrettere som avler på hunder med skrapmentalitet og dårlig helse er at det ligger penger i avl, enten du er seriøs eller ei. Man kan godt være seriøs og tjene noen kroner, men når jaget om priser og penger blir så stort at man har baller til å kreve 15-20 000 for valper og mer til har det gått for langt. Hunder er dyr med egenverdi langt utover en salgspris.

Ja, utviklingen har ikke vært positiv for hundenes del, og det er vel spesielt ryggen og benlengden som har fått gjennomgå.

Disse forutsetningene la du til grunn for seriøs oppdrett: Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Men en oppdretter er ikke seriøs om h*n oppfyller den listen om h*n også har et håp om å gå i overskudd? Jeg snakker ikke om å avvike fra det, for jeg er helt enig i at det må være tilstede.

Jeg skal ikke starte en diskusjon om DS, du vet mer enn meg..

Skrevet

Disse forutsetningene la du til grunn for seriøs oppdrett: Seriøse oppdrettere setter helse og gemytt foran alt annet, driver man et seriøst oppdrett har man vid kunnskap om hund, hundehelse og genetikk. Man utforsker muligheter for å kunne øke hundenes velstand (aktuelt ved lave genpopulasjoner) og man unngår å avle på hunder med avvikende gemytt ift bruksområder. Man unngår å gjøre populasjonen mer skrøpelig, og man unngår å avle på ekstremer som overdreven pels, lange snuter, korte rygger, korte ben, for store hunder, for overdreven recessiv avl osv osv (listen kunne vært hundredoblet).

Men en oppdretter er ikke seriøs om h*n oppfyller den listen om h*n også har et håp om å gå i overskudd? Jeg snakker ikke om å avvike fra det, for jeg er helt enig i at det må være tilstede.

Hvis man gjør det alt jeg beskriver der så følger man nødvendigvis ikke alle avlskriteriene satt av avlsråd og NKK (man må kanskje være nødt til å foreta krysninger), og man går bort fra et ideal satt av utstillingsbransjen om ekstreme trekk. Det nytter ikke å avle på en labrador på 45 kg om man ønsker å gjøre noe godt for rasen. Skal man produsere en brukbar St Bernhard i dag må man krysse og gå tilbake til start.

Poenget er at når så mye penger er involvert så mister man ofte fokuset, og det får mennesker til å avle mye mer enn hva man bør gjøre. Alle kull har ikke avlbare hunder, alle fine tisper bør ikke bli mødre, og for å forbedre linjer trenger man ikke årlige eller toårlige kull. Det er et langsomt og metodisk arbeid som tar lang tid og krever svært mye forbarbeid.

Skrevet

Det var egentlig et ja / nei-spørsmål. Hvor omfattende det er vil jo variere fra rase til rase, ikke sant?

Ja, man er seriøs om man oppfyller kravene selv om man har håp om å gå i overskudd.

Nei, man er ikke seriøs selv om man oppfyller kravene om man har et håp om å gå i overskudd.

Skrevet

Så oppdrettere som hobbyaktører har ingen rett til å ønske overskudd fra produktet deres på lik linje med lysstøpere, såpemarkere, strikkere, trearbeidere osv? OK.

  • Like 1
Skrevet

Lurer på hvorfor det i slike diskusjoner alltid hevdes at oppdretter ikke sitter igjen ned noen penger. Må jo være lov å si at man på et kull tjente x antall kroner uten at folk skal mene man er useriøs eller kun ute etter penger.

Det er vel ingen her på sonen som avler i vei kun for penger, men at det finnes slike oppdrettere vet vi jo.

Som opdretter vil man få ulike kull etc som vil avgjøre lønnsomheten i penger. På den andre siden kan ikke alt måles i penger. Om avkommene gjør det bra er jo det en "verdi" også.

Diskusjonen har vel sin rot i hva noen mener det er VETTIG å betale for en hund :) At oppdrettere sitter igjen med penger er vel stort sett en sann historie, med mindre de er medlemmer på hundesonen, da går de i underskudd. Hvor de henter alle pengene til disse underskuddene vet jeg ikke, men de om det og så videre. Det er forsåvidt mindre interessant for min del, jeg er mest ute etter å få fram at JODA, jo høyere prisen settes jo mer overskudd går man med - og jeg ser ingen god grunn til at prisen på en hund skal gå fra 10,000 til 15,000 på 5-6 år. Det er ingen god grunn til at prisen på en hund skal øke så dramatisk, ISÆR i sjiktet "familiehund" hvor det overhodet ikke er noe behov for å reise land og strand for å bli utstillingschampion eller brukschampion. Tvert i mot skulle jeg ofte ønske at oppdrettere i sjiktet "familiehund" brukte mer tid på å skape harmoniske hunder til samfunnet uten dilledaller og ikke minst hunder som har en god helse og varer på skitur og på fjelltur. Som lever lenge og er høyt elsket av sin familie. Det er jo det som er verdien i en hund.

Jeg har ikke råd til å kjøpe hund om det skal fortsette i denne utviklinga, og at en labrador snart bikker 16-18 tusen kroner. For meg er det, for å være ærlig, helt absurd å skulle betale så mye for en så populær hunderase som ikke krever hverken tysk avlskåring eller noe rakettforskning av noe slag. Det finnes utrolig mange labradorer til omplassering som har blitt misforstått av sine eiere, og jeg kjenner jeg får mer og mer lyst å gå over til det sjiktet når det sitter "lagom"-oppdrettere (det svenske ordet for noe som er helt OK, hverken dårlig eller fantastisk. de som avler helt OK hunder som fungerer til hverdags og til alt som er helt gjennomsnittlig) og tar samme priser som oppdrettere med multichampions innen jakt etc.

Det er iallefall mitt poeng. 10,000 kronasjer er ok, det skiller for min del en del useriøse kjøpere fra seriøse, og gir en viss annerkjennelse til oppdretter for arbeidet som ligger bak. Sleng på noen tusenlapper for de som har behov for en valp etter multichampions innen det eller det feltet, fair enough om man vil ha en stamtavle som skinner så får man vel hoste opp penga. Men hvorfor skal alle andre hive seg med da?

Skrevet

Så oppdrettere som hobbyaktører har ingen rett til å ønske overskudd fra produktet deres på lik linje med lysstøpere, såpemarkere, strikkere, trearbeidere osv? OK.

Hvis du mener at det levende vesenet hund er like lite verdt og lett å omsette som garn og stearinlys står vi på to vidt forskjellige fundamenter i denne verdenen.

Se hva vår tids hundeavl har gjort med dyrene? Har vi gjort en god jobb? Er det legitimt å ønske endring og forbedring?

Skrevet (endret)

Kan jo ta mitt siste kull som eksempel på kull som virkelig KAN koste penger:

Parring - 1200,- siden første hannhund viste seg å være steril, etter to tappinger (vi reagerte på at han ikke hovnet skikkelig opp) ble det brukt en 2. hannhund - 1200,-
2x 1200 = 2400,-

Tapping av potensiell avlspartner : 1700,-

Ultralyd for å bekrefte drektighet: 700,-
Røntgen for å vite antall: 800,-

Fødselshjelp da første valp var dødfødt og riene dermed ikke var de beste, selvfølgelig på vakt - 3800,-

DNA test av valpene siden to hanner ble brukt, selv om første hannhund var steril, ønsket jeg å ta DNA test

Blodprøve 890,- per valp. = 890x5 = 4450,-
Blodprøve mor: 890,-
Blodprøve far x 2 = 890 x 2 = 1780,-

Kostnader for avlesning av DNA test - 3800,-

Ormekur: ca 500,-

Vaksine, chip og helseattest: 870,- per valp = 4350,-

Sprangavgift hannhund - 1200 x 5 = 6000,-

Registrering: 450,- per valp = 450x5 = 2250,-

Valpepakke: ca 500 per valp = 500x5 = 2500,-

Så.

5 valper x 12000,- = 60 000,-

Når alle utgifter trekkes fra sitter jeg igjen med:
24080,-

Da har jeg ikke regnet med ekstra fôr til tispen, fôr til valpene, meritering av tispen (NUCH & DKCH) - helsesjekk (HD, PL og øyne, kun HD er vanlig på rasen) - utgifter i forbindelse med parring, eller at tispen forrige kull gikk tom etter at jeg brukte 22 000,- på reise, blodprøver og parringavgift. - så trekker man ifra de 22 000,- jeg tapte på tom tispe, for ja, det er en utgift tatt rett fra min egen lomme, så er det søren ikke mye gull å finne i form av økonomisk vinning her gitt....

Kan forøvrig ta DP tispen vår (er ganske mange år siden nå da) som fikk 2 levende fødte valper, hadde keisersnitt til 18000,- - parringsavgift osv. Vi gikk ca 7000,- i minus på det kullet :)

Jeg sier ikke at folk IKKE kan tjene penger på å ha kull, overskuddskull finnes - men det er overhodet ikke en selvfølge at du sitter igjen med noe i det hele tatt...

Endret av RTL
  • Like 3
Skrevet

Hvis du mener at det levende vesenet hund er like lite verdt og lett å omsette som garn og stearinlys står vi på to vidt forskjellige fundamenter i denne verdenen.

Se hva vår tids hundeavl har gjort med dyrene? Har vi gjort en god jobb? Er det legitimt å ønske endring og forbedring?

Selvsagt er det legitimt å ønske endring og forbedring i forbindelse med hundeavl, men det er en helt annen diskusjon. Det er da ikke sånn at de som går i tap er "snille" og de som går i pluss er "slemme"?

Jeg synes sammenligningen mellom hundeoppdrettere (dvs hobbyoppdrettere) og andre hobbyselgere (feks folk som selger det de strikker, syr, baker, osv) er helt naturlig. Alle gjør det for å *delvis* finansiere en hobby, men mest pga interessen for hobbyen sin. Verdimessig så har vel ingen sammenlignet en hund med et såpestykke ...

  • Like 2
Skrevet

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

  • Like 15
Skrevet

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

Da har du lest med helt feil briller, eller har du svaret på spørsmålet som går igjen.... Når man avler en vanlig og enkel hunderase som Labrador, og avlen sikter seg på familiehundsjiktet - hvorfor skal valpene koste like mye som et kull etter to multichampionats jakthunder?

Forøvrig er det helt klart MYE mer fishy å utnytte andre levende individer (les: hunder) for egen vinning, enn å gjøre svart arbeid. En hver form for utnyttelse av de svakerestilte i samfunnet er et særdeles stort tillittsbrudd for meg, og jeg ser utelukkende bare han svarteperfanden så fort jeg hører noen som forsøker å gjøre profitt på andre. Det vil jeg tro de fleste med en eller annen form for empati forstår...

Skrevet

Jeg synes ikke man skal ta med helsetesting, utstillingsresultater, bruksresultatet, för til tispa resten av livet hennes :P med i valpekull regnestykket. Dette er jo ting ihvertfall jeg gjør uavhengig om hunden skal avles på eller ikke.

  • Like 8
Skrevet

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

Det er veldig greit å diskutere uten å la seg personlig farge.

Problemet kommer jo at når man legger opp til å tjene store penger på oppdrett så fører det til mer avl; mer avl på hunder som aldri burde blitt brukt i avl, hunder settes for tidlig i avl og man er for lite kritisk til hva som faktisk skal gå i avl. Man går inn i sin lille boble og de fleste har store vanskeligheter med å komme ut igjen.

De fleste synes det er rimelig uetisk å kjøpe seg en unge, men det skal man jo selvfølgelig ikke sammenligne med en hund. De fleste synes også det er forkastelig med designbarn, men det skal vi selvfølgelig heller ikke sammenligne med hundeavl. (Ja, nå setter jeg det på spissen).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...