Jump to content
Hundesonen.no

Fikk plutselig valp med syk mor! Erstatningsmelk, eller..?!


julieha
 Share

Recommended Posts

Hei! Håper VIRKELIG noen har erfaring eller noen gode råd til dette:

Har en cavaliertispe(Mia) på 2 år som i sommer klarte, ved et uhell, å parre seg med en dvergpuddel. Vi(jeg, min mor og min far) satte abortsprøyter og var deretter på etterkontroll hos veterinær, og de garanterte at det ikke hadde blitt noen valper. Vi ble fortsatt litt usikre da Mia begynte å få store patter, men dyrlegen sa det var innbilt svangerskap.

Søndag blir vi mistenkelige da Mia har veldig store patter, og oppfører seg rart. Tidlig mandag morgen føder hun en frisk valp(og vi er selvsagt uforberedt og i sjokk), 2 timer etterpå kommer en dødfødt en(uten veer så vi må hjelpe til), Mia blir dårlig da morkaka ikke kommer ut og vi fikk den ikke ut hos veterinæren heller, men får den ut sent på kvelden samme dag. Mia blir bedre men er fortsatt dårlig, og i dag finner vi ut at hun har livmorbetennelse. Hun har litt over 39 i feber og puster i tider ganske fort. Hun får også "spasmer" i hodet, at hodet hennes begynner å riste i 3-5 minutter, noe veterinæren trodde var pga. feberen eller kanskje stress, men vet ikke helt sikkert(noen som har opplevd dette?!). Vi sitter våkne på skift gjennom natt og dag for å følge med hele tiden(og har nesten vært mer hos veterinær enn hjemme).

Hun må nå gå på Baytril(antibiotika), og vi har nå valget mellom å flaske valpen selv(og da får ikke valpen inn næringsstoffene fra morsmelka), eller la valpen drikke melken, noe som kan øke sjansen for skade i leddbrusken(dette står på felleskatalogen også). Har allerede latt valpen die noen ganger etter at antibiotikaen ble tatt inn, men spørsmålet er om vi burde gå over til erstatningsmelk(som vi har kjøpt inn). Veterinæren sa det var fordeler og ulemper ved begge deler, så slik sett er det det samme hva man går for, men at "etter journalen er det vanlig å da bruke erstatningsmelk" eller noe liknende.

Noen råd…? Råd generelt til å ha valp(ettersom vi ikke har peiling og har måttet lære alt de siste 24 timene) taes også imot med TAKK!

post-13661-0-73780500-1411525252_thumb.j

Link to comment
Share on other sites

Det finnes en fin tråd øverst i avl- og oppdrettsdelen av forumet, i tillegg til en rekke andre sånne "hasterådssaker". :) I tillegg har NKK en bok om avl og oppdrett, ofte omtalt som "bibelen". Den kan du kjøpe på nettsiden deres.

Når det gjelder den ristinga på hodet, så tenker jeg automatisk syringomlia, iogm at hun er en cavalier. Håper jeg tar feil, men det burde nok dyrlegen deres tenkt på som et alternativ.

Lykke til, høres ut som litt av en situasjon. :console:

Link to comment
Share on other sites

Hei, høres ut som en vanskelig og kjip opplevelse!

Jeg har dessverre ikke så mye annet å si enn at jeg ville snakket med flere veterinærer - hvis min veterinær sa "vet ikke" og "kanskje" og "muligens" for mye, ville jeg bedt om second opinion et annet sted. Da ville jeg lett etter noen som kan sjekke tispa og finne ut hvorfor hun får slike anfall, og jeg ville lett etter en veterinær som kan gi meg tryggere føringer på hva gjøre med valpen - eller finne en type antibiotika som ikke er skadelig for valpen. Det er andre her inne som har fått livmorbetennelse på diende valpers mor, og ikke har måttet gi melkeerstatning til valpene.

Lykke til videre!

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Sendte vet dere hjem uten at morkaka var ute?

Seriøst, dra til en annen vet.

Tispa her fikk begynnende livmorbetennelse og fikk synolux. Da kunne valpene die som normalt. Men om den ikke hadde virket og hun måtte bytte til en kraftigere type ville ikke valpene kunne die. Men snakk med en annet vet så snart som mulig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde også ropt litt om hjelp lokalt.

Kanskje noen andre har ett nyfødt kull som din enslige valp kan få komme å være endel av. Både med tanke på mor, valp og det å ha søsken etterhvert.

Det fins mange oppdrettere i Hamar område.

Link to comment
Share on other sites

Håper dere drar til en annen dyrlege for en second opinion av Mia :console: Har dere latt valpen die litt fra mor så har den jo fått en del næringsstoffer fra råmelka hennes allerede så da tror jeg at jeg hadde gitt flaske videre hvis det er sånn at den kan ta skade av morsmelken? Eller få en annen type antibiotika slik at den fortsatt kan die hvis det er mulig... Lykke til, håper dette går bra :hug:

Link to comment
Share on other sites

Huff! Så dumt at jeg ikke kjenner andre hundefolk her enda. :( Men jeg kom på, det er jo flere grupper/sider på facebook for hundefolk i Hamar og omegn. Jeg ville lagt ut en "annonse" der og forklart saken, er nesten sikker på det ville ført til noe positivt!

Håper det går bra med alle :heart:

https://www.facebook.com/groups/289153851176763/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/144176922290150/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/337155562988930/?ref=ts&fref=ts

Link to comment
Share on other sites

Takker så mye for absolutt alle svar og ord! Det er veldig god hjelp :)

Vi har faktisk vært innom to veterinærer totalt, men i dag fikk vi mer spesialisthjelp av en annen veterinær på klinikk nr. 2, så nå har vi fått mye bedre hjelp enn alle de usikre svarene vi fikk fra veterinæren vi var hos i går - puh.

Satt oppe i hele natt, Mia var oppe i 39,9 i feber på et tidspunkt med veldig tung pust og problemer med å ligge, og vi ringte febrilsk rundt etter dyrlegevakt. Fikk faktisk kontakt med de i Elverum og vurderte den, men da ingen kunne utføre noen eventuell operasjon før 8 uansett, så ventet vi til vi fikk kontakt med den mer spesialiserte veterinæren på klinikken vi har vært på i stedet, og fikk komme dit med en gang.

Hun var da i faresonen for å få blodforgiftning, så vi fikk lagt både hun og valpen inn, og de har vært der t.o.m nå! Hørte fra dem klokken 13 og da virket det som at medisineringen de nå gir henne ga positive virkninger, så håpet er absolutt større igjen.

Har ikke funnet ut noe med ristingen på hodet enda, men tror det har avtatt siden i natt! Ellers har de konkludert med at hun får die valpen da den mer spesialiserte veterinæren sa at sjansen var veldig liten for bruskskader på små hunder(takk og lov). Erstatningsmelk blir da kanskje tema hvis hun må fortsette på den sterke medisinen veldig mye lengre...

Tror det var det meste greit oppsummert. Valpen er hvertfall god, rund og skikkelig aktiv, og vi har nå bygd en hjemmesnekret valpekasse, så ting begynner å roe seg - forhåpentligvis! Venter på telefon fra veterinæren om hvordan det går med dem nå, så kan si at stemningen her er ganske spent :ermm:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...