Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

At små hunder bjeffer, kan jeg skrive under på at til dels skyldes enkelte eiere av store hunder. Kasper hadde ikke bjeffet på en eneste hund, eller person, før ei voksen dame med schafer, plutselig fant ut at HUN skulle bjeffe på Kasper. Fordi han sto og så på dem, eller noe. Vi sto i en grøftekant, han var rett ved siden av meg i kort-kort bånd. Jeg merket at han var veldig interessert, slik valper jo er, men annet enn å stirre, gjorde han ingenting. De skulle passere og på fortauet. Og akkurat da de skal passere, begynner DAMA å bjeffe som en gal på Kasper, mens hun flirer rått og åpenbart synes hun er kjempemorsom.

HVA F*** ER SLIKT GODT FOR?

Etter det har Kasper begynt å bjeffe, men vi driver og trener det av, og han er mye bedre. Jeg merker på lang avstand hvis det kommer hunder mot oss som han reagerer såpass på at det kommer til å bli en scene, men de fleste hunder kan vi la passere oss, hvis jeg setter meg ned på huk, mellom han og den andre hunden, mens jeg gir ham godbiter. Men de hundene jeg merker at "dette går antakeligvis ikke", så snur jeg, tar en annen sti, går inn i grøftekanter el.lign. Men enkelte av de hundeeierene, selv om de etter min mening burde skjønne tegninga (hvertfall gjør jeg det, hvis noen med hund plutselig tar en 90' opp i et skogbryn når jeg kommer, antar jeg de ikke vil hilse på oss) de dilter etter, og velger å gå TETT innpå oss. Ene gangen fikk jeg kjempesjokk. Jeg gikk av fortauet med Kasper, og 4-5 meter inn i en grøftekant/skogholt som er mellom fortauet og en fotballbane, fordi jeg merket at denne hunden taklet ikke Kasper. Han hadde da enda ikke begynt å bjeffe. Mannen med hunden sin, Rottweiler, hadde gått på fortauet frem til da. Jeg antok derfor at de hadde tenkt å passere videre på fortauet. (Alternativet var jo at de skulle inn på fotballbanen). Men neida, da skulle han plutselig inn i det skogsholtet, og passere oss en halvmeter bak ryggen min. Jeg oppdaget det ikke, for jeg var opptatt med å sitte på huk og distraherte Kasper med godbiter, men merket jo at det ikke virket. Og da jeg skjønte jo hvorfor når jeg merket den kjempebikkja rett bak ryggen min! Mannen må altså ha gått av fortauet, tatt en U i mellom trærne for å komme nær oss, og gikk så tilbake til fortauet og fortsatte turen sin...

Hvorfor???

Skjønner at små hunder ikke er for alle. Men jeg er VELDIG overbevist om at enkelte stor-hundeeiere med vilje prøver å provosere småhunder. Og det gjør det ikke akkurat lettere å oppdra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det jeg ikke helt forstår er hvorfor en, hvis en "bare skal ha en selskapshund", ikke bare kan kjøpe en som er avlet frem med det formål, fremfor å velge andre raser? ser det jo bare på min rase, der har enkelte oppdettere begynt å reklamere med "passer som familiehunder, er aldri avlet for trekk". "Utseende som passer for utstilling, selges ikke som trekkhunder" osv.

SUKK

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Man kjøper hunder som passer sitt bruk. Har sett flere malamutekull også har den reklamen.. De skal være familievennlige brukshunder. Om man kun vil ha en rolig selskapshund som kan stilles litt kan man holde seg til raser som egner seg til det.

Enig med dette. Men da er det jo andre egenskaper en størrelsen det kommer an på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en god del raser ville ikke eksistert i dag dersom de ikke hadde blitt avlet til nye formål, som det å være familiehund. Hvis man ser på selskapshunder, altså de som er avlet frem fra gammelt av med dette som oppgave, så er det ikke så veldig mange ulike raser. Og de passer ikke nødvendigvis til alle som ønsker seg familiehund.

Det er veldig vanlig å ønske seg en stødig familiehund som kan ha late dager, tåler at ungene løper over gulvet uten å stresse seg opp, men som samtidig kan bli brukt til jakt eller hundesport av noe slag. Altså en hund med to ben plantet godt i en verden, mens de to andre er plantet i en annen. Det er mye å kreve av en hund, og personlig så vil ikke jeg beskrive disse hundene som late eller dumme. Tvert i mot! Det skal faktisk ganske mye til for å være "a jack of all trades, a master of none."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg sagt ut du sa det??

Jeg sa at å gi de store skylden for at de små er redde er det dummeste jeg har hørt

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er egentlig selskapshund? Er det kun de hundene som ikke brukes til annet enn kos og tur? Jeg har hund og hundetrening som hobby, trener mot LP konkurranse 2-4 ganger i uken med min bruksschäfer, ellers brukes hun til tur, spor, litt ag osv. og som kosehund. Hun virker veldig fornøyd med det og vi har det kjekt sammen. Men er hun en selskapshund? Jeg er ca like aktiv med min hund som @Tabris er med sin japaner. Er Ozu da en selskapshund og min ikke, eller er begge selskapshunder eller begge brukshunder? De brukes omtrent til det samme, bare at min gir 100% hele tiden, holder ut lenger og kanskje lærer litt fortere, generelt mye enklere å trene enn Tabris sin hund(no offence). Eller er selskapshunder eller brukshunder bare en gruppe hunder, forskjellige raser, uavhengig av hva de brukes til eller avles som i dag?

Det lurer jeg og på. Hvordan defineres en selskapshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en pinscher :wub:

Schäferen min også. Utrolig hva som får plass på fanget om man bare vil...jeg får lett hele bikkja på fanget, selv om hun er en stor hund. Og hun passer til beskrivelsen selskapshund.

Neida, nok tull.

Men jeg har jo en typisk brukshund, og hun brukes jo, men 80% av tiden, så er hun jo kosehund/familiehund. Men sånn er det vel med de fleste regner jeg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

Jeg møtte både små og store med min parson russel tispe. Og hun utagerte på alle. Hun var usikker i bånd.

Og det var det jeg som skapte ved å ikke tenke da jeg fikk henne og lufte sammen med den eldre hannen.

Så hun følte seg usikker alene.

Man lærer oppigjennom. Det er sikkert.

Men det var ikke de store hundene sin skyld.

Hun reagerte like mye på de små.

Hun godtok derimot belgeren min og alle til min venninne.

Jacken jeg hadde brydde seg ikke om noen. Hverken små eller store. Han lekte like godt med alle og gikk like fint forbi dem på tur.

Så jeg har møtt/blitt møtt av store med liten og omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg.

Hverken lille jrt, pulien eller den dårlig miljøtrente petit-saken har problemer med store hunder.

Jeg tror ingen av de reflekterer stort over størrelse egentlig.

Nico ble kjempeglad når hun fikk leke litt med en Grand Danois på Leto liksom.

Jonas har bodd med en Groenendael og tok det som en selvfølge at han var sjefen.

Sharo er glad i alle han møter, men svarer hvis de murrer.

Den eneste jeg har sett han sint på var en uspiselig dansk svensk gårdshund.

Nå kjenner jeg til oppdretteren fra før ( vi var naboer) og når hun flyttet inn med et utall miniatyrhunder tenkte jeg mitt.

Overraskelsen var stor når et mylder av griffons og et par papilloner løp bort og bøy Loke opp til lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en av de små som har vært livredd store hunder etter angrep, jaging og regelrett drittoppførsel fra store hunder. Flere episoder som jeg ikke har klart å stoppe, men som raskt kunne blitt stygge. Jeg har mer kunnskap i dag, så et par av situasjonene kunne helt klart vært unngått, og et par ikke (løshunder uten eier tilstedet, osv).

Jeg trodde frykten satt dypt, men da hun ble alenehund vise det seg at den heldigvis ikke gjorde det (orker ikke å gå inn på hvorfor nå). Ble kvitt frykten på noen mnd ved hjelp av kinderegg metode + at hun fikk sitte på armen i situasjonene hun syns var skumle. Hun erfarte rett og slett at jeg tok ansvar når det kom en situasjon hun ikke taklet, og at hun slapp å stå i den. Nå trenger hun så godt som aldri å bli løftet opp. Hun går godt overens med alle hunder nå, men leker kun med hunder som er mindre/samme størelse som seg selv.

Eneste grunnen til at jeg nevner treningsmetoden er fordi små-hund eiere ofte får utrolig mye dritt for å løfte opp hundene sine ;)

Så ja, jeg tror det kan være noe i det med størrelse og drittoppførsel fra store hunder - som kan gjøre at en del miniatyrer har "angrep er beste forsvar"-attitude. Men at dette er grunnen alene - nei.

Når det er sakt, så må jeg si at de aller fleste miniatyrer (og hunder generelt) jeg møter er trivlige hunder. Møter nesten ingen gneldrebikkjer (kan ikke huske sist faktisk) eller utrivlige hunder. Vi har en hundeaggressiv hund i gaten (stor hund forøvrig), men eier har han alltid under kontroll. Så det er ikke noe problem. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyr er jo til selskap for oss mennesker?

Poenget i linkene er at mentalitet sjeldent er den førende faktoren innenfor eksteriøravl, og det gjør ofte hunder 1) ubrukelige i bruksarbeid, 2) late og 3) mindre intelligente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket?

En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så fråden stod.

[font-size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font-size=10]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...