Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Anki
 Share

Recommended Posts

Å selektere på utseende, å selektere på gjeteregenskaper, og å selektere på de egenskapene man tror skal gi en god gjeterhund uten at den noensinne har gjett eller avkommene kommer til å gjete, er tre forskjellige ting. Jeg forstår ikke at ikke flere er opptatt av det.

Jeg er litt treig i dag men skjønner ikke helt hva du mener? At man enten må selektere på utseende eller gjeteregenskaper? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Altså, en gjeterhund, enten det er enten en border collie (ikke voktende rase) eller en mudi (voktende rase) skal ha en viss mengde skarphet i seg. Å si at en border collie er skarp blir feil (selv om jeg har møtt iallefall 2 jeg ville kalt noe lignende), men en border collie som funker på vanskelige sauer må inneha en viss mengde skarphet for å faktisk få til å gjøre jobben sin.

men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

Jeg har ikke sagt at det kommer i konflikt. Jeg mener at man får ikke en hund uten en viss dominans, skarphet og "pondus" til å flytte en gjeng kuer som har bestemt seg for at de hater hunder og ikke har tenkt å gå inn i "den" innhegningen der og da.. Og det gjelder innen andre ting vi bruker (bruks)hundene våre til også. En hund som skal komme noen vei i IPO burde vel inneha en viss mengde skarphet (og såklart mange andre egenskaper, akkurat som en gjeterhund..)

Jeg mener rett og slett at om en synes mudi, aussie, rottweiler, dobermann, scäfer osv er for skarpe hunder for en, at de har for mye pondus, vilje og mot; så velger man en annen rase.. Man lager ikke kose-utgaver av rasen slik at de skal passe alle og enhver. :)



Jeg har heller ikke sagt at noen bevisst avler mudien mindre skarp. Jeg vil bare frem til at det ikke er en god ide å lage en show-mudi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i det dere sier om at man ikke skal avle vekk det som gjør Mudien til Mudi, for da ender man gjerne opp med to typer: show og bruks. Mudien skal ha en viss skarphet, og hvis manuelle takler det så skaffer man en annen rase. Det er vel de fleste her enige om. Jeg ser bare ikke helt hvor denne diskusjonen kom fra?

TS lagde jo denne tråden av en grunn: For å få input på om hun kan takle en Mudi eller om hun burde finne seg en annen rase. Hvis hun kun hadde tenkt på utseende så hadde hun vel ikke rådføre seg her, men bare gått for det? Realiteten er at mange velger hund på utseende. Men TS har kokt valget ned til et par raser som hun tror kan passe henne, så hvorfor er det ikke da lov å gå litt etter utseende også? Jeg er så overfladisk at jeg faktisk vil ha alt: Jeg vil ha både gemytt og utseende. Og da velger jeg deretter. Egenskaper først, men når man har funnet de rasene med de egenskapene man vil ha, hvorfor ikke gå for den man synes er penest?

Jeg synes TS vhar funnet seg raser som kan passe, samt at hun har fått foreslått noen som hun mest sannsynlig vil trives veldig med. Og når hun spesifikt spør og sier at hun er litt redd for skarpheten til Mudien, da tenker jeg i hvert fall at hun ikke bare går etter utseende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudien er en helt eksepsjonell hund til sitt bruk; den kan være nokså skarp og den er veldig ofte veldig verbal. Ift hva TS ønsker seg så ser jeg ikke helt hvorfor Mudien er et så godt valg med mindre man satser på å kjøpe linjer som er helt "utvannet".

Det store utseendefokuset brenner veldig mange seg på, og siden utseende har blitt nevnt såpass mange ganger i tråden finner jeg det betimelig å minne om viktigheten av å gå etter egenskaper og mentalitet. Det er nesten enda mer viktig når man er i en ung alder hvor man ikke kan forutsi hvordan livet blir med jobb, barn og familie forøvrig de neste 10-15 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt treig i dag men skjønner ikke helt hva du mener? At man enten må selektere på utseende eller gjeteregenskaper? :)

Både og. Man får det man selekterer (og gjerne noen uventede egenskaper i tillegg). Spør du en bonde som vil ha frem gode gjeterhunder på gården og på fjellet, så vil han svare at gjeteregenskaper er det eneste interessante. Avler man på begge deler så vil jeg tro at resultatet blir en dårligere gjeterhund enn dersom man avler utelukkende på gjeterfunksjon.

Og så har du den tredje "ytterligheten", at man avler på enkelte trekk. Feks så nevnes mudi og skarphet. (Nå vet jeg ingenting om avl på mudi, men nevner det siden @Bølla dro inn dette med at å fjerne skarphet hos mudi ødelegger gjeteregenskapene i rasen.) Å tro at man bevarer gjeteregenskapene til gjeterhundraser ved å avle på trekk som er fremtredende, er veldig optimistisk. Skal rasen fortsette å være en gjeterhund så må man avle på hunder som er gode til å gjete (inkl. passe skarphet, hva nå det enn er).

:) Og du er da ikke treg, men jeg sliter litt med å få frem poengene mine idag :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kommentarer til diskusjonen generelt:

Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en mudi er noe ala en sheltie, på noen som helst måte. Som førstegangs hundeeier, hadde jeg virkelig konsentrert meg om litt andre ting enn lydnivået på mudi, og heller om det faktisk er en hund jeg kan takle mtp alle de andre egenskapene en mudi skal ha.
En mudi skal være pågående, aktiv, ivrig, en hel j**la masse guts og være veldig "på".
Noen individer er ikke sånn, men de er heller unntaket, enn regelen.

Så vidt jeg vet er det ingen som lager showmudis, men de sosiale egenskapene har blitt jobbet bevisst med i flere år, og er blitt utrolig mye bedre. Men selvsagt er det forskjell på oppdrettere, alle har sine forskjellige prioriteringer og tenker ikke helt likt. Akkurat som i alle andre raser.

Rasen i utlandet er selvsagt akkurat samme rasen som vi har her i norden, forskjellen er bare at kultur og folk er anderledes, så der nede tolereres og aksepteres helt annen oppførsel og temperament hos hundene enn her i Norden. I tillegg er sosialiseringen svært ulik. Så å importere fra øst-europa uten å kjenne godt til rasen og til oppdr. er ikke noe jeg ville begitt meg ut på.
I norden har man også tilgang på div tester(mentalt og helse), slik at man kan se litt mer hva man kan forvente seg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerorientert og førermyk er så vidt jeg oppfatter det to vidt forskjellige ting.

Jo, det er lettere å ha innkalling på en førerorientert hund rett og slett fordi den holder seg mer i nærheten og fordi den er mer orientert mot fører enn alt mulig annet i verden..

Førermyk og førerorientert er egenskaper jeg sjelden har hatt i samme hund merkelig nok, de to mest førerorienterte har også vært de minst førermyke. . ( Laekenois og Puli)

Nico feks er lite førermyk, men hun er fryktelig førerorientert. Noe som gjør henne lett å ha kontroll på. Men det hjelper fint lite å brøle.

Problemet med skarphet er at mange tror det er det samme som nervøsitet.

Man kan fint avle en rase mer tilgjengelig og omgjengelig uten å gjøre noe med skarpheten og tyngde.

Skarphet har heller ingenting med utidig bjeffing og overdreven vokting å gjøre, selv om det er en populær unnskyldning. .

På raser som vokter skal voktingen ligge der, men den skal ikke gi utslag i gneldring og nervøsitet som veldig mange tror er vokt.

Jeg har forøvrig inntrykk av at Mudien er den minst verbale ungareren ( men jeg har ikke møtt mange nok til å være sikker ) , ja det er lyd , men det er ikke bjeffing bare for å bjeffe.

Min puli bjeffer forøvrig minst i gata, selv når nabohundene gneldrer som besatt kommer det bare snøft til svar.

Hvis en situasjon tilsvarer vokting derimot , da smeller hun i gang høyere og kraftigere enn alle de andre.

Men det er såpass sjelden at det er knapt noe å snakke om.

Det skal være en grunn før man vokter og den grunnen skal stikke litt dypere enn at det går noen ned på veien.

Krysser de tomtegrensen vår derimot, så hører vi det.

Dette er andre pulien i huset, så vi har ikke ringeklokke. . No need.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Som førstegangs hundeeier, hadde jeg virkelig konsentrert meg om litt andre ting enn lydnivået på mudi, og heller om det faktisk er en hund jeg kan takle mtp alle de andre egenskapene en mudi skal ha.

*klipp*

Det er jeg helt enig i! Skarphet og vokt er det svært få av oss som trenger i hundene våre. Det er mye enklere å velge f.eks en kelpie eller bc enn en aussie eller mudi, så slipper man voktingen og skarpheten. Jeg vet ikke hvordan det er med mudien, men hos aussien er det alt for mange som ikke har mot nok til å balansere egenskapene sine, så skarpheten og voktingen går ut av proposjoner. Nå sier jeg ikke at aussien er en rase man må være overmenneske for å ha og det er ikke alle aussiene som er sånn, men det er nok av dem og dårlig avl ødelegger for en ellers super rase.

TS, du kan jo tenke igjennom om skarphet og vokt er noe du har lyst å ha i hunden din. Med skarphet får du en hund som har pondus nok til å forsvare og til å gå i. Sånn som en politihund som skal tenne på alle plugger når den skal ta forbryteren. Eller aussien som må hente frem pondusen når den skal flytte den stae oksen. De egenskapene overføres til hverdagen og er ikke hunden godt nok skrudd sammen, så kan det fort gå galt. En hund med god mentalitet greier å balansere skarpehten og tar den ikke fram før det virkelig er nødvendig, men når er det virkelig nødvendig i et vanlig sportshundehold? Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg ville heller holdt en knapp på en rase som er mer naturlig sosial og trygg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 100% enig i at utseendet ikke skal være utslagsgivende for valg av rase, men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

En ting vi kanskje ikke tenker så mye over når vi snakker om å velge hund ut fra utseende (eller at vi ikke bør gjøre det..) er at hunder ofte har utseende som matcher bruksområde og mentalitet. Miniatyrhundene med valpetrekk har gjerne mye valpeatferd som voksne (de tåler å dulles med, de er greie mot andre hunder, osv.), store hunder er roligere enn mellomstore, de med spisse ører er gjerne "skarpere" enn de med hengeører, de med stri pels er gjerne "hardere" enn de med myk/lang pels, osv. Når jeg tenker på gjeterhunder (de mellomstore som bare gjeter og ikke vokter) så er det hunder som tiltaler meg både fysisk og mentalt. Jeg liker aktivitetsnivået, mentaliteten og atferden deres, at de er "våkne" og lekne. Og utseendet deres (fra ståører til kroppsform til størrelse til pels og farger) både "passer" til den pakken som ikke er eksteriør (atferd, mentalitet, aktivitetsnivå, osv.).

Eksteriøret sier også noe om hvordan hunden kommer til å være inni seg - det er det jeg prøver å si!

Jeg vet ikke hva som kom først, men ifølge biologer som Coppingers, så krever funksjon et visst type utseende (gjeterhunder må være raske og ha godt syn og god hørsel, og da er det naturlig at de ikke er for store eller for små, at ørene står og at øynene er plassert på en sånn måte at de får med seg mest mulig. Osv. ). Begynnelsen på gjeterhundene har sannsynligvis vært en kombinasjon at at hunder som gjeter bra OG som tiltaler bøndene har fått formere seg/blitt avlet på. Og de tiltalende hundene har sannsynligvis vært hunder som både er og ser ut som gode, friske gjeterhunder som kan gi gode friske gjeterhundvalper .. WYSIWYG ihvertfall ofte :)

Utrolig bra respondert. Jeg er helt enig. Jeg vil ikke ha mudien fordi jeg ønsker meg en krøllete, mellomstor hund - og så kommer gjeterhunden på kjøpet. Da kunne jeg jo heller ha skaffet meg en mellompuddel. Jeg VIL ha en gjeterhund fordi 90% av de egenskapene en gjeterhund kommer med, er noe som tiltaler meg og som jeg ønsker i min fremtidige hund. Når jeg så skulle snevre inn gruppen gjeterhund for å finnne min rase, var mudi en av de som jeg følte passet mitt behov best. Når jeg står med en gruppe raser som har nokså like egenskaper, så er det naturlig å gjøre siste utvelgelsen basert på mer fysiske inntrykk. Mudien tiltaler meg f.eks mer enn sheltie, fordi jeg ikke ønsker så mye pels.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i det dere sier om at man ikke skal avle vekk det som gjør Mudien til Mudi, for da ender man gjerne opp med to typer: show og bruks. Mudien skal ha en viss skarphet, og hvis manuelle takler det så skaffer man en annen rase. Det er vel de fleste her enige om. Jeg ser bare ikke helt hvor denne diskusjonen kom fra?

TS lagde jo denne tråden av en grunn: For å få input på om hun kan takle en Mudi eller om hun burde finne seg en annen rase. Hvis hun kun hadde tenkt på utseende så hadde hun vel ikke rådføre seg her, men bare gått for det? Realiteten er at mange velger hund på utseende. Men TS har kokt valget ned til et par raser som hun tror kan passe henne, så hvorfor er det ikke da lov å gå litt etter utseende også? Jeg er så overfladisk at jeg faktisk vil ha alt: Jeg vil ha både gemytt og utseende. Og da velger jeg deretter. Egenskaper først, men når man har funnet de rasene med de egenskapene man vil ha, hvorfor ikke gå for den man synes er penest?

Jeg synes TS vhar funnet seg raser som kan passe, samt at hun har fått foreslått noen som hun mest sannsynlig vil trives veldig med. Og når hun spesifikt spør og sier at hun er litt redd for skarpheten til Mudien, da tenker jeg i hvert fall at hun ikke bare går etter utseende.

Tusen takk, i det minste er det noen som følger trådens utgsngspunkt. Jeg synes det begynner å bli slitsom å be om råd her på dette forumet, fordi alle tema har en tendens til å utvikle seg til en helt annen diskusjon som verken er hyggelig eller relevant. Jeg har IKKE valgt mudien basert på utseendet. Hvis jeg skulle valgt min drømmehund utifra det, ville den sett helt annerledes ut. Jeg vil ha veldig mange av egenskapene den har, men det er enkelte ting som gjør meg skeptisk. Er ikke det lov? Det er jo derfor jeg spør om det er ting jeg kan jobbe med, eller som vil bli en for stor utfordring for meg som førstegangs hundeeier. Det er også relevant i saken at selv om jeg ikke har mye erfaring med hundetrening selv, har jeg mange gode venner i nær omkrets, som både er utdannet hundeinstruktører og adferdskonsulenter, og jeg kan derfor få gode råd fre dem - jeg er ikke alene. Jeg tror ikke det er mulig å finne en hund som passer meg 100% i både utseende, temperament og bruksegenskaper. Men jeg forsøker å finne en som er så tett på som mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudien er en helt eksepsjonell hund til sitt bruk; den kan være nokså skarp og den er veldig ofte veldig verbal. Ift hva TS ønsker seg så ser jeg ikke helt hvorfor Mudien er et så godt valg med mindre man satser på å kjøpe linjer som er helt "utvannet".

Det store utseendefokuset brenner veldig mange seg på, og siden utseende har blitt nevnt såpass mange ganger i tråden finner jeg det betimelig å minne om viktigheten av å gå etter egenskaper og mentalitet. Det er nesten enda mer viktig når man er i en ung alder hvor man ikke kan forutsi hvordan livet blir med jobb, barn og familie forøvrig de neste 10-15 årene.

Det er urelevant at utseendet har blitt tatt opp så mange ganger, for det er ikke noe jeg har tatt opp i det jeg spør om. Det du skal fokuserer på et det jeg skriver i det første innlegget. Hvis dere fortsetter å ta ting ut av kontekst, så ber jeg dere ta diskusjonen et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kommentarer til diskusjonen generelt:

Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en mudi er noe ala en sheltie, på noen som helst måte. Som førstegangs hundeeier, hadde jeg virkelig konsentrert meg om litt andre ting enn lydnivået på mudi, og heller om det faktisk er en hund jeg kan takle mtp alle de andre egenskapene en mudi skal ha.

En mudi skal være pågående, aktiv, ivrig, en hel j**la masse guts og være veldig "på".

Noen individer er ikke sånn, men de er heller unntaket, enn regelen.

Det var aldri hensikten å sammenligne de to rasene. Alt jeg sa var at det var to raser som jeg følte kunne passe meg og mitt behov godt, og at det er de to jeg nå står mellom. Det betyr ikke at de er like :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Åja, det visste jeg ikke :P

Jeg ble frarådet kelpie når jeg traff hun som skal ha valper på sin mudi, hehe. Hun hadde selv inntrykk av at de var enda mer krevende. Hvordan er din oppfatning av rasen, siden du har en selv? :)

Som folk nevner over her, så er ingen individer like, selv innenfor en rase. Heldigvis er det sånn at tispa vil påvirke valpene genetisk, og jeg liker denne tispen. Hun er en slik hund jeg ønsker meg. Jeg har ikke truffet hannen, men han har gjort det veldig fint på MH. Jeg tror bare jeg må fatte en avgjørelse på egenhånd, for jeg blir bare mer i tvil her inne. Det vil alltid være noen for og noen imot. Når alt kommer til alt, så er det jeg som skal ha denne hunden, og jeg må enten bestemme meg for at jeg er klar for en utfordring - eller så må jeg finne noe helt annet. Jeg har satt meg på valpelisten til mudi, men hun gir parringen kun et forsøk. Blir det ikke valper, så må jeg uansett kikke på en annen rase. Og både jeg og oppdretter kommer til å se an valpene. Hun vet at dette er min første hund, og vi har snakket lenge og godt om fordeler og utfordringer. Kommer det en rolig (men trygg) valp i kullet, så er det den jeg skal ha. Jeg vet at jeg har oppdretter i ryggen, med livslang oppfølging for hunden min, og det gode er at hun kun bor 1 time fra meg og trener i samme klubben som jeg kommer til å melde meg inn i. :) Takker for gode innspill, og kommer kanskje tilbake med valpetråd når den dagen kommer (med eller uten mudivalp). :wave::wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Åja, det visste jeg ikke :P

Jeg ble frarådet kelpie når jeg traff hun som skal ha valper på sin mudi, hehe. Hun hadde selv inntrykk av at de var enda mer krevende. Hvordan er din oppfatning av rasen, siden du har en selv? :)

Som folk nevner over her, så er ingen individer like, selv innenfor en rase. Heldigvis er det sånn at tispa vil påvirke valpene genetisk, og jeg liker denne tispen. Hun er en slik hund jeg ønsker meg. Jeg har ikke truffet hannen, men han har gjort det veldig fint på MH. Jeg tror bare jeg må fatte en avgjørelse på egenhånd, for jeg blir bare mer i tvil her inne. Det vil alltid være noen for og noen imot. Når alt kommer til alt, så er det jeg som skal ha denne hunden, og jeg må enten bestemme meg for at jeg er klar for en utfordring - eller så må jeg finne noe helt annet. Jeg har satt meg på valpelisten til mudi, men hun gir parringen kun et forsøk. Blir det ikke valper, så må jeg uansett kikke på en annen rase. Og både jeg og oppdretter kommer til å se an valpene. Hun vet at dette er min første hund, og vi har snakket lenge og godt om fordeler og utfordringer. Kommer det en rolig (men trygg) valp i kullet, så er det den jeg skal ha. Jeg vet at jeg har oppdretter i ryggen, med livslang oppfølging for hunden min, og det gode er at hun kun bor 1 time fra meg og trener i samme klubben som jeg kommer til å melde meg inn i. :) Takker for gode innspill, og kommer kanskje tilbake med valpetråd når den dagen kommer (med eller uten mudivalp). :wave::wave:

Så vidt jeg vet kjenner hun primært til en WK, ikke AK, men mulig jeg tar feil?

Og hva menes med mer krevende? For meg er vokt mer krevende enn en sosial hund som ser en nye potensiell bestevenn i "alle". Men der er jo folk forskjellig.

Etter å ha hatt pyrre som også er en rase med endel vokt så kjenner jeg at det er en egenskap jeg ikke finner særlig sjarmerende.

Jeg synes AK er enkle hunder, aktive ja, men ellers ukompliserte og førervare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok! Jeg spurte henne ikke om hvilken hun snakket om. Har du working eller australsk kelpie? Hva er egentlig forskjellen? Var ikke disse originalt samme rase? Hva skiller dem fra hverandre nå? For utad kan jeg hvertfall ikke skille dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Åja, det visste jeg ikke :P

Jeg ble frarådet kelpie når jeg traff hun som skal ha valper på sin mudi, hehe. Hun hadde selv inntrykk av at de var enda mer krevende. Hvordan er din oppfatning av rasen, siden du har en selv? :)

Som folk nevner over her, så er ingen individer like, selv innenfor en rase. Heldigvis er det sånn at tispa vil påvirke valpene genetisk, og jeg liker denne tispen. Hun er en slik hund jeg ønsker meg. Jeg har ikke truffet hannen, men han har gjort det veldig fint på MH. Jeg tror bare jeg må fatte en avgjørelse på egenhånd, for jeg blir bare mer i tvil her inne. Det vil alltid være noen for og noen imot. Når alt kommer til alt, så er det jeg som skal ha denne hunden, og jeg må enten bestemme meg for at jeg er klar for en utfordring - eller så må jeg finne noe helt annet. Jeg har satt meg på valpelisten til mudi, men hun gir parringen kun et forsøk. Blir det ikke valper, så må jeg uansett kikke på en annen rase. Og både jeg og oppdretter kommer til å se an valpene. Hun vet at dette er min første hund, og vi har snakket lenge og godt om fordeler og utfordringer. Kommer det en rolig (men trygg) valp i kullet, så er det den jeg skal ha. Jeg vet at jeg har oppdretter i ryggen, med livslang oppfølging for hunden min, og det gode er at hun kun bor 1 time fra meg og trener i samme klubben som jeg kommer til å melde meg inn i. :) Takker for gode innspill, og kommer kanskje tilbake med valpetråd når den dagen kommer (med eller uten mudivalp). :wave::wave:

Bra!

Om du er sikker i ditt valg, er forberedt og er villig til å ta jobben kommer det nok til å bli bra. Så lenge du er realistisk og ikke forventer/ønsker å få en Sheltie i mudikropp, så kommer det til å gå bra!

Ingen her kjenner deg, så man må bare gi råd ut i fra det du skriver, og likevel så kjenner vi deg ikke og aner ikke hva du kan takler/ikke takle. Og når man fremstår vinglete og i tvil, ja da får man råd om å finne noe mindre krevende, for en eier som tviler er vel kanskje ikke det beste for en liten heftig krølle?

Det her helt umulig for noen her ikke å "bestemme" noe for deg, i og med vi ikke kjenner deg, derav alle "gode" råd ;)

Jeg har solgt valp til førstegangs hundeeiere før, noen har klart det helt supert, og vel så det, andre har ikke fikset det like lett, og dette er etter å ha brukt mye tid på å bli kjent med personen. Så å si Ja/nei på et forum er klin umulig!

Alle gir også råd ut i fra de forutsetninger og erfaringer man har, og mange har heller ikke så mye erfaring med rasen du spør om.

Lykke til, blir spennende å følge med :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok! Jeg spurte henne ikke om hvilken hun snakket om. Har du working eller australsk kelpie? Hva er egentlig forskjellen? Var ikke disse originalt samme rase? Hva skiller dem fra hverandre nå? For utad kan jeg hvertfall ikke skille dem :)

Jeg har 2 stk australsk kelpie :)

Er på mobil så orker ikke skrive så langt, men her står også litt:

http://deepeyes.net/australsk-kelpie/

Pr nå:

I Australia er wk gjeterhunder, både aktivt på gård og i konkuranser/trails. Ak er primært utstillingshunder og familiehunder. Noen få unntak har gjetetitler. Minimalt med helsetesting sånn som jeg har skjønt på begge to.

I Norden er wk stort sett gårshunder, brukes i det daglige på sau el kyr. Noen få bruker de som sportshunder. Lite av både helsetesting og mentaltesting, vanskelig å danne seg et reelt bilde på hvordan ståa er på helsesituasjon.

Kan ikke stilles på utstilling og kan dermed ikke oppnå feks lydighetschampionat.

Ak er stort sett sportshunder/trenings-/konkurransehunder og /eller aktive familiehunder.

De fleste oppdretterne er flinke til å helseteste og mentalteste (hovedsakelig Norge og Sverige, samt litt i Finland. Usikker på DK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok! Jeg spurte henne ikke om hvilken hun snakket om. Har du working eller australsk kelpie? Hva er egentlig forskjellen? Var ikke disse originalt samme rase? Hva skiller dem fra hverandre nå? For utad kan jeg hvertfall ikke skille dem :)

Siden du spør:

Jeg skrev dette til et sonen-medlem som spurte meg om hvorfor jeg valgte working kelpie fremfor australsk kelpie. Dette er min personlige mening om og inntrykk:

"Jeg *liker* gjeterhunder som oppfører seg som gjeterhunder. Og BC og WK er sånne gjeterhunder. De er så kontrollerte og voksne i hodet. De er veldig barnslige og gærne også, og der er de nok ganske like AK, men de har liksom stålkontroll. Og den stålkontrolldelen tror jeg er gjeterhunden i dem. Feks på trening (som jeg har vært på veldig få av) så spinner Pie (6 mnd) rundt og er helt vill. Og så plutselig bare smeller hun i bakken og ligger pal for å følge med. Eller når jeg slipper henne på tur. Jeg har null innkalling/kontroll på henne foreløpig :icon_redface: men hun stikker ikke av. Hun går ved siden av meg og får kanskje en skikkelig raptus, men jeg trenger bare snu meg så kommer hun etter. Sånn har de egentlig vært alle sammen. [Kanskje AK er sånn også, men det kan jeg ikke uttale meg om siden jeg har erfaring med WK]

Både positivt og negativt er at wk har stort pågangsmot og ikke gir seg så fort. Det er negativt når Pie insisterer på at katten er en sau og ligger og følger med den i timesvis, men utrolig kult når hun kan ha drakamp eller leke med ballen i en time i strekk (har ikke prøvd det da, men det tror jeg hun kunne). Dette pågangsmotet er også en av grunnene til at jeg valgte WK fremfor AK, men nå kan det jo tenkes at AK er like rå?

Utseendemessig så synes jeg WK er finere pga tegningen og formen. De er mer langbente og mer opp i buken i formen. Jeg synes også det er betryggende at de ikke kan stilles på utstilling. De avles for bruk, og that's it! Oppdretteren min er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet, og det er akkurat sånn det bør være. Hun er også bevisst på å bevare ulike linjer for å få en bredest mulig genpopulasjon. Derfor valgte jeg å kjøpe hund fra Nederland, fremfor Norge hvor mange hunder har samme opphav.

Før jeg valgte endelig så hadde jeg litt kontakt med ulike personer og fb-gruppen til Svenske Working Kelpieklubben. Typisk så ble jeg anbefalt AK til mitt bruk både av samtlige AK-eiere, saueeiere i SWKK, og andre. Anbefalingene gikk på enten AK, eller BC hvis jeg absolutt vil ha en gjeterhund. Den eneste som har anbefalt WK er faktisk Maria Brandel.

Og jeg holdt faktisk på å velge AK, men det var mest fordi det var så vanskelig å finne et wk-kull fra en oppdretter som både var villig til å ha meg på listen OG som jeg ville ha valp fra. Det er få oppdrettere i Norge - kanskje bare to. I Sverige er det flere og et skikkelig miljø, men allikevel er det litt langt mellom kullene. De selger helst til andre bønder/folk som skal gjete, så da man havner sist på listen og tispene går først i denne rasen. [Dette er etter min mening det største argumentet mot å velge WK fremfor AK]

Jeg fant meg flere AK-oppdrettere med tan-tegninger :icon_redface: fordi jeg foretrekker det, og kom frem til to-tre oppdrettere som ventet kull av tan-foreldre og som jeg hadde veldig sansen for "holdningene" til, men jeg var så treg i avtrekkeren og var så usikker at jeg ikke endte opp med valp fra noen av disse. Hver gang jeg tenkte på AK så var jeg i tvil, og når jeg tenkte på WK så ble jeg bare glad ;) Da var valget enkelt. Og så startet jeg å se etter kull i Sverige og Norge, men kom alltid for sent inn/sist på ventelisten. Derfor begynte jeg å vurdere et kull i Nederland, og jeg likte oppdretteren og hundene så godt og det bare måtte bli dem :) "

Ikke et negativt ord om AK, men WK passer meg rett og slett bedre :)

Når det gjelder titler som LP-championat så vet jeg at det har vært snakk om å innføre samme system som i Sverige, at en godkjent gjeterhundprøve kan erstatte Very good på utstilling, for det er helt riktig at WK ikke kan stilles i eksteriør. Jeg finner ikke noe skriftlig på at det faktisk er gjort ennå. Og om lydighetschampionatet er veldig viktig så er det fullt mulig å gjøre det i Sverige.

WK kan registreres i NKK og kan delta i alle typer prøver inkl. NM i LP/bruks/agility, og også i NM og på landslaget.

Helse- og mentaltesting trekkes gjerne frem som et argument mot å kjøpe WK (av AK-eiere). Det er helt rett at WK-oppdrettere har (hatt) et annet forhold til testing enn det som etterhvert er blitt vanlig for AK. Det er ulike årsaker til dette, feks at WK-oppdrettere i stor grad ser på arbeidet hunden gjør og hvordan hunden fungerer i hverdagen som en test i seg selv. Det sier seg selv at en syk hund ikke kan være en god arbeider. Det har kanskje også noe med økonomi å gjøre siden WK tradisjonelt har vært rimeligere i innkjøp. "By og land" spiller kanskje også inn. For meg var ikke dette gode nok argumenter mot WK. Min erfaring med rasen igjennom 25 år er en generell sunn og frisk rase. Spesielt i Sverige, i Svenska Working Kelpieklubben, har de et stort fokus på helse og en gruppe med seriøse oppdrettere som ønsker å bevare og forbedre rasen.

Til sist, nå får du masse informasjon om en rase du i utgangspunktet ikke har tenkt så mye på. Og jeg er ikke så veldig opptatt av at andre skal velge "min" rase, for kommer en working kelpie til mennesker som ikke liker atferden så kommer det til å bli trøbbel. Jeg har også stor tro på å velge den rasen man virkelig ønsker seg, og ikke den som kommer som en grei nr. 2. Vil du ha en mudi så synes jeg du skal treffe så mange du kan og få et inntrykk av hvordan de er ulike situasjoner. Ikke gå for kelpie (verken wk eller ak) bare fordi andre synes noe om mudi. Det er mitt råd :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Synes du sier mye bra, men henger meg opp i to ting, opptrukket buk og farger?

Brun er kanskje kjedelig, er flere AK farger jeg like bedre, men jeg er like forelsket i hundene for det.

10620210_497190193749389_366557440568523

Ellers synes jeg rasen er fantastisk herlig. Jeg er oppvokst med BC, har nå corgi og AK og kommer alltid til å bli i gruppe 1 :ahappy: AK er smidig og altetisk, det er de :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du sier mye bra, men henger meg opp i to ting, opptrukket buk og farger?

Brun er kanskje kjedelig, er flere AK farger jeg like bedre, men jeg er like forelsket i hundene for det.

10620210_497190193749389_366557440568523

Ellers synes jeg rasen er fantastisk herlig. Jeg er oppvokst med BC, har nå corgi og AK og kommer alltid til å bli i gruppe 1 :ahappy: AK er smidig og altetisk, det er de :)

Lani er utrolig flott og jeg tenkte på henne da jeg nevnte det med buken, at du kom til å si noe :P men jeg står for det jeg sa altså, en wk kan bli temmelig "rund" og fortsatt ha dyp brystkasse/oppunder-buk. Jeg synes ikke det gjelder i samme grad for AK. Men: begge rasene er atletiske fjellgeiter, for all del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lani er utrolig flott og jeg tenkte på henne da jeg nevnte det med buken, at du kom til å si noe :P men jeg står for det jeg sa altså, en wk kan bli temmelig "rund" og fortsatt ha dyp brystkasse/oppunder-buk. Jeg synes ikke det gjelder i samme grad for AK. Men: begge rasene er atletiske fjellgeiter, for all del :)

Altså, det er jo hvilket hold man har de i, min forrige ak så ikke slik ut ;)

samme hvor mye jeg trimmet hun så ble hun ikke noe annerledes (men hun var også syk). De fleste AK jeg kjenner er slanke og atletiske og opptrukne ;) Tønne-kelpie er jeg imot :lol: (og det finnes mange av de også, men igjen, det finnes jo mange feite labradorer, golden, corgier osv )

703514_10152253508120464_1928621976_o.jp

Men OT over fra meg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslag? :)

Ja, jeg tenkte på de som er mer naturlig sosiale av seg, sånn som kelpien. Det er så mye enklere i hverdagen å ha en hund som er sosial og glad og som ikke har det skarpe i bagasjen. Men det er jo veldig individuelt hva man synes er enkelt og ikke, om man er den typen person som synes det er helt greit å ha en skarp hund. Det må man kjenne på selv ut fra hvilken typen person man er :) Jeg f.eks har hatt tre aussier og nå en labrador og kjenner at jeg er mer komfortabel med den mer myke typen hund, selv om jeg synes aussier (gode aussier) er helt herlige.

Border collie kunne nok også gått.

Men en ting jeg kom til å tenke på da jeg leste startinnlegget ditt og det er at du skriver at hunden først og fremst kommer til å bli en turkompis. Jeg ser du senere skriver at du vil ha en gjeterhund og virker som å være nærmere et valg, jeg tar meg likevel den frihet å komme med noen tanker.

Hvis du ser for deg et hundehold hvor det blir mest fysisk aktivitet, så kan det være en idè å se på raser som er mer fysiske av seg. Som eksempel kan jeg jo nevne at jeg har to venninner som har huskyer og gjeterhund. Den ene en bc, den andre en aussie. Begge gjeterhundene er med på treningen av huskyene og løper gjerne ved siden av og ser på eier og liksom sier "Når skal vi gjøre noe skikkelig?" :lol: Selv etter flere mil på ski eller med sykkel, når de kommer hjem, så vil gjeterhunden gjerne at de skal gjøre noe, gjøre en dags skikkelig arbeid. For dem blir det ikke nok aktivitet med mest fysisk trening, de trenger mest av det mentale. Der ser jeg forskjell på labradoren min og aussiene, labradoren er mer fysisk av seg og trenger mye fysisk trening for å være fornøyd. Han må ha mental trening også, men det er viktig for ham å få brukt seg fysisk og løpt fra seg. Aussiene derimot, måtte ha mest mental trening for å være fornøyd. De også trengte jo så klart å få løpt fra seg, men ikke i samme grad som labradoren og værtfall ikke i samme grad som huskyene :)

Lykke til med rasevalg! Supert at du har folk rundt deg som kan hjelpe deg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...