Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Ja man har selvsagt ikke noe grunnlag for å uttale seg om sånt når man har jobbet mange år på førerhundskolen og sett utallige kull, my bad. :sleep: Jeg ser også mange, mange familiehunder (vi driver hundepensjonat og jeg er hundefrisør der og vasker alt som skal hjem pluss eksterne) av retrieverrasene, og det ER unektelig en god del våteksem, hvor mye som blir plukket opp av sånne statistikker avhenger jo av om folk drar til vet. med det eller ei, og det gjør de færreste. Normale folk pleier ofte ikke å oppdage det engang. Ser mye våteksem på både labber og golden. Litt på schäfer, og noen collies (utstelte sådan), men langt mindre utbredt der.

ok ja du har sikkert møtt flere labradorer enn meg, gud forby at offisiell statistikk over mange år skal ha mer grunnlag enn en hundefrisør på vestlandet :P det slår deg ikke at ditt generelle utvalg er snevert? labradorer som må omplasseres kommer gjerne fra en kennel og/eller er uregistrerte (som driter i helse). Å ta labrador til hundefrisør ellers vil for meg være sidestilt med å hive hundrelapper ut av en bil i fart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok ja du har sikkert møtt flere labradorer enn meg, gud forby at offisiell statistikk over mange år skal ha mer grunnlag enn en hundefrisør på vestlandet :P det slår deg ikke at ditt generelle utvalg er snevert? labradorer som må omplasseres kommer gjerne fra en kennel og/eller er uregistrerte (som driter i helse). Å ta labrador til hundefrisør ellers vil for meg være sidestilt med å hive hundrelapper ut av en bil i fart...

Jeg snakket i utgangspunktet om min arbeidsgiver som har årelang erfaring med labradorer fra førerhundskolen, og de lager mer enn et par stykker i året ;) Jeg nevnte bare det et jeg OGSÅ ser et par stykker i uka, liksom. Vestlandet? Der har jeg aldri bodd, men greit. :P De kommer ikke til meg for grooming, men vi bader alle hunder som har vært på opphold hos oss, og dermed ser jeg litt mer enn overflaten på pelsen, liksom. Men for all del, det er sikkert bare tull at det er mange av de som sliter med våteksem, og kjempedumt å nevne det for noen som vurderer rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket i utgangspunktet om min arbeidsgiver som har årelang erfaring med labradorer fra førerhundskolen, og de lager mer enn et par stykker i året ;) Jeg nevnte bare det et jeg OGSÅ ser et par stykker i uka, liksom. Vestlandet? Der har jeg aldri bodd, men greit. :P De kommer ikke til meg for grooming, men vi bader alle hunder som har vært på opphold hos oss, og dermed ser jeg litt mer enn overflaten på pelsen, liksom. Men for all del, det er sikkert bare tull at det er mange av de som sliter med våteksem, og kjempedumt å nevne det for noen som vurderer rasen...

Mente Vestfold, men det kan for alt jeg vet og være feil.

Ja jeg synes generelt det er dumt å nevne ting som ikke er relevant for hunderaser til noen som har sykdoms-problematikk på samvittigheten. Som det framkommer av erfaring og statistikk vil en labrador før drabbas av en hel rekke problemer før våteksem. Blir litt som å si det er mye HD på norsk elghund eller mye kreft på basenji (for alt jeg vet er det det, sett da inn en passende annen rase med mindre kreft).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisene er definitivt finest på bilder og hos andre. Casper :wub:

Nahaw :wub:

Skal ikke si noe om dalmatiner er riktig eller ei for dere altså, men vil bare si noe ang. hverdagslydigheten. For jeg synes jeg har fått det meste gratis jeg. Jeg har aldri gått på kurs med ham, og ikke synes jeg trening av hund er spesielt gøy heller, så det meste han kan kommer enten fra korte økter her og der, eller rett og slett "learning by doing", altså at ting har gått gradvis av seg selv rett og slett. Og han er nå den lydigste hunden i min omkrets iallefall (sier kanskje mer om omkretsen min men :P ). Ang. førerorienterthet, så synes jeg min og de fleste andre er ganske førerorienterte jeg. Men på tur er det jo ikke hunden som går klistret fot inntil deg da. Men de vil alltid vite hvor eieren er, og det er ikke en stikk-av rase. Men, alt er relativt. Etter å ha hatt gordons etter og vimsete blanding er Casper for meg noe av det mest førerorienterte jeg har vært borti :P Går du fra BC til en Casper vil man nok ha et annet syn på saken. Er jeg på tur i fjellet eller skogen, eller hvor som helst egentlig, og Casper er løs, og jeg stopper opp, vil han heller stå og pipe ved siden av meg enn å stikke og utforske på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nahaw :wub:

Skal ikke si noe om dalmatiner er riktig eller ei for dere altså, men vil bare si noe ang. hverdagslydigheten. For jeg synes jeg har fått det meste gratis jeg. Jeg har aldri gått på kurs med ham, og ikke synes jeg trening av hund er spesielt gøy heller, så det meste han kan kommer enten fra korte økter her og der, eller rett og slett "learning by doing", altså at ting har gått gradvis av seg selv rett og slett. Og han er nå den lydigste hunden i min omkrets iallefall (sier kanskje mer om omkretsen min men :P ).

Det med hverdagslydighet høres sikkert wierd ut, spesielt siden jeg har to ganske lydige salukier og en basenji som (stort sett) kommer på inkalling. Men jeg savner det jeg fikk gratis hos cavalieren foreksempel. Hun bare "var"sånn fra starten, så endel av det samme på collien, selv om det pga omstendighetene var mye arbeid med han det første året. Klarer ikke helt å forklare det tror jeg. Går kanskje mer på gut feeling, enn konkrete ting å sette fingern på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med hverdagslydighet høres sikkert wierd ut, spesielt siden jeg har to ganske lydige salukier og en basenji som (stort sett) kommer på inkalling. Men jeg savner det jeg fikk gratis hos cavalieren foreksempel. Hun bare "var"sånn fra starten, så endel av det samme på collien, selv om det pga omstendighetene var mye arbeid med han det første året. Klarer ikke helt å forklare det tror jeg. Går kanskje mer på gut feeling, enn konkrete ting å sette fingern på.

Tror jeg skjønner hva du mener altså. Kjenner en som har en toller, og hun var lydig fra hun ble født... har aldri trukket i båndet, aldri stukket av, kommer alltid på innkalling, bråker aldri osv osv.... og sånn skal jeg ikke prøve å få dalmatineren til å fremstå altså, for noe egeninnsats må selvsagt til, og de kan jo være en håndfull de første årene og :) Jeg føler kanskje bare at jeg fikk det meste gratis fordi jeg hadde forventet meg mye mer jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti både labradorer og goldens med våteksem, sånn for the record.

Jeg og... har egentlig inntrykk av at det er et relativt vanlig problem jeg, men tar kanskje feil der. Eller, labrador skal jeg ikke si noe om, men hos golden kjenner jeg fler med våteksem enn jeg kjenner uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på Hovawart, men spørs om den ikke blir litt for tøff kanskje. Og litt forskjellige på mentaliteten.

Golden høres bra ut synes jeg, dog ikke jaktgolden, det er mye hund, både arbeid og hverdagsliv. Kjempefine hunder, men de krever sitt.

Og våteksem finnes hos både lr og gr- og hos både jakt og show varienten.

En stødig collie kan være noe tror jeg, men jeg har aldri møtt en Lassie i levende live.( og da mener jeg en collie som er som Lassie)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg skjønner hva du mener altså. Kjenner en som har en toller, og hun var lydig fra hun ble født... har aldri trukket i båndet, aldri stukket av, kommer alltid på innkalling, bråker aldri osv osv.... og sånn skal jeg ikke prøve å få dalmatineren til å fremstå altså, for noe egeninnsats må selvsagt til, og de kan jo være en håndfull de første årene og :) Jeg føler kanskje bare at jeg fikk det meste gratis fordi jeg hadde forventet meg mye mer jobb.

Det sære er at de fleste dalmiseiere sliter med båndtrening :-P Min dalmis har vært enkel fra dag en han også, men jeg tenker ikke dalmis ut fra startinnlegget. hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sære er at de fleste dalmiseiere sliter med båndtrening :-P Min dalmis har vært enkel fra dag en han også, men jeg tenker ikke dalmis ut fra startinnlegget. hehe!

Ja rart med det... er nok noe med at har de først lært de kan trekke i båndet så er det innmari vanskelig å avlære dem... folk flest (inkludert meg selv) er ikke konsekvente nok, det må man være fra dag 1 tenker jeg. Så får vi se hva jeg sier når jeg får neste dalmatiner, hva skal jeg skylde på da, om den trekker i båndet :P

Men nei, jeg tenker heller ikke dalmatiner utifra startinnlegget, derfor har jeg heller ikke forsøkt å "pushe". Sier ikke at dalmatiner ikke hadde passet, for det hadde den nok gjort, men er nok raser som passer bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn fordi jeg egentlig ikke aner hva jeg snakker om, men hvis man kjøper seg en blåser og blåser tørr bikkja når den har bade så burde man vel klare å unngå våteksem? Eller det er kanskje en immun "sykdom" det og?

En gylden Golden! Alle barn burde vokse opp med en gylden Golden :wub: Nå fikk jeg lyst på en sånn en...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn fordi jeg egentlig ikke aner hva jeg snakker om, men hvis man kjøper seg en blåser og blåser tørr bikkja når den har bade så burde man vel klare å unngå våteksem? Eller det er kanskje en immun "sykdom" det og?

 

En gylden Golden! Alle barn burde vokse opp med en gylden Golden :wub:  Nå fikk jeg lyst på en sånn en...

En badeglad golden tror jeg man hadde gått lei av å blåse vi snakker fort mange ganger i uken. I tillegg til situasjoner det ikke passer å blåse som eks telttur eller annen overnatting uten mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En badeglad golden tror jeg man hadde gått lei av å blåse vi snakker fort mange ganger i uken. I tillegg til situasjoner det ikke passer å blåse som eks telttur eller annen overnatting uten mulighet.

Svigerfar sin golden sliter med mye og ille våteksem og den bader ikke engang..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, veldig hyggelig sagt <3

Men ja, Collie kan jo passe dere i teorien men jeg er skikkelig fan av magefølelse! Føles den ikke rett på Collie så er det så det :)

Sånn tenker jeg også. Endel raser passer i teorien, men det går rett og slett på magefølelse og trivsel :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin welsh er en ultimat hund for Raksha familien. Overkommelig med pelsstell og røyting, er med på alt, skal være skikkelig sosial og happy go lucky. En skikkelig klovn som finner på hyss dere kan le av, og med grei radius, enkel og dressere.
Mild i gemyttet, rampete og glad.

Men jeg vet ikke hvordan man sikrer seg mot å få en skeptisk en med seperasjonsangst dessverre. Vår er jo det, men vi kjøpte henne fra første finnannonse vi så. Heldigvis, for uten Ellie er det mye bra som ikke hadde skjedd.
Blabla.. poenget er at jeg tror det skal gå ann! Ta kontakt med oppdrettere du syntes virker ok utfra hjemmesider osv. spør om å få hilse på hundene (ikke så lett alltid å få til i praksis men) spør konkret om seperasjonsangst.
Det er et spanielproblem forøvrig, så spiller ikke så stor rolle hvilken av rasene dere velger - men har noe å si på hvor lett det er å finne fornuftig oppdretter selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn fordi jeg egentlig ikke aner hva jeg snakker om, men hvis man kjøper seg en blåser og blåser tørr bikkja når den har bade så burde man vel klare å unngå våteksem? Eller det er kanskje en immun "sykdom" det og?

En gylden Golden! Alle barn burde vokse opp med en gylden Golden :wub: Nå fikk jeg lyst på en sånn en...

Våteksem skyldes ikke "bare" at hunden har badet. Det skyldes en svikt i hudbarrieren (huden er også en del av immunforsvaret), dvs et for svakt immunforsvar. Selve våteksemen er jo ikke arvelig, men hvor godt immunforsvar hunden har har en arvelig komponent, og har man dårlig immunforsvar er man disponert for våteksem.

Min langhårede schäfer bader så å si hver dag hele året, og har aldri hatt antydning til våteksem. Andre hunder får våteksem bare det er litt fuktig i været.

Illustrasjonsbilde av fornøyd schäfer i søledam (bildet er courtesy of @Margrete):

1932415_10152296095115833_781959646_n.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er Lotta så er hun fra Danmark hos en oppdretter som ikke selger til folk med barn under 8 år. :hmm:

Ååh det blir et vrient krav å tilfredsstille. Regner med vi vil ha ny hund før om 7 år.

Jeg tror jeg får snoke det jeg kan på nett og maile opdrettere som virker oppegående og flinke, fått noen tips på golden og field, og så overlate endelig avgjørelse til Bonden. Det blir min hund, men han skal helst trives med den han og. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...