Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


SFX
 Share

Recommended Posts

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

Godt! Hyl ut! Vi kommer! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 318
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Sååå søte!!

Jeg lurte skikkelig på hva den lyden var :lol:

Hvem trenger å legge på musikk, når en har lyden av en berner som drikker? Det er i stedet for sånn panpipemoodmusic :D

Å herre min - har de blitt så store alt? Guri... også så søtt klønete liksom *ler*.

De vokser altfor fort, jeg skjønner ikke hvordan dagene kan fly så kjapt avgårde!

Selv om jeg håper på et litt mer koordinert trav etterhvert :whistle: Men god steglengde, da, og alt annet enn trange bak :D

De er faktisk veldig mobile i forhold til deres egen mor, hun var så blubbetjukk i magen at hun var vel tre uker før hun klarte å sette bakbeina innunder seg. Disse ligger altså borti en uke foran henne, om jeg ikke husker altfor feil.

De har nå skjønt at det skjer ting utenfor valpekassa, og både titter over den laveste kanten, og i hvert fall en av dem har satt en testende pote oppå - så vi må nok sette på en lem til snart.

Mens jeg skiftet valpekassa i går, så la jeg de bare på en wetbed utenfor, som jeg har gjort hele tiden, men det holder ikke lenger - de er ferdig med å ligge rolig til jeg er ferdig, og "burnet" heller rundt for å undersøke. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, for jeg sto jo med ryggen til og la ut aviser, men plutselig sto McKinley med framlabbene oppi mammas store vannskål. Det var ikke noe stress, sa hun, bare litt vanskelig å skjønne hvordan en kom seg ut av skåla igjen. De sitter forresten oppi skåla når jeg veier dem på kjøkkenvekta, så de er vant til metallskål.

De modnes foran øynene på meg, jeg tør jo nesten ikke dra fra dem i fall noe kult skjer mens jeg er borte...

Både i går og i dag sitter jeg i møter fra ni til seks :( (De har valpevakt.)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå heller si det er en av fordelene med å bo aleine, man slipper å være på bilder :P

Valpene er forøvrig kjempesøte. Og digre! Hvor mye veier de som to uker gamle?

Hehehe, joda, men noen ganger er det jo hyggelig å ha bilde av seg selv med valpene.

Nyada veide 1.85 kg ved to uker, og henger enda litt igjen etter en litt tøff start på livet - vektmessig, på andre måter merker jeg ingenting. Hun økte like mye i vekt i gram som sine søsken denne uka. McKinley og Dalton veide rett under 2.2 - 2.19 og 2.17 mener jeg det var (notatene ligger en hel etasje opp). Det er ikke en unormal størrelse for valper fra disse linjene, særlig når de bare er tre. Jeg pleier å regne et kilo per uke, pluss litt ekstra - Foenix og brødrene var henholdsvis 10 og 9.8 kg ved 8.5 ukers alder (jeg glemte å veie de da de var 8 uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, de når stadig nye milepæler - i dag forsøkte jeg å gi de litt vom, fordi særlig Nyada har virket sutrete og sulten i helga, som om hun ikke er helt mett og fornøyd. Så selv om jeg syntes det virket tidlig, satte jeg ned en kaffeskål med vom til dem - og det var jammen godt! De har fått det servert to ganger i dag, og Nyada kaster seg grådig over maten begge ganger, jeg tror hun må ha spist en 100 gram til sammen i dag, og nå sover hun endelig dypt og rolig. Hun trengte mer enn mammas melk, hun. Dalton og McKinley har ikke forsynt seg like grådig, men de syntes helt klart om smaksprøvene de fikk i seg.

10636014_10154782273760136_5033623229302

Også så spennende det er å vaske hverandre etterpå! Fra venstre til høyre Nyada, Dalton og McKinley.

10305432_10154782241640136_9157184551343

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STOR kidnappingsfare!!! :wub: :wub: :wub:

Jeg kan telle til tre!

Så store de har blitt alt! :shocked:

Ikke lenge til de springer rudnt og lager bøll nå, finingene :wub:

(er veggen bak de virkelig tapesert med sløyfer? Så de skal ha noe å aspirere mot?)

De beveger seg mer og mer stødig for hver dag - og de er mer aktive for hver dag. I dag klarte Dalton å legge forpotene på toppen av valpekassekanten. Litt flaks nå, så hopper han ut... Jeg kan bygge opp med en høyde til, og må nok det i morgen.

Og ja, det er rosetter som henger bak der - valpekassa står på hunderommet, så der henger en god del rosetter, samt at premieskapene står der.

De gjeveste rosettene henger derimot i trappa og i stua :whistle: Jeg må vel lære dem hva de heter, de ulike rosettene, så de kjenner dem igjen i ringen om et år :D :D :D Så kan jeg jo legge til at blant de gjeveste rosettene i stua henger også sølvmerket til mormora deres og et par LP-rosetter. Der henger også en æresrosett som min forrige hannhund fikk for å være eldste deltager på hovedspesialen et år. Det henger høyt for meg, slike ting også - både brukandes, langtlevende, vakker og snill.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for! :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...