Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er Zoid.
I noen måneder nå har hun vært tynn.
Hun spiser mye (hiver den i seg), er en del inn og ut... ødelegger ene døra mi mer og mer... :P
Drikker en del ser det ut til. Sover en del på en fast plass.
Men er rask, aktiv, hyper og har fin og blank pels. Jakter mye ser det ut til.

Eneste som altså bekymrer meg er det at hun ikke legger på seg, selv etter marrkurer. Og jeg føler bare at det er noe som ikke helt stemmer.

Legger jeg for mye i det, eller bør hun undersøkes av veterinær?

post-11727-0-94790100-1411992389_thumb.j

Skrevet

Hvis hun ikke legger på seg selv om hun spiser mye og virker for tynn, så ville jeg tatt en tur til dyrlegen.

Var bare så forbaska dyrt. Haha XD

1700,- for blodprøver. Hun må legges til å sove. Sist var vi to stk som måtte holde henne nede når dyrlegen satte sedasjon.... Jepp.... hun er en sånn en ;)

Skrevet (endret)

Når fikk hun ormekur sist?

Så nå at hun har fått :)

Prøvd bytte för?

Endret av Jonna
Skrevet

Kan det være noe med stoffskiftet? Høyt? Vet det er en del katter som får det.

Er dette jeg også tenker... Jeg aaaner jo ikke noe om denne kattas alder heller. Dyrlegen sa hun var minst 2 år for 4 år siden, altså er hun minst 6. Men hun kan også være eldre.

Når fikk hun ormekur sist?

Så nå at hun har fått :)

Prøvd bytte för?

Ja for er blitt byttet... de andre kattene mine har blitt tjukkere, men hun her er det ingen endring på, og under pelsen kjenner jeg ribbena :(

Skrevet

Altså, hvor tynn er tynn? De aller fleste er vandt til - og har - tjukke katter, slik at en katt i normalform ofte oppleves som for tynn. Hos veterinær; fikk du veid henne og hva anslo de holdet til?

På katt skal du kjenne ribbeina når du stryker lett over, det skal være tydelig grop inn under lenden/foran bakbeina, nesten slik at du kan føle at du får godt grep om du holder "rundt ryggen" rett foran beina, det skal være grop mellom skulderblad, og bekkenet skal være markert.

Om du synes hun drikker unormalt mye, hold øye med hvordan hun tisser, og sjekk spesielt for nyreproblemer og diabetes.

  • Like 1
Skrevet

Hva slags for byttet du fra og til?

Vi snakker om en kastrert hukatt. Som ble kastrert da hun kom til meg for 4 år siden, når dyrlegen anslo henne for å være ca 2 år. Siden det har hun ikke vært hos dyrlegen. Mens mine andre to legger på seg og er noe tjukke nå (på 8 og 7 år), så er hu her uendret. Jeg kjenner ribbena, og noe hoftekam.

Byttet fra RC outdoors til ProPlan sterilized og akkurat nå forer jeg på Hills sitt seniorfôr. Er ikke så lett å holde øye med henne når hun urinerer. Jeg har som sagt flere katter + passer en akkurat nå = 4 katter i ei kasse, og mine er utekatter, så de ser jeg så og si aldri gjør fra seg da de heller vil ut enn å gjøre i kassa...

Skrevet

Ja, jeg antok at hun var kastrert siden du lot henne gå ut og inn. Riktig kondisjon skal være riktig kondisjon uansett :)

Om du er bekymret for henne og ikke ønsker å legge penger på dyrlege i første omgang (som jeg forstår deg lenger opp) så bør du ordne med en dokasse til som står på et rom der kun hun er, og prøve å holde henne inne et par dager slik at du faktisk får oversikt på hvo mye hun tisser.

Noen katter legger på seg fortere enn andre. Jeg har seks stk selv, hvorav fire kastrater som får være ute om de vil, og av disse kan tre ete *alt* og holde formen, mens den siste må passes på og er nå på slanker'n. Ingen her spiser kastratfor for øvrig.

Hvis du hadde andre som blir feite, så må du vel være glad for at denne holder formen? Du skal som sagt kjenne kattens konturer under pels, uten at den skal oppleves som beinete (om det ikke er orientalsk blod i den), samt være godt musklet.

Skrevet

Ja, jeg antok at hun var kastrert siden du lot henne gå ut og inn. Riktig kondisjon skal være riktig kondisjon uansett :)

Om du er bekymret for henne og ikke ønsker å legge penger på dyrlege i første omgang (som jeg forstår deg lenger opp) så bør du ordne med en dokasse til som står på et rom der kun hun er, og prøve å holde henne inne et par dager slik at du faktisk får oversikt på hvo mye hun tisser.

Jeg foreslo faktisk dette for samboer nå også :)

Konturer er helt greit ja, men på denne synes jeg det kjennes beinete ut nå.

Hadde hun bare vært litt enklere å ta med seg til dyrlegen, så hadde det bare vært... enklere... Det blir stress for både meg og pus, og jeg vet bare ikke om jeg føler jeg har så lyst til å utsette henne for det når jeg ikke vet om hun faktisk er dårlig. Det er selvfølgelig også et pengespm, man har ikke veldig lyst til å "hive" nærmere 2000,- utav vinduet når man er student, selv om jeg er fullstendig inneforstått med at det koster å ha dyr. Hadde det føltes kritisk hadde jeg ikke vært i tvil. Men her er jeg i tvil på hva som evt feiler pus. Nyrer har vært en tanke, men burde hun ikke da virket slapp og hatt feber?

Skrevet (endret)

Neimen, er lille psyko syk? Dakar :hug: Gi henne en... eh... kos fra meg :P

Jeg bare tenker - hun har jo nesten litt samme symptomer som det Birk hadde(/har)... Uten at det er til noe hjelp i det hele tatt. Men så tenker jeg på Strega som jo hadde en sånn periode, og så gikk det jo bare over av seg selv, men han var jo 9-10 år da det skjedde. Usikker på om han da drakk mer enn vanlig, siden han for det meste er ute.

Edit: jeg ville kanskje ha prøvd meg på en tur til dyrlegen hvis du er bekymret. Jeg skjønner jo veldig godt at du kvier deg til det, men det er kanskje bedre enn å gå rundt med en vond magefølelse uansett hvor... host... bestemt damen er...

Endret av Bikipile
  • Like 1
Skrevet

Jeg synes nok at det kunne være en idé med en tur til veterinær, selv om det ikke er det du vil høre. Det høres ikke nødvendigvis ut som en typisk katt med nyresvikt (men det kan man jo ikke bestemme over internett), men det er jo mange andre mulige underliggende årsaker til vekttap, økt apetitt (og økt vanninntak?). F.eks. økt stoffskifte eller diabetes. Selvsagt så trenger det ikke å være noe alvorlig, men når man har en følelse av at noe ikke er som det stemmer så har man ofte rett.

  • Like 1
Skrevet

Når katter går plutselig ned i vekt anbefaler man vel dyrelegbesøk, ja. Kan være mye rart, både sånt som lett behandles og alvorligere ting. Spesielt med tanke på at hun ble kastrert så sent, ville jeg fått sjekket henne (smittsomme sykdommer). Hvis man venter for lenge kan det være for sent.

Trøst deg med at jeg måtte betale 2500,- for simpel sårrens, når kattekreket hadde krangla med nabokatten. :( den var sur, den.

Skrevet

Så ikke at det var kommet flere svar her før nå. :)
Jeg avventer litt til, er ikke såå lenge siden hun fikk markkur, så er jo lov å håpe at hun nå vil gå litt opp igjen.
Om det ikke ser ut til å bli noe bedre på et par uker så tar jeg henne nok med til dyrlegen. Jeg har en katt med muligens tannkjøttbetennelse som jeg kanskje føler er litt viktigere akkurat nå (hun kaster forkulene bak i munnen ser det ut til).
Og så må jeg jo selv til tannlegen snart en tur... har ikke vært der på over 6 år, så kanskje på tide å tenke litt på seg selv også :innocent: Puh... jeg må jobbe litt flere vakter tror jeg ;)

Skrevet

@Bikipile : Jeg gir henne gjerne en kos, men da i form av å holde henne inntil magen/brystet. Noen ganger går jo det riktig så bra. :wub: Å kose med hodet inntil henne er bare kjempeskummelt... særlig etter den gangen jeg nesten ikke fikk henne løs fra ansiktet mitt :no:

Skrevet

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

  • Like 2
Skrevet

Jeg er så spent på en epost fra broren min at jeg sjekker et par ganger i timen. Han har nemlig to svære ørelappstoler etter foreldrene mine. Han fikk dem da vi gjorde opp boet etter dem, men nå har han ymtet frempå om at jeg kan få overta dem fordi de skal ommøblere og kjøpe noen nye møbler. De hadde vært så fantastisk perfekt på peisestua mi, det er faktisk her de har stått det meste av de siste femti åra, bare med nytt trekk et par ganger. Gi meg endelig svar på om jeg får dem da bruttern!

:teehe: Er det plass til mange tynne katter i de ørelappstolene? :P

  • Like 3
Skrevet

Du kan jo prøve et for med mere fettinnhold...

Ene katta mi som var litt undervektig for ett år siden ved veiing hos veterinær, la godt på seg da jeg gikk fra RC til applaws.... først ble han litt smålubben men så jevnet vekta seg ut... nå har begge kattene spist applaws i ett år ca og jeg merker enorm forskjell både på vekta og pelsen... langhårskatta har så og si slutta å floke og korthårskatta legger ikke fra seg like enorme mengder hår.

Ellers er jo også Taste of the wild og orijen kvlitetsfor med høyt protein innhold og mere fett enn de fleste veterinærforene...

  • Like 1
Skrevet

Et litt rimeligere, men ok alternativ kan også være Porta 21 Sensible. Er kun sensible som er noe å skryte av fra den produsenten. Jeg er i hvertfall storfornøyd, alle 3 holder stabil fin vekt, de to elste er dog noe lubne så blir nok hakket strengere med foringen når yngstemann er kastrert tenker jeg. :) (hun er bare 5mnd)

  • Like 1
Skrevet

Kanskje jeg må prøve å rette opp inntrykket litt med å skrive noe som hører til i denne tråden da: Jeg hadde to slanke katter, fikk stadig høre fra naboene at de var så flotte og atletiske. Nabokattene var tjukke, som mange katter er (Pusursyndromet kan vi kalle det). Jeg mistenker at disse kattene hadde bortimot fri tilgang til kattevåtfor fra butikk, det er liksom det som er kattefor. Mine fikk tørrfor (ulike typer) og tilskudd av ren fisk. Den ene er død nå, men den andre er femten år og fortsatt slank og sprek.

Jeg vet jo ikke hva som eventuelt feiler trådstarters katt, men støtter det som er sagt om at mange tror at slanke katter er for tynne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...