Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle arvegang (diskusjon fra "vårt kortiskull")


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo aldri sagt at pigmentering er uviktig, men jeg sa at CEA nedarves ikke på MERLE annerledes enn de tre ANDRE FARGENE. Pigmentering ER viktig, og derfor vi har i vår rasestandard at både rundt øynene og nesen tillates det ingen ting annet enn sort. ALWAYS BLACK, selv på Blue merle. Vi har ikke problemer på vårt kontinent med hvite hoder, hvite markeringer som går over øyne eller ører, som det ofte finnes i blandt annet USA der de parer Merle X Merle hele tiden.

Vel Bølla, du hadde jo tydligvis problemer med å forstå nedarvingen så da måtte jeg finne en lettvint løsning...

  • Like 1
  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plage

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de de

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og disti

Skrevet

Neivel, @, du har helt sikkert rett, pigmentering er helt uvesentlig. Vi får ta en runde om 10-20 år og se hvordan det ligger an.

Fins det noe sted der det står at merle påvirker CEA nedarvingen noe mer enn andre farger?

Skrevet

Hvis merle er lik extreme piebald så er det definitivt linket opp mot døvhet. Jeg har historie fra amerikansk bulldog og dette er et kjent problem. Det hjelper på med patcher, spesielt i hode regionen, og teorien er vel også at det er patchene som gjør at bull terrieren har mindre døvhet enn dalmatineren, tross extreme piebald. Blå øyne er også viktig å ha i bakhodet.

Jeg ser absolutt at det er etiske problemstillinger rundt avl på helhvite hunder som man skal være klar over.
I min erfaring (ikke akkurat vitenskapelig m.a.o) er at med god pigmentering - altså i form av større og/eller flere patcher, eyeliner og sorte lepper - så er også forekomsten for immunrelaterte hudproblemer lavere. Men dette kan jeg ikke si med sikkerhet altså.

Om dette også stemmer for merle aner jeg ikke. Det er ikke en godkjent farge på noen av rasene jeg har hatt, og de er heller ikke helhvite som amerikansk bulldog/dalmatiner/bull terrier.

Men det må da finnes tall på om heterozygot merle har økt forekomst av øyelidelser og døvhet? Det er en farge som er tillatt på mange og populære raser, noen må da ha sett på dette. Jeg ser poenget i linken til Pringlen (var det det) med at hunder kan være skjult merle, men det virket som den fella også var nokså lett å unngå.

  • Like 1
Skrevet

Fins det noe sted der det står at merle påvirker CEA nedarvingen noe mer enn andre farger?

Gitt at CEA påvirkes av pigmentering (spesielt choroid) så er det selvfølgelig relevant å tenke i de baner, og gitt de kunnskaper man har om øyet hos andre arter så kan man kjapt sammenligne eksisterende kunnskap. Hos albinoer er melanin fraværende i choroid og synes påvirkes følgelig (blindhet som et alternativ). Hunder, derimot, har bare en del av den melaninen vi har, men det gir dem også et helt fantastisk mørkesyn som vi ikke klarer å matche. Det blir unødvendig å påpeke at uten eller med en minsket del av dette (et viktig kontrollorgan i mørket) også kan føre til nervøsitet og utfall uten sollys tilstede.

I tillegg så er det jo et tankekors at veldig mange av disse sykdommene er spesielt fremtredende hos de rasene som enten bærer merle eller piebald.

Skrevet (endret)

Gitt at CEA påvirkes av pigmentering (spesielt choroid) så er det selvfølgelig relevant å tenke i de baner, og gitt de kunnskaper man har om øyet hos andre arter så kan man kjapt sammenligne eksisterende kunnskap. Hos albinoer er melanin fraværende i choroid og synes påvirkes følgelig (blindhet som et alternativ). Hunder, derimot, har bare en del av den melaninen vi har, men det gir dem også et helt fantastisk mørkesyn som vi ikke klarer å matche. Det blir unødvendig å påpeke at uten eller med en minsket del av dette (et viktig kontrollorgan i mørket) også kan føre til nervøsitet og utfall uten sollys tilstede.

I tillegg så er det jo et tankekors at veldig mange av disse sykdommene er spesielt fremtredende hos de rasene som enten bærer merle eller piebald.

Så det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din? Bare en teori?

Som forje spørsmål så er det ett ganske enkelt nei eller ja svar egentlig :)

Endret av Jonna
Skrevet

Så det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din? Bare en teori?

Jeg tror ikke mangel på observasjoner er et problem, ei heller mangel på kunnskap. Mekanismen hos øynene er de samme, og pigmenteringens effekter er viden kjent. Organismer i øyne og øre er 100 % avhengige av tilstrekkelig pigmentering og det er ikke noe ukjent fenomen. At oppdrettere velger å se bort fra det får man nesten ta ansvar for selv.

Nå er det en gang slik at å forske på hunder verken er særlig lukrativt eller fornuftig, spesielt mtp at mange av rasene er "ødelagt" per se (there is no point of return), så det må du nok vente lenge eller forgjeves på.

Skrevet

Jeg tror ikke mangel på observasjoner er et problem, ei heller mangel på kunnskap. Mekanismen hos øynene er de samme, og pigmenteringens effekter er viden kjent. Organismer i øyne og øre er 100 % avhengige av tilstrekkelig pigmentering og det er ikke noe ukjent fenomen. At oppdrettere velger å se bort fra det får man nesten ta ansvar for selv.

Nå er det en gang slik at å forske på hunder verken er særlig lukrativt eller fornuftig, spesielt mtp at mange av rasene er "ødelagt" per se (there is no point of return), så det må du nok vente lenge eller forgjeves på.

Prøver igjen: fins det noen dokumentasjon på den informasjonen du legger ut her?

Skrevet

Prøver igjen: fins det noen dokumentasjon på den informasjonen du legger ut her?

Humanmedisin. Forskning på albinisme, ocular albinisme og følgediagnoser. Fenomenet er akkurat det samme.

Skrevet

Humanmedisin. Forskning på albinisme, ocular albinisme og følgediagnoser. Fenomenet er akkurat det samme.

På CEA nedarving og merle vs annen farge, svaret er ja/nei. Ganske enkelt egentlig :)

Skrevet

Jeg har svart deg :)

jeg skulle gjerne lest litt mer om akkurat dette fenomenet vi snakker om her. Og det virker som du mener akkurat dette er forsket på. Så da vil jeg gjerne lese mer. Kan du henvise meg til det?

(jeg har ikke merle rase, men vet hvor komplisert bare tan nedarving kan være hos min rase. Uten at det har sammenheng med øyenfarge/pigmentering/CEA )

Skrevet

2009

Forøvrig vil jeg ikke delegitimere all den forskning og data som allerede finnes på fysiologiske strukturer og patologi forøvrig bare fordi det ikke er rettet mot en spesifikk hunderase, mekanismene er i stor grad de samme.

Og det bør vel ikke overraske noen at jeg tar svalestup over alt som heter fargeønsker og krav der; dominant og heterozygot avl og unngåelse av recessive eller semi-dominante uttrykk er bedre for bikkjene helhetlig sett.

Skrevet

2009

Forøvrig vil jeg ikke delegitimere all den forskning og data som allerede finnes på fysiologiske strukturer og patologi forøvrig bare fordi det ikke er rettet mot en spesifikk hunderase, mekanismene er i stor grad de samme.

Og det bør vel ikke overraske noen at jeg tar svalestup over alt som heter fargeønsker og krav der; dominant og heterozygot avl og unngåelse av recessive eller semi-dominante uttrykk er bedre for bikkjene helhetlig sett.

Skummet fort over, men denne handler vel om døvhet og ikke CEA?

Skrevet

Skummet fort over, men denne handler vel om døvhet og ikke CEA?

Jeg har tidligere nevnt at du ikke vil finne noe om collier, merle og CEA.

Fysiologien hos hunder og mennesker er lik på flere plan, det er ikke slik at hårcellene magisk forsvinner eller at man plutselig kan se uten choroid. Men dere må gjerne bruke skylapper og fortsette å avle på disse dyrene, enten det er merle, piebald eller harlequin. Recessiv og semi-dominant avl er lite smart, og det er det nok av eksempler på opp igjennom historien.

Skrevet

Jeg har tidligere nevnt at du ikke vil finne noe om collier, merle og CEA.

Fysiologien hos hunder og mennesker er lik på flere plan, det er ikke slik at hårcellene magisk forsvinner eller at man plutselig kan se uten choroid. Men dere må gjerne bruke skylapper og fortsette å avle på disse dyrene, enten det er merle, piebald eller harlequin. Recessiv og semi-dominant avl er lite smart, og det er det nok av eksempler på opp igjennom historien.

Ok, egentlig litt snålt at det ikke fins noen forskning på akkurat den påstanden og at det ikke har noe utslag på endring av bærer/ikke bærer/affisert statusen.

"Dere"? Jeg har ikke en rase med merle en gang :lol: Jeg bare finner det intressant.

Skrevet

Ok, egentlig litt snålt at det ikke fins noen forskning på akkurat den påstanden og at det ikke har noe utslag på endring av bærer/ikke bærer/affisert statusen.

"Dere"? Jeg har ikke en rase med merle en gang :lol: Jeg bare finner det intressant.

Vel, man har kartlagt hvordan pigmentering påvirker disse delene i øyne og øre, det er ikke noe nytt. Det at du etterspør vitenskapelige rapporter på akkurat colli, merle og CEA forstår jeg, men fysiologien og patologien (årsak og utfall) er altså ikke noe ukjent fenomen. Dette er endel av faremomentene ved å avle recessivt, ikke bare har man fenomenet med koplede gener, men et fenomen som pigmentering kan ha massive utfall ellers i kroppen. Øre og øyne er deler av kroppen som er svært viktige, og jeg ville aldri spekulert i avl som potensielt kunne ha bidratt til skader der, selv om det bare gjaldt 5 % av dyrene.

Får vi bikkjer med 10 forskjellige brunvarianter - so what? Får vi bare sorte og gule labradorer, so what? Så lenge dyrene er friske(re) har dette fint lite å si.

Skrevet
Å si at det ligger på genet blir ikke rett, men at pigmenteringen generelt har mye å si for både syn- og hørselsorgan er helt rett. Det er litt forskjellig fra rase til rase, hos dachs(?)ble det i en undersøkelse påpekt at oppmot 40-50 prosent var affisert (hørselsskadet), uten at jeg husker de eksakte tallene. (Ikke dachsen generelt, men dachs med merle)
Alt som påvirkes av melanocytter i kropper kan skades dersom modningen av cellene forstyrres eller ødelegges, det være seg sanseorganene eller hud og hår.
Grunnen til at man får denne flekkete versjonen er jo at denne modningen forstyrres, men i hvor stor grad den forstyrres andre steder er ukjent og heller ikke kartlagt. At det derimot forstyrres er det ingen tvil om, og enda verre så skaper man jo ikke akkurat noe mer variert genetisk variasjon. Man kan ikke si at merle direkte koder for CEA, men når den lokale pigmentdannelsen mm ødelegges/forstyrres får det i variert grad følger, i hvor stor grad definerer jo om dyret diagnostiseres eller ikke. Noen kan få hudproblemer, andre kan få redusert hørsel, redusert nattsyn eller diverse andre sykdommer og plager. Mange oppdages desssverre ikke av oss, og flere kan også tro at hunden er litt mentalt treg eller sliter med adferdsvansker.
Skrevet

Men herregud, dette er da ganske enkelt.

Påstanden er at fargen merle disponerer for CEA. Det naturlige spørsmålet blir da; Finnes CEA i større grad på merle hunder?

Dette må da rasemiljøene kunne si noe om? Vi snakker om populære og tallrike raser, man vil da kunne se tendenser?

Skrevet

Men herregud, dette er da ganske enkelt.

Påstanden er at fargen merle disponerer for CEA. Det naturlige spørsmålet blir da; Finnes CEA i større grad på merle hunder?

Dette må da rasemiljøene kunne si noe om? Vi snakker om populære og tallrike raser, man vil da kunne se tendenser?

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

  • Like 1
Skrevet

Det hender at det oppstår, men det er vel ikke så kjempe fremtredende? Jeg er usikker, har ikke hørt om det på en god stund. Katarakt i forskjellige former er det mest vanligste på aussien. Men så gikk aussiefolket inn for å jobbe imot CEA for en good stund siden, og da var det faktisk et stort problem på rasen.

The good news is that CEA is no longer common in Aussies. Fewer than half a percent of dogs are affected, which indicates that around 5% are carriers. This still means that one out of twenty dogs has at least one copy of the mutation. That is frequent enough that breeders need to be aware of it.

Altså, det er der, og er enda en ting aussie-oppdrettere må ta nøye hensyn til. En av tyve er jo faktisk en god del.

Skrevet

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plaget med CEA.

Jeg er helt enig i at pigmentering er viktig og spesielt pigmentering på plasser hvor vi ikke engang kan se den, men damn... Jeg blir helt svett av denne iveren etter å ta folk.

  • Like 2
Skrevet

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plaget med CEA.

Jeg er helt enig i at pigmentering er viktig og spesielt pigmentering på plasser hvor vi ikke engang kan se den, men damn... Jeg blir helt svett av denne iveren etter å ta folk.

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de det desverre enda, men vi er mye strengere på det her på berget heldigvis.

Collien blir også øyelyst ved 6-8 uker da man ser CRD best i den tiden (Men man lyser for "alt" ), og igjen ved 1 års alderen/før man har kull ( I tilfelde det er noe forandringer på det.) Jeg lyser også mine før hvert kull og evnt 5 og 7 års alderen om de ikke skal ha noe kull i den tiden. Vi vil jo ikke ha syke hunder på noe måte...

  • Like 2
Skrevet
Så nå er vi ute etter å ta folk, på bakgrunn av at man diskuterer velkjente problemer?
Pleiotropy betyr at det er en genetisk korrelasjon, et gen påvirker en haug andre, helt uavhengige fenotypiske trekk. CEA er ikke en enkelt sykdom, det er et sett med plager i øyeorganet. Når affisert av alle/i stor grad settes diagnosen.
Men det vi ikke ser og ikke vet om kjenner vi ikke til, eller hva?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...