Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle arvegang (diskusjon fra "vårt kortiskull")


Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plage

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de de

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og disti

Skrevet

Har hørt både på puddel og portugisisk vannhund at man kan få dårlig svartfarge om man parrer med brun (om jeg husker riktig) og at man får bedre svartfarge av å parre svart og svart. Kan dette også gjelde andre raser som feks kelpie? :-) Om man parrer rød/brun x svart så gir dette en "dårligere" svartfarge mens svart x svart vil gi en kullsort farge?

Skrevet

Har hørt både på puddel og portugisisk vannhund at man kan få dårlig svartfarge om man parrer med brun (om jeg husker riktig) og at man får bedre svartfarge av å parre svart og svart. Kan dette også gjelde andre raser som feks kelpie? :-) Om man parrer rød/brun x svart så gir dette en "dårligere" svartfarge mens svart x svart vil gi en kullsort farge?

Om det stemmer eller ikke vet jeg ikke, men vår portis fra brun mor og sort far hadde en 'dårlig' sortfarge (veldig rødskjært, falmet og tidlig grå). En kombinasjon av hans far og mors sorte halvsøster ble gjort, de valpene fikk en ren og fin sortfarge.

Puddelen fra sort x sort kombinasjon hadde også en veldig pen sortfarge uten særlig fargeskjær.

Skrevet
Har hørt både på puddel og portugisisk vannhund at man kan få dårlig svartfarge om man parrer med brun (om jeg husker riktig) og at man får bedre svartfarge av å parre svart og svart. Kan dette også gjelde andre raser som feks kelpie? :-) Om man parrer rød/brun x svart så gir dette en "dårligere" svartfarge mens svart x svart vil gi en kullsort farge?
Aldri hørt dette før, jeg. Alle i kullet til tispa mi har veldig dyp sort farge. Moren er brun. Går nok heller på de sorte linjene som helhet. Faren deres var kullsort uten antydning til brunskjær eller falming. Chess er snart 10 år gammel og er ennå helt sort, med unntak av litt gammalmannshår på underkjeven! :) For brunt og sort har ikke egentlig noe med hverandre å gjøre genetisk sett. De brune er bb, de sorte kan være både Bb og BB, fordi sort er dominant. Arvegangen der er ganske rett frem. Myyye verre er det med de hvite/creme - mye mer komplisert. Jeg vet om linjer med dårlige farger, brune som svarte. Men har aldri opplevd at dårlig svart farge har sammenheng med om en av foreldrene er brun altså. :) mulig jeg tar feil, men etter mange år med rasen har jeg ikke lagt merke til dette før.
  • Like 1
Skrevet

Dere som avler på heterozygote merler (jeg vil anta at ingen går for den homozygote versjonen); har dere noen tall på hvor mange av avkommene som sliter med syns- og/eller hørselsdefekter?

Skrevet

Ok. Den beste testen for det vil f eks være avstandsbruk med fløyte (highpitch) og øyelysninger, men det er vel kanskje krav fra klubbene om å gjøre det hos de rasene som sliter.

Det er forøvrig ingen tvil om at hos alle de rasene hvor man selekterer heftig ift pigmentering så har det (i verste tilfelle) alvorlige følger for syn og hørsel, og det er derfor viktig å teste for f eks CEA osv. Collien er jo ikke alene om dette, man ser det hos alle raser med merleversjoner og det samme oppstår hos dalmatineren.

Personlig ville jeg vært veldig forsiktig med å avlet på merle i det hele tatt. helt uavhengig hvor fint det måtte være å se på.

Skrevet

Ok. Den beste testen for det vil f eks være avstandsbruk med fløyte (highpitch) og øyelysninger, men det er vel kanskje krav fra klubbene om å gjøre det hos de rasene som sliter.

Det er forøvrig ingen tvil om at hos alle de rasene hvor man selekterer heftig ift pigmentering så har det (i verste tilfelle) alvorlige følger for syn og hørsel, og det er derfor viktig å teste for f eks CEA osv. Collien er jo ikke alene om dette, man ser det hos alle raser med merleversjoner og det samme oppstår hos dalmatineren.

Personlig ville jeg vært veldig forsiktig med å avlet på merle i det hele tatt. helt uavhengig hvor fint det måtte være å se på.

Så lenge man er klar over det og tar nødvendige tester så bør det jo ikke være noe problem å avle på merle?

Skrevet

Så lenge man er klar over det og tar nødvendige tester så bør det jo ikke være noe problem å avle på merle?

Vel, det er dessverre vanskelig å unngå problemer da det er den totale pigmenteringen (det vi ønsker oss av pelsfarger) som forårsaker disse sykdommene og plagene i øre- og øyeområdene. Det samme skjer hos dalmatineren og hos absolutt alle raser med pigmenteringsselekteringer. Merler har blitt veldig populært, og det er absolutt et problem. Merlevarianten går også under navnet dødens variant, grunnet resultatet om du kjører dobbelt merle som kombinasjon.

God pigmentering og heldominant avl er det absolutt beste, og i vill natur ser man nesten ingen dyr med flere variasjoner av recessive trekk sammenlignet med hva man ser i hundeverdenen.

Skrevet

Jeg har ikke hørt på min rase om noe forhøyet CEA problem på Merle (CEA nedarver jo ikke etter farge akkurat ;) ) og vi har ikke hatt noe syns/hørselsproblem på Collie ihvertfall, snakket nettopp med ei om det i Finland, og det hadde vært gjort noen tester noen år tilbake og det kom ikke frem noe urovekkende (Dvs, ingen ting faktisk.) Så lenge de har farge på ørene og rundt øynene er det ikke et problem hos oss.

INGEN i Norge kjører dobbelmerle, overhode.

Skrevet

CEA pga merle, noen papirer på dette?

Så lenge man har hodet på rett sted når man avler merle så er det like skummelt som enhver annen farge.

Men ja, vi har hatt tilfeller hos BC her til lands hvor dilute merle med hvitfaktorert partner fikk valper med autoimmune sykdommer, hørselsproblem og generelt bare var pill råtne. Dette på kjøkkenet hos en veldig useriøs oppdretter som ikke innehar noen informasjon om avl, farge og sykdommer. Merle på merle som gir helhvite valper som verken ser eller hører, sobel merle som pares med merle osvosv.

Edit: Nå er ikke Norge landet å se til hva kommer til helsetesting av BC, men gentesting og øyenlysning er i økning. ISDS har dette som krav for avl og registrering.

Skrevet

Vel, det er dessverre vanskelig å unngå problemer da det er den totale pigmenteringen (det vi ønsker oss av pelsfarger) som forårsaker disse sykdommene og plagene i øre- og øyeområdene. Det samme skjer hos dalmatineren og hos absolutt alle raser med pigmenteringsselekteringer. Merler har blitt veldig populært, og det er absolutt et problem. Merlevarianten går også under navnet dødens variant, grunnet resultatet om du kjører dobbelt merle som kombinasjon.

God pigmentering og heldominant avl er det absolutt beste, og i vill natur ser man nesten ingen dyr med flere variasjoner av recessive trekk sammenlignet med hva man ser i hundeverdenen.

Jeg har null peiling på genetikk når det gjelder hundeavl, men hvis du mener at man ikke skal kunne avle på merle pga eventuelle sykdommer/plager i øye- og øreområdene, hva mener du om å avle på røde hunder da? Rykter sier (jeg aner ikke om det stemmer) at blant annet røde cockere er mer aggressive enn de andre fargene. Jeg tenker selv at så lenge man er en fornuftig oppdretter som sjekker det som kan sjekkes og tar avgjørelser utifra svarene så bør det ikke være noe problem å avle på fargen.

Skrevet

Jeg har ikke hørt på min rase om noe forhøyet CEA problem på Merle (CEA nedarver jo ikke etter farge akkurat ;) ) og vi har ikke hatt noe syns/hørselsproblem på Collie ihvertfall, snakket nettopp med ei om det i Finland, og det hadde vært gjort noen tester noen år tilbake og det kom ikke frem noe urovekkende (Dvs, ingen ting faktisk.) Så lenge de har farge på ørene og rundt øynene er det ikke et problem hos oss.

INGEN i Norge kjører dobbelmerle, overhode.

Farger og fargemønster alene påvirkes av minst 9 gener (kanskje flere), og alle disse har dominante og recessive alleler som både separat og i kombinasjon kommer til uttrykk på forskjelle måter. Av alle disse er det 2 som er spesielt viktige fordi de kan påvirke 1) hørsel og 2) synet. Det ene er det vi kaller piebald (ikke aktuelt her) som hos bullterrieren, hvit boxer, dalmatiner osv, det andre er merle. Totalt 90 (!) raser har fått påvist medfødt døvhet, og fellesnevneren her er at det er ARVELIG og at det er assosiert med enten piebald eller merle.

Bærer man på merle kan man være døv i ett eller begge øre, men i det øret det gjelder er de stort sett 100 % døve. Døvheten oppstår når pigmentgenet uttrykkes sterkt, og da undertrykkes melanocyttene (her får dere bruke google) i hud og hårsekker, samt i et veldig viktig område i øret (en del av det som også er kjent som sneglehuset/cochlea). Denne undertrykkelsen fører til degenerering av det omkringliggende vevet og resultatet blir døde hårceller i sneglehuset. Det er disse skapningene som oppfatter det vi kjenner som lyd. Døde hårceller = døvhet. Så @, farger påvirker mer enn bare pelsen.

Det vi også ofte kan observere er at døve hunder ofte kommer med blå/lyspigmenterte øyne. Det samme skjer; melanocyttene i iris undertrykkes og det brune pigmentet er fraværende. Iris ser blå ut. Med det sier jeg ikke at alle blåøyde bikkjer er døve, men faren er overhengende nær, og ja, det har en klar og veldig farlig sammenheng.

Skal man konstatere at døvhet ikke er et problem må det testes i kontrollerte omgivelser, det er en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre som døv før folk begynte å stille spørsmål ved om bikkjene bare var generelt dumme eller om det lå noe annet bak.

Skrevet

Jeg snakker om CEA i seg selv, ikke om overtegnet hvite bikkjer. JEG snakket om NEDARVING AV CEA. Det er to vidt forskjellige ting i forhold til hva du skriver der, så jeg vil gjerne ha meg frabedt om slike uttalelser som "Eh, altså, dette er litt overraskende at du ikke kan mer om, er ikke du oppdretter selv? "

Skrevet

Hvordan kan du da si at farger (forårsaket av pigmentering) overhodet ikke har noe sammenheng med øre- og synslidelser da? CEA er jo ikke akkurat unormalt hos collien, og det vel kanskje mer forventet å få valper som er bærere enn helt fri?

Skrevet

Hvordan kan du da si at farger (forårsaket av pigmentering) overhodet ikke har noe sammenheng med øre- og synslidelser da? CEA er jo ikke akkurat unormalt hos collien, og det vel kanskje mer forventet å få valper som er bærere enn helt fri?

Fordi det er like mye CEA i alle tre fargene, og fordi det er like "enkelt" å få CEA genetiske fri på Merle som det er på alle de andre to fargene???

Skrevet

Fordi det er like mye CEA i alle tre fargene, og fordi det er like "enkelt" å få CEA genetiske fri på Merle som det er på alle de andre to fargene???

Tric x tric gir vel ikke pigmentmangel overhodet

Tric x merle kan gi det da merle er semi-dominant

Og du får rette meg hvis jeg tar feil, men i en annen tråd skrev du at 6/7 valper var CRD, og kun en var fri.

Edit; med det sier jeg ikke at CEA ikke forekommer, men sannsynligheten for plager i ører og øyne blir betraktelig større om man tukler med pigmentering da begge organene er sterkt avhengig av det.

Skrevet

Tric x tric gir vel ikke pigmentmangel overhodet

Tric x merle kan gi det da merle er semi-dominant

Og du får rette meg hvis jeg tar feil, men i en annen tråd skrev du at 6/7 valper var CRD, og kun en var fri.

Og i kullet til min sobel hannhund hadde 5 av 5 min crd, i kullet til min sobel tispe hadde 6 av 6 min crd... I kullet der min venninne har tricen sin ifra med to tric foreldre og uten noe BM langt bak, hadde også alle CRD. Hvorfor? Fordi foreldrene var bærere/affiserte selv, CRD nedarves IKKE i forhold til MERLEFARGEN.

Alle hadde minimal, og ingen hadde colobom eller lignende.

(Vi er flere som jobber mot å få ned CRD % ned i rasen, men rom ble ikke bygget på en dag og det skal heller ikke gå utover mentaliteten blandt annet.)

  • Like 1
Skrevet

@ er oppdretter ja, stemmer det. Den beste jeg vet om, det er nok ikke så mange som er såpass strenge som henne når det gjelder hvilke hunder som skal få gå i avl.

Skrevet

SAMME HVILKEN FARGE HUNDEN HAR VIL CEA NEDARVES SLIKT:

Breeding two clear dogs produces a litter of clear pups.

genetics-collie-green.gif

genetics-collie-green.gifclearXclear.gif

Breeding a clear dog to an affected dog will produce a litter of carrier pups
genetics-collie-red.gif

. genetics-collie-green.gifaffectedXclear.gif

Breeding a clear dog to a carrier dog will produce a litter where there is a 50% likelihood of any given puppy being clear or a carrier.
genetics-collie-amber.gif

genetics-collie-green.gifclearXcarrier.gif

Breeding two carrier dogs will produce a 25% chance of a pup being affected, a 50% chance of it being a carrier, and a 25% chance of it being clear of the condition.
genetics-collie-amber.gif
genetics-collie-amber.gifcarrierXcarrier.gif

Breeding a carrier dog to an affected dog will produce pups with a 50% chance of being carriers or affected. genetics-collie-amber.gif
genetics-collie-red.gifaffectedXcarrier.gif

Breeding two affected dogs will lead to a litter of affected pups.
genetics-collie-red.gif
genetics-collie-red.gifaffectedXaffected.gif

  • Like 1
Skrevet

Neivel, @, du har helt sikkert rett, pigmentering er helt uvesentlig. Vi får ta en runde om 10-20 år og se hvordan det ligger an.

Til den siste figuren din så vil jeg bare si at det er slik man underviser om genetikk på ungdomsskolen. Det er årsaker til at bærere oppstår til å begynne med, og til at sykdommen oppstår i seg selv. Hvordan det nedarves er derimot ganske enkelt. Jeg er vesentlig mer interessert i det førstnevnte.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...