Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere ørekupert hund?


tmp
 Share

Recommended Posts

Poenget er at folk gjør veldig mye for at hundens estetikk skal gjøre et godt inntrykk. Å ørekupere er ikke verre enn mye annet hundene våre må igjennom. Mener JEG. Og det å kupere brusk er ikke noe som i utgangspunktet påfører hunden smerte over lengre tid. Derfor har jeg ikke så mye i mot det heller. Men det er klart det høres makabert ut når man skriver ting som "skjære av kroppsdeler".

Det er jo strengt talt akkurat det man gjør da? Skjærer av ørene. Og uansett om det ikke på lang sikt gjør vondt (for litt smerte der og da er det tydeligvis greit at man utsetter valpene for...), så er det da faktisk en risiko med å sedere så små valper, som jeg heller ikke synes er særlig ålreit.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi

Det som et påfallende er hvor kraftig folk tar avstand fra ørekupering gjort av estetiske årsaker. Mens avl gjort av estetiske årsaker (der hundene gjerne lider hele livet grunnet sitt utseende) er fu

Nei, det er vel akkurat det man mener man ikke skal få lov til. Det er jo egentlig ikke så rart at man stiller spørsmålstegn ved å drive plastisk kirurgi på individer som ikke kan gi sitt samtykke. E

Det er jo strengt talt akkurat det man gjør da? Skjærer av ørene. Og uansett om det ikke på lang sikt gjør vondt (for litt smerte der og da er det tydeligvis greit at man utsetter valpene for...), så er det da faktisk en risiko med å sedere så små valper, som jeg heller ikke synes er særlig ålreit.

Det er forskjell på å skrive "skjære av friske kroppsdeler" og "kutte av litt brusk". Ingen av delene er feilaktig, men ved hjelp av ordvalg ser man fort hvilket perspektiv forfatteren har. Det er mye som gjør vondt og sedasjon er alltid knyttet til en viss risiko. Det innebærer risiko å sedere en hund og trekke alle de råtnede tennene dens også. Som ikke like direkte, men indirekte er en konsekvens av avl - avl knyttet til estetikk. For eksempel.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du er for, kan du ikke skrive litt om hvorfor?

Det kan jeg gjerne. Men først så det er sagt, så elsker jeg min rase både med oppstående ører og hengende ører. For min egen del, er det halen jeg misliker. Det pga at dobermann (jeg uttaler meg kun på min egen rase) har en lang og tynn hale som lett knekkes. De blir født med haleknekk og mange må da amputeres, eller de smeller den til blods på alt som kommer i veien,og må da altså også amputeres. Nå er det langt de fleste som lever helt fint med halene sine, heldigvis. :-) Mye av grunnen til det, er grisehalene. Dobermann har ikke en rasestandard på halen. Den lever foreløpig sitt eget liv, i motsetning til rottweilerene som fikk sin standard rimelig kjapt, og har en herlig, sterk hale nå. Jeg kan skrive side opp og side ned om diverse løsninger på hale "problemet" - det er mange raser som b.l.a boxer, hvor man har blandet inn en annen rase for å få naturlig kort hale, det er og en oppdretter i Australia på rottweiler som er tett på å ha isolert genet som gir kort hale, og det er mange som prøver å avle en sterk, sabel formet hale. Dette er imidlertid nedprioritert, da dobermann dør av kreft og hjertesykdommer i hopetall.

Hva ører angår, bør folk være så ærlig å si at det når alt kommer til alt, er en smakssak. For å få hengeører må ørene teipes ned under haken i tannfellings perioden, og er de kupert må de teipes opp. Det er ikke mer ørebetennelser på de som har hengeører, det er en myte. Akkurat på lik linje med at de kuperte ikke kan bevege ørene sine,og at de og får lettere betennelser. Når det kommer til selve prosedyren med å kupere ører, er det som nevnt under sedering, og ja det er blod og kan se ekkelt ut. Hva angår smerte, er dette blitt målt og det kan samenlignes med vepsestikk på en smerteskala.

Som de fleste vet, er dobermann rasen den eneste i sitt slag. Det er ingen andre raser som er laget av så mange ukjente faktorer, og det er ingen andre raser som er blitt laget med kun ett formål for øyet.Herr Dobermann kunne i sin tid gjøre som han ville, og diverse kuperinger foregikk nok hjemme på kjøkkenbordet. Jeg tror heller ikke det er andre raser som helt kan skape den samme debatten blant mennesker. Mange raser avles i stykker, de kan ikke puste, de kan ikke føde, de kan ikke se skikkelig, og de er heldig om de beholder tennene sine til de passerer 5. Likevel ser jeg aldri den samme harme som når vi mennesker diskuterer kupering. :-)

Og nei. Jeg kommer aldri til å slutte å ha kuperte dobermann. For meg er det den komplette dobermann slik den ble laget, med det formål å ha minst mulig deler å hive fatt i, og for å se mest mulig skarp ut til det arbeidet den skulle utføre.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok bare et spørsmål som jeg har tenkt på lenge igjennom denne tråden. Dere sier så fint at hunden ikke lider noe ved kupering så da lurer jeg på hvordan i alle dager vet dere det ?. Jeg så en video en plass husker ikke helt hvor det var, men kan se om jeg finner den igjen. Det var snakk om at grunnen til at det ble forbudt med kupering blant annet i Norge var smertene dette førte hundene en stund etter kupering. At det var dyrleger som satte foten ned å var med å få det forbudt. Om det er tilfelle som sagt vet ikke helt hvor filmen er, men så den for ca 1 år tilbake. Så om det er tilfelle at hunden/ valpene føler så stor smerte etter kuperingen er det verd å sette hunden igjennom det ?. Det som er at hunden snakker ikke " hei mor jeg har vondt i halen" og mange hunder sier ikke i fra selv om de har smerte, det betyr ikke at de ikke har smerte, men at den ikke sier ifra på sin måte. Jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal forsvare kupering da det i første omgang burde vært unødvendig. Om dobermannen har så dårlig hale at den blir ødelagt av alt den dunker i på veien. Så burde kanskje noen gjøre noe med dette i stedet av å kupere ?. Jeg ville aldri kupert mine hunders haler så sant jeg kan unngå det. Det vil si om det er en medisinsk årsak til det så stiller saken seg annerledes, men jeg ville gjort alt i min makt for å unngå å kupere halen til hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke at man i dag kan godskrive denne praksisen. Tiden da hunder ble kupert for å virke (mer) fryktinngytende er forbi. Og er dyrene konstruert så ufunksjonelt at haler knekker ved den minste aktivitet er det vel bare å avle dem i en mer korrekt retning (mht funksjonalitet).

Kuperte dyr misforstås av andre dyr, man påfører ikke bare dyrene potensielle fantomsmerter, man fratar dem også de mest naturlige kommunikasjonsbaner med de følger det har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ører angår, bør folk være så ærlig å si at det når alt kommer til alt, er en smakssak. For å få hengeører må ørene teipes ned under haken i tannfellings perioden, og er de kupert må de teipes opp. Det er ikke mer ørebetennelser på de som har hengeører, det er en myte. Akkurat på lik linje med at de kuperte ikke kan bevege ørene sine,og at de og får lettere betennelser. Når det kommer til selve prosedyren med å kupere ører, er det som nevnt under sedering, og ja det er blod og kan se ekkelt ut. Hva angår smerte, er dette blitt målt og det kan samenlignes med vepsestikk på en smerteskala.

Som de fleste vet, er dobermann rasen den eneste i sitt slag. Det er ingen andre raser som er laget av så mange ukjente faktorer, og det er ingen andre raser som er blitt laget med kun ett formål for øyet.Herr Dobermann kunne i sin tid gjøre som han ville, og diverse kuperinger foregikk nok hjemme på kjøkkenbordet.

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi ser sjelden kuperte hunder på utstillinger utenlands lenger, og flere land har da også forbud mot å stille ut ørekuperte hunder, hvilket jo da fører til at flere og flere oppdrettere dropper ørekupering fordi man jo ikke får vist dem på utstilling med slike ører, eller solgt dem til aktive hundefolk (i min rase driver folk med BÅDE utstilling og brukstrening/gjeting med hundene sine - i hvert fall utenlands).

En oppdretter i Belgia ørekuperte alltid alle valper - inntil hun fikk en valpekjøper fra Norge som skulle ha en normaløret hund. Etter å ha hatt dette kullet der EN hund ikke ble kupert, mens de andre valpene ble kupert, sa hun at hun ALDRI skulle ørekupere valper igjen. Hun så så stor forskjell i adferd på valpene som var kupert sammenlignet med den valpen som ikke var kupert. De viste helt klart at dette var ubehagelig, noe som ikke var så enkelt å se når alle valper hadde samme adferd (når alle var kupert). Det synes jeg sier litt om hva man gjør når man kuperer... men selvsagt - dette var erfaringen for en oppdretter...

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort.

Jeg hadde faktisk om dette i et fag jeg tok på UIO, antar at det stemmer. Men ihvertfall ble det sagt at hunder i Frankrike ble kupert for å skille kongens hunder fra bøndenes på 13-1400-tallet. Det ble da etterhvert "trendy" å kupere hunder, rare forklaringer om hvorfor det ble gjort balla på seg etterhvert som åra gikk..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde faktisk om dette i et fag jeg tok på UIO, antar at det stemmer. Men ihvertfall ble det sagt at hunder i Frankrike ble kupert for å skille kongens hunder fra bøndenes på 13-1400-tallet. Det ble da etterhvert "trendy" å kupere hunder, rare forklaringer om hvorfor det ble gjort balla på seg etterhvert som åra gikk..

Det kan nok høres riktig ut ja :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuperte dyr misforstås av andre dyr, man påfører ikke bare dyrene potensielle fantomsmerter, man fratar dem også de mest naturlige kommunikasjonsbaner med de følger det har.

Jeg kan bare svare for hunder uten hale/kommunikasjon.

Min rase kan bli født stumphale. Vi har fire hunder, hvor 2 er uten hale.

Og de to uten hale, den ene har riktignok en liten halestump (et ledd) har ikke noe problem å omgås andre hunder.

Og andre hunder reagerer ikke mer på de enn de to andre med hale.

Bare for å ha sagt det, jeg støtter ikke kupering av den grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare svare for hunder uten hale/kommunikasjon.

Min rase kan bli født stumphale. Vi har fire hunder, hvor 2 er uten hale.

Og de to uten hale, den ene har riktignok en liten halestump (et ledd) har ikke noe problem å omgås andre hunder.

Og andre hunder reagerer ikke mer på de enn de to andre med hale.

Bare for å ha sagt det, jeg støtter ikke kupering av den grunn.

Jeg har også hund uten hale (ingen ledd) og opplever at få hunder tar signalene hennes hvis hun blir redd eller synes noe er ubehagelig under lek. Hun må bite litt før de ser hva hun prøver å si og hunden er veldig god på kroppsspåk ellers.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuperte dyr misforstås av andre dyr, man påfører ikke bare dyrene potensielle fantomsmerter, man fratar dem også de mest naturlige kommunikasjonsbaner med de følger det har.

Kuperte dyr misforståes overhodet ikke av andre dyr. Det er en myte,og en dårlig en. ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok bare et spørsmål som jeg har tenkt på lenge igjennom denne tråden. Dere sier så fint at hunden ikke lider noe ved kupering så da lurer jeg på hvordan i alle dager vet dere det ?. Jeg så en video en plass husker ikke helt hvor det var, men kan se om jeg finner den igjen. Det var snakk om at grunnen til at det ble forbudt med kupering blant annet i Norge var smertene dette førte hundene en stund etter kupering. At det var dyrleger som satte foten ned å var med å få det forbudt. Om det er tilfelle som sagt vet ikke helt hvor filmen er, men så den for ca 1 år tilbake. Så om det er tilfelle at hunden/ valpene føler så stor smerte etter kuperingen er det verd å sette hunden igjennom det ?. Det som er at hunden snakker ikke " hei mor jeg har vondt i halen" og mange hunder sier ikke i fra selv om de har smerte, det betyr ikke at de ikke har smerte, men at den ikke sier ifra på sin måte. Jeg skjønner bare ikke hvorfor man skal forsvare kupering da det i første omgang burde vært unødvendig. Om dobermannen har så dårlig hale at den blir ødelagt av alt den dunker i på veien. Så burde kanskje noen gjøre noe med dette i stedet av å kupere ?. Jeg ville aldri kupert mine hunders haler så sant jeg kan unngå det. Det vil si om det er en medisinsk årsak til det så stiller saken seg annerledes, men jeg ville gjort alt i min makt for å unngå å kupere halen til hunden min.

Ang hale og avl har jeg såvidt vært inne på det i mitt første innlegg. Det er masse grisehaler ute og går,og for oss som oppdrettere og eiere er det faktisk viktigere å avle for å motvirke at de stuper i kreft og hjertesykdom. ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilde av hva? Jeg har bilder i rasetråden av min ene kuperte hannhund. :-) Der er og bilder av min ene brune tispe - ukupert og med sabelhale heldigvis ;-)

Bilde av din/e kuperte. Men, fant han jo i rasetråden. Utrolig flott.

Er stor forskjell på halene hos rasen ja. Sabelhale er helt klart å foretrekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At kuperte dyr forstås like godt som ikke-kuperte dyr er også en myte, innad i kuperingsmiljøet.

Jeg vil tro det er forskjell på øre og halekupering. Hundens utgangspunkt er jo tross alt stående ører og lange haler. Sånn sett gir kuperte ører et bedre språk enn hengende. Mens kuperte haler kan være en ulempe (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående kuperte haler så er jeg ingen forkjemper, men jeg har sett flere tradisjonelle kuperingsraser (uten kuperte haler) med stygge sår på halene. Ofte går det nekroser i sårene og da er kupering eneste utvei. Av alle de hundene med slike skader er det bare én av dem som ikke har vært opprinnelig kuperingsrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående kuperte haler så er jeg ingen forkjemper, men jeg har sett flere tradisjonelle kuperingsraser (uten kuperte haler) med stygge sår på halene. Ofte går det nekroser i sårene og da er kupering eneste utvei. Av alle de hundene med slike skader er det bare én av dem som ikke har vært opprinnelig kuperingsrase.

Jeg ser ikke hvorfor halene på noen raser skal være mer utsatt for skade enn halene på andre raser.

Jeg har en rase som blir kupert på hale og ører i "hjemlandet" og også ellers i Europa. Mine hunder. og de mange jeg kjenner til i rasen, har aldri hatt noen skader på halene, og jeg ser ikke hvorfor de skulle hatt det heller. De lever et vanlig liv, med litt tøff lek med andre hunder, men de er da ikke mer utsatt med halene sine enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvorfor halene på noen raser skal være mer utsatt for skade enn halene på andre raser.

Jeg har en rase som blir kupert på hale og ører i "hjemlandet" og også ellers i Europa. Mine hunder. og de mange jeg kjenner til i rasen, har aldri hatt noen skader på halene, og jeg ser ikke hvorfor de skulle hatt det heller. De lever et vanlig liv, med litt tøff lek med andre hunder, men de er da ikke mer utsatt med halene sine enn andre?

Kanskje fordi de ofte har lange, tynne haler med helt kort/tynn pels? En venninne av meg måtte kupere cockeren sin pga av koldbrann i halen etter å ha slått opp et sår der x antall ganger. Et sår den for øvrig hadde pådratt seg etter logring. Og det var ikke slik at eieren ønsket å kupere hunden. Tvert i mot. Så om du ikke har lagt merke til dette med sår på halen hos kuperingsraser, så vil det ikke si at det ikke eksisterer en slik problemstilling.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...