Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Artemis
 Share

Recommended Posts

Selv om jeg ga meg i forhold til utseende, så gir jeg meg slettes ikke på dette. Jeg trener på to forskjellige steder mettet med schæfere. Det er ikke mye hyling og bust og utagering å spore på disse stedene. Litt er det jo, men kjære all verden, det finnes overalt i hvilken som helst klubb. Utstillingene vi er på er også preget av fred og ro, igjen, unntak finnes. Nei de schæferene jeg møter er stort sett stødige typer som oppfører seg pent.

Jeg husker ikke om det var du eller noen andre,men var i hvert fall noen med schäfer som skrev en gang for en stund siden at dessverre er det mange med schäfere som for det meste trener innad i klubben. Dvs at det er mange schäfere som ikke har mye erfaring med andre raser, og som derfor blir bråkete mot hunder som er ikke-schäfere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Selv om jeg ga meg i forhold til utseende, så gir jeg meg slettes ikke på dette. Jeg trener på to forskjellige steder mettet med schæfere. Det er ikke mye hyling og bust og utagering å spore på disse stedene. Litt er det jo, men kjære all verden, det finnes overalt i hvilken som helst klubb. Utstillingene vi er på er også preget av fred og ro, igjen, unntak finnes. Nei de schæferene jeg møter er stort sett stødige typer som oppfører seg pent.

Men det er vel kanskje ikke det største antallet schäfer i Norge som er å se på hundetreninger. De fleste bor hos familiefolk, har jeg inntrykk av.. Og jeg sitter med samme inntrykk som malamuten. Jeg tenker "åneiii" når jeg ser en schafer kommende, fordi jeg forventer at den skal gaule på meg og mine hunder. Det er sånn typisk "KOMDEGVEKK, DU ER SKUMMEL, JEG VIL SPISE DEG!!!" bjeffing. Værste sort. >_> (jeg er allergisk mot bjeffing, jeg :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men jeg tar sikkert feil

Ja, jeg synes det er rart. Den beste måten å rive ned eventuelle fordommer på er å gjøre dem til skamme i praksis. Fordommene blir ikke borte om man bare går i forsvar eller skriver ting som "men jeg tar sikkert feil" samtidig som man trekker seg bort og kun holder seg med "sine egne". Da blir man bare delaktig i en ond sirkel.

Jeg elsker også rasen, det er min nr. èn rase. Og det er derfor jeg engasjerer meg, jeg går ikke i forsvar av slike tråder som dette. Jeg mener det er viktig og at vi trenger dem. Så lenge vi fortsatt har store problemer med rasens konstruksjon, helse og temparement, så trenger vi slike tråder. Og jo flere schäfereiere som har sunne og stabile hunder og går ut og viser verden dette, jo bedre er det!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å hverken gi deg eller være enig, men det er mitt inntrykk. Sier ikke at det er alle, men at jeg opplever at det er mer vanlig enn hos andre raser, ihvertfall på denne måten. Med engstelig/stress lyd, ikke aggresjon eller kjønnsbassert. Både på klubben (trener hos sch klubben her) og sånn i det daglige på tur. Kjenner mange som har schæfer som sliter veldig med dette å opplever det som veldig problematisk. Her oppe så har det også vært veldig mange som kvier seg for å starte stevner (LP) arrangert av schæferklubben, fordi det er så mye leven, både fra hunder i bilen og rundt ringen/ute på plassen.

Da kan man vel nesten begynne å snakke om dårlig mentalitet hos deres hunder? En normal hund tåler da litt bråk? Stevnene til schäferhundklubben er forøvrig meget populære her, med mange påmeldte.

Jeg husker ikke om det var du eller noen andre,men var i hvert fall noen med schäfer som skrev en gang for en stund siden at dessverre er det mange med schäfere som for det meste trener innad i klubben. Dvs at det er mange schäfere som ikke har mye erfaring med andre raser, og som derfor blir bråkete mot hunder som er ikke-schäfere.

Det gjelder jo også andre raser. Da jeg var på LC-stevne med valpen i helga, var jo alt fredelig og fordragelig, helt til jeg dukket opp med en schäfer, da var det endel hunder som tilta (schäfere er jo farlige), og flere fikk full oppbacking og trøst fra eier.

Jeg trener både i schäferhundklubben og andre steder, og synes ikke det er noe problem med verken bråkete schäfere eller andre raser. Jeg er også stadig vekk på utstillinger, og opplever sjelden noe annet enn greie hunder. Ja, det finnes unntak, men de er i fåtall. Ser man på resultater på dogweb er det svært sjelden at noen hunder blir kastet ut av ringen pga gemytt, noe som ser ut til å være ganske vanlig hos enkelte andre raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men hva vet vel jeg :icon_confused:

Nei, det er ikke rart, for alle har gjort seg opp en mening om schæferen på forhånd. Og jeg føler ikke slike diskusjoner blir særlig fruktbare når det allikevel kun er random google-bilder som diskuteres og ikke noen av de mer interessante linkene som ligger her. Det blir bare tøysete.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi trener mest alene, men utifra denne diskusjonen og de siste innleggene. Synes du det er rart?

Nei, kjenner jeg ikke gidder mer jeg. Mine hunder er supergreie, de jeg kjenner og ser er greie, de på utstillinger er veldig ok, men hva vet vel jeg :icon_confused:

De jeg kjenner er også greie, de kan være i hundeparken, er søte og snille mot både hunder og andre dyr, og relativt ukompliserte, bortsett fra akkurat det der med å møte andre hunder i bånd. De er jo ikke sinte da heller, ingen av dem hadde gjort noen verdens ting om man hadde sluppet båndet, men alikevell så er det hyggeligere uten slik adferd.

Da kan man vel nesten begynne å snakke om dårlig mentalitet hos deres hunder? En normal hund tåler da litt bråk? Stevnene til schäferhundklubben er forøvrig meget populære her, med mange påmeldte.

Det kan man sikkert om hunden var grunnen til at de ikke ville starte.. Men det er ikke derfor, men fordi de synes det er lite hyggelig med bråk over alt. Og jeg er ganske enig, selv om jeg likevell både trener med de og har startet stevner der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker meg riktig godt om, så skjer det i veldig sakte film dette :hmm: Hadde jeg vært herre over dette, så skulle vi hatt fargede show linjer som den @Tabris la ut. Bare føler så innmari for å forsvare når det kommer ufine og slemme innlegg. Jeg elsker rasen min, og jeg vil ta den i forsvar når det kommer til lite konstruktive innlegg. Folk er bare skapt slik dessverre. Jeg har jo to som faktisk ikke ser så ille ut, men den ene er for høy og tynn, den andre har utviklet hormonelle hudforandringer, hvilket er utrolig trist for jeg tror hun kunne tilført mye til rasen både av utseende og gemytt med den riktige hannhunden. Men dette er bare to av veldig mange schæfere i Norge

Jeg forstår hvor du kommer fra, og jeg forstår delvis reaksjonen din. Jeg har også en rase som står i fare for å få dens opprinnelige egenskaper utvasket, og det samme gjelder eksteriøret.

Jeg tror ikke noen mener det slemt, men når man går i skyttergraven med offerrollen så gagner den ingen, aller minst schæferen selv. Man må klare å tenke konstruktivt, fremtidsrettet og fornuftig om man skal komme noen vei. I den saken jeg linket til over så synes jeg det meste sies nokså greit. Dagens mentaltester ikke fullgode, ei heller er IPO det og det er vel hevet over enhver tvil at eksteriørbedømmelsene og tilhørende premieringer ikke har gagnet konstruksjonen til hundene. Det er jo et tankekors at mennesker som har holdt på med rasen i over 30 år melder seg ut av alt som heter raseklubber, for meg fremstår det litt som et siste, desperat forsøk for å gjøre noe aktivt. Proaktive holdninger og bestemmelser ser ikke ut til å fungere.

Hvis man tar en diskusjon med en schæfereier om lave kryss, dagens rygg, ekstrem pels mm; man blir jo hundset i retur. Betyr det at det ikke er liv laga for å ta dette opp? Hvis man ikke får schæfereiere (eller mopseiere for den saks skyld) og oppdrettere til å åpne øynene så kommer man jo aldri til å få gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De schäferne som brukes lager sikkert ikke så mye lyd. Alle de tusenvis av schäfere som aldri gjør annet enn å tutle rundt i nabolaget fordi familien bare måtte ha en schäfer, fordi den de kjente fra barndommen var fantastisk, DE lager lyd. Men de bikkjene som ikke tør å gå tur med bråkete schäfere som bare har det i kjeften kan holde seg hjemme. De som har en hund som ikke klarer å passere en sånn en på gata uten å utagere tilbake, kan også bare holde fred. Det er ikke omgivelsene det er synd på (sjøl om jeg HATER bjeffing), det er jo den hunden som bare må få ut alle disse følelsene på en eller annen måte.

Det å stille seg uforstående til at disse hundene som er fulle av drifter, men eksteriøravla og ikke brukt til noenting som helst, ofte er gatas skrekk, det er litt teit. Når schäferhundfolket "gikk i seg sjøl" da rasen mista øverste pallplass som Norges mest populære rase, så var det ganske mange fornuftige stemmer som slett ikke syntes det var en uting. Kanskje schäferen omsider kan få status som en arbeidshund som også funker som familiehund igjen, gitt at alle faktorer tas hensyn til? Den skal jo ha hele pakka.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De schäferne som brukes lager sikkert ikke så mye lyd. Alle de tusenvis av schäfere som aldri gjør annet enn å tutle rundt i nabolaget fordi familien bare måtte ha en schäfer, fordi den de kjente fra barndommen var fantastisk, DE lager lyd. Men de bikkjene som ikke tør å gå tur med bråkete schäfere som bare har det i kjeften kan holde seg hjemme. De som ha en hund som ikke klarer å passere en sånn en på gata uten å utagere tilbake, kan også bare holde fred. Det er ikke omgivelsene det er synd på (sjøl om jeg HATER bjeffing), det er jo den hunden som bare må få ut alle disse følelsene på en eller annen måte.

Det å stille seg uforstående til at disse hundene som er fulle av drifter, men eksteriøravla og ikke brukt til noenting som helst, ofte er gatas skrekk, det er litt teit. Når schäferhundfolket "gikk i seg sjøl" da rasen mista øverste pallplass som Norges mest populære rase, så var det ganske mange fornuftige stemmer som slett ikke syntes det var en uting. Kanskje schäferen omsider kan få status som en arbeidshund som også funker som familiehund igjen, gitt at alle faktorer tas hensyn til? Den skal jo ha hele pakka.

Hvilke bikkjer tørr ikke å gå tur med hunder som bjeffer og hvor kommer det inn i diskusjonen? Det jeg har snakket om er problemer for hund og eier, og det er forøvrig ikke hunder som bare "tutler" rundt i nabolaget, selv om det heller ikke er hunder som "satses" med, men de brukes, og dessverre så duger de ikke til mer enn det de allerede driver med, og det er også noe av grunnen til at de ikke brukes mer enn de gjør. Men dette er hunder som får tur og hjernetrim og som er meget enkle og fornøyde i hverdagen, bortsett fra denne situasjonsbetingette utfordringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke bikkjer tørr ikke å gå tur med hunder som bjeffer og hvor kommer det inn i diskusjonen? Det jeg har snakket om er problemer for hund og eier, og det er forøvrig ikke hunder som bare "tutler" rundt i nabolaget, selv om det heller ikke er hunder som "satses" med, men de brukes, og dessverre så duger de ikke til mer enn det de allerede driver med, og det er også noe av grunnen til at de ikke brukes mer enn de gjør. Men dette er hunder som får tur og hjernetrim og som er meget enkle og fornøyde i hverdagen, bortsett fra denne situasjonsbetingette utfordringen.

Det kommer inn i diskusjonen fordi omgivelsenes reaksjoner på bråkete schäfere blei nevnt i tråden, ikke som et svar på dine innlegg. Jeg siterte jo ikke deg, sant? :)

Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tar en diskusjon med en schæfereier om lave kryss, dagens rygg, ekstrem pels mm; man blir jo hundset i retur. Betyr det at det ikke er liv laga for å ta dette opp? Hvis man ikke får schæfereiere (eller mopseiere for den saks skyld) og oppdrettere til å åpne øynene så kommer man jo aldri til å få gjort noe.

Er det noe galt med pelsen også nå? Jaja!

Schäferen har meg bekjent en veldig funksjonell pels; den tåler kaldt klima, regn, vind, søle og trenger ikke særlig med pelsstell (ikke en gang min langhårede gjør det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer inn i diskusjonen fordi omgivelsenes reaksjoner på bråkete schäfere blei nevnt i tråden, ikke som et svar på dine innlegg. Jeg siterte jo ikke deg, sant? :)

Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

Nei, du siterte ikke meg, men ser ikke noen andre som har nevnt det, eller noe av det du sa så da skjønte jeg ikke relevansen i diskusjonen uavhengig av hvem du siterte eller ikke, og derfor spør jeg. At det er et problem for hunden, (og eieren noe som også er ganske relevant både for rasen og ellers) er jo akkurat det som er poenget, og problemet. Det ble bare nevnt som et innspill i setting hvor det oppstår å at det er ganske annerledes i klubben her oppe i trøndelag, virker det som, enn det margrete har opplevd nede hos seg og som hun brukte som eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tar en diskusjon med en schæfereier om lave kryss, dagens rygg, ekstrem pels mm; man blir jo hundset i retur. Betyr det at det ikke er liv laga for å ta dette opp? Hvis man ikke får schæfereiere (eller mopseiere for den saks skyld) og oppdrettere til å åpne øynene så kommer man jo aldri til å få gjort noe.

Å ta diskusjonen med schafereierne blir vel å rette baker for smed. Ansvaret ligger primært på den tyske klubben som forvalter rasens standard, dernest på den tyske kennelklubben og kennelklubber forøvrig som igjen kan påvirke seriøse oppdrettere og dermed avlen. Å "henge ut" den enkelte hundeeier for rasens svakheter er vel rimelig fåfengt, det er ingen av dem som styrer avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe galt med pelsen også nå? Jaja!

Schäferen har meg bekjent en veldig funksjonell pels; den tåler kaldt klima, regn, vind, søle og trenger ikke særlig med pelsstell (ikke en gang min langhårede gjør det).

Den trenger ikke å være så tykk som langhårsschæferen har i dag for å fungere i normalt vær, ekstrem pels er en markant bidragsyter til hudproblemer og eksem, noe rasen sliter med.

Å ta diskusjonen med schafereierne blir vel å rette baker for smed. Ansvaret ligger primært på den tyske klubben som forvalter rasens standard, dernest på den tyske kennelklubben og kennelklubber forøvrig som igjen kan påvirke seriøse oppdrettere og dermed avlen. Å "henge ut" den enkelte hundeeier for rasens evt manglende svakheter er vel rimelig fåfengt, det er ingen av dem som styrer avlen.

Vel, jeg synes det er fornuftig å snakke med mennesker, jeg som person får ikke gjort noe særlig i Tyskland, og enda mindre med FCI. Det er svært mange oppdrettere og hundeeiere som går ut av raseklubber og begynner å tenke nytt. Alle vi som er potensielle hundekjøpere har jo enorm makt, hvis ikke oppdrettere får solgt valper vil de til syvende og sist bli nødt til å tenke nytt. Dette er også, beklageligvis, en debatt som må tas.

Jeg har selv opprettet en kritisk tråd ift labradoravl, jeg er ikke ukjent med hvordan det føles å få "din" rase rasert av andre. Jeg har derimot aldri følt at man henges ut, kritiske spørsmål er bra, og det er det som utfordrer oss. Hvis noen føler at man henges ut får man si ifra så får vi moderere oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg synes forøvrig at det er en lidelse å feks være på utstilling hvor lapp/vallhunder eller en del selskapshunder stilles ut, fordi det er så vanvittig mye bæljing, så jeg kan godt forstå at folk ikke orker å starte på stevner eller stille ut der hvor det er mye bråkete bikkjer. Poenget mitt var at det til tross for at det er plagsomt, alltid er verst for den utilpasse bikkja som velger bæljing som respons på ting fordi verden er vanskelig å takle.

Litt OT men; hva tror du er problemet da; utstillingen i sin oppkonstruerte form eller hundene som sådan? Hunder er laget for å lage lyd, spesielt spisshunder, og det skal også være lyd i en schæfer. Den skal dog takle uvante og uventede momenter, men å takle er ikke ensbetydende med å være stille og ikke varsle eier eller vise forsøk på vokt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker meg riktig godt om, så skjer det i veldig sakte film dette :hmm: Hadde jeg vært herre over dette, så skulle vi hatt fargede show linjer som den @Tabris la ut. Bare føler så innmari for å forsvare når det kommer ufine og slemme innlegg. Jeg elsker rasen min, og jeg vil ta den i forsvar når det kommer til lite konstruktive innlegg. Folk er bare skapt slik dessverre. Jeg har jo to som faktisk ikke ser så ille ut, men den ene er for høy og tynn, den andre har utviklet hormonelle hudforandringer, hvilket er utrolig trist for jeg tror hun kunne tilført mye til rasen både av utseende og gemytt med den riktige hannhunden. Men dette er bare to av veldig mange schæfere i Norge

Beklager om det var mitt innlegg du så som ukonstruktivt, godt mulig det var det og. Men var egentlig ikke meningen som noen "kritikk" eller "hets" mot rasen sånn sett, jeg undret meg egentlig bare litt over at det aldri blir nevnt (mellomhendene, ikke fronten, den har jeg ikke noen mening om akkurat nå :P ) så egentlig lurte jeg bare på om dette ble ansett som et problem, eller om det er slik at det ikke er i fokus i det hele tatt.

Hører mye rart om gemytt til schæferhunden, men jeg må si at jeg aldri har truffet på noen spesielt utrivelige hunder... var en hannhund som klikket på Casper engang, men altså... det kunne vært hvem som helst, og Casper klikket tilbake, for å si det slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men; hva tror du er problemet da; utstillingen i sin oppkonstruerte form eller hundene som sådan? Hunder er laget for å lage lyd, spesielt spisshunder, og det skal også være lyd i en schæfer. Den skal dog takle uvante og uventede momenter, men å takle er ikke ensbetydende med å være stille og ikke varsle eier eller vise forsøk på vokt.

Ikke alle hunder er avla fram med lyd som "verktøy", og spesielt ikke alle spisshunder. (Du er HELT ekstrem på generalisering!)

Jeg trur ikke jeg er den rette til å svare på spørsmålet ditt, da jeg hater lyd fra hund uansett. Mtp hvor stort språkspekter de potensielt kan ha, er det meg helt uforståelig at noen hunder feks trenger å "bjeffe fra seg" før de kan lande eller responderer på interaksjon med eier ved å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om det var mitt innlegg du så som ukonstruktivt, godt mulig det var det og. Men var egentlig ikke meningen som noen "kritikk" eller "hets" mot rasen sånn sett, jeg undret meg egentlig bare litt over at det aldri blir nevnt (mellomhendene, ikke fronten, den har jeg ikke noen mening om akkurat nå :P ) så egentlig lurte jeg bare på om dette ble ansett som et problem, eller om det er slik at det ikke er i fokus i det hele tatt.

Hører mye rart om gemytt til schæferhunden, men jeg må si at jeg aldri har truffet på noen spesielt utrivelige hunder... var en hannhund som klikket på Casper engang, men altså... det kunne vært hvem som helst, og Casper klikket tilbake, for å si det slik :P

Slettes ikke :) Det må jo være lov å lure på ting :) Forøvrig så blir ikke løse mellomhender sett på som noe stort problem og det blir slått ned på i utstilling.

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den trenger ikke å være så tykk som langhårsschæferen har i dag for å fungere i normalt vær, ekstrem pels er en markant bidragsyter til hudproblemer og eksem, noe rasen sliter med.

Men hvor ser du denne ekstreme pelsen? Og det var jo strengt tatt ikke bare langhårsschäfere du pratet om. Jeg kjenner ingen schäfere med ekstrem pels, så jeg vil gjerne se hva du mener med ekstrem pels?r

Red: den gamles schäfertispa vår hadde forøvrig knapt pels, uten at det hjalp noe på alle hudproblemene hun hadde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor ser du denne ekstreme pelsen? Og det var jo strengt tatt ikke bare langhårsschäfere du pratet om. Jeg kjenner ingen schäfere med ekstrem pels, så jeg vil gjerne se hva du mener med ekstrem pels?r

Red: den gamles schäfertispa vår hadde forøvrig knapt pels, uten at det hjalp noe på alle hudproblemene hun hadde...

Om hun hinter til Nix sine problemer, så kan jeg jo fortelle at hun har IKKE eksem der underulla er som tjukkest heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld; er det i det hele tatt mulig å ha en debatt her uten å ta seg personlig nær på vegne av sine egne hunder? Jeg vet ikke hvem hundene deres er, og nei jeg hinter ikke til dem (jeg kjenner heller ikke til deres positive og/eller negative sider), jeg henviser til generelle problemer hva angår dyr med svært tykk pels, en pels som har blitt fremavlet av oss. Enkelte hunder har jo tykkere pels enn både brunbjørnen og ulven selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Det der med ekstremt tjukk pels på schæferhunden kjenner jeg ikke til i det hele tatt, @Bølla! Jeg har kun opplevd veldig (nei, ikke ekstremt) tjukk pels på kullsøsteren til min egen hund og det var kastratpels. Men foruten om henne kan jeg ikke sette fingeren på noen schæferhund med ekstremt tjukk pels. Og jeg vil si at jeg er over gjennomsnittet interessert i både schæferhund og pels etter nesten 15 år med rasen og jobb som hundefrisør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes det er rart. Den beste måten å rive ned eventuelle fordommer på er å gjøre dem til skamme i praksis. Fordommene blir ikke borte om man bare går i forsvar eller skriver ting som "men jeg tar sikkert feil" samtidig som man trekker seg bort og kun holder seg med "sine egne". Da blir man bare delaktig i en ond sirkel.

Nå refererte vel XO til en svensk mental(?)undersøkelse hvor 1 hund av 18000 testete schaferhunder ble underkjent og at dette trolig er et gjennomsnitt av tilstanden blant schaferhunder i Sverige. Åpenbart er det ingen andre enn de som faktisk har tatt i en schafer som merket seg XOs innlegg.

Red: Fordommer blir åpenbart heller ikke borte om den faktiske tilstanden beskrives. "Jeg har bestemt meg for at det er slik, og da er det slik som jeg har bestemt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever som regel greie schæfere på trening, og på de fleste stevner. dog de jeg møter på tur er skikkelig ugreie :/

Og et par utstillinger jeg har vært på har det vært skikkelig utrivelig med schæferne der. Utaggering, hyling og bjeffing. Eiere som flirer og gliser når deres hund bjeffer og brøler mot passerende hunder O.o En utstilling fikk generelt schæferfolket flere advarsler om å roe seg hvis ikke de ville bli kasta ut av hallen... Det var såpass uro og utrivelig at jeg tok med meg stol, bur og hund og flyttet meg til annen ring. Og gikk heller omveier enn å passere hundene deres! Det er slike folk som ødelegger for rasen og skaper fordommer desverre :/ :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...