Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Og vet dere hva jeg mener er lønnen ved oppdrett? Hunden. Den hunden som er så funksjonelt bygget at den lett kan bli 14 år uten å slite med alvorlig gikt før den blir skikkelig gammel, og den som er så fint skrudd sammen at den fungerer til alle de oppgavene den er tenkt til å fungere til. Det er den hunden man har drømt om i mange år, det er lønnen ved å drive oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Nei, penger får vel aldri frem det verste hos folk?

Jo, det gjør det noen ganger. Men det kan da virkelig ikke være avgjørende for meningene mine?

For jeg hadde ikke dratt på jobb hver dag og slitt bakdelen av meg for å gjøre en bedre jobb enn det som er forventet av meg, om ikke lønna kom tikkende inn den 20. hver måned. Jeg elsker jobben min altså, men jeg gjør den alikevel ikke gratis. Hvorfor skulle jeg det?

Det er helt urimelig å forvente at folk ikke skal kunne ta betalt for den jobben de legger i et valpekull, at det er martyrdom å være en god og seriøs oppdretter. Da gidder ingen å gjøre den jobben, og det er iallfall jeg personlig ikke interessert i.

Den jobben en god oppdretter legger i produktet sitt er mye verdt for meg, det gir meg muligheten til å dele livet mitt med en god, frisk og mentalt forutsigbar kompis jeg skal ha i mange, mange år. Det eneste jeg kan bidra med er penger, og det har jeg faktisk ikke noe problem med heller. Det skulle pokker meg bare mange at jeg ikke betalte litt for alt jeg får igjen det familiemedlemmet jeg tross alt får med meg hjem. Det er ikke ubetydelig det som ligger bak hverken av økonomiske investeringen, kunnskap, tid og energi.

Resten av det du skriver er jo bare masse premisser lagt for ting jeg ikke føler er relevant til det jeg skrev engang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det gjør det noen ganger. Men det kan da virkelig ikke være avgjørende for meningene mine?

For jeg hadde ikke dratt på jobb hver dag og slitt bakdelen av meg for å gjøre en bedre jobb enn det som er forventet av meg, om ikke lønna kom tikkende inn den 20. hver måned. Jeg elsker jobben min altså, men jeg gjør den alikevel ikke gratis. Hvorfor skulle jeg det?

Det er helt urimelig å forvente at folk ikke skal kunne ta betalt for den jobben de legger i et valpekull, at det er martyrdom å være en god og seriøs oppdretter. Da gidder ingen å gjøre den jobben, og det er iallfall jeg personlig ikke interessert i.

Den jobben en god oppdretter legger i produktet sitt er mye verdt for meg, det gir meg muligheten til å dele livet mitt med en god, frisk og mentalt forutsigbar kompis jeg skal ha i mange, mange år. Det eneste jeg kan bidra med er penger, og det har jeg faktisk ikke noe problem med heller. Det skulle pokker meg bare mange at jeg ikke betalte litt for alt jeg får igjen det familiemedlemmet jeg tross alt får med meg hjem. Det er ikke ubetydelig det som ligger bak hverken av økonomiske investeringen, kunnskap, tid og energi.

Resten av det du skriver er jo bare masse premisser lagt for ting jeg ikke føler er relevant til det jeg skrev engang.

Ingen snakker om å være martyr. Men om du har 2-3 kull i året med en valpepris på 15 000 og du får i snitt 5-6 valper per kull, det blir nesten en halv årslønn i overskudd det. Har man ett kull annethvert år og går 70 000 i pluss mener jeg at det er liv laget for en diskusjon, så absolutt. Dette er dyr med egenverdi, de er ikke en forbruksvare og bør ikke behandles som det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vet dere hva jeg mener er lønnen ved oppdrett? Hunden. Den hunden som er så funksjonelt bygget at den lett kan bli 14 år uten å slite med alvorlig gikt før den blir skikkelig gammel, og den som er så fint skrudd sammen at den fungerer til alle de oppgavene den er tenkt til å fungere til. Det er den hunden man har drømt om i mange år, det er lønnen ved å drive oppdrett.

Ok. Hunden du mener ikke er verdt å betale for. Der er det oppdretter som skal bære tapet, mens du skal kose deg i 14 flotte år med resultatet. Det er akkurat det jeg mener, den jobben som fører til disse hundene du beskriver er det vel verdt å investere økonomisk i.

Det gjør at slike oppdrettere orker å fortsette å lage dem. Å være oppdretter er jammen ingen dans på roser fra før av.

Det er bare urettferdig å forvente at folk skal være martyrer mens du sitter igjen og nyter fruktene.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Hunden du mener ikke er verdt å betale for. Der er det oppdretter som skal bære tapet, mens du skal kose deg i 14 flotte år med resultatet. Det er akkurat det jeg mener, den jobben som fører til disse hundene du beskriver er det vel verdt å investere økonomisk i.

Det gjør at slike oppdrettere orker å fortsette å lage dem. Å være oppdretter er jammen ingen dans på roser fra før av.

Det er bare urettferdig å forvente at folk skal være martyrer mens du sitter igjen og nyter fruktene.

Vel, jeg betaler da vitterlig 10-12 000 for en hund, er ikke det verdt å kategorisere som penger siden summen åpenbart er for liten?

Edit; oppdretteren beholder jo selvfølgelig den best konstruerte hunden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen snakker om å være martyr. Men om du har 2-3 kull i året med en valpepris på 15 000 og du får i snitt 5-6 valper per kull, det blir nesten en halv årslønn i overskudd det. Har man ett kull annethvert år og går 70 000 i pluss mener jeg at det er liv laget for en diskusjon, så absolutt. Dette er dyr med egenverdi, de er ikke en forbruksvare og bør ikke behandles som det heller.

Sure. Og du kan stjele hunder in plentyful ved å røske kobbelet ut av hendene på folk på gata og drive valpefabrikk med bur stablet oppetter veggene, mens du på Skruevis bader i pengebingen. Det er uetisk og heslig.

Men det bør da ikke brukes som et argument for at de menneskene som legger blod, svette og tårer i at folk som deg og meg skal få nyte livet sammen med friske og fine kvalitetshunder skal måtte dundrende minus for å gi oss den muligheten.

Jeg er evig takknemlig gode oppdrettere. De tar VEKK valpekjøpere fra markedet som er uetisk avl. Vi må få fler av dem, ikke færre.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg betaler da vitterlig 10-12 000 for en hund, er ikke det verdt å kategorisere som penger siden summen åpenbart er for liten?

Hvis ikke du mener at valpeprisene er for høye så vet jeg ikke hva vi diskuterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sure. Og du kan stjele hunder in plentyful ved å røske kobbelet ut av hendene på folk på gata og drive valpefabrikk med bur stablet oppetter veggene, mens du på Skruevis bader i pengebingen. Det er uetisk og heslig.

Men det bør da ikke brukes som et argument for at de menneskene som legger blod, svette og tårer i at folk som deg og meg skal få nyte livet sammen med friske og fine kvalitetshunder skal måte dundrende minus for å gi oss den muligheten.

Jeg er evig takknemlig gode oppdrettere. De tar VEKK valpekjøpere fra markedet som er uetisk avl. Vi må få fler av dem, ikke færre.

Vel, det ville kanskje overrasket deg hvor mange oppdrettere som faktisk ikke er helt på nett mtp etikk og dyrevelferd når det gjelder valper og parring? Er det etisk riktig å parre en hund med sosiale brister? Er det etisk riktig å parre en flat coat som er samkjønnsaggressiv? Er det etisk riktig å parre hunder som ikke fungerer som de skal (retrievere som ikke vil apportere eller gå i vann), jakthunder som er skuddredde? Det er ikke så himla forskjell på dette som man vil ha det til, men nå er vi ikke helt der at vi har hundeutsalg i alle dyrebutikker her heller. Smuglerhunder er et problem, men det er nå først og fremst rettet til mot de små selskapshundrasene.

Å ta så mye betalt for valper vitner bare om at mange gjør dette med et håp om å tjene penger, og på den måten kaster man seg på den karusellen som smuglere og puppymills allerede er på. Man kan selvfølgelig gå litt i pluss, men når man begynner å hanke inn halve årslønner og betaler nye biler med penger tjent på valper finner jeg det betimelig å stille spørsmålstegn ved utviklingen. 10 000 kr er MYE penger, det burde heller stilles strengere krav til hvem som får kjøpe hund. Jeg savner Hundelappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos de oppdretterne jeg kjenner som har flere kull i året er den ene parten hjemmeværende eller tar permisjon fra jobb i forbindelse med valpene. De fleste av dem er også mye mer kritiske til hva de bruker i avl enn de som har en eller to hunder som har kull en gang i blant. Det som er helt sikkert er at ingen av dem ruller i penger..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med at oppdrettere tjener penger på kull..

Jeg unner de det.

Man trenger ikke å være en selvoppofrende superidealist for å være en god oppdretter.

Det jeg sliter med er at for høye valpepriser åpner for useriøse aktører.

Spesielt nå som rasehund = innavlet syk hund i manges øyne.

Jeg opplever det som høyere status å ha en såkalt designerhund eller "gjennomtenkt " blanding i mange miljøer enn å ha rasehund.

Jeg har faktisk fått spørsmål om hvorfor jeg gidder å betale 12 Tusen for en garantert syk hund *himle*

Forsetter trenden så priser oppdrettere seg ut av markedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok på de første kullene våre 10 000 (2005-2006), gikk så opp til 12 000 da vi gikk i minus på et kull hvor vi reiste til Tyskland og parret og fikk få valper. Flere oppdrettere hadde da også økt prisen til 12 000. Vi har holdt oss på 12 000 siden 2007. Ser nå at mange øker prisen på schäfer til 13 - 14 000. Vi har også vurdert å gå opp i pris da parringsavgiften på hannhunder har økt betraktelig. Flere og flere tar 2-3000 for spranget og mellom 1500 - 2000 pr levende valp. Hvordan er det i andre raser, har parringsavgifter økt?

Utenfor Norden er det nå mer og mer normalt å ta en fast sum. Feks betalte jeg nå 1000 EUR for dette kullet nå, om det hadde blitt under 3 valper (altså 2 eller 1) så hadde jeg fått gratis omparring.

Så så lenge det kom valper, om så 1 eller 10 så skulle det betales 1000 EUR. Forsjellen lå på omparring eller ikke.

@Mari innlegget ditt forsvant. Men jeg sliter litt litt med å sitte ord på det. Jeg vil liksom ikke falle i fellen der inntekten for kullet blir en "inntekt". Men samtidig så kan man se på andre utgifter som dette dekker opp, det dekker opp 2 bomkjøp av tisper som ikke blir noe av, det skal liksom dekke de 17k jeg alt har brukt på transporutgifter for neste kull (ikke alle har genetisk variasjon ved å bruke hunder innen kjøre avstand, derfor blir det også utgifter "avlsmessig" ved å reise inn og ut av land for å se og kjenne på hunder og slekt av de, ikke minst prate hund direkte) osv osv

Men jeg vil ikke komme i den situasjonen som jeg vet oppdrettere har "Ja, nå må jeg ta ett kull for jeg tenkte kjøpe ny sofa". Tanken min er mer "Ja, nå har jeg faktisk overskudd denne gangen, da kan jeg ta meg råd til å kjøpe en ny sofa".

De to tankegangene er veldig forsjellige for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en del priser seg ut av markedet. Jeg mener ikke at oppdrettere ikke fortjener å få igjen for arbeidet de legger ned i avl av GODE hunder. Men når ganske mange sitter igjen med mange valper de ikke får solgt, er makedet både overmetta og overpriset. Og en del som ønsker seg hund ser seg om etter rimeligere alternativer. Som er blandingshunder, og "uhell" som ikke kan registreres i NKK.
Oppdretter jeg "fikk" Lita av har den politikken at hunder de har til overs, gir de bort til folk de mener vil ta seg godt av hundene. De vil ikke ta betalt for hunder de ikke har fått solgt som valp til vanlig valpepris. De gir også bort unge voksne de ser ikke vil egne seg til avl av ymse grunner, og de gir bort de som er godt voksne og som har hatt kull og ikke skal ha flere. De er oppdrettere, og lever og ånder for rasen sin (som ikke er dachs), men de beholder kun unntaksvis hunder til de er veldig gamle.

Det å sitte igjen med mange valper bør fortelle oppdrettere to ting: at der ikke er marked for alle valpene som avles. Og at prisene KAN være i overkant høye. Jeg for min del kan godt betale 12000 - 14000 for en hund jeg tror -utfra avstamning - vil bli en bra hund. Men jeg betaler ikke så mye for "hva som helst". Bare fordi det er renraset og NKK-registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilke linjer?

Syns det er interessant at det jeg har sett av skikkelige overprisa aussier er hunder fra show-linjer... Uten unntak.

Om majoriteten hadde tilbydd det du tilbyr, så ser jeg ikke problemet med å betale såpass for en god hund :)

Stort sett er det show-aussies som koster mye penger. Det koster mer å være pen, enn å bli brukt. Jada, showtypen kan brukes den også, men den er ikke på langt nær så trenbar og allsidig som en arbeids aussie. Ikke for det, showtypen er min type aussie, men skal jeg bruke så mye på en aussie, ja da skal det være en langt over gjennomsnittet bra hund på alle plan. For det er mye fishy på aussie.

Jeg ga forresten 10 000NOK for Jatzy i 2008. Yoshi kostet 11000 DK, som da er 12000 NOK + moms, frakt, ferje, vaksiner, papirer osv. Ca 16 000 tilsammen tenker jeg vi ga. Han kostet mye penger fordi han var en import. Hadde aldri betalt så mye til en random oppdretter i Norge som ikke hadde giddi å vaksinert valpene engang før avreise(gjelder alle raser), for å sette det på spissen.

Djiis, det er jo bare å ta en titt på hvem som sitter igjen med valpene sine etter leveringstid og ikke det. Jeg hadde IKKE betalt 14000,- for en aussie valp som ser ut som en ødelagt border collie, med beskjed om at den er såååå god til bruks - men dør av nervøsitet når du tar den utforbi komfortsonen sin, eller stresser seg ihjel uten 18 timers trening til dagen. Det er ikke en sånn aussie jeg ønsker meg - men kom ikke å fortell meg at ikke en "bruks aussie" koster like mye - for det er å stikke hodet i sanden. Forrige "bruksoppdretter" her i Norge, tok 14 500,- for valpene - det er 500,- mindre enn jeg betalte for begge mine, selv om de er såkaldte "show aussier".

Edit: Det valpekullet som er på salg på finn.no nå - er priset til 14000,-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Que? Jeg sier bare at lav valpepris i USA ikke kan sammenlignes med høy valpepris i Norge pga kostnadsforskjellen mellom de to landene. Forskjellen mellom Norge og Sverige er ikke så stor.

Hehe, nei det er jo ingen forskjell på Norge og Sverige... Kom tilbake når du har bodd i Sverige på svensk lønn en stund. Jeg får betalt halvparten av hva de gjør i Norge for samme jobb, jeg har allikevel råd til huslån og billån - vin og god mat. Det er billigere å leve i Sverige enn i Norge. Allikevel tar svenske oppdrettere noen ganger mer enn norske oppdrettere for helt gjennomsnittlige hunder. Det er ingen argumenter for det, annet enn at man bestemmer seg for å loppe valpekjøpere.

Forøvrig er det mange fine hunder ute i Norge som ikke koster 20,000kr - med full stamtavle og god helse. Omplassering gjennom norsk retrieverklubb, venner og kjente, eldre hunder, uønskede valper etc. Og er det en oppdretter jeg kjenner godt og som jeg "unner penger" så ville de aldri tatt så mye penger for en valp either way :) Noe med kjemi og great minds think alike :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med at oppdrettere tjener penger på kull..

Jeg unner de det.

Man trenger ikke å være en selvoppofrende superidealist for å være en god oppdretter.

Det jeg sliter med er at for høye valpepriser åpner for useriøse aktører.

Spesielt nå som rasehund = innavlet syk hund i manges øyne.

Jeg opplever det som høyere status å ha en såkalt designerhund eller "gjennomtenkt " blanding i mange miljøer enn å ha rasehund.

Jeg har faktisk fått spørsmål om hvorfor jeg gidder å betale 12 Tusen for en garantert syk hund *himle*

Forsetter trenden så priser oppdrettere seg ut av markedet.

Jeg er forsåvidt enig med deg. Jeg synes ikke det er et stort problem om oppdretter sitter igjen med noen kr ekstra. Men alt med måte mener jeg da. Å selge valp grisedyrt fordi alle andre gjør det, synes ikke jeg er greit. Man må ha en årsak. Enten er valpen av god kvalitet med gode odds for god helse og egenskaper. Eller som Lill sier, du får igjen om du rønkner, mh, stiller ut osv.

Djiis, det er jo bare å ta en titt på hvem som sitter igjen med valpene sine etter leveringstid og ikke det. Jeg hadde IKKE betalt 14000,- for en aussie valp som ser ut som en ødelagt border collie, med beskjed om at den er såååå god til bruks - men dør av nervøsitet når du tar den utforbi komfortsonen sin, eller stresser seg ihjel uten 18 timers trening til dagen. Det er ikke en sånn aussie jeg ønsker meg - men kom ikke å fortell meg at ikke en "bruks aussie" koster like mye - for det er å stikke hodet i sanden. Forrige "bruksoppdretter" her i Norge, tok 14 500,- for valpene - det er 500,- mindre enn jeg betalte for begge mine, selv om de er såkaldte "show aussier".

Edit: Det valpekullet som er på salg på finn.no nå - er priset til 14000,-

Snakket om i utlandet. Working aussies i utlandet. Ikke i Norge. Jeg har over hodet ikke nevnt, ymtet mot, eller snakket om noen norske kull i denne tråden. Sitèr meg gjerne om jeg har gjort det uten å vite det selv.

Aussiene jeg kjenner som 'dør av nærvøsitet og stresser seg ihjel uten 18 timer trening' - er aussier i fra showlinjer. Dog ikke i fra gode kull hverken eksteriørt eller mentalt. Som sagt det er mye fishy på aussie, fordi rasen har en økende populæritet.

Les hva jeg skrev, jeg gir ikke 15 000 kr for en aussie hvis ikke det er en bra aussie. Mange av de som går til denne prisen, synes ikke jeg er bra aussies. Men det ligger mer i min personlige smak. En av årsakene til at jeg valgte bort rasen sist jeg kjøpte hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men kom ikke å fortell meg at ikke en "bruks aussie" koster like mye - for det er å stikke hodet i sanden. Forrige "bruksoppdretter" her i Norge, tok 14 500,- for valpene

Hvilken oppdretter da?

Men jo, brukslinjer koster all over mindre i hele verden. Unntaket er kanskje i Norge, siden du skriver det over her.. Selv i Sverige ser jeg de som avler for bruk ikke har satt opp prisen til mer enn 12-13000. De er imot at aussien skal koste mer, og vil heller at valpekjøperne deres skal bruke pengene sine på konkurranser og kurs.

De som raller rundt og er veldig opptatt av utstillingsringen derimot, argumenterer for høyere pris..

Og det er ikke sånn at aussier som ikke er avlet for show automatisk ser ut som en ødelagt(!?) border collie. Ikke dør de uten 18timer trening om dagen heller, men det tror jeg du vet. :P Jeg for min del syns show-hundene virker til å plages mer av stress enn de andre linjene. En aussie kan faktisk ikke være et nervøst vrak om den skal klare å komme noen vei i bruks osv. :ike:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig med deg. Jeg synes ikke det er et stort problem om oppdretter sitter igjen med noen kr ekstra. Men alt med måte mener jeg da. Å selge v

Snakket om i utlandet. Working aussies i utlandet. Ikke i Norge. Jeg har over hodet ikke nevnt, ymtet mot, eller snakket om noen norske kull i denne tråden. Sitèr meg gjerne om jeg har gjort det uten å vite det selv.

Aussiene jeg kjenner som 'dør av nærvøsitet og stresser seg ihjel uten 18 timer trening' - er aussier i fra showlinjer. Dog ikke i fra gode kull hverken eksteriørt eller mentalt. Som sagt det er mye fishy på aussie, fordi rasen har en økende populæritet.

Les hva jeg skrev, jeg gir ikke 15 000 kr for en aussie hvis ikke det er en bra aussie. Mange av de som går til denne prisen, synes ikke jeg er bra aussies. Men det ligger mer i min personlige smak. En av årsakene til at jeg valgte bort rasen sist jeg kjøpte hund.

haha, sorry, telefonen min er ikke helt venn med forumet. Var ikke meningen å virke så kvass altså :) Men ja, det er ikke så mye aussie jeg KUNNE tenkt meg, eller hadde vært villig å betale for. Men det finnes det heller ikke på gårdshunden, så :P per dags dato er det ikke en eneste gårdshund her i Norge som er født/planlagt jeg ville hatt. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei det er jo ingen forskjell på Norge og Sverige... Kom tilbake når du har bodd i Sverige på svensk lønn en stund. Jeg får betalt halvparten av hva de gjør i Norge for samme jobb, jeg har allikevel råd til huslån og billån - vin og god mat. Det er billigere å leve i Sverige enn i Norge. Allikevel tar svenske oppdrettere noen ganger mer enn norske oppdrettere for helt gjennomsnittlige hunder. Det er ingen argumenter for det, annet enn at man bestemmer seg for å loppe valpekjøpere.

Forøvrig er det mange fine hunder ute i Norge som ikke koster 20,000kr - med full stamtavle og god helse. Omplassering gjennom norsk retrieverklubb, venner og kjente, eldre hunder, uønskede valper etc. Og er det en oppdretter jeg kjenner godt og som jeg "unner penger" så ville de aldri tatt så mye penger for en valp either way :) Noe med kjemi og great minds think alike :)

Men prisforskjellen mellom Norge og Sverige kan vel ikke helt sammenlignes med forskjellen mellom Norge og USA vel?

Forøvrig ligger valpeprisen på DS i Sverige under valpeprisen i Norge, så det gjelder ikke for alle på langt nær. Kanskje det er raserelatert for alt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken oppdretter da?

Men jo, brukslinjer koster all over mindre i hele verden. Unntaket er kanskje i Norge, siden du skriver det over her.. Selv i Sverige ser jeg de som avler for bruk ikke har satt opp prisen til mer enn 12-13000. De er imot at aussien skal koste mer, og vil heller at valpekjøperne deres skal bruke pengene sine på konkurranser og kurs.

De som raller rundt og er veldig opptatt av utstillingsringen derimot, argumenterer for høyere pris..

Og det er ikke sånn at aussier som ikke er avlet for show automatisk ser ut som en ødelagt(!?) border collie. Ikke dør de uten 18timer trening om dagen heller, men det tror jeg du vet. :P Jeg for min del syns show-hundene virker til å plages mer av stress enn de andre linjene. En aussie kan faktisk ikke være et nervøst vrak om den skal klare å komme noen vei i bruks osv. :ike:

Jeg har enda til gode å se en aussie fra "brukslinjer" som appelerer til meg eksteriørt, eller som faktisk streifer meg som en aussie :) Men vi har ulike preferanser på hva vi ønsker, det er jo ikke verre enn det egentlig ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme problemet med shiba. Folk som ellers er sindige og fornuftige følger med strømmen og legger på prisen, fordi "deres valper ikke er noe dårligere enn andres". Jeg synes det er bare vrøvl, og mener at helt vanlige folk må kunne ha råd til den rasen de ønsker seg. Om du gjør en kombinasjon etter meget velmeritterte foreldre (hvorav den ene feks er importert fra et annet kontinent for å bidra med nytt blod), så synes jeg fortsatt ikke at de valpene skal koste noe mer, det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at oppdretter velger å legge masse penger i oppdrettet sitt. Dessuten er ikke den gjengse valpekjøper spesielt opptatt av at foreldrene er den eller den superstjerna, de vil bare ha en hyggelig og fin hund.

Jeg betalte 12.000 kr for Aiko i 2009. Året etter hadde prisen økt til 13.000, og nå selges noen valper til 15.000 og kanskje enda mer. Jeg hadde tenkt til å ta 14.000 for mine valper, og deretter tilbakeføre 1000 kr etter at de hadde sjekka knær og tatt AD/HD-bilder. Ikke fordi mine valper hadde vært noe verre enn andres (hannhunden er feks champion i 6 land og import fra Japan og tispa er omtrent det nærmeste du kommer en urshiba som er), men fordi jeg ikke synes en skal spekulere i hva folk er villige til å betale. Shiba er en nøktern, udillete jakthund. Det blir helt feil for meg at de skal prises som ei motebikkje.

Ja, prisen på shiba har gått opp. De aller fleste tar 15.000 nå og jeg tok det samme for kullet som ble solgt i 2013. 13.000 for den som ble solgt i 1012. Og jeg betalte selv ca 12.000 for min i 2010. Men jeg håper det stopper på 15.000, noe mer enn det for en valp syns jeg er drøyt. Det er ikke bare i Norge at prisen ligger i det området, de oppdretterne jeg har snakket med i USA tar omtrent det samme (om ikke mer) og jeg tror ikke en valp fra Spania, Tyskland, Danmark etc er noe billigere heller.

Jeg forstår forøvrig ikke regnestykket til @Bølla ift penger man sitter igjen med. Jeg brukte for eksempel fem dager på å få parret kreket forrige gang det ble valper. Bare det kan omregnes til ca 1000,- pr dag i tapt arbeidsinntekt, de fleste har forøvrig mer utbetalt i snitt enn meg og dermed også mer tapt arbeidsinntekt. Men om man tar noen dager i forbindelse med parring, noen ved fødsel og 1-2 uker mot slutten av perioden med valper hjemme så blir det fort en del tapt arbeidsinntekt i alle fall.

Mange bruker penger på avlsmateriale som aldri blir noe av, mange bruker penger på tomme tisper, lange reiser, importhunder, spermimport og mye annen morro. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt, men jeg ser ikke helt logikken i at de som forsøker å gjøre bra ting for rasen ved å gjøre en innsats for bredde i genpoolen, selektering av avlsdyr etc skal sitte igjen med bare tap, tap, tap. Dessverre sitter jeg igjen med inntrykk av at alt jevnt over går så mye lettere for de som bryr seg mindre om resultatet og de sitter dermed lettere igjen med et større overskudd.

Selvfølgelig, flere av sonen-oppdretterne er supre eksempler på hvordan man skal tjene rått med penger på å drive hundeavl. Ikke sant @SFX, @JeanetteH, @...? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kiyomi

Hva valpeprisen blir er ikke en lovpålagt regel, du kan fortsatt ta 12 000 selv om "alle" andre skal ha 15 000, vi er heldigvis våre egne sjefer.

I tillegg så vet jeg veldig godt at oppdrett kan være en dyr affære, men det er nå heller ikke for alle. Jeg kjenner opptil flere som sper på både uføretrygd, arbeidsledighet og studietid med avl på små hunder. Likefullt så er det veldig vanlig å gå i minus, men jeg ser ikke hvorfor det skal være fokuset her? Når man setter hunder i avl er det jo med et mål om å få en videreføring av egne linjer, og ettersom helsen og fruktbarheten til mange hunder reduseres kraftig fører det jo ofte til få valper og tisper som går tomme. Skjer det ofte ville jeg stilt meg et spørsmålstegn om det virkelig var verdt å videreføre dette, et av de aller viktigste aspektene ved gode dyr er jo at de også evner seg til å bli befruktet/befrukte uten fysisk hjelp (inseminering osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For har i hvert fall blitt drastisk mye dyrere de siste 10 årene, veterinær har blitt dyrere. Registreringer, utstillinger og drivstoff for å komme seg frem og tilbake er mye dyrere. Så kostnadene med et kull er jo høyere.

Det sagt så synes jeg ikke valpeprisen på min rase av utstillingslinjer trenger å bli høyere nå. De ligger på ca 12- 13.000, og mange helt umeriterte og ikke helsesjekket koster det samme som de med helsesjekk og meritter på foreldrene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvert fall at jeg tjener mer på å være ringsekretær i år, enn jeg gjør på valpekullet jeg venter.

For ordens skyld har jeg vært ringsekretær åtte helger i år.

Valpepris på berner har hatt en jevn stigning - jeg mener X'en ble kjøpt for 12 i 2007, hennes valper ble solgt for 13 i 2011, og jeg tar 14 for hennes barnebarn i år. Siden mitt forrige kull, virker det som det har blitt mer vanlig at hannhundeierne nå tar sprangavgift + 15 prosent, mens dette var sprangavgift + 10 prosent før.

Jeg vet du kan få kjøpt bernervalp i Norge til 12, men også til 16. De aller fleste ser ut til å ligge midt i mellom, på 14. Hva som er inkludert i valpeprisen varierer jo, uten at jeg tror eller formoder at valpekjøper velger oppdretter ut fra hvem som har best valpepakke. Det er mye verdifullt en kan få fra en god oppdretter uten at det koster kroner - kunnskap, erfaring, gode råd, et lyttende øre, en telefon som alltid svares, hundepass, også videre.

Så vidt jeg vet, er det ingen som tar mer eller mindre for valpene basert på titler, men jeg har hørt én oppdretter begrunne økt valpepris med bruk av utenlandsk hannhund.

Jeg bruker en utenlandsk hannhund som ikke er champion nå, så det betyr vel at tillegg og fratrekk utbalanseres :P

(Tull og atter tull, for de som ikke forsto det).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kiyomi

Hva valpeprisen blir er ikke en lovpålagt regel, du kan fortsatt ta 12 000 selv om "alle" andre skal ha 15 000, vi er heldigvis våre egne sjefer.

I tillegg så vet jeg veldig godt at oppdrett kan være en dyr affære, men det er nå heller ikke for alle. Jeg kjenner opptil flere som sper på både uføretrygd, arbeidsledighet og studietid med avl på små hunder. Likefullt så er det veldig vanlig å gå i minus, men jeg ser ikke hvorfor det skal være fokuset her? Når man setter hunder i avl er det jo med et mål om å få en videreføring av egne linjer, og ettersom helsen og fruktbarheten til mange hunder reduseres kraftig fører det jo ofte til få valper og tisper som går tomme. Skjer det ofte ville jeg stilt meg et spørsmålstegn om det virkelig var verdt å videreføre dette, et av de aller viktigste aspektene ved gode dyr er jo at de også evner seg til å bli befruktet/befrukte uten fysisk hjelp (inseminering osv).

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til her. Skal en oppdretter kalkulere med å gå i minus fordi det ikke er etisk riktig ifølge noen å ta samme valpepris som resten av oppdretterne i en rase? Vil ikke det da kunne føre til at det er de som avler for penger som har råd til å drive med oppdrett, med de følgene dette får for valpekjøperne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til her. Skal en oppdretter kalkulere med å gå i minus fordi det ikke er etisk riktig ifølge noen å ta samme valpepris som resten av oppdretterne i en rase? Vil ikke det da kunne føre til at det er de som avler for penger som har råd til å drive med oppdrett, med de følgene dette får for valpekjøperne?

Å gå i minus bør man forvente, tispen kan gå tom, hannen kan produsere dårlig, tispen kan bli syk og i verste tilfellet kan bådet livet til mor og barn være i fare, oppdrett er ingen lek. Heldigvis går det oftest bra.

Jeg synes at ansvarlige oppdrettere, som jo er de som helsetester og stambokfører valper (altså bifaller NKKs system), også bør være ansvarlig i forhold til pris. Jeg mistenker at mange oppdrettere av renrasede hunder mener det er hårreisende å ta mer penger for blandingsvalper, noe som er helt forståelig, men det er ingen grunn til å ape etter dem. Med 6 valper til 10 000 per snute sitter man likevel igjen med minimum 30 000 selv om det kommer uforventede utgifter. En venninne av meg hadde nylig kull, hennes utgifter ble tilsammen på nette 9000 for hele gjengen. Overskuddet er nesten 80 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...