Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

At små hunder bjeffer, kan jeg skrive under på at til dels skyldes enkelte eiere av store hunder. Kasper hadde ikke bjeffet på en eneste hund, eller person, før ei voksen dame med schafer, plutselig fant ut at HUN skulle bjeffe på Kasper. Fordi han sto og så på dem, eller noe. Vi sto i en grøftekant, han var rett ved siden av meg i kort-kort bånd. Jeg merket at han var veldig interessert, slik valper jo er, men annet enn å stirre, gjorde han ingenting. De skulle passere og på fortauet. Og akkurat da de skal passere, begynner DAMA å bjeffe som en gal på Kasper, mens hun flirer rått og åpenbart synes hun er kjempemorsom.

HVA F*** ER SLIKT GODT FOR?

Etter det har Kasper begynt å bjeffe, men vi driver og trener det av, og han er mye bedre. Jeg merker på lang avstand hvis det kommer hunder mot oss som han reagerer såpass på at det kommer til å bli en scene, men de fleste hunder kan vi la passere oss, hvis jeg setter meg ned på huk, mellom han og den andre hunden, mens jeg gir ham godbiter. Men de hundene jeg merker at "dette går antakeligvis ikke", så snur jeg, tar en annen sti, går inn i grøftekanter el.lign. Men enkelte av de hundeeierene, selv om de etter min mening burde skjønne tegninga (hvertfall gjør jeg det, hvis noen med hund plutselig tar en 90' opp i et skogbryn når jeg kommer, antar jeg de ikke vil hilse på oss) de dilter etter, og velger å gå TETT innpå oss. Ene gangen fikk jeg kjempesjokk. Jeg gikk av fortauet med Kasper, og 4-5 meter inn i en grøftekant/skogholt som er mellom fortauet og en fotballbane, fordi jeg merket at denne hunden taklet ikke Kasper. Han hadde da enda ikke begynt å bjeffe. Mannen med hunden sin, Rottweiler, hadde gått på fortauet frem til da. Jeg antok derfor at de hadde tenkt å passere videre på fortauet. (Alternativet var jo at de skulle inn på fotballbanen). Men neida, da skulle han plutselig inn i det skogsholtet, og passere oss en halvmeter bak ryggen min. Jeg oppdaget det ikke, for jeg var opptatt med å sitte på huk og distraherte Kasper med godbiter, men merket jo at det ikke virket. Og da jeg skjønte jo hvorfor når jeg merket den kjempebikkja rett bak ryggen min! Mannen må altså ha gått av fortauet, tatt en U i mellom trærne for å komme nær oss, og gikk så tilbake til fortauet og fortsatte turen sin...

Hvorfor???

Skjønner at små hunder ikke er for alle. Men jeg er VELDIG overbevist om at enkelte stor-hundeeiere med vilje prøver å provosere småhunder. Og det gjør det ikke akkurat lettere å oppdra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Enig med dette. Men da er det jo andre egenskaper en størrelsen det kommer an på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en god del raser ville ikke eksistert i dag dersom de ikke hadde blitt avlet til nye formål, som det å være familiehund. Hvis man ser på selskapshunder, altså de som er avlet frem fra gammelt av med dette som oppgave, så er det ikke så veldig mange ulike raser. Og de passer ikke nødvendigvis til alle som ønsker seg familiehund.

Det er veldig vanlig å ønske seg en stødig familiehund som kan ha late dager, tåler at ungene løper over gulvet uten å stresse seg opp, men som samtidig kan bli brukt til jakt eller hundesport av noe slag. Altså en hund med to ben plantet godt i en verden, mens de to andre er plantet i en annen. Det er mye å kreve av en hund, og personlig så vil ikke jeg beskrive disse hundene som late eller dumme. Tvert i mot! Det skal faktisk ganske mye til for å være "a jack of all trades, a master of none."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Det lurer jeg og på. Hvordan defineres en selskapshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en pinscher :wub:

Schäferen min også. Utrolig hva som får plass på fanget om man bare vil...jeg får lett hele bikkja på fanget, selv om hun er en stor hund. Og hun passer til beskrivelsen selskapshund.

Neida, nok tull.

Men jeg har jo en typisk brukshund, og hun brukes jo, men 80% av tiden, så er hun jo kosehund/familiehund. Men sånn er det vel med de fleste regner jeg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

Jeg møtte både små og store med min parson russel tispe. Og hun utagerte på alle. Hun var usikker i bånd.

Og det var det jeg som skapte ved å ikke tenke da jeg fikk henne og lufte sammen med den eldre hannen.

Så hun følte seg usikker alene.

Man lærer oppigjennom. Det er sikkert.

Men det var ikke de store hundene sin skyld.

Hun reagerte like mye på de små.

Hun godtok derimot belgeren min og alle til min venninne.

Jacken jeg hadde brydde seg ikke om noen. Hverken små eller store. Han lekte like godt med alle og gikk like fint forbi dem på tur.

Så jeg har møtt/blitt møtt av store med liten og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg.

Hverken lille jrt, pulien eller den dårlig miljøtrente petit-saken har problemer med store hunder.

Jeg tror ingen av de reflekterer stort over størrelse egentlig.

Nico ble kjempeglad når hun fikk leke litt med en Grand Danois på Leto liksom.

Jonas har bodd med en Groenendael og tok det som en selvfølge at han var sjefen.

Sharo er glad i alle han møter, men svarer hvis de murrer.

Den eneste jeg har sett han sint på var en uspiselig dansk svensk gårdshund.

Nå kjenner jeg til oppdretteren fra før ( vi var naboer) og når hun flyttet inn med et utall miniatyrhunder tenkte jeg mitt.

Overraskelsen var stor når et mylder av griffons og et par papilloner løp bort og bøy Loke opp til lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en av de små som har vært livredd store hunder etter angrep, jaging og regelrett drittoppførsel fra store hunder. Flere episoder som jeg ikke har klart å stoppe, men som raskt kunne blitt stygge. Jeg har mer kunnskap i dag, så et par av situasjonene kunne helt klart vært unngått, og et par ikke (løshunder uten eier tilstedet, osv).

Jeg trodde frykten satt dypt, men da hun ble alenehund vise det seg at den heldigvis ikke gjorde det (orker ikke å gå inn på hvorfor nå). Ble kvitt frykten på noen mnd ved hjelp av kinderegg metode + at hun fikk sitte på armen i situasjonene hun syns var skumle. Hun erfarte rett og slett at jeg tok ansvar når det kom en situasjon hun ikke taklet, og at hun slapp å stå i den. Nå trenger hun så godt som aldri å bli løftet opp. Hun går godt overens med alle hunder nå, men leker kun med hunder som er mindre/samme størelse som seg selv.

Eneste grunnen til at jeg nevner treningsmetoden er fordi små-hund eiere ofte får utrolig mye dritt for å løfte opp hundene sine ;)

Så ja, jeg tror det kan være noe i det med størrelse og drittoppførsel fra store hunder - som kan gjøre at en del miniatyrer har "angrep er beste forsvar"-attitude. Men at dette er grunnen alene - nei.

Når det er sakt, så må jeg si at de aller fleste miniatyrer (og hunder generelt) jeg møter er trivlige hunder. Møter nesten ingen gneldrebikkjer (kan ikke huske sist faktisk) eller utrivlige hunder. Vi har en hundeaggressiv hund i gaten (stor hund forøvrig), men eier har han alltid under kontroll. Så det er ikke noe problem. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyr er jo til selskap for oss mennesker?

Poenget i linkene er at mentalitet sjeldent er den førende faktoren innenfor eksteriøravl, og det gjør ofte hunder 1) ubrukelige i bruksarbeid, 2) late og 3) mindre intelligente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så fråden stod.

[font-size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font-size=10]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...