Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jeg burde kanskje skrevet lange løp. Jeg er ikke så inne på hundekjøring, men har fulgt med på Femund og Finnmarksløpet de siste årene og kan ikke huske på at det har vært SH spann med i toppen. ..? Vet jo at det har deltatt spann med andre raser på Femundløpet men har ikke fått med meg noen som har hevdet seg i toppen de siste årene. Men som sagt, jeg er ikke så inne på det og beklager om jeg tar feil :)

.

OT IGJEN : I toppen finner du stort sett kjørere med store team rundt seg, og som har hundekjøring som om ikke heltidsjobb, så i hvertfall deltidsjobb. MEN i 2006 ble et SH spann nr 9 på Femund 400. I 2014 ble et SH spann nr 5 på Hallingen 164 km (Lars Monsen nr 1, Nina Skramstad nr 2). PÅ Norway trail 2014 (etappeløp, md, tilsammen 200 km) ble et SH spann andre beste norske spann på en 9. plass (22 startende)- mot eliten i mellomdistanse! En dag hadde de en av de raskeste etappetidene. DET er stort. i Norway trail kjører de fleste ikke AH, de kjører hounds (mynde, ah, vorsthe- mix). Et norsk SH spann deltok også på Alpen Trail i 2014, og plasserte seg ganske bra. Ellers er det flere som plasserer seg greit- til og med min gjeng klarte en 8. plass av 18 startende (de andre kjørte AH eller hounds) i mellomdistanseløp. Så gode SH-spann finnes. Utfordringen ligger vel mer i at størsteparten av SH avles utelukkende på utstillingsresultater, og ikke bruksegenskaper. Men det er en annen diskusjon. Tilbake til tema :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Når det gjelder trav på Schäferhund er jeg litt over gjennomsnittet opptatt av trav og utholdenhet. Jeg mosjonerer hundene med trekk på spark, ski, sykkel og atv. For å motivere meg selv til å strekke formen til hundene er jeg opptatt av fart på trav. Hvor de skal ligge for å hvile og hvor de skal ligge for å strekke kondis, lengde på tur m.m. På de årene jeg har hatt og drevet med Schäferhund (over 20 år) Har jeg kun hatt en virkelig god traver. Hun ligger i hvile-trav rundt 20 km/t og kan ligge der hele turen (1-1,5 mil) og er ikke sliten. Skal jeg slite henne ut må jeg trene intervall med vekslinger mellom trav og galopp. Mens de andre hundene jeg har hatt har hatt sin komfort trav på +/- 15 km/t. Det som er litt interessant er at den hunden jeg har hatt som er den beste traveren har litt knappe bakbensvinkler (hun er stilt på utstilling 3 ganger og fått det på kritikken hver gang), men hun er godt vinklet frem.

Et godt trav oppnås vel egentlig når hunden harmonerer i vinklene både foran og bak. Den hunden jeg har hatt som hadde desidert best bevegelser var noe knapt vinklet både foran og bak, men hun hadde et aldeles fantastisk trav. Når du sier at din hund med "knappe" vinkler bak men gode foran var den beste traveren din, tenker jeg at hun antakelig hadde harmoniske vinkler både foran og bak, i motsetning til svært mange schäfere som er ekstremvinklet bak, men normalvinklet foran :).

Hannhunden min har også et hviletrav på ca 15 km/t. Jeg tipper han er ekstremt mye dårligere vinklet enn en schäfer både foran og bak :). Han er 40 kg og mellom 63-65 cm høy - en liten og kompakt sak.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt trav oppnås vel egentlig når hunden harmonerer i vinklene både foran og bak. Den hunden jeg har hatt som hadde desidert best bevegelser var noe knapt vinklet både foran og bak, men hun hadde et aldeles fantastisk trav. Når du sier at din hund med "knappe" vinkler bak men gode foran var den beste traveren din, tenker jeg at hun antakelig hadde harmoniske vinkler både foran og bak, i motsetning til svært mange schäfere som er ekstremvinklet bak, men normalvinklet foran :).

Hannhunden min har også et hviletrav på ca 15 km/t. Jeg tipper han er ekstremt mye dårligere vinklet enn en schäfer både foran og bak :). Han er 40 kg og mellom 63-65 cm høy - en liten og kompakt sak.

Jeg er fornøyd med henne som hun er ;) Men det har jo forundret meg noen ganger hvordan den hunden som jeg virkelig slet med å få avlskåret. Jeg måtte stille henne 3 ganger for å oppnå god nok premiegrad for avlskåring - er den beste traveren vi har hatt i hus. Og da skal det være sagt at vi har hatt en utstillingschampion, CK og HP hunder i huset.

Det jeg ser er at hun ikke har like stor kraft i frasparket i trav som de hundene som er mer vinklet. Hun vil gjerne sette farten i dobbel galopp før hun legger seg i trav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tenker jeg at kraft i frasparket blir en selvmotsigelse når det påståes at de heller ikke skal bruke energi, enten er det kraft og energi eller ikke tenker jeg..

kan noen forklare meg hvordan man kan ha kraft og energibesparende i samme bevegelse?

Du må vel skille mellom hunder i "fri flyt" som ikke skal transportere noe annet enn seg selv på en mest mulig økonomisk måte og trekkhunder som i tillegg skal flytte en for hunden "unaturlig" vekt, altså slede eller vogn. Det er vel ikke snakk om å ikke bruke energi men å bruke energien mest mulig økonomisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde jeg,da tråden handler om den.

Flott :) Såvidt jeg minns var det du som trakk fram schäferens manglende dugelighet som trekkhund ( at den ikke holdt mål sammenlignet med andre raser (?)) Men schäferen har vel aldri vært fremavlet som løpshund og konkuranssehund i slike sammenhenger. Det var helt andre formål schäferhunden var påtenkt som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vi ikke ferdige ennå bored-7264.jpg *dytte til lp-plata så den kommer seg ut av hakket*

Vi er på et diskusjonsforum - saker diskuteres. Så vidt jeg ser har ikke helseproblematikken til schæferhunden endret seg siden tråden begynte. I lys av det som sies - "ting er i sakte bedring" er det jo derfor høyaktuelt å se på hvilke hunder som plasseres på den største hundeutstillingen gjennom året i Norge.

NORDISK VINNER (BIR)

Owinn's Wancesca...

63830.jpg

63829.jpg

Dommer: Östlund-Holmsten, Maritha - driver visst med boxer-oppdrett etter hva google forteller meg. Så hun er jo vant med å se hunder som blir smalere jo lengre bak du kommer/krøkke-rygg.

Til sammenlikning plasserte dommer en hund etter denne hunden:

fanta_eksterior.jpg

bakerst i rekka med "GOOD". (Kveåhagen's Beste Vilje)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid Inderbø, ja. Jeg blandet. Beklager, OT.

Wow, den siste hunden der var pen - men er den for lett igjen? Jeg er den første til å klage på froskebein og kuppelrygg, men en schäfer skal ikke være en malle heller.

Absolutt - jeg fant bare vinklene som å være mye mer sunne på denne hunden. Den er nok helt i grenseland for å være litt for whippet. Men hunden som fikk Good er nok ikke sånn - jeg fant bare ingen oppstilte bilder :/

Her er farsiden.

Dexter.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenlikning plasserte dommer en hund etter denne hunden:

fanta_eksterior.jpg

bakerst i rekka med "GOOD". (Kveåhagen's Beste Vilje)

Absolutt - jeg fant bare vinklene som å være mye mer sunne på denne hunden. Den er nok helt i grenseland for å være litt for whippet. Men hunden som fikk Good er nok ikke sånn - jeg fant bare ingen oppstilte bilder :/

Her er farsiden.

Dexter.jpg

Det er jo innenfor denne sjangeren alle schäferhunder av brukslinjer ligger. Fanta den øverste er litt knapp i vinklene og jeg tviler på at hun hadde fått mer enn gult, på en god dag for riktig dommer kanskje blått på utstilling. (men hun har fin over og underlinje)

Mens Varg (nederst) er godt vinklet og har 1.premie fra utstilling og er kåret i klasse 1. (Synes forresten ikke bildet av han er det beste jeg har sett ;) )

EDIT: Jeg tror aldri en får med seg raseklubben på at dette er det optimale eksteriøret for en schäferhund ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo innenfor denne sjangeren alle schäferhunder av brukslinjer ligger. Fanta den øverste er litt knapp i vinklene og jeg tviler på at hun hadde fått mer enn gult, på en god dag for riktig dommer kanskje blått på utstilling. (men hun har fin over og underlinje)

Mens Varg (nederst) er godt vinklet og har 1.premie fra utstilling og er kåret i klasse 1. (Synes forresten ikke bildet av han er det beste jeg har sett ;) )

EDIT: Jeg tror aldri en får med seg raseklubben på at dette er det optimale eksteriøret for en schäferhund ;)

Trist at det er sånn. Jeg la det mest inn for å vise kontrasten i hva som ble bedømt som bra/dårlig på Nordisk vinner. Hva angår bilder fant jeg bare bildet på et raskt googlesøk når jeg fant stamtavlen til hunden som fikk good (som jeg dessverre ikke fant noen bilder på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo innenfor denne sjangeren alle schäferhunder av brukslinjer ligger. Fanta den øverste er litt knapp i vinklene og jeg tviler på at hun hadde fått mer enn gult, på en god dag for riktig dommer kanskje blått på utstilling. (men hun har fin over og underlinje)

Mens Varg (nederst) er godt vinklet og har 1.premie fra utstilling og er kåret i klasse 1. (Synes forresten ikke bildet av han er det beste jeg har sett ;) )

EDIT: Jeg tror aldri en får med seg raseklubben på at dette er det optimale eksteriøret for en schäferhund ;)

Jeg synes tispa var en nydelig hund, men for meg er hun for lettbygd for å være en schäfer. Det sagt så fikk jeg omtrent sjokk første gang jeg så "moderne schäfer" på utstilling for ca 15 år siden. Der så jo tispene ut som grove hanner i hodet mitt :P Min referanseramme for hva som er en ideell schäfer er nok skapt av de hundene jeg så som helt ung. Og de ligner vel mer på denne tispa enn på årets NordV...

En flott (i mine øyne) schäfer med et godt og stødig gemytt og mentalitet, samt super helse hadde virkelig vært noe jeg kunne tenkt meg å ha. Men jeg har ikke "bruk for" en slik hund da jeg hverken driver med LP, bruks eller IPO. Det var jo schäfer jeg skulle ha når jeg maste om min første hund, til jeg snublet over Siberian Husky i en gammel hundebok. Da var jeg solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...