Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle arvegang (diskusjon fra "vårt kortiskull")


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plage

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de de

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og disti

Har hørt både på puddel og portugisisk vannhund at man kan få dårlig svartfarge om man parrer med brun (om jeg husker riktig) og at man får bedre svartfarge av å parre svart og svart. Kan dette også gjelde andre raser som feks kelpie? :-) Om man parrer rød/brun x svart så gir dette en "dårligere" svartfarge mens svart x svart vil gi en kullsort farge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt både på puddel og portugisisk vannhund at man kan få dårlig svartfarge om man parrer med brun (om jeg husker riktig) og at man får bedre svartfarge av å parre svart og svart. Kan dette også gjelde andre raser som feks kelpie? :-) Om man parrer rød/brun x svart så gir dette en "dårligere" svartfarge mens svart x svart vil gi en kullsort farge?

Om det stemmer eller ikke vet jeg ikke, men vår portis fra brun mor og sort far hadde en 'dårlig' sortfarge (veldig rødskjært, falmet og tidlig grå). En kombinasjon av hans far og mors sorte halvsøster ble gjort, de valpene fikk en ren og fin sortfarge.

Puddelen fra sort x sort kombinasjon hadde også en veldig pen sortfarge uten særlig fargeskjær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt både på puddel og portugisisk vannhund at man kan få dårlig svartfarge om man parrer med brun (om jeg husker riktig) og at man får bedre svartfarge av å parre svart og svart. Kan dette også gjelde andre raser som feks kelpie? :-) Om man parrer rød/brun x svart så gir dette en "dårligere" svartfarge mens svart x svart vil gi en kullsort farge?
Aldri hørt dette før, jeg. Alle i kullet til tispa mi har veldig dyp sort farge. Moren er brun. Går nok heller på de sorte linjene som helhet. Faren deres var kullsort uten antydning til brunskjær eller falming. Chess er snart 10 år gammel og er ennå helt sort, med unntak av litt gammalmannshår på underkjeven! :) For brunt og sort har ikke egentlig noe med hverandre å gjøre genetisk sett. De brune er bb, de sorte kan være både Bb og BB, fordi sort er dominant. Arvegangen der er ganske rett frem. Myyye verre er det med de hvite/creme - mye mer komplisert. Jeg vet om linjer med dårlige farger, brune som svarte. Men har aldri opplevd at dårlig svart farge har sammenheng med om en av foreldrene er brun altså. :) mulig jeg tar feil, men etter mange år med rasen har jeg ikke lagt merke til dette før.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Den beste testen for det vil f eks være avstandsbruk med fløyte (highpitch) og øyelysninger, men det er vel kanskje krav fra klubbene om å gjøre det hos de rasene som sliter.

Det er forøvrig ingen tvil om at hos alle de rasene hvor man selekterer heftig ift pigmentering så har det (i verste tilfelle) alvorlige følger for syn og hørsel, og det er derfor viktig å teste for f eks CEA osv. Collien er jo ikke alene om dette, man ser det hos alle raser med merleversjoner og det samme oppstår hos dalmatineren.

Personlig ville jeg vært veldig forsiktig med å avlet på merle i det hele tatt. helt uavhengig hvor fint det måtte være å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Den beste testen for det vil f eks være avstandsbruk med fløyte (highpitch) og øyelysninger, men det er vel kanskje krav fra klubbene om å gjøre det hos de rasene som sliter.

Det er forøvrig ingen tvil om at hos alle de rasene hvor man selekterer heftig ift pigmentering så har det (i verste tilfelle) alvorlige følger for syn og hørsel, og det er derfor viktig å teste for f eks CEA osv. Collien er jo ikke alene om dette, man ser det hos alle raser med merleversjoner og det samme oppstår hos dalmatineren.

Personlig ville jeg vært veldig forsiktig med å avlet på merle i det hele tatt. helt uavhengig hvor fint det måtte være å se på.

Så lenge man er klar over det og tar nødvendige tester så bør det jo ikke være noe problem å avle på merle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er klar over det og tar nødvendige tester så bør det jo ikke være noe problem å avle på merle?

Vel, det er dessverre vanskelig å unngå problemer da det er den totale pigmenteringen (det vi ønsker oss av pelsfarger) som forårsaker disse sykdommene og plagene i øre- og øyeområdene. Det samme skjer hos dalmatineren og hos absolutt alle raser med pigmenteringsselekteringer. Merler har blitt veldig populært, og det er absolutt et problem. Merlevarianten går også under navnet dødens variant, grunnet resultatet om du kjører dobbelt merle som kombinasjon.

God pigmentering og heldominant avl er det absolutt beste, og i vill natur ser man nesten ingen dyr med flere variasjoner av recessive trekk sammenlignet med hva man ser i hundeverdenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt på min rase om noe forhøyet CEA problem på Merle (CEA nedarver jo ikke etter farge akkurat ;) ) og vi har ikke hatt noe syns/hørselsproblem på Collie ihvertfall, snakket nettopp med ei om det i Finland, og det hadde vært gjort noen tester noen år tilbake og det kom ikke frem noe urovekkende (Dvs, ingen ting faktisk.) Så lenge de har farge på ørene og rundt øynene er det ikke et problem hos oss.

INGEN i Norge kjører dobbelmerle, overhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

CEA pga merle, noen papirer på dette?

Så lenge man har hodet på rett sted når man avler merle så er det like skummelt som enhver annen farge.

Men ja, vi har hatt tilfeller hos BC her til lands hvor dilute merle med hvitfaktorert partner fikk valper med autoimmune sykdommer, hørselsproblem og generelt bare var pill råtne. Dette på kjøkkenet hos en veldig useriøs oppdretter som ikke innehar noen informasjon om avl, farge og sykdommer. Merle på merle som gir helhvite valper som verken ser eller hører, sobel merle som pares med merle osvosv.

Edit: Nå er ikke Norge landet å se til hva kommer til helsetesting av BC, men gentesting og øyenlysning er i økning. ISDS har dette som krav for avl og registrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er dessverre vanskelig å unngå problemer da det er den totale pigmenteringen (det vi ønsker oss av pelsfarger) som forårsaker disse sykdommene og plagene i øre- og øyeområdene. Det samme skjer hos dalmatineren og hos absolutt alle raser med pigmenteringsselekteringer. Merler har blitt veldig populært, og det er absolutt et problem. Merlevarianten går også under navnet dødens variant, grunnet resultatet om du kjører dobbelt merle som kombinasjon.

God pigmentering og heldominant avl er det absolutt beste, og i vill natur ser man nesten ingen dyr med flere variasjoner av recessive trekk sammenlignet med hva man ser i hundeverdenen.

Jeg har null peiling på genetikk når det gjelder hundeavl, men hvis du mener at man ikke skal kunne avle på merle pga eventuelle sykdommer/plager i øye- og øreområdene, hva mener du om å avle på røde hunder da? Rykter sier (jeg aner ikke om det stemmer) at blant annet røde cockere er mer aggressive enn de andre fargene. Jeg tenker selv at så lenge man er en fornuftig oppdretter som sjekker det som kan sjekkes og tar avgjørelser utifra svarene så bør det ikke være noe problem å avle på fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt på min rase om noe forhøyet CEA problem på Merle (CEA nedarver jo ikke etter farge akkurat ;) ) og vi har ikke hatt noe syns/hørselsproblem på Collie ihvertfall, snakket nettopp med ei om det i Finland, og det hadde vært gjort noen tester noen år tilbake og det kom ikke frem noe urovekkende (Dvs, ingen ting faktisk.) Så lenge de har farge på ørene og rundt øynene er det ikke et problem hos oss.

INGEN i Norge kjører dobbelmerle, overhode.

Farger og fargemønster alene påvirkes av minst 9 gener (kanskje flere), og alle disse har dominante og recessive alleler som både separat og i kombinasjon kommer til uttrykk på forskjelle måter. Av alle disse er det 2 som er spesielt viktige fordi de kan påvirke 1) hørsel og 2) synet. Det ene er det vi kaller piebald (ikke aktuelt her) som hos bullterrieren, hvit boxer, dalmatiner osv, det andre er merle. Totalt 90 (!) raser har fått påvist medfødt døvhet, og fellesnevneren her er at det er ARVELIG og at det er assosiert med enten piebald eller merle.

Bærer man på merle kan man være døv i ett eller begge øre, men i det øret det gjelder er de stort sett 100 % døve. Døvheten oppstår når pigmentgenet uttrykkes sterkt, og da undertrykkes melanocyttene (her får dere bruke google) i hud og hårsekker, samt i et veldig viktig område i øret (en del av det som også er kjent som sneglehuset/cochlea). Denne undertrykkelsen fører til degenerering av det omkringliggende vevet og resultatet blir døde hårceller i sneglehuset. Det er disse skapningene som oppfatter det vi kjenner som lyd. Døde hårceller = døvhet. Så @, farger påvirker mer enn bare pelsen.

Det vi også ofte kan observere er at døve hunder ofte kommer med blå/lyspigmenterte øyne. Det samme skjer; melanocyttene i iris undertrykkes og det brune pigmentet er fraværende. Iris ser blå ut. Med det sier jeg ikke at alle blåøyde bikkjer er døve, men faren er overhengende nær, og ja, det har en klar og veldig farlig sammenheng.

Skal man konstatere at døvhet ikke er et problem må det testes i kontrollerte omgivelser, det er en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre som døv før folk begynte å stille spørsmål ved om bikkjene bare var generelt dumme eller om det lå noe annet bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du da si at farger (forårsaket av pigmentering) overhodet ikke har noe sammenheng med øre- og synslidelser da? CEA er jo ikke akkurat unormalt hos collien, og det vel kanskje mer forventet å få valper som er bærere enn helt fri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du da si at farger (forårsaket av pigmentering) overhodet ikke har noe sammenheng med øre- og synslidelser da? CEA er jo ikke akkurat unormalt hos collien, og det vel kanskje mer forventet å få valper som er bærere enn helt fri?

Fordi det er like mye CEA i alle tre fargene, og fordi det er like "enkelt" å få CEA genetiske fri på Merle som det er på alle de andre to fargene???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er like mye CEA i alle tre fargene, og fordi det er like "enkelt" å få CEA genetiske fri på Merle som det er på alle de andre to fargene???

Tric x tric gir vel ikke pigmentmangel overhodet

Tric x merle kan gi det da merle er semi-dominant

Og du får rette meg hvis jeg tar feil, men i en annen tråd skrev du at 6/7 valper var CRD, og kun en var fri.

Edit; med det sier jeg ikke at CEA ikke forekommer, men sannsynligheten for plager i ører og øyne blir betraktelig større om man tukler med pigmentering da begge organene er sterkt avhengig av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tric x tric gir vel ikke pigmentmangel overhodet

Tric x merle kan gi det da merle er semi-dominant

Og du får rette meg hvis jeg tar feil, men i en annen tråd skrev du at 6/7 valper var CRD, og kun en var fri.

Og i kullet til min sobel hannhund hadde 5 av 5 min crd, i kullet til min sobel tispe hadde 6 av 6 min crd... I kullet der min venninne har tricen sin ifra med to tric foreldre og uten noe BM langt bak, hadde også alle CRD. Hvorfor? Fordi foreldrene var bærere/affiserte selv, CRD nedarves IKKE i forhold til MERLEFARGEN.

Alle hadde minimal, og ingen hadde colobom eller lignende.

(Vi er flere som jobber mot å få ned CRD % ned i rasen, men rom ble ikke bygget på en dag og det skal heller ikke gå utover mentaliteten blandt annet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SAMME HVILKEN FARGE HUNDEN HAR VIL CEA NEDARVES SLIKT:

Breeding two clear dogs produces a litter of clear pups.

genetics-collie-green.gif

genetics-collie-green.gifclearXclear.gif

Breeding a clear dog to an affected dog will produce a litter of carrier pups
genetics-collie-red.gif

. genetics-collie-green.gifaffectedXclear.gif

Breeding a clear dog to a carrier dog will produce a litter where there is a 50% likelihood of any given puppy being clear or a carrier.
genetics-collie-amber.gif

genetics-collie-green.gifclearXcarrier.gif

Breeding two carrier dogs will produce a 25% chance of a pup being affected, a 50% chance of it being a carrier, and a 25% chance of it being clear of the condition.
genetics-collie-amber.gif
genetics-collie-amber.gifcarrierXcarrier.gif

Breeding a carrier dog to an affected dog will produce pups with a 50% chance of being carriers or affected. genetics-collie-amber.gif
genetics-collie-red.gifaffectedXcarrier.gif

Breeding two affected dogs will lead to a litter of affected pups.
genetics-collie-red.gif
genetics-collie-red.gifaffectedXaffected.gif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, @, du har helt sikkert rett, pigmentering er helt uvesentlig. Vi får ta en runde om 10-20 år og se hvordan det ligger an.

Til den siste figuren din så vil jeg bare si at det er slik man underviser om genetikk på ungdomsskolen. Det er årsaker til at bærere oppstår til å begynne med, og til at sykdommen oppstår i seg selv. Hvordan det nedarves er derimot ganske enkelt. Jeg er vesentlig mer interessert i det førstnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...