Usikkerhet ovenfor fremmede mennesker

[Tabris]

Denne og forrige helg går jeg ID-sporkurs og i den forbindelse hadde vi forrige helg en sosialiseringsring. Der tok vi en og en hund, slapp dem løs da de nærmet seg ringen der vi alle satt, og så hvordan de reagerte.

Til min overraskelse reagerte så og si alle med å bli avventende, litt avmålte og viste usikkerhet. Den eneste som ikke viste antydning til dette var, forståelig nok, en liten valp. Hun hoppet ivrig fra den ene til den andre på valpers vis. Men alle de voksne hundene viste, i varierende grad, dempende atferd. Snuse i bakken, tok en god bue rundt sirkelen, snuste kort på noen og ignorerte de fleste.

Samme dag satte vi oss også ut i skogen med godbiter, og hundene skulle gå fra den ene til den andre og få godbit. Igjen for å se hvordan hundene reagerte samt og gi dem positive assosiasjoner til fremmede folk. Der også var det flere som var forsiktige, det var få som bare løp rett bort til fremmede uten og nøle i begynnelsen. De fleste tødde opp etterhvert, men en viss avmålthet og usikkerhet så vi hos alle de voksne hundene i begynnelsen.

Dette overrasket meg. Jeg har sett på Ozu som et lite "utskudd". At de fleste hunder er trygge, og at han er unntaket. Det er selvsagt flere hunder enn ham som er usikre, men hadde aldri ventet og se det så tydelig her. Nå var dette litt spesielt, instruktøren har hatt dette kurset før og har hatt voksne hunder som var såpass trygge og sosiale at de bare spaserte rett inn i ringen og hilste

Det er også en god variasjon av raser på dette kurset - 2 schäfere (1 fra brukslinjer, 1 fra utstilingslinjer), 2 dansk-svensk, 1 amerikansk cocker, 1 corgi, 1 golden (valpen) og 1 japaner (Ozu).

Det som overrasker meg mest med dette er - hund er jo avlet for å fungere tett sammen med mennesker i tusenvis av år. Hvordan kan da usikkerhet mot mennesker være så utbredt fortsatt? (Et annet spørsmål er jo - HVOR utbredt er en slik usikkerhet?)

Jeg synes dette er et interessant tema. Hva tenker dere? Hvor utbredt er egentlig usikkerhet mot fremmede mennesker, har dere inntrykk av? Og hvorfor er dette fortsatt et problem for mange når hund er en av de mest utbredte kjæledyr vi har, og det kjæledyret som lever tettest på mennesker?

[Tommy]

Jeg tenker vel sånn som du har tenkt. At de få som er redde for mennesker er utskudd. Som f.eks min som ikke er for entusiastisk ovenfor fremmede mennesker. I det siste har jeg hørt flere og flere historier av folk vi har møtt, hvor hunden(e) deres har vist stor usikkerhet i møte med fremmede. Ei har til og med bitt to (i klærne) i sommer. Og det er en hund som jeg ikke kunne forestille meg kunne gjøre noe sånt mot noen som helst.

Forskjellen på de jeg har snakket med er at de fleste har en hund som viser dempede signaler. Falcon og den hunden som beit viser tydelig at de ikke er komfortable.

Så ja. Det er kanskje mer utbredt enn man skulle tro. Uheldigvis. For meg er det en stor byrde, noe det også er for de jeg har snakket med i det siste. Hvorfor aner jeg ikke, men det er et interessant spørsmål. Er det avl? Stiller vi rett og slett for store krav til dyret? Er det situasjonsbetinget? Isåfall, hvilke situasjoner og hvorfor de situasjonene?

[Malamuten]

Det har med avl og gjøre, generell og rasebetinget (noen raser vil vi jo at skal være resserverte, ikke redde, men alikevell ikke typen som "stormer inn å hilser på alle"). Selv om de lever med oss å har gjort det lenge så er det jo vi som styrer avlen, ikke hundene selv, så evt problemer vi ikke tar hensyn til vil heller ikke forsvinne "naturlig".

Også spørs det vell kanskje også hvor man drar grensen mellom usikkerhet og normal adferd, og evt høfflighet. Det er ikke høflig adferd å buse inn å "hoppe på" alle, hverken hunder eller folk, helt uavhengig av hvor trygge de er. Også spørs det jo hvordan folkene som blir satt opp slik oppfører seg? Skal ikke så mye til før vi oppfører oss unormalt når vi blir gitt en oppgave å det kan hende hundene merker det å da er usikker på situasjonen/stemningen, mer enn den er usikker på mennesker, og det er jo ikke så rart om det sitter en hel gjeng med mennesker å utstråler "her skjer det noe merkelig" til hunden. Så settingen har mye og si.

Til sist vil jeg si at det er stor forskjell på kjente å ukjente mennesker, at hunder er med oss å skal fungere med sin familie som den kjenner betyr jo ikke at den må se på alle mennekser som noen den har kjent hele livet.

[Gjest]

Jo, men jeg tenker også at det er nytt og annerledes miljø, og plutselig nye regler å lære for de voksne hundene. Jeg tror at det er viktig å ta med i vurderingen at det er uvant situasjon at hunden skal gå inn i/oppsøke en ring av mennesker. Heller ikke det som lett og feilaktig kan lese som utadvendthet ikke nødvendigvis betyr trygghet. Noen hunder vil kanskje hoppe rundt og se glad ut, mens de egentlig er stresset over en uvant situasjon. Litt (sunn) skepsis for en ny og unaturlig situasjon, det bør en nesten ha takhøyde for, synes jeg. Greit å understreke at jeg ikke skriver om frykt.

[Tabris]

Interessante tanker. Det var flere av oss som tenkte at dette var situasjonsbetinget, og vi sa til instruktøren at det var vel temmelig naturlig at mange hunder reagerte på en så unaturlig setting som en ring med mennesker i skogen. Men i følge hennes erfaring så var det en sammenheng - de fleste hunder som viste tilbakeholdenhet og usikkerhet i den settingen, viste det også til en viss grad i en-til-en setting med fremmede mennesker.

Noe vi også så senere den helga, og i dag. Flere av hundene (inkludert min egen) viser tilbakeholdenhet og usikkerhet ovenfor figuranter i skogen, til tross for at det bare er èn person å forholde seg til og til tross for at de hele tiden bare hadde positive erfaringer med figurant og instruktør som hele tiden leste hunden og tok hensyn.

Og, ja, overivrige hunder kan også være en form for demping. Ozu kan lett ty til slik iver når han egentlig er stresset.

Jeg trodde bare terskelen ville være så mye lavere for flere hunder. Jeg synes også det er rart at vi avler på usikkerhet - er det ikke ønskelig med trygge hunder?

[Malamuten]

Interessante tanker. Det var flere av oss som tenkte at dette var situasjonsbetinget, og vi sa til instruktøren at det var vel temmelig naturlig at mange hunder reagerte på en så unaturlig setting som en ring med mennesker i skogen. Men i følge hennes erfaring så var det en sammenheng - de fleste hunder som viste tilbakeholdenhet og usikkerhet i den settingen, viste det også til en viss grad i en-til-en setting med fremmede mennesker.

Noe vi også så senere den helga, og i dag. Flere av hundene (inkludert min egen) viser tilbakeholdenhet og usikkerhet ovenfor figuranter i skogen, til tross for at det bare er èn person å forholde seg til og til tross for at de hele tiden bare hadde positive erfaringer med figurant og instruktør som hele tiden leste hunden og tok hensyn.

Og, ja, overivrige hunder kan også være en form for demping. Ozu kan lett ty til slik iver når han egentlig er stresset.

Jeg trodde bare terskelen ville være så mye lavere for flere hunder. Jeg synes også det er rart at vi avler på usikkerhet - er det ikke ønskelig med trygge hunder?

Hvilken setting? Figurant i skogen er fortsatt en unaturlig setting, selv om det bare er en. Hvilke signaler er det snakk om og hvorfor tolkes de som usikkerhet kontra normal, høflig oppførsel?

Nei, det er ikke ønskelig, men all den tid folk stikker hodet i sanden heller enn å innrømme problemer/utfordringer på raser, eller bare mangler kunnskap til å vite at det faktisk er et problem og et arvbart et så kommer det jo til å finnes. Seriøse og kunnskapsrike oppdrettere er viktig.

[Eloise]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det du beskriver for usikkerhet. Nå er jeg vant med boxere som mener at alle fremmede mennesker har "ny bestevenn!" skrevet i pannen, og hvis løse vil løpe rett bort for å si hei og sjekke om vedkomne har godbiter eller leke i lomma. Men jeg har også hatt en hund som var verre enn Ozu, og direkte fryktaggressiv i ekstrem grad.

Det du beskriver fra kurset ser jeg på som normalt. Det er sånn jeg oppfatter de fleste hunder. Noen raser er nok litt mer tilbakeholdne, mens andre raser har en tendens til å være oversosiale, men jeg vil si at de fleste er litt midt på treet som du beskriver. De reagerer i grunn ganske likt oss mennesker, altså litt forsiktige i starten, føler seg litt frem på hva slags person det er de hilser på. Leser kroppsspråk, blikk, stemme og toneleie.

Akkurat nå har jeg en som omtrent overfaller folk i ren glede, og en som oppfører seg som de fleste normale hunder. Litt tilbakeholden mens hun ser an situasjonen, men hvis folk ser direkte på henne og er interesserte så overøser hun dem med oppmerksomhet, og gjerne en suss eller to hvis hun får lov. Hun er mye mer observant enn den første, som jeg ville beskrive som en liten vims som lever i sin egen, lykkelige verden.

[Tabris]

Hvilken setting? Figurant i skogen er fortsatt en unaturlig setting, selv om det bare er en. Hvilke signaler er det snakk om og hvorfor tolkes de som usikkerhet kontra normal, høflig oppførsel?

Man kan si at en figurant i skogen er en unaturlig setting fordi det ikke skjer så ofte for hunden. Men med tanke på hvor mange tusen år hunder har bltit avlet til å leve tett på mennesker - burde de da reagere med avmålthet og usikkerhet når en enslig person tilbyr godbiter i skogen, selv om de aldri har sett vedkommende før?

Det er jo i seg selv en interessant diskusjon som andre var inne på tidligere - hvor mye skal vi kreve av hundene? Hvor mye kan vi kreve?

Ellers er det jo ikke alt som blir tolket som usikkerhet, jeg er enig med deg i at det i hundeverden er direkte uhøflig å bare buse på. Dette har jo også blitt tatt opp en del. Men flere av hundene var mer enn bare høflige, de var direkte avmålte. Viste dempende signaler, holdt avstand, rykket litt til hvis det kom en brå lyd, ignorerte de fleste personene osv. Signaler som å bli "lange i kroppen" når de tok godbit, hvis de ikke i perioder ignorerte den helt. Ta litt godbit mens de hadde personen hele tiden i øyesyn før de klarte å slappe av nok til å bare fokusere på godbit, unngå enkeltindivider som visstnok var veldig skumle, ikke tørre å gå helt inn i ringen men holde seg til de som var nærmest eier osv.

Da jeg så Ozu skvette unna en person som holdt ut hånden med godbit bare fordi han hadde laget en lyd et sekund før som visstnok var veldig skummel, så skulle en jo tro det var et halvvill dyr jeg hadde tatt til meg, ikke et domestisert hund som har blitt avlet på tett med mennesker i tusener av år.

[Vimsy]

Min Winnie er normalt glad i alt og alle. Men i en situasjon som blir merkelig og unaturlig, så vil de fleste hunder reagere.

[Tabris]

Min Winnie er normalt glad i alt og alle. Men i en situasjon som blir merkelig og unaturlig, så vil de fleste hunder reagere.

Jeg ser den. Og det var det flere av oss også mente. Slik instruktøren forklarte det så ble dette som et forstørrelsesglass - de issues hunden evt hadde ville bli forstørret i en slik setting. En hund som faktisk ER trygg og sosial vil ikke reagere så avmålt som flere av hundene gjorde.

[Malamuten]

Man kan si at en figurant i skogen er en unaturlig setting fordi det ikke skjer så ofte for hunden. Men med tanke på hvor mange tusen år hunder har bltit avlet til å leve tett på mennesker - burde de da reagere med avmålthet og usikkerhet når en enslig person tilbyr godbiter i skogen, selv om de aldri har sett vedkommende før?

Det er jo i seg selv en interessant diskusjon som andre var inne på tidligere - hvor mye skal vi kreve av hundene? Hvor mye kan vi kreve?

Ellers er det jo ikke alt som blir tolket som usikkerhet, jeg er enig med deg i at det i hundeverden er direkte uhøflig å bare buse på. Dette har jo også blitt tatt opp en del. Men flere av hundene var mer enn bare høflige, de var direkte avmålte. Viste dempende signaler, holdt avstand, rykket litt til hvis det kom en brå lyd, ignorerte de fleste personene osv. Signaler som å bli "lange i kroppen" når de tok godbit, hvis de ikke i perioder ignorerte den helt. Ta litt godbit mens de hadde personen hele tiden i øyesyn før de klarte å slappe av nok til å bare fokusere på godbit, unngå enkeltindivider som visstnok var veldig skumle, ikke tørre å gå helt inn i ringen men holde seg til de som var nærmest eier osv.

Da jeg så Ozu skvette unna en person som holdt ut hånden med godbit bare fordi han hadde laget en lyd et sekund før som visstnok var veldig skummel, så skulle en jo tro det var et halvvill dyr jeg hadde tatt til meg, ikke et domestisert hund som har blitt avlet på tett med mennesker i tusener av år.

Nei, en person i skogen er gjerne ikke problemet en FIGURANT i skogen derimot kan være det, og det er det en eneste grunn til, figuranter oppfører seg ikke normalt, derfor vil de også få en unormal reaksjon fra hunden. Selvsagt vil dette bli verre hos hunder som generelt er usikre, men jeg er ikke enig i at det nødvendigvis betyr at man har en usikker eller redd hund. For å si det slik da, om noen kommer til deg i skogen å spør om du vil ha godteri, hvordan reagerer du da?

Det øvrige er jo umulig og diskutere egentlig da vi ikke har sett situasjonen og bare har din tolkning av den.

[Tabris]

Nei, poenget var egentlig ikke å diskutere hundenes reaksjon på kurset. (Jeg utdypet det bare siden du spurte hva slags setting og hva slags reaksjoner). Hensikten med tråden var egentlig å diskutere usikkerhet for mennesker generelt. Hvor utbredt føler sonen-folket at dette er? Og hvorfor er dette evt så utbredt når hunder er det dyret som har levd tettest på, og samarbeidet mest med, mennesker.

[Eloise]

Jeg tenkte litt mer på denne etter å lest flere av innleggene her hvor folk nevnte at det var snakk om en ny situasjon som hundene ikke hadde lært hvordan de skulle reagere på. Og da slo det meg: hva lærer vi hundene våre på dette punktet?

Se bort i fra usikre og eksremt tillitsfulle hunder, og se for dere en gjennomsnittlig tillitsfull hund som lærer gradvis mens den vokser opp. Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men jeg passer nok godt inn stereotypen på usosiale/sjenerte nordmenn. Møter jeg en fremmed på min vei, så vil jeg enten ignorere eller smile til dem, ut i fra deres reaksjon (om jeg får blikkontakt). Hvordan møter hundene mine disse fremmede? Det varierer, men jeg ØNSKER i allefall at de skal gå rolig forbi og ikke gjøre annet enn å se på personen. Hvis personen ønsker å hilse, så skulle jeg gjerne sett at hundene hilste rolig og høflig, da de ferreste ønsker skitne labbespor og sikkel på klærne sine selv om de vil klappe hunden.

En voksen hund har gjerne vært igjennom dette ganske mange ganger i sitt liv med mindre man bor et sted som ligner en episode av "der ingen skulle tru". Kan man ikke da si at hunden har lært at man hilser på fremmede på en litt avmålt og forsiktig måte?

[Shlush]

De er avlet for å jobbe tett sammen med sin flokk ikke nødvendigvis andre totalt ukjente mennesker??

Nå har jeg en totalt oversosial skapning som elsker alt og alle :-) Enhver ny person er en potensiell bestevenn. Nr 2 er også sosial men på en litt mer normal måte, han hilser og spreller men blir fortere ferdig å hilse. Sistemann kunne stusset litt ved en ukjent setting selv om jeg trooor han hadde spøla over hele flokken om han fikk tenkt seg litt om Mens eldstemann ser jeg ikke for meg hadde stusset i heletatt men ønsket dem alle velkommen.

[ida]

Det kommer vel an på hvordan menneskene oppfører seg. Mine ville springe bort og overfalle pipestemmemennesker som signaliserer at de vil hilse. Tjo og hei og hildrande du Men en gjeng med buddhaer som bare sitter der og ser på hunden og forventer et eller annet, men gir ingen instruks om hva, nei si det. Tror selv Tinka ville ha stusset litt over slik merkelig oppførsel.

[Shlush]

Men en gjeng med buddhaer som bare sitter der og ser på hunden og forventer et eller annet, men gir ingen instruks om hva, nei si det. Tror selv Tinka ville ha stusset litt over slik merkelig oppførsel.

Godt poeng Det går vell imot enhver skapnings natur å ikke være litt skeptisk til ting som ikke oppfører seg normalt.

[Malamuten]

Det finnes en del, men jeg tror ikke det er sånn veldig utbredt(ikke flertallet). Men det kommer jo an på hva som diskuteres da? Det du skisserer med merkelig oppførsel på merkelige folk eller hunder som generelt er usikker.? Og i hvilken grad? når det er problematisk eller medregnet de aller minste tegn på demping/avstandssøkende el. i forskjellige situasjoner?

[Tuvane]

Jeg jobber nå med at mine halvgærne to skal ignorere folk mest mulig, da begge to er av typen som gjerne overfaller figuranten og hilser med stor H. Når vi er på treningsbanen, så er det hunden og meg, ikke hunden og tusen andre folk som skal hilse/gi godbiter/leke/ha det gøy, fordi det er slik jeg ønsker å ha det når vi trener.

Hadde jeg sluppet dem løs i en slik ring og latt dem få lov, så hadde de helt sikkert løpt rundt og spist godbiter og kost seg, og det hadde de fleste andre hunder jeg kjenner og trener sammen med gjort også. Men de jeg trener med har også rimelig sosiale hunder. Det kan jo hende det var en litt trykket stemning i denne ringen? Hadde folk oppført seg naturlig, så hadde hundene kanskje også gjort det? Jeg kan liksom ikke se for meg at alle hundene på kurset minus en valp hadde sosiale issues? Ellers så kan det jo hende at folk hadde meldt på hundene for å prøve å få hundene mer komfortable i en slik setting.

Vil man evt teste dette i en standarisert setting, kan man jo evt ta en MH på hunden.

[SandyEyeCandy]

Jeg har en sånn "løpe logrende bort og anta at alle i gruppa er bestevenner"-hund som blir utrolig fort ferdig med hilsing, og en som er mer rolig i tilnærminga si, men som er den som ville blitt stående med hodet senka mellom beina på en vilkårlig person og tatt imot kos. Jeg tenker på Aiko (førstnevnte) som en ekstremt trygg og selvsikker hund, og hun trenger overhodet ikke førerstøtte og lever litt i som egen verden. MH'en hennes viste ingen overraskelser utover at hun var enda stødigere enn jeg hadde sett for meg. Den litt roligere, Imouto, bryr seg mer om mennesker og er egentlig mer sosial, og er mer mottakelig og sensitiv overfor vår sinnsstemning. Jeg tenker at de hundene som bare kommer drusende på er litt mindre tilpassa mennesker enn de som er litt avventende, jeg.

[Gjest]

Uavhengig av dette kurset så syntes jeg dessverre at usikkerhet mot mennesker er ganske utbredt, og er litt bekymret for om det blir mer og mer vanlig. Er enig med deg i at det er rart i forhold til domestiseringen og forholdet mellom hund og menneske.

[Snickers]

Nå er det jo bare den siste tiden mennesker lever så tett på ukjente mennesker hele tida. Er vel ikke så lenge siden at det gikk lenge mellom hver gang man møtte på ukjente. Jeg synes derfor at det er litt mye å kreve at alle hunder skal være comfy med ukjente, egentlig.. Men det er jo det som er ønsket i dagens samfunn.

Men enig i at setting er viktig. Sheltien er glad i å hilse på folk vi møter i oslomarka eller ekebergskogen. Den gangen vi plutselig møtte 5 menn på finnmarksvidda, herrefred for noe leven det ble. Varsling og usikkerhet.

[Pringlen]

Min oppsummering; JA det er mye skrapbikkjer, og JA, de blir avlet på... Hunder skal ikke være redde/usikre rundt fremmede. MEN, de kan godt velge å ikke bry seg/ ikke være mongo-hilse-gale. Bare de altså ikke er usikre...

[Emilie]

Hunder er jo ikke avlet i tusenvis av år for å fungere med alle mennesker de møter. Tvert i mot er hunder brukt mye til vokting av eiendom, buskap og deres eiere. Så at ikke alle hunder er overstadig begeistret for folk og fe de ikke kjenner er jo ikke så fryktelig rart. Tenker jeg.

Man kan si at en figurant i skogen er en unaturlig setting fordi det ikke skjer så ofte for hunden. Men med tanke på hvor mange tusen år hunder har bltit avlet til å leve tett på mennesker - burde de da reagere med avmålthet og usikkerhet når en enslig person tilbyr godbiter i skogen, selv om de aldri har sett vedkommende før?

Det kan være helt naturlig skepsis å ikke ta i mot godbiter fra fremmede folk. Hunder styres ikke bare av magen. Å forholde seg til fremmede mennesker kan for mange hunder være stressende. Da er det ikke alltid mat funker.

[Gjest]

Hunder er jo ikke avlet i tusenvis av år for å fungere med alle mennesker de møter. Tvert i mot er hunder brukt mye til vokting av eiendom, buskap og deres eiere. Så at ikke alle hunder er overstadig begeistret for folk og fe de ikke kjenner er jo ikke så fryktelig rart. Tenker jeg.

Enig med du. Jeg har en som har en liten dæsj iboende kritisk sans til mennesker som skulle "skille seg ut" fra det normale. Hvis det skulle komme en mann busende ut fra en busk hoppende på et bein (selv med en biff i hånda), så ville han sikkert ha lagt seg opp i det den første gangen. Det hadde uansett ikke vært rare kunststykket av trening/tilvenning før denne samme hunden hadde ment at menn som kom busende ut fra buskene hoppende på et bein var fantastiske greier

Oi. Sjeldent eksempel, men jeg er kanskje unnskyldt siden jeg har en eldre kar som er litt verdensvant

[Guest Klematis]

Min lille pelsball blir ofte kalt nervøs og skvetten fordi han ikke synes det er toppen av lykke å bli løftet, kost med og klappet av fremmede. Det skal han ha seg frabedt, og jeg ser veldig godt hvilken fremtoning de fremmede han aksepterer har, men det er de færreste som oppfører seg på en slik måte at han faktisk blir interessert. Hvis de er smarte nok til å sette seg ned, og strekke frem hånda forsiktig uten å ta på han, bare så han får snuse, er oddsen mye større for at han faktisk kommer nærmere enn om de tar seg friheter.

Når han ikke synes folk oppfører seg på en ok måte, gjør han rett og slett et byks for å komme unna i det de trår over grensene hans.

Han er også totalt uinteressert i at damene på veterinærkontoret prøver å bestikke han med godbiter fra hånda samtidig som de snakker til han med babystemme for og prøve å få innpass.

Han kan vurdere det hvis de legger dem på gulvet, men han vil IKKE at folk han ikke kjenner skal ta seg den frihet å klasse på han før han har tenkt seg om, og vurdert om han synes det er greit for han.