Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg pleier generelt å like engelske hundenavn, men leker nå med tanken om et norsk hundenavn på neste hund. Listen med aktuelle engelske hundenavn er lang, men listen over norske er helt tom. Kanskje noen her inne kan gi meg noen gode ideer?

Det kan godt være et norrønt navn, og det kan gjerne være litt morsomt eller et "menneskenavn". Liker ikke så godt de mest vanlige typiske hundenavnene.

Ja, og så må det være hannhundnavn. :)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fetter

Prøver du å si at Onkel og Nevø enkli heter noe annet...? Noe ...engelsk...?

Mange artige forslag her, men Charter-Svein blir det ikke!

Skrevet

Neste gang jeg skal ha en hund (om 10 år, tidligst), skal han hete Truls.

Hvorfor? Vet ikke :P men jeg synes det er et veldig koselig navn, og alle jeg har møtt som har hett det har vært hyggelige :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har nå en Nils i mitt kull, hva jeg mener om det navnet skal jeg ikke si *host*

Men disse finnene valgte det da for det var veldig Norsk for dem :P

Skrevet

Hallooo. Thorvald :ahappy:

Vi liker navn best menneskenavn, heldigvis er både jeg og samboer enig der :P Vi endte opp med Thorvald, men gode kandidater kan jo være: Truls (ene bestekompisen til Thorvald, en bedlington terrier :D ), Svein, Torbjørn, Stig, Reidar (møtte en keeshund som het Reidar). Etc etc.

Norrøne navn er jeg ikke så inne i, men det er det nok mange andre som er, er jo hakket mer vanlig opplever jeg.

Skrevet

Hallooo. Thorvald :ahappy:

Vet du, jeg skrev egentlig i startinnlegget at jeg likte veldig godt navnet Thorvald som du har på din hund, men slettet det før jeg postet innlegget. :P:D

  • Like 2
Skrevet

Vet du, jeg skrev egentlig i startinnlegget at jeg likte veldig godt navnet Thorvald som du har på din hund, men slettet det før jeg postet innlegget. :P:D

LIKER :D:lol:

Skrevet

Jeg har også menneskenavn på hunden min. Niri er et lokalt mannsnavn. Siden du har tid på deg så kan du ta en tur på kirkegården og finne gamle spesielle menneske navn til hunden. Morsomste jeg har hørt i det siste er Kanelia og det var en mann som het det

Skrevet

Jeg like Sigurd jeg! (Jeg prøveroper "siiigurd, Sigurd kom da. KOM HIT SIGURDLURV") hørtes bra it i hodet mitt ;):P Men hvilken rase? Det har jo litt å si :D

  • Like 1
Skrevet

Å det er så rasebetinget for at det skal klinge skikkelig. Var borti en leonberger en gang som het Andersen. kult på leonbergern men mange andre raser det ikke passer på

Skrevet

Eskild :heart:

Åsmund :heart:

Amund

Vemund

Thormod

Ludvig

Brage

Brede

Sølve

Styrk

Storm

Gard

Viljar

Iver

Ingvald

Skrevet

Takk for mange artige forslag. Keep 'em coming. :lol:

Noen av dem blir utelukket fordi venner eller familiemedlemmer har samme navn. Blir litt rart å kalle hunden det samme som noen du kjenner godt, hehe. :P

Er ikke så veldig mange norrøne navn jeg liker egentlig, men kanskje noen vet om noen jeg ikke kjenner til/husker på? Lijentas etternavnhundenavn var også artig.

:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...