Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Miniature American Shepherd Klubb


Anki
 Share

Recommended Posts

Sistnevnte jobber jeg selv med. Det er ikke NKK som utfører helsesjekkene, så attesten kan likegodt tukles med innen den når NKK. Ja, at HD og AD resultater er offisielle i NKK er positivt. Det er jo ikke som om MAS oppdrettere ønsker noe annet, men det er jo ikke mulig før rasen godkjennes. Man man dog i mellomtiden f.eks lage en hjemmeside hvor man selv velger å publisere nordiske avlsdyrs papirer. Fullt gjennomførbart.

Hvorfor bruke tid og penger på å prøve å etablere noe når man har et såpass dårlig grunnlag? Kan man ikke bare smøre seg med tålmodighet og vente til rasen blir godkjent også her? For man vil vel starte med det beste grunn

laget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 304
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, man kan jo lure på om australian shepherd burde ha nettopp det navnet når rasens hjemland er USA.

Vel, nå ble jo "rasen" avlet for å gjete mindre husdyr? Igjen, dette er liksom ikke et nytt lite påfunn fra folk som vil ha dvergaussie? Jeg har ikke all verdens Google muligheter, men første ga

Jeg kan ingenting om denne "rasen", og sånn forutenom sykdom/skavanker som jeg ikke kan se (og dermed ikke aner om er et problem eller ikke), hva er verre med denne enn sheltie feks? Jeg kan jo ikke s

Posted Images

Hvorfor bruke tid og penger på å prøve å etablere noe når man har et såpass dårlig grunnlag? Kan man ikke bare smøre seg med tålmodighet og vente til rasen blir godkjent også her? For man vil vel starte med det beste grunn

laget?

Hæ? Er det ikke bedre å få litt oversikt over rasen og utviklingen av den før man går til klubber og ber om å få den godkjent?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruke tid og penger på å prøve å etablere noe når man har et såpass dårlig grunnlag? Kan man ikke bare smøre seg med tålmodighet og vente til rasen blir godkjent også her? For man vil vel starte med det beste grunn

laget?

Tror du en rase blir godkjent sånn ut av det blå? Noen må løfte en finger for at ting skal skje. Jo flere som engasjerer seg, jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tycker inte den svenska föreningen för detta "projekt" känns speciellt seriös den heller. Går man in under uppfödare och tittar på hemsidorna där så finns det även där uppfödare som säger sig föda upp "Toy Australian Shepherd/Mini Australian Shepherd". Var det nu inte detta med australian som inte skulle vara i MAS? Känns lagom oseriöst när inte ens uppfödarna själva kan komma överens om VAD det är de föder upp...

Det er jeg enig i. Men Sverige har 5 gode, store, seriøse oppdrettere. Jeg håper de fortsetter det gode arbeidet slik at rasen får en god start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussie er 47cm mankehøyde. Hun kunne nesten vært en mini aussie. Det er ingen forskjell, bortsett fra at disse hundene blir en motegreie, en slags enkel versjon av aussien.. Liker du at amerikanerne lager mini malamuter? For det gjør de sikkert også. Det føles liksom som et slags hån av rasen, på et merkelig vis. Det gjør meg bare trist..?

Om du googler miniature australian shepherd og ser på bilderesultatene vil du se veldig mye rart.

Eeh? Virkelig? Viss det er det du får utav å lese innlegget mitt å den måten du har tenkt å utrykke deg på så gidder jeg ikke å svare en gang. Les igjen å er det noe du lurer på vedr det jeg skrev så kan du spørre på en skikkelig måte uten å tillegge meg meninger som jeg ikke en gang har hintet om å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruke tid og penger på å prøve å etablere noe når man har et såpass dårlig grunnlag? Kan man ikke bare smøre seg med tålmodighet og vente til rasen blir godkjent også her? For man vil vel starte med det beste grunn

laget?

Om folka som driver med rasen faktisk hadde laget til en god (internasjonal) database for utveksling av helseinfo (så mye som mulig) hadde det faktisk ført til at noe av min skepsis mot prosjektet gikk ned.

Det vil tross alt være noe lettere å hindre/spore genetiske skavanker om de ble loggført og tatt hensyn til ved avl fra starten av, heller enn å prøve å bote på skaden etter at den har oppstått.

---

Sitter og leser litt på mascusa.org/health (den amerikanske klubben til MAS), og stusser fryktelig på om praksisen de anbefaler i forhold til PRA

The alternative to culling from breeding all siblings and half siblings of an affected dog would be to perform test matings to an affected dog. If the breeder wishes to breed an outstanding sibling of an affected dog, he would mate the outstanding sibling to a dog known to have or carry the recessive gene for PRA. If no affected puppies were produced in the litters the dog is known to not be a carrier and could be safely included in breeding. If any puppies are affected then dog is known to be a carrier and should not continue to be bred.

Er dette normal praksis i avl?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette virker det som du kan mer om enn meg, jeg har egentlig bare videreført info ang ACK fra den svenske moderklubben. De har vært i kontakt med ACK. Godkjenningen der er veldig fersk (25. august 2014). Estimatet på 2 år er det ikke jeg som er kommet frem til. Ser at første innlegget skulle vært formulert noe annerledes mtp det :) Jeg trodde selv at FCI-papirmølla var en mye større prosess. Og det tror jeg forsåvidt enda. Men det er gledelig (for oss som ønsker det), at vi har fått AKC-godkjenning etter 24 år. Det er ikke rart at entusiastene er i ekstase og føler at målet er nærmere enn noen sinne. I Europa er det Tyskland, England og Sverige som fronter avlsarbeidet.

Takk for svar! Alltid interessant å lære noe nytt.

Jeg kan ikke stort om å få registrert nye raser, men har en vært aktiv i noen tiår, ser en jo litt om hvordan noen nye raser klarer å komme til, og ser at de har gått en lang vei.

Slik jeg har forstått det, må en blant annet vise til en viss homogenitet i rasen, og en må kunne vise til en viss størrelse på genpoolen, for å kunne vurderes av FCI. Det er selvfølgelig også andre krav, men det holder for eksempel ikke at det finnes tusen individ av rasen, hvis alle har en felles bestefar, og et søskenbarn på Gjøvik. Dokumentasjon av rasehistorikk mener jeg også er et krav. Det er en gruppe 2-rase som heter tornjak, som er relativt nylig godkjent av FCI (innenfor de siste ti år, mener jeg) - den var for det meste utbredt som gårdshund i fjellheimen i Bosnia og omegn, men de hadde tilstrekkelig dokumentasjon over rasens anvendelse og funksjon, samt at de hadde hatt sin egen mer eller mindre grundige stambokføring, og kunne dermed vise til flere etablerte slektslinjer på en gammel brukshund. Så selv om rasen manglet internasjonalt nedslagsfelt, hadde den så stø grunn i sitt hjemmeområde at det var nok - om jeg forsto det riktig (en annen oppdretter av min rase importerte et par tornjak, og drev med rasen inntil den ble forbudt i hennes land, så min kunnskap kommer via henne).

England er ikke medlem av FCI, men jeg er usikker på hvor de lener seg når de skal forholde seg til anerkjennelse av nye raser - jeg kan ikke huske å ha sett raser på britiske utstillinger som ikke er FCI-anerkjent, for eksempel, slik en gjør i USA. Det er relativt mange FCI-raser som ikke er anerkjent av den britiske kennelklubben. Jeg stilte på Crufts i 2009, og da fikk Dogue de Bordeaux stille for første gang (og de hadde en heidundrende seiersfest på hotellet kvelden etter bedømmelsen av over hundre påmeldte, og det kom folk fra hele Europa, USA og Australia for å få med seg denne milepælen) - mens DDB er en rase som har vært i Europa i vesentlig lengre tid enn som så.

FCI og KC/AKC har et visst samarbeid/gjensidig anerkjennelse, for eksempel kan jeg som FCI-oppdretter bruke en hannhund med amerikansk stamtavle, og likevel få registrert disse valpene i NKK. Men jeg kan ikke importere en hund av ikke-FCI-godkjent rase, og forvente å få den registrert i NKK.

Jeg skjønner at dere er glade for AKC-anerkjennelsen, men jeg ville ikke holdt pusten mens jeg ventet på FCI. Det er ingen gjensidig forpliktelse i å akseptere hverandres raser der. Når det er sagt, er jo både Sverige og Tyskland tunge hundeland internasjonalt sett, så om disse rasemiljøene får med seg sine respektive kennelklubber, er jo det en god start.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer fra raseklubb til raseklubb hvilke krav det er. I en rase hvor det er fokus på det er det krav om øyelysning før evt parring.

Det er dog ikke bare å registrere sykdommer. Aussien som rase har mange helseutfordringer, og når man bevisst selekterer på et allerede svakt grunnlag produserer man hunder som stiller sist i helsekøen og genyttet kan bli seriøst utfordret; epilepsi, autoimmune sykdommer, kreft +++. Nervøsitet og angstadferd på mentalbiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Alltid interessant å lære noe nytt.

Jeg kan ikke stort om å få registrert nye raser, men har en vært aktiv i noen tiår, ser en jo litt om hvordan noen nye raser klarer å komme til, og ser at de har gått en lang vei.

Slik jeg har forstått det, må en blant annet vise til en viss homogenitet i rasen, og en må kunne vise til en viss størrelse på genpoolen, for å kunne vurderes av FCI. Det er selvfølgelig også andre krav, men det holder for eksempel ikke at det finnes tusen individ av rasen, hvis alle har en felles bestefar, og et søskenbarn på Gjøvik. Dokumentasjon av rasehistorikk mener jeg også er et krav. Det er en gruppe 2-rase som heter tornjak, som er relativt nylig godkjent av FCI (innenfor de siste ti år, mener jeg) - den var for det meste utbredt som gårdshund i fjellheimen i Bosnia og omegn, men de hadde tilstrekkelig dokumentasjon over rasens anvendelse og funksjon, samt at de hadde hatt sin egen mer eller mindre grundige stambokføring, og kunne dermed vise til flere etablerte slektslinjer på en gammel brukshund. Så selv om rasen manglet internasjonalt nedslagsfelt, hadde den så stø grunn i sitt hjemmeområde at det var nok - om jeg forsto det riktig (en annen oppdretter av min rase importerte et par tornjak, og drev med rasen inntil den ble forbudt i hennes land, så min kunnskap kommer via henne).

England er ikke medlem av FCI, men jeg er usikker på hvor de lener seg når de skal forholde seg til anerkjennelse av nye raser - jeg kan ikke huske å ha sett raser på britiske utstillinger som ikke er FCI-anerkjent, for eksempel, slik en gjør i USA. Det er relativt mange FCI-raser som ikke er anerkjent av den britiske kennelklubben. Jeg stilte på Crufts i 2009, og da fikk Dogue de Bordeaux stille for første gang (og de hadde en heidundrende seiersfest på hotellet kvelden etter bedømmelsen av over hundre påmeldte, og det kom folk fra hele Europa, USA og Australia for å få med seg denne milepælen) - mens DDB er en rase som har vært i Europa i vesentlig lengre tid enn som så.

FCI og KC/AKC har et visst samarbeid/gjensidig anerkjennelse, for eksempel kan jeg som FCI-oppdretter bruke en hannhund med amerikansk stamtavle, og likevel få registrert disse valpene i NKK. Men jeg kan ikke importere en hund av ikke-FCI-godkjent rase, og forvente å få den registrert i NKK.

Jeg skjønner at dere er glade for AKC-anerkjennelsen, men jeg ville ikke holdt pusten mens jeg ventet på FCI. Det er ingen gjensidig forpliktelse i å akseptere hverandres raser der. Når det er sagt, er jo både Sverige og Tyskland tunge hundeland internasjonalt sett, så om disse rasemiljøene får med seg sine respektive kennelklubber, er jo det en god start.

Takk for et veldig godt og velformulert svar! :) Dette skal jeg faktisk printe ut, for nå lærte jeg noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer fra raseklubb til raseklubb hvilke krav det er. I en rase hvor det er fokus på det er det krav om øyelysning før evt parring.

Det er dog ikke bare å registrere sykdommer. Aussien som rase har mange helseutfordringer, og når man bevisst selekterer på et allerede svakt grunnlag produserer man hunder som stiller sist i helsekøen og genyttet kan bli seriøst utfordret; epilepsi, autoimmune sykdommer, kreft +++. Nervøsitet og angstadferd på mentalbiten.

Hvorfor er det et svakt grunnlag, bare fordi de er små?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det et svakt grunnlag, bare fordi de er små?

Du starter med genpopulasjon 10. Etter år med selektering er vi nede i 5. Det de nå gjør - de som avler på disse hundene - er å selektere ytterligere uten å tilføre noe nytt (krysning). Da er man nede i 1. Selektering har alvorlige følger. Se på golden retrieveren, en jakthund kjent for sitt hurramegrundthumør og utrettelige arveidsvilje - etter år i showringen for å få kritthvite eksempler mm så har man fått mange hunder som knapt løfter på halen av en ball, pølsebit eller pelsfille. Det er resultatet av selektiv avl. Med en reservert gjeterhund, hva tror du resultatet blir der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du starter med genpopulasjon 10. Etter år med selektering er vi nede i 5. Det de nå gjør - de som avler på disse hundene - er å selektere ytterligere uten å tilføre noe nytt (krysning). Da er man nede i 1. Selektering har alvorlige følger. Se på golden retrieveren, en jakthund kjent for sitt hurramegrundthumør og utrettelige arveidsvilje - etter år i showringen for å få kritthvite eksempler mm så har man fått mange hunder som knapt løfter på halen av en ball, pølsebit eller pelsfille. Det er resultatet av selektiv avl. Med en reservert gjeterhund, hva tror du resultatet blir der?

Ja, jeg ser jo utfordringen. Så du sier utspringet (aussien) i utgangspunket har en liten genpool? Så det vil ikke hjelpe at de minste ausiene omregistreres til MAS hvis rasen godkjennes i NKK? Vil det fortsatt være for få individer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki

Dette har ingenting med antall dyr å gjøre, det handler om genetikk. Når man selekterer egenskaper som eksteriør (størrelse i dette tilfellet) så fjerner man også andre egenskaper hos hundene. Dette er også mye av årsaken til at mange raser har blitt veldig dempet (uønsket), nervøs, stresset osv.

Man bør aldri avle på hunder med et så ensidig utgangspunkt, det er jo ikke som om kruttet finnes opp på nytt her, hundene eksisterer jo den dag i dag, bare i normal størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ber oppdretter om å se dokumentene fra røntgenavlesning i SKK og øyelysningsattest fra veterinær :) Foretrekker mentaltest også, selv om det ikke er påkrevd.

Men hva med søsken av foreldrene, besteforeldre og deres søsken igjen? evt halvsøsken av din valp (med enten samme far eller mor)? :) :)

Tviler på at det er mange av dem som har FA å vise til??

Så må jeg si at det er bra du fortsatt svarer i tråden :-) Og jeg håper valpen din får sin egen tråd her inne med bilder!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hunder betyr ikke nødvendigvis liten genpool.

Mange hunder betyr ikke nødvendigvis stor genpool.

Ofte er det faktisk omvendt har jeg inntrykk av...

Genpoolen kommer ann på seriøsiteten til oppdretterne, enkelt og greit. Dette bør flere av de som uttaler seg om genpool her inne vite bedre enn meg får jeg inderlig håpe?

Hvor seriøse brorparten av oppdretterene av MAS er vet ingen her inne en kvidder om faktisk.

Genpoolen til MAS kan like gjerne være større enn genpoolen til Aussie ( aner ikke ), hvis Aussien har vært utsatt for matadoravl når populasjonen eksploderte på 90- 20000 tallet og MAS konsekvent har vært avlet med liten innavlsgrad og åpen stambok.

Jeg ønsker ts Lykke til med valpen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud

Innenfor en rase er genpopulasjonen grovt sett lik. MAS har ikke (såvidt meg bekjent) blitt krysset med andre raser, man selekterer kun på utseende. Da innskrenker du tilgjengeligheten ytterligere.

Så hvordan kan MAS ha større genpool?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud

Innenfor en rase er genpopulasjonen grovt sett lik. MAS har ikke (såvidt meg bekjent) blitt krysset med andre raser, man selekterer kun på utseende. Da innskrenker du tilgjengeligheten ytterligere.

Så hvordan kan MAS ha større genpool?

Det har jeg akkurat forklart i forrige innlegg.

Avlen på MAS begynte i god tid før Aussien "tok av".

Jeg har nå en liten rase med stor genpool ( inavlsgraden ligger stort sett på 0 til tross for få hunder på verdensbasis ), langt større raser ( en av mine tidligere raser b.l a ) har kritisk høy inavlsgrad til tross for stor populasjon.

Aussien har nærmest eksplodert siden den ble godkjent på 90 tallet, og uten at jeg vet om det gjelder Aussie er det erfaringsmessig slikt som ødelegger genpoolen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nokså likegyldig, aussiene er på ingen måte en vel bevart rase mye takket utstillingslinjene, men det er nå en gang fundamentet for å lage en ny rase som blir litt feil. Hvis man bare bruker de minste hundene selekterer man på noe av det som er litt ekstremt konstruksjonsmessig. Skulle man ha økt genpoolen måtte man ha krysset inn andre raser.

Resultatet nå er at man selekterer i så stor grad at både helse og mentalitet vil påvirkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nokså likegyldig, aussiene er på ingen måte en vel bevart rase mye takket utstillingslinjene, men det er nå en gang fundamentet for å lage en ny rase som blir litt feil. Hvis man bare bruker de minste hundene selekterer man på noe av det som er litt ekstremt konstruksjonsmessig. Skulle man ha økt genpoolen måtte man ha krysset inn andre raser.

Resultatet nå er at man selekterer i så stor grad at både helse og mentalitet vil påvirkes.

Men MAS er selektert etter størrelsen. På samme måte som Aussien. Som tidligere nevnt : Aussien fikk godkjent sin standard på 90 tallet. Før standaren var satt tør jeg vedde mye på at de fantes i både større og mindre utgaver, som hos alle andre raser.

Alt etter hva de ble brukt til å gjete.

Avlen på MAS ble påbegynt FØR Aussien ble godkjent.

Altså blir ikke genpoolen nødvendigvis mindre på MAS , de er begge avlet etter størrelse og Aussien er i tillegg avlet i ettertid særdeles mye på show og en svært stor etterspørsel.

Nei, jeg er ikke veldig fan av såkalte designerraser , men siden Aussien er en ny rase og dette rett og slett bare er en mindre variant som fantes allerede før Aussien ble godkjent ( den er liksom ikke ekstremt liten... ), synes jeg det er litt i overkant å fordømme uten å vite noe som helst egentlig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men MAS er selektert etter størrelsen. På samme måte som Aussien. Som tidligere nevnt : Aussien fikk godkjent sin standard på 90 tallet. Før standaren var satt tør jeg vedde mye på at de fantes i både større og mindre utgaver, som hos alle andre raser.

Alt etter hva de ble brukt til å gjete.

Avlen på MAS ble påbegynt FØR Aussien ble godkjent.

Altså blir ikke genpoolen nødvendigvis mindre på MAS , de er begge avlet etter størrelse og Aussien er i tillegg avlet i ettertid særdeles mye på show og en svært stor etterspørsel.

Nei, jeg er ikke veldig fan av såkalte designerraser , men siden Aussien er en ny rase og dette rett og slett bare er en mindre variant som fantes allerede før Aussien ble godkjent ( den er liksom ikke ekstremt liten... ), synes jeg det er litt i overkant å fordømme uten å vite noe som helst egentlig.

Fint at du oppklarte det, jeg tror rasenavnene har gått i surr her. Hva er det som ligger bak aussie da?

Fenomenet er likefullt det samme. Det blir litt som om vi skulle avlet frem en mini-labrador uten å krysse inn andre raser. Med tidens tann vil det jo ikke være noe annet enn et sykdomstempel.

Når man nå en gang skal planlegge og lage en ny rase så er det mange hensyn å ta. Noe av det viktigste bør da vel være helse og gemytt. Man krysser flere raser både for å unngå homozygotitet og man forsøker å unngå å doble på kjente feil. Som med Tamaskan, en rase som har blitt jobbet med i årevis og fortsatt ikke fremstår som en homogen gruppe; det er friske hunder med et fantastisk gemytt (skal være riktignok), en god genpopulasjon og den tilbyr den gruppen hunder noe nytt.

Denne hunden kommer jo med ikke noe nytt, det er bare for å dekke et behov enkelte mennesker har bestemt at de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det samme er ikke grunnen til at andre raser har oppstått mener du?

Sent from my iPhone using Tapatalk

De fleste raser som er velfungerende er avlet med et formål, f eks jakt. Jeg vil ikke påstå at å ønske å delta i klasse liten er en nødvendighet, å skaffe mat eller å fjerne av rotter var i aller høyeste grad det.

Eksteriørdrevet avl har hatt fotfeste hele forrige århundre, men nå lever vi nå en gang i en opplysningstid hvor det meste av informasjon og data er tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du oppklarte det, jeg tror rasenavnene har gått i surr her. Hva er det som ligger bak aussie da?

Fenomenet er likefullt det samme. Det blir litt som om vi skulle avlet frem en mini-labrador uten å krysse inn andre raser. Med tidens tann vil det jo ikke være noe annet enn et sykdomstempel.

Når man nå en gang skal planlegge og lage en ny rase så er det mange hensyn å ta. Noe av det viktigste bør da vel være helse og gemytt. Man krysser flere raser både for å unngå homozygotitet og man forsøker å unngå å doble på kjente feil. Som med Tamaskan, en rase som har blitt jobbet med i årevis og fortsatt ikke fremstår som en homogen gruppe; det er friske hunder med et fantastisk gemytt (skal være riktignok), en god genpopulasjon og den tilbyr den gruppen hunder noe nytt.

Denne hunden kommer jo med ikke noe nytt, det er bare for å dekke et behov enkelte mennesker har bestemt at de har.

Sånn er det jo med alle raser ?

Noen ønsker en mindre variant av aussien. Enkelt og greit.

Jeg hadde ikke valgt Puli i dag hvis det var den største varianten ( eller den mellomstore ) som ble valgt som standard.

Da hadde jeg valgt en annen rase.

Størrelse, bruksområde, gemytt etc er med på å avgjøre rasevalget.

Jeg er helt ærlig ikke særlig fan av aussien generelt, den tiltaler meg ikke ( tror muligens det er fordi den klippes så himla mye, det ser rart ut , og jeg liker ikke gemyttet) og har personlig ikke et behov for en mindre variant. Men alle liker ikke det samme.

Så lenge avlen er vettug - noe ingen av oss vet om den er - ser jeg ingen grunn til å fordømme så kraftig som man gjør her.

Verden forandrer seg hele tiden. Nye raser oppstår, andre dør ut. Alt etter hva mennesker føler de har behov for.

Det hadde vært veldig synd for flesteparten her inne hvis det ikke var slik, da hadde det vel omtrent bare vært bikkja mi + noen mynder som var godkjent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud

Klarer du å se forskjellen på raser som er planlagt og fremavlet over lang tid med mange krysninger for å oppnå en hund som kan tilby noe andre ikke kan? En golden retriever og en labrador jakter ikke på samme måte, og de apporterer ikke på samme måte.

Man har øttogførti raser på den størrelsen, og en vanlig aussie/border collie/midt-på-treet gjeterhund er da vitterlig ikke stor? Det er jo knapt forskjell på dem. Hadde de nå enda fått inn noe nytt blod og tenkt annerledes så kunne dette vært fornuftig, men når man selekterer i så stor grad får det følger for bikkjene. Vi har over 400 raser, skal vi begynne med miniatyrversjoner og molosserutgaver av hele gjengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...