Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Jo, det tror jeg du klarer. Du var såvidt i kontakt med en oppdretter sist, som passer inn der. Ser det med pelsstellet altså :)

Men poenget mitt er at hvis det er riesen du helst vil ha så trenger du ikke gå på leit etter annen rase, men leit heller etter oppdretter og kombinasjoner som passer dere.

Kanskje? Men du får automatisk en større radius på riesen, med mulighet for mer jakt og definitivt mer vakt enn hvertfall på golden og dens like. Man får mindre gratis av den rene familiehunden på en riesen, selv av moderate linjer, enn man får av en typisk golden, slik dem skal være, det er hvertfall mitt intrykk. Kahlo var jo ikke av de heftigste linjene, litt over middels antar jeg, men hun var en god del mer enn det jeg "trenger" i en ren familiehund og jeg tror jeg vil få i en golden ol. Jeg ønsker meg en frisk kahlo når jeg skal ha noe "mer". Jeg er vel ute etter haket mer ukomplisert enn det riesen by default er, mer det enn golden er by default, forutsatt at man får et rasetypisk frisk eksemplar. Så nei, jeg har vel egentlig ikke lyst på riesen om neste hund blir så nært som 2-3 år.

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Skrevet

Om jeg finner linjer og oppdrettere som er overbevisende friske og ærlige nok. Jeg er jo magnet for syke hunder. :lol:

Men jeg vil høre mer om welshen også. Og helsa og mentaliteten på goldens.

Skrevet

10641014_10152683634410586_2434885710347

:innocent::innocent:

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Skrevet

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Jeg kan ikke noe særlig om rasen, men kjenner såvidt denne oppdretteren og har et veldig godt førsteinntrykk :)

  • Like 2
Skrevet

Har ikke inntrykk av at det er fryktelig vanskelig å finne gode og friske vanlige goldens? Min tante er på nr 4 nå, alle har vært friske og blitt 10-13 år gamle. Valpen hun har nå er av "gammel" type fargemessig (ikke jaktgolden). Hun har kun hatt en av de hvite.

Skrevet

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

Var noen som nevnte fieldspaniel - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Har ikke vært borte i mange Fields, men noen. Og de er virkelig tiltalende hunder. Trivelige og behagelige. Mer lettstelt pels enn Springer, og peeene :)

Skrevet

Har ikke vært borte i mange Fields, men noen. Og de er virkelig tiltalende hunder. Trivelige og behagelige. Mer lettstelt pels enn Springer, og peeene :)

Jeg har litt motsatt erfaring; litt gretne, og lite omgjengelige både ift folk og fe. Pelsen tenkte jeg ikke noe over da jeg aldri var involvert i pelsstellet deres.

Skrevet

Hvorfor er ikke engelsk springer aktuell når welsh og field er det?

Jeg syns at når det kommer til de tre spanielrasene så er de ganske like, det har mye med linjer og gjøre hva du får mer enn rasen, tenker jeg. Da er det flere engelske og velge mellom, og sånn sett lettere å få det du vil ha?!?

Jeg syns de tre store spanielrasene er geniale som aktive familiehunder. De er lettlærte, de er sosiale men ikke oversosiale. De er med på alt av trening, men de er ikke så avhengige av den -de hadde trivdes godt med bare tur og. De kan trekke litt, kløve litt og gå så lange turer som du vil :)

Jeg personlig ville sett på engelsk springer, bare fordi det finnes flere oppdrettere da og at det er lettere å få valp du liker når du vil ha den, men tror du kunne blitt fornøyd med alle tre variantene.

  • Like 1
Skrevet

Hasaty sine fielder er bra, det jeg har sett av de. Men det er ikke mange fielder i landet, så utvalget er litt begrensa. Litt flere welsher, men fortsatt ikke mange. Er vel eng. Cocker og eng. Springer det er flest av. Kan nevne clumber spaniel som en kuriositet.

Skrevet

Jada, bare drømming og planlegging - det er lenge til vi skal ha ny hund. Jeg tenker 2-3 år, men godt mulig det blir enda lenger. Litt avhengig av helsa på de vi har, samt om det blir en tobent til eller ikke etterhvert.

Rakshafamilien består av Raksha, Bonden og Lillemor. Samt pr i dag to salukier og en basenji, tre katter, en plass mellom 2 og 4 hester, ørten kaniner, høns står på fremtidsplanen, samt deler tun med en samojed, og det dukker opp både ku og sau på tunet, jorder og skog fra snøen forsvinner til den legger seg igjen. Dvs drøyt halve året.

Jeg vingler noe voldsomt i hva jeg vil ha. Hjertet mitt si er en heftig riesenfrøken som jeg kan trene med. Men fornuften sier at jeg ønsker meg ikke en så heftig hund så lenge jeg har barn under skolealder. Og for en gangs skyld så snakker fornuften høyere enn hjertet. Så hva vil jeg eeegentlig ha? Jo:

En hund som er kjent som god familiehund. En som er forholdsvis robust mot vær og vind, dvs den tåler å være med på skiturer og pause selv om det er noen minusgrader (kle på den og sitteunderlag/hvilepose er helt i orden), en som hverdagslydigheten kommer relativt gratis, en som har forutsetninger for å være førerorientert og holde seg rundt oss, vil være med oss. En som det er "lett" å strømme mot sau, med begrenset jaktinteresse slik at den kan gå løs i skogen utenom båndtvangen og ikke dra på elg/rådyr/saue/kujakt. Den MÅ like folk, trenger ikke å være hypersosial og hilse i nesehøyde som ene salukien gjør og riesendyret/collien/cavalieren/griffonen jeg har hatt før har gjort. Men den kan ikke være redd folk. Den må ha forutsetninger for å like barn, mange barn, barn som løper inn og ut av huset, gjerne at den heller blir med dem og leker enn å stikke av om de glemmer seg når de løper ut og døra blir stående åpen. En hund som gjerne er med på trening av noe slag, blodspor, ag, lp, bruks, men som ikke trenger å hevde seg over laveste klasse, og dermed heller ikke KREVER mengder med konstruktiv trening hver dag. En som trives i en familie med svært varierende tempo. En som kan være med løs på turer i skog og mark, gjerne med hest. En som har høy terskel for mye lyd, utover enkel varsling så er bjeffing uønsket (kan fires på). En som har svært lettstelt pels. En gjennombørsting gjevnlig i røyteperiodene og ellers minst mulig pelsstell (kan også fires) , ønsker meg fortrinnsvis en som røyter i dotter ikke enkelthår alla dalmis/labrador/rottis ol. Men dette er også åpent for diskusjon. Hundeaggresjon er også veldig uønsket. Skal ha tispe.

Jeg tenker dalmatiner når jeg leser førsteinnlegget :ahappy:

En langhåret variant da, tenker jeg. :)

Skrevet

En langhåret variant da, tenker jeg. :)

Hun sier jo hun kan kle på hunden hvis det trengs :) Og det med røytinga er jo minuset men vurderer hun labbe kan man vurdere dalmis også (sånn røytemessig) ;) Golden er nok et safe og fint valg hvis du finner en med god helse Raksha :ahappy:

Skrevet

Desverre så tiltaler dem meg ikke noe særlig. :\

 

 

Var noen som nevnte fieldspaniel  - er de ektremt sjeldne og vanskelige å få tak i og linjer å velge mellom? Noen som kan fortelle mer om dem?

Er det en rase som det kanskje finnes flere av i Sverige, tro.. :)
Skrevet

Min beste venninne har en labrador etter "jakt light"/dual-linjer. Han er rett og slett HELT fantastisk, og det er (i følge henne) både foreldre og søsken også, så det er ikke bare flaks. Han er lettere enn en vanlig labbe, men ikke spjælete. Han elsker tur og trening, men har vent seg til et familieliv med små barn i huset uten problemer i det hele tatt. Han er supergrei med katter, høns, hester, mennesker og andre hunder, og har generelt sett vært uproblematisk siden han kom til verden. Jeg er ikke noe begeistret for retrievere selv, men denne hunden kunne jeg virkelig tenkt meg! Du har liksom alt - en passende størrelse, en hund som funker på stille dager og på tredagers på fjellet, en som er strålende med barn, andre dyr og besøkende, nok motor til å gjøre hva som helst, men med en fantastisk avknapp. Ja, og så god helse da.

Sjefen min har også en sånn, men den har jo da dessverre HD og har lett for våteksem (som mange labber har, ifølge ham, og han har da jobbet med førerhunder så jeg antar han har litt grunnlag for å si det).

Jeg tenkte Collie jeg, da jeg leste startinnlegget. Men ser at det er nevnt og ikke helt superaktuelt.

Ja, det tenkte jeg også.

Skrevet

Sjefen min har også en sånn, men den har jo da dessverre HD og har lett for våteksem (som mange labber har, ifølge ham, og han har da jobbet med førerhunder så jeg antar han har litt grunnlag for å si det).

Da synes jeg han har et skjevt og/eller feilaktig bilde. Våteksem har jeg aldri hørt blitt oppgitt som noe stort problem på Labradoren før nå, og nå har jeg nå bevandret miljøet i 8 år.

Norsk retrieverklubb oppgir selv følgende statistikk. De siste ti årene har 85% av alle røntgede Labradorer (ca 60% av registrerte hunder i NKK er røntget i den tidsperioden) hatt frie hofter, og 91% frie albuer (av ca 44% registrerte hunder i NKK som er røntget i den tidsperioden).

Fra Sverige finner man ikke 10års-statistikk, men fra siste RAS oppgis:

1680 hundar röntgades år 2003, 321 (19,1%) av dessa hade höftledsfel. 209 hundar hade grad C, 95 hade grad D och 17 st hade grad E.

Fra Agria sverige:

Vilken är den vanligaste orsaken till att vi avlivar labradorer?

Här är statistiken för utbetalning av livförsäkring sorterad efter högst frekvens, för att kunna se vilken som är den vanligaste avlivningsorsaken. Listan nedan visar de 10 diagnoser som har högst frekvens.

1. Trafikskada 17,7 / 10000 i rasen

2. Höftledsfel 17,5 / 10000 i rasen

3. Kronisk deformerande artros i armbågsled 16,2 / 10000 i rasen

4. Pyometra 8,8 / 10000 i rasen

4. Tumör i juver 8,8 / 10000 i rasen

6. Idiopatisk epilepsi 8,6 / 10000 i rasen

7. Furunkulos 8,2 / 10000 i rasen

8. Malignt lymfom (cancer i mjälten) 8,2 / 10000 i rasen

9. Symtom på sjukdom u fastställd orsak, lever 7,6 / 10000 i rasen

10. Lymfosarkom / Malignt lymfom (leukos) 7,2 / 10000 i rasen

Vilka är de vanligaste orsakerna till veterinärvårdsersättning?

Här har man sorterat statistiken för veterinärvård efter högst skadefrekvens, sedan är de diagnoser där labradoren något år har legat högre än övriga raser utplockade. I listan nedan är vissa liknande diagnoser sammanslagna i samråd med veterinär Maud Heijbel, t.ex. har kronisk deformerande artros i armbågsled och osteokondros i radius/ulna sammanförts till armbågsledsdysplasi.

1. Hälta UNS (utan närmare specifikation)

2. Neoplastiska förändringar i hud och underhud (tumörer)

3. Pyometra

4. Inflammation ytteröra

5. Klåda och våteksem

6. Mag-/tarminfl, Kräkning och diarré

7. Klobrott / Klokapselbrott

8. Korsbandsskada

9. Symtom på trötthet

10. Tandfraktur

11. Furunkulos

12. Epilepsi

13. Armbågsledsdysplasi

14. Lipom, hud underhud (fettsvulst)

15. Kejsarsnitt

16. Blodöra

17. Rävskabb (Sarcoptes)

18. Höftledsdysplasi

19. Akut dermatit av okänt ursprung (dermatit = hudinflammation)

20. Symtom på infektionssjukdom

21. Akut cystit (urinvägsinfl.)

22. Nybildningar i ögonlock

23. Akut endometrit / metrit (livmoderinfl. – innersta slemhinnan)

24. Lumbosacral instabilitet (L7-S1 syndromet)

25. Rotspetsabscess (tandrot m varböld)

26. Ormbett

27. Symtom på generell smärta

28. Hypotyreos (underfunktion sköldkörteln)

29. Abscess i hud och underhud (varböld)

30. Symtom från rörelse apparaten

Som sådan har svensk retrieverklubb også følgende info:

post-5668-0-10713600-1411767241_thumb.pn

Men man ser at livmorsinfeksjoner, øreinfeksjoner og allergi har større utbredning enn våteksem. Ser man i perspektiv av andre hunderaser har ikke Labradoren et like stort HD-problem som f.eks Golden Retrieveren har - der er oddsen større.

Meget interessant skriv, sånn forøvrig. Hilsen nerd.no http://www.labradorklubben.se/avel/RASklart05.pdf

Skrevet

Dalmis er ikke helt det jeg ser etter, vil ha noe som er hakket mer førerorientert enn det jeg har erfart at dalmisene er, samt at man får vel ikke så mye gratis på dem med hverdagslydighet? Og pelsen da, grøss - hvite stikkhår over alt. :o Dalmisene er definitivt finest på bilder og hos andre. Casper :wub:

Collie er ikke uaktuel, men jeg er litt usikker på den av diverse grunner, blant annet faren for å få en veldig miljøsvak en. Vet hvor jeg skal om jeg skal ha collie da. Det er jo fordelen, skal jeg ha golden, welsh, field, labrador ol. så er jeg fullstendig blank og avhengig av tips.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville gått for collie jeg.

Du liker rasen og det er neppe umulig å finne en miljøsterk en.

Eventuelt , hvis du ikke skal stille etc , hva med en voksen hund fra finn.no?

Der er det mange flotte familiehunder og det er neppe umulig å finne en helsesjekket en..

Skrevet

Jeg skjønner ikke at collie er enklere enn golden når det kommer til gemytt og helse? :-) Kan være jeg har vært uheldig men jeg har vell fremdeles til gode å møte en knallgod collie :/ De jeg har møtt har hatt lett for å snappet, bjeffet samt gulvredsel... Unntaket er collien min tante hadde for 10-15 år siden som lignet meget på lassie med moderat pels og et herlig vesen :-) Overtallet av de jeg har observert på utstilling feks har hatt en svakhet i forhold til miljø/underlag... Det er nok ikke umulig å finne en god en men i mitt hode er det safere å satse på golden :-)

  • Like 1
Skrevet

Da synes jeg han har et skjevt og/eller feilaktig bilde. Våteksem har jeg aldri hørt blitt oppgitt som noe stort problem på Labradoren før nå, og nå har jeg nå bevandret miljøet i 8 år.

Norsk retrieverklubb oppgir selv følgende statistikk. De siste ti årene har 85% av alle røntgede Labradorer (ca 60% av registrerte hunder i NKK er røntget i den tidsperioden) hatt frie hofter, og 91% frie albuer (av ca 44% registrerte hunder i NKK som er røntget i den tidsperioden).

Fra Sverige finner man ikke 10års-statistikk, men fra siste RAS oppgis:

1680 hundar röntgades år 2003, 321 (19,1%) av dessa hade höftledsfel. 209 hundar hade grad C, 95 hade grad D och 17 st hade grad E.

Fra Agria sverige:

Vilken är den vanligaste orsaken till att vi avlivar labradorer?

Här är statistiken för utbetalning av livförsäkring sorterad efter högst frekvens, för att kunna se vilken som är den vanligaste avlivningsorsaken. Listan nedan visar de 10 diagnoser som har högst frekvens.

1. Trafikskada 17,7 / 10000 i rasen

2. Höftledsfel 17,5 / 10000 i rasen

3. Kronisk deformerande artros i armbågsled 16,2 / 10000 i rasen

4. Pyometra 8,8 / 10000 i rasen

4. Tumör i juver 8,8 / 10000 i rasen

6. Idiopatisk epilepsi 8,6 / 10000 i rasen

7. Furunkulos 8,2 / 10000 i rasen

8. Malignt lymfom (cancer i mjälten) 8,2 / 10000 i rasen

9. Symtom på sjukdom u fastställd orsak, lever 7,6 / 10000 i rasen

10. Lymfosarkom / Malignt lymfom (leukos) 7,2 / 10000 i rasen

Vilka är de vanligaste orsakerna till veterinärvårdsersättning?

Här har man sorterat statistiken för veterinärvård efter högst skadefrekvens, sedan är de diagnoser där labradoren något år har legat högre än övriga raser utplockade. I listan nedan är vissa liknande diagnoser sammanslagna i samråd med veterinär Maud Heijbel, t.ex. har kronisk deformerande artros i armbågsled och osteokondros i radius/ulna sammanförts till armbågsledsdysplasi.

1. Hälta UNS (utan närmare specifikation)

2. Neoplastiska förändringar i hud och underhud (tumörer)

3. Pyometra

4. Inflammation ytteröra

5. Klåda och våteksem

6. Mag-/tarminfl, Kräkning och diarré

7. Klobrott / Klokapselbrott

8. Korsbandsskada

9. Symtom på trötthet

10. Tandfraktur

11. Furunkulos

12. Epilepsi

13. Armbågsledsdysplasi

14. Lipom, hud underhud (fettsvulst)

15. Kejsarsnitt

16. Blodöra

17. Rävskabb (Sarcoptes)

18. Höftledsdysplasi

19. Akut dermatit av okänt ursprung (dermatit = hudinflammation)

20. Symtom på infektionssjukdom

21. Akut cystit (urinvägsinfl.)

22. Nybildningar i ögonlock

23. Akut endometrit / metrit (livmoderinfl. – innersta slemhinnan)

24. Lumbosacral instabilitet (L7-S1 syndromet)

25. Rotspetsabscess (tandrot m varböld)

26. Ormbett

27. Symtom på generell smärta

28. Hypotyreos (underfunktion sköldkörteln)

29. Abscess i hud och underhud (varböld)

30. Symtom från rörelse apparaten

Som sådan har svensk retrieverklubb også følgende info:

attachicon.gifSkjermbilde 2014-09-26 kl. 23.33.28.png

Men man ser at livmorsinfeksjoner, øreinfeksjoner og allergi har større utbredning enn våteksem. Ser man i perspektiv av andre hunderaser har ikke Labradoren et like stort HD-problem som f.eks Golden Retrieveren har - der er oddsen større.

Meget interessant skriv, sånn forøvrig. Hilsen nerd.no http://www.labradorklubben.se/avel/RASklart05.pdf

Ja man har selvsagt ikke noe grunnlag for å uttale seg om sånt når man har jobbet mange år på førerhundskolen og sett utallige kull, my bad. :sleep: Jeg ser også mange, mange familiehunder (vi driver hundepensjonat og jeg er hundefrisør der og vasker alt som skal hjem pluss eksterne) av retrieverrasene, og det ER unektelig en god del våteksem, hvor mye som blir plukket opp av sånne statistikker avhenger jo av om folk drar til vet. med det eller ei, og det gjør de færreste. Normale folk pleier ofte ikke å oppdage det engang. Ser mye våteksem på både labber og golden. Litt på schäfer, og noen collies (utstelte sådan), men langt mindre utbredt der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...