Gå til innhold
Hundesonen.no

Fikk plutselig valp med syk mor! Erstatningsmelk, eller..?!


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Håper VIRKELIG noen har erfaring eller noen gode råd til dette:

Har en cavaliertispe(Mia) på 2 år som i sommer klarte, ved et uhell, å parre seg med en dvergpuddel. Vi(jeg, min mor og min far) satte abortsprøyter og var deretter på etterkontroll hos veterinær, og de garanterte at det ikke hadde blitt noen valper. Vi ble fortsatt litt usikre da Mia begynte å få store patter, men dyrlegen sa det var innbilt svangerskap.

Søndag blir vi mistenkelige da Mia har veldig store patter, og oppfører seg rart. Tidlig mandag morgen føder hun en frisk valp(og vi er selvsagt uforberedt og i sjokk), 2 timer etterpå kommer en dødfødt en(uten veer så vi må hjelpe til), Mia blir dårlig da morkaka ikke kommer ut og vi fikk den ikke ut hos veterinæren heller, men får den ut sent på kvelden samme dag. Mia blir bedre men er fortsatt dårlig, og i dag finner vi ut at hun har livmorbetennelse. Hun har litt over 39 i feber og puster i tider ganske fort. Hun får også "spasmer" i hodet, at hodet hennes begynner å riste i 3-5 minutter, noe veterinæren trodde var pga. feberen eller kanskje stress, men vet ikke helt sikkert(noen som har opplevd dette?!). Vi sitter våkne på skift gjennom natt og dag for å følge med hele tiden(og har nesten vært mer hos veterinær enn hjemme).

Hun må nå gå på Baytril(antibiotika), og vi har nå valget mellom å flaske valpen selv(og da får ikke valpen inn næringsstoffene fra morsmelka), eller la valpen drikke melken, noe som kan øke sjansen for skade i leddbrusken(dette står på felleskatalogen også). Har allerede latt valpen die noen ganger etter at antibiotikaen ble tatt inn, men spørsmålet er om vi burde gå over til erstatningsmelk(som vi har kjøpt inn). Veterinæren sa det var fordeler og ulemper ved begge deler, så slik sett er det det samme hva man går for, men at "etter journalen er det vanlig å da bruke erstatningsmelk" eller noe liknende.

Noen råd…? Råd generelt til å ha valp(ettersom vi ikke har peiling og har måttet lære alt de siste 24 timene) taes også imot med TAKK!

post-13661-0-73780500-1411525252_thumb.j

Skrevet

Det finnes en fin tråd øverst i avl- og oppdrettsdelen av forumet, i tillegg til en rekke andre sånne "hasterådssaker". :) I tillegg har NKK en bok om avl og oppdrett, ofte omtalt som "bibelen". Den kan du kjøpe på nettsiden deres.

Når det gjelder den ristinga på hodet, så tenker jeg automatisk syringomlia, iogm at hun er en cavalier. Håper jeg tar feil, men det burde nok dyrlegen deres tenkt på som et alternativ.

Lykke til, høres ut som litt av en situasjon. :console:

Skrevet

Hei, høres ut som en vanskelig og kjip opplevelse!

Jeg har dessverre ikke så mye annet å si enn at jeg ville snakket med flere veterinærer - hvis min veterinær sa "vet ikke" og "kanskje" og "muligens" for mye, ville jeg bedt om second opinion et annet sted. Da ville jeg lett etter noen som kan sjekke tispa og finne ut hvorfor hun får slike anfall, og jeg ville lett etter en veterinær som kan gi meg tryggere føringer på hva gjøre med valpen - eller finne en type antibiotika som ikke er skadelig for valpen. Det er andre her inne som har fått livmorbetennelse på diende valpers mor, og ikke har måttet gi melkeerstatning til valpene.

Lykke til videre!

  • Like 3
Skrevet

Sendte vet dere hjem uten at morkaka var ute?

Seriøst, dra til en annen vet.

Tispa her fikk begynnende livmorbetennelse og fikk synolux. Da kunne valpene die som normalt. Men om den ikke hadde virket og hun måtte bytte til en kraftigere type ville ikke valpene kunne die. Men snakk med en annet vet så snart som mulig.

Skrevet

Jeg hadde også ropt litt om hjelp lokalt.

Kanskje noen andre har ett nyfødt kull som din enslige valp kan få komme å være endel av. Både med tanke på mor, valp og det å ha søsken etterhvert.

Det fins mange oppdrettere i Hamar område.

Skrevet

Håper dere drar til en annen dyrlege for en second opinion av Mia :console: Har dere latt valpen die litt fra mor så har den jo fått en del næringsstoffer fra råmelka hennes allerede så da tror jeg at jeg hadde gitt flaske videre hvis det er sånn at den kan ta skade av morsmelken? Eller få en annen type antibiotika slik at den fortsatt kan die hvis det er mulig... Lykke til, håper dette går bra :hug:

Skrevet

Huff! Så dumt at jeg ikke kjenner andre hundefolk her enda. :( Men jeg kom på, det er jo flere grupper/sider på facebook for hundefolk i Hamar og omegn. Jeg ville lagt ut en "annonse" der og forklart saken, er nesten sikker på det ville ført til noe positivt!

Håper det går bra med alle :heart:

https://www.facebook.com/groups/289153851176763/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/144176922290150/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/337155562988930/?ref=ts&fref=ts

Skrevet

Takker så mye for absolutt alle svar og ord! Det er veldig god hjelp :)

Vi har faktisk vært innom to veterinærer totalt, men i dag fikk vi mer spesialisthjelp av en annen veterinær på klinikk nr. 2, så nå har vi fått mye bedre hjelp enn alle de usikre svarene vi fikk fra veterinæren vi var hos i går - puh.

Satt oppe i hele natt, Mia var oppe i 39,9 i feber på et tidspunkt med veldig tung pust og problemer med å ligge, og vi ringte febrilsk rundt etter dyrlegevakt. Fikk faktisk kontakt med de i Elverum og vurderte den, men da ingen kunne utføre noen eventuell operasjon før 8 uansett, så ventet vi til vi fikk kontakt med den mer spesialiserte veterinæren på klinikken vi har vært på i stedet, og fikk komme dit med en gang.

Hun var da i faresonen for å få blodforgiftning, så vi fikk lagt både hun og valpen inn, og de har vært der t.o.m nå! Hørte fra dem klokken 13 og da virket det som at medisineringen de nå gir henne ga positive virkninger, så håpet er absolutt større igjen.

Har ikke funnet ut noe med ristingen på hodet enda, men tror det har avtatt siden i natt! Ellers har de konkludert med at hun får die valpen da den mer spesialiserte veterinæren sa at sjansen var veldig liten for bruskskader på små hunder(takk og lov). Erstatningsmelk blir da kanskje tema hvis hun må fortsette på den sterke medisinen veldig mye lengre...

Tror det var det meste greit oppsummert. Valpen er hvertfall god, rund og skikkelig aktiv, og vi har nå bygd en hjemmesnekret valpekasse, så ting begynner å roe seg - forhåpentligvis! Venter på telefon fra veterinæren om hvordan det går med dem nå, så kan si at stemningen her er ganske spent :ermm:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...